GEELMUYDEN
- slekten

Startside  |  Hva er nytt?  |  Bilder  |  Historier  |  Gravsteiner  |  Rapporter  |  Etternavn
Søk
Fornavn:


Etternavn:



Notater


Treff 7,701 til 7,750 av 14,656

      «Forrige «1 ... 151 152 153 154 155 156 157 158 159 ... 294» Neste»

 #   Notater   Linket til 
7701 Gårdbruker. MAGNUSSEN, Magnus Kristensen (I12759)
 
7702 Gårdbruker. Clement Magnesen (I16638)
 
7703 Gårdbruker. BJØRNESTAD, Sjur Olsen /Myklebust (I20670)
 
7704 Gårdbruker. BJØRNESTAD, Bruse Mathiesen /Aasmul (I20753)
 
7705 Gårdbruker. MYKLEBUST, Ole Olsen /Kalvebotten (I20761)
 
7706 Gårdbruker. Gårdsnavnet Hodnebruk bør kontrolleres. HODNEBRUK, Osuld Olsen (I12760)
 
7707 Gårdeier i Oslo. JOHNSON, Svend (I6888)
 
7708 Gårdeier, vinhandler og gjestgiver i Maulbronn, Württemberg.

Familien Piston hører til en av de i 1690 fra Frankrike fordrevne valdenserfamilier (Hugenottslekt) som fikk tillatelse til å bosette seg i Württemberg. 
PISTON, Louis (I4569)
 
7709 Gårdeier.
Bosted Furuseth i Ø. Aker.

Også påstått født 19.12.1898 
TUHUS, Birger (I5086)
 
7710 Gården Askeland var gnr. 16 i Myking sogn, Lindås. Ingeborg kom fra bnr. 2. ASKELAND NORDRE, Ingeborg Andersdtr (I12067)
 
7711 Gården Bruhjell ligger i Tjugum sogn i Balestrand.

Hermund var av den gren av Losna-slekten sombodde på Tjugum, og bror til Samson Nilsen Suphamar.

Han var i rettsak mot svigermoren Gyrid og gårdsbruk i Rennedalen, og vant saken. 
BRUHJELL, Hermund Nilsen (I26263)
 
7712 Gården er ikke nevnt før 1602, og er antakelig ryddet i siste del av 1500-tallet. Første kjente bruker var Rasmus Siffuerson, deretter ble gården delt mellom hans sønner Aksel (bnr. 2) og Kristoffer (bnr. 1). Bruksnr. 1 ble oppsagt av Kristoffers mor, hvoretter Anders Jørgensen overtok bygselen på dette bruket.

Inne i Storegrova ble det omkr. 1860 funnet merker etter gamle tufter, som skal vise at det opprinnelige tunet har vært der.

Landskylden for hele gården var i 1626 5 pd. 2 sauer, i 1563 var der avtak på 1 pd. smør, men skylden var i 1667 2 løp. I 1687 ville retten ta av 1/2 løp, fordi gården hadde lidd skade, særlig av Hjelleuks-elven.

Gården hadde i 1626 "god" avling.

Gården var i 1621 delt i to like bruk, men i perioder ført sammen. Fra 1653 har her alltid vært to bruk.

Rygg var krongods. Senere eier var presten Ole Worm, fulgt ved arv av hans datter Inger Worm, gift med biskop Jens Schjelderup (se disse). I 1698 ble hele gården kjøpt fra Schjelderup sine arvinger av Jørgen Andersen, som solgte halvparten til naboen på bnr. 2. I 1718 måtte de løse odelsretten fra presten P. O. Schreuder, dattersønn til biskop Schjelderup.

I bygdeboken skal stå under Erdal om deling av øyene i elven og slettene inne i dalen mellom nabogårdene og Rygg. Der var mye strid om beite, sletter, skog og grensemerker i utmarken mellom gårdene i Erdalen. Dom i striden kom i 1745. Men nabogårdene ville ikke rette seg etter dommen, før den ble stadfestet ved en åstedsak i 1746.

I 1743 ble gården sakdet av fjellskred og vannflom. Den fikk derfor i 1745 avtak av 1/6 av skylden. Samme år hadde Rygg og Berge en åstedsak om febeite i utmarken., med dom 20.06.1743. Da gjorde brukerne "omkast" i brukene sine.

I 1777 ble det nytt forlik om febeitet i Erdalen og Grasdalen, og 24.06.1779 nytt forlik mellom Rygg og Berge om febeite og skog. Siden var det strid mellom Rygg og Tjellog om markeslått og havnegang, og i 1807 mellom Rygg og Berge om sauebeite.

I 1791 rammet blodsotten på gården: 7 mennesker døde på bnr. 1, deriblant kone og to barn av Jørgen Eriksen, svigersønn av Jørgen Andersen.

I gamlestuen på Andersbruket var et særlig gammlet vindu med bilde av St. Thomas og med navnet Oluff Jenssøn Swensche og årstallet 1664. Stuen skal opprinnelig ha stått i Erdal. Nystuen er også svært gammel (15 al. lang, 11 al. bred, 5 1/2 al. høy med 1 1/2 al. brede svaler eller skot. Men alderen på Nystuen er ikke oppgitt. Opplysningene tyder på at den gjenfinnes i branntakstprotokollene, som vanligvis begynner i 1846.

(Opplysningene er hentet fra bygdeboken for Stryn, s. 330-332.) 
OLSDTR., Barbrå (I5960)
 
7713 Gården Gredung var krongods, som ble kjøpt av professor Ole Worm i København. Datteren Inger arvet godset, og hennes mann, biskop i Bergen Jens Schjelderup, ble eier av gården i 1660-årene. I 1698 kjøpte brukerne gården fra biskopens arvinger. I 1718 måtte de løse odelsretten fra presten P. O. Schreuder, dattersønn av biskopen.

Gården var allerede i 1602 delt i to jevnstore bruk.

Etter krav fra brukeren på bnr. 1, Kolbein, ble åker og eng i 1892 utskiftet av åstedsretten fordi han var misfornøyd med den gamle delingen. Den andre brukeren, Tore (d. 1818, sønn av Anton Toresen) var enig i ny omfordeling av gården, men krevde at retten tok hensyn til den forbedring, særlig av åkeren, som han og faren Anthonius gjennom lang tid hadde gjort. Retten fant at Tore og den gamle faren hans gjennom lang tid hadde forbedret åkeren mye mer enn Kolbein og hans stefar hadde gjort. Tore ble derfor "forlodds" tillagt 1764 kvadratalen av ytste Smidjeåkeren, mot at Kolbein fikk et stykke lik 729 kvadratalen av den gjenlagte Bekkåkeren, og hermed skulle all uenighet om den nyere rydning være utjevnet. Åkerarealet var 67 626 kvadratalen, eller omkring 27 mål, d.v.s. 13,5 mål pr. løp smør. Der var i alt 17 åkrer: Bakkåkeren, Bekkåkeren, Brende, Bortaføråkeren, Dalsåkeren, Eldhusåkeren, Kroken, Kvernhusåkeren, Langåkeren, Rugåkeren, Rugrøysa, Røysakongen, Småstykket, Smidjeåkeren. De to Storåkrene var: Den inste på 16282 kvadratålen (ca. 6,5 mål) og den ytste på 19980 kvadratalen (ca. 8 mål). Om eng ble de enige om at da Tore hadde lidd mest skade på sin del, skulle de bruke hver sin part som det var gjort fra Arilds tid, bortsett fra at Tore overlot Kolbein et par "hesjestød" inne i Brenden mot et stykke innenfor Bakkåkeren ovenfor husene. To år senere krevde Kolbein engen og skogen utskiftet. Tore mente det var unødvendig, fordi han var blitt lidende ("misbytt") i åkerskiftet. Retten avviste kravet om et nytt skifte.

Skifte 14 oktober 1744:
11 november 1715 Gredung, Stryn Skibrede
Felles skifte etter Anthonius Knudsen og hans andre kone
Gjertrud Thorsdtr., som begge var i live og bodde på Gredung.
Her skulle etter deres oppfordring "deres endnu i behold
havendes Midler og formue" likvideres og deles mellom deres
såvel uten- som innenfor "fellig" avlede 7 barn, derav 4
gjenlevende bar fra hans første ekteskap og 3 felles barn.
Kopi av skiftet er blant mine papirer.

Skifte 14 oktober 1744 Datteren Helge nevnes i skiftet, men jeg kan ikke se at hun er tildelt arv: Kontroller !

Død 90 år gammel 
GREDUNG, Anthonius Knudsen (I6023)
 
7714 Gården Røberg øvre kalles også Røberg ytre. Lokalt kalles gården Robjørgane (bundet form, flertall, dativ av Robjørgå). Gårdsnavnets opphav er Rødberg, som kommer fra at ovenfor gården ligger store bergknuter av kleber som er rødaktige.
Gården ble i 1626 kalt "ringe" fordi den lå høyt til fjells og brukerne kalles "udfattige".
Røberg øvre var fra 1602 1 1/2 løp smør, øket i 1667 med 6 mark. Men i 1723 ville matrikkelkommisjonen redusere skylden med 1 pund fordi de fryktet at gården skulle bli lagt øde.

Gården var 1/3 krongods, 1/3 eid av Vereide kirke, og 1/3 bondegods. Krongodset var senere overført til biskop Jens Schjelderup, trolig som arv fra svigerfaren Ole Worm som hadde kjøpt godset fra kronen. Både på bnr. 1 Olabruket (første bruker 1603) og bnr. 2 Jacobbruket (første bruker 1606) kalles første kjente bruker ødegårdsmann.
Rasmus Jacobsen satt på bnr. 2 Jacobsbruket, uten at vi vet hvorfor han kom til Rødberg.

Bruker på øvre Rødberg (Robjørgane) i Stryn før 1696.
Han fikk ny bygsel (tillegg ?) i 1720 på 1/2 løp i "Rubiørge" med C. Rue,
skjøte 1733 med same for 1 rdl. pr. mark.,
bruker etter 1727 2 1/4 pund smør.
Bruket var bnr. 2 og kalles "Jacob-bruket".

Øvre Røberg eller Robjørgane ligger høyt plassert, på nordsiden av Innvikfjorden.

Øvre og nedre Røberg kalles også Ytre og indre Røberg. I moderne tid kalles gården Robjørgane, i overensstemmelse med lokal dialekt (dativ-form: på Robjørgå"). Gården er ikke nevnt før 1563, og er antakelig ikke mye eldre. Navnet kommer av rødberg: Overfor gården ligger det store bergnuter av kleber av rødlig farge. Fra 1602 skilles det mellom Øvre og Indre Rødberg. (Nedre eller indre Rødberg kalles av bygdefolket ofte Dalane.) I "Kronehaugen" fant de en gang en "krone", en "sabel", en ring m.m., som de tror var gravgods.

Øvre Rødberg var i 1602 og senere 1 1/2 løp. I 1626 ble øvre Rødberg betegnet som "ringe" fordi den lå høyt til fjells, og brukerne der var "udfattige". I 1667 øket skylden med 6 mrk, men i 1723 ville matrikkelnemnden redusere skylden med 1 pd. av frykt for at gården skulle bli lagt øde.

Av øvre Rødberg var 1/3 krongods, 1/3 var eid av Vereid-kirken, 1/3 var bondegods. Biskop magister Jens Schjelderup ble eier av krongodset, antakelig som arv etter svigerfaren Oluf Worm, som hadde kjøpt godset fra kronen. Senere ble godset igjen krongods, før det ble Rue-slekten eier, inntil brukeren i 1723 utløste godset fra C. Rue på Maurstad. Kirkegodset, som en tid var et særskilt bruk, ble i 1727 delt mellom bnr. 1 og 2 (bnr. 2 er Jacob-bruket). Senere ble også disse partene innløst av de siste brukerne. Bondegodset var også en tid et særskilt bruk, men lå fra 1727 sammen med halve kirkegodset. Sorenskriver P. Kåtte eide bondegodset i 1680-årene, siden kom dette godset under Tonning-slekten og deretter under C. Rue, men i 1728 løste brukeren godset fra C. Rue. Her bør kontrolleres med fogdens kassabøker hvilke deler av gården som hørte til Jacob-bruket.

Øvre Rødberg var opprinnelig ett bruk, i 1603 to og i 1615 tre bruk, men to av dem gikk igjen sammen, slik at gården senere besto av ett bruk på 1 løp og ett bruk på 1/2 løp frem til 1674. Da ble gården delt i tre like store bruk. Det ene bruket besto av kirkeparten, som i 1727 ble delt på de to andre brukene. Grunnen for delingen var at bruket var dårlig: 2/3 av bruket lå øde, møkken lå inne for flere år, husene var råtne, slik at ingen bruker ville bygsle jorden. Derfor ble de to andre brukerne overtalt til å dele bykselen av bruket mellom seg, inntil bruket gjenoppsto i 1838 som bnr. 3 Sveinsborg.

28.10.1621 kjøpte Josva Jacobsen øvre Rødberg 9 mk. smør i Stauri med Peder Tystad for 7 1/2 rdl. og 1/2 våg ost (se Aaland: Innvik-Stryn, under ytre-Eide.)

Gården kalles Rødberg eller Robjørgane, og er delt i øvre og nedre eller ytre og indre.

Rasmus Jakobsen og sønnen Jacob Rasmussen var brukere på øvre Rødberg, bnr. 2 Jakobbruket.

Gården er ikke nevnt før i 1563, og den er antakelig ikke mye eldre. På 1500-tallet ble navnet skrevet Rødbergh eller Rødberig, senere ble det skrevet Røedberg eller Rødberg, og i 1720 Rubiørge. Bygdefolket sier Robjørgane, i bundet form, flertall, i dativ "på Robjørgå". Navnet kommer av rødberg: Overfor gårder ligger det store bergnuter av kleber som er rødaktige.

Fra 1602 ble det skilt mellom øvre og indre Rødberg. Nedre Rødberg er av bygdefolket jevnlig kalt Dalane.

I Krunehaugen fant de engang ei "krone", en "sabel", en ring m.m. som de tror var gravgods.

I 1563 la Anders på Røberig vanlig leilendingskatt.

Øvre Rødberg var i 1602 og senere 1 1/2 løp. I 1667 ble pålagt 5 mrk., men i 1723 ville matrikkelnemnden ta av 1 pd. fordi den fryktet at gården skulle bli lagt øde.

Nedre Rødberg var i 1602 2 1/4 pd. smør, i 1615 1 løp og i 1626 2 1/4 pd. 1 sau = 1 løp.

Begge gårdene var i 1626 "ringe". Øvre Rødberg fordi den lå høyt til fjells, og brukerne der var derfor "udfattige". På nedre Rødberg hadde de da "ringe" (d.e. noe) formue.





Av øvre Rødberg var 1/3 krongods. Vereid kirke eide 1/3, og reste var bondegods. Biskop Jens Schjelderup ble senere eier av kronens part som arv etter sin svigerfar Oluf Worm, men senere falt den tilbake under kronen. Senere ble slekten Rue eier inntil 1723 da brukeren innløste godset. Kirkegodset var en tid et særskilt bruk, men i 1727 ble det delt mellom bnr. 1 og 2, og etterhvert innløst av brukerne. Bondegodset var og et særskilt bruk, men lå 1727 sammen med halve kirkegodset, og senere under Rue-slekten, til det ble innløst av brukeren i 1728.

Øvre Rødberg var opprinnelig ett bruk, i 1603 to og i 1615 tre bruk, men to av dem ble senere slått sammen, slik at gården var to bruk på 1 løp og på 1/2 løp, inntil 1674. Da ble gården tre like bruk igjen. Det ene bruket, kirkeparten, ble i 1727 delt på de to andre brukene. Det var da usselt med brukeren på dette bruket. Da han bygslet bruket, var dette så dårlig at han slapp å legge bygselpenger mot å gjøre husene og bøgarden i stand. Det ble armod for ham, så han brukte kun 1/3 av bruket, resten lå øde. Møkken lå inne for flere år, husene var råtne. Ingen ny bruker ville da bygsle jorden. Endelig fikk eieren de to andre brukerene på gården til å bygsle hver sin halvpart. I 1838 ble kyrkedelen igjen utskilt fra bnr. 2 som det senere bnr. 3. 
RØDBERG, Rasmus Jacobsen Øvre (I2501)
 
7715 Gården Ton nevnes i Modum historie, bind 5, s. 344ff.

Dåp https://media.digitalarkivet.no/view/1107/7077/93
https://media.digitalarkivet.no/view/8498/84836/24

Handlende, bosted i Fredrikstad.

Han opplyses innflyttet som ungkar og handelsmann fra Modum til Skoger prestegjeld sommeren 1880.
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052022004855

Hans ekteskap med Kristine var hans første, hennes andre ekteskap. Han kalles ved vielsen 1880gårdmann, bosted Gulskoven.
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052022004855
https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001857911

Utflyttet fra Skoger prestegjeld til Fredrikstad i oktober 1882:
Hans Larsen Thoen, handelsmann, f. 1856, bosted Gulskoven.
Christina Mathisdtr, f. 1857
Barn:
Harald Didrik Hansen f. 1881
Sigurd Hansen f. 1882
https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000114334

Ved vielsen 1888 står i margen: Ægteskabet opløst ved Hustruens Død".
https://media.digitalarkivet.no/view/5755/77436/35


Folketelling 1891 Fredrikstad:
Hans Larsen Thoen, født 1856 Modum, gift
Albertine Bolette Thoen, f. 1863 Tunø, hustru
Barn:
Harald Diderich Thoen f. 1881 Drammen (Skauge)
Sigurd Thoen f. 1882 Drammen (Skauge)
Einar Laurentius Thoen f. 1883 Fredrikstad
Henning Trygve Konstantius Thoen f. 1885 Fredrikstad
Lars Henry Thoen f. juni 1889 Fredrikstad
I familien bodde også to tjenestefolk, en av hvert kjønn.
I tillegg var Albertines to brødre Søren Halvorsen f. 1876 Tunø og Ole Halvorsen f. 1881 Tunø på besøk.
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052671011768

Ved folketellingen 1900 nevnes Hans Larsen Thoen, f. 1856 Modum, malerarbeider, boende i Torvbakgaden 2, leilighet 4 i Oslo. 
THON, Hans Larsen (I35760)
 
7716 Gårdmand på gården Hestvik. 5 børn. RASMUSSEN, Jakob (I24415)
 
7717 Gårdmand på gården Styrkesnes Ytre. LARSEN, Zakarias (I24431)
 
7718 Gårdmann.

I ft. 1801 for Standal øvre er følgende familie:
Bartel Baltsarsen 58, f. ca. 1743, bonde, gift 2. gang
Catrine Larsdtr, 52, gift 1. gang
Hans barn:
Berent Bartelsen, 15, ca. 1785
Anne Bartelsdtr, 11, ca. 1790
Johannes Bartelsdtr, 8, ca. 1793
Margrete Bartelsdtr, 7, ca. 1794

Vielse 3. 12. 1798 Kinn, Svanø sogn
Bertel Baltzarsen, enkemann, Øvre Standalen
Cathrine Larsdtr, pige, Osøren/Tyvold

Mulighet: ??
Vielse 7, søn. e. tref. 1766:
Berent Berentsen Nærøen, enkemann
Marie Andersdtr. Nærøen, enke
Trolvet 30.5.1766 
STANDAL ØVRE, Bertel Baltzarsen (I25878)
 
7719 Gårdmann. STANDAL ØVRE, Ole Andersen (I25859)
 
7720 Gårdmann. Han bodde ved vielsen på samme gård hvor han var født. STANDAL ØVRE, Anders Andersen (I25877)
 
7721 Gårdsdreng på Kalvedalen.
Gesell, bosted 18. rode nr. 142. 
JAKOBSEN, Johannes August (I20813)
 
7722 Gårdsnavnet ble dengang skrevet Bredvig. BREIVIK, Halvor Knudsen (I10751)
 
7723 Gårdsnavnet skrevet Fanneviigen eller Fennevig.
Navnet ved dåpen skrevet Anna Lovissa. 
FANEVIK, Anna Lovica Axelsdtr /Kvalvig (I25901)
 
7724 Gårdsnavnet skrevet Midttakle. Ole var tjener der. TAKLE MIDTRE, Ole Nilsen (I10705)
 
7725 Gårdsnavnet skrives også Ospehaug. ESPEHAUG, Ole Annaniasen (I27093)
 
7726 H. 753.
86 år ved dødsfallet. 
HERSTAD, Ragnhild Olsdtr (I19891)
 
7727 had been named count of Arlanza and the Duero around the year 900, and by tradition a descendant of semi-legendary judge Nuño Rasura.

Gonzalo Fernández of Castile
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jump to: navigation, search This article does not cite any references or sources. Please help improve this article by adding citations to reliable sources. Unsourced material may be challenged and removed. (May 2009)


Gonzalo Fernández was Count of Burgos (ca. 899-915) and of Castile (c. 909-915).

Recorded for the first time in 899 as Count of Burgos, soon the region expanded to the eastern mountain valleys enabling Gonzalo to make his fort base in Lara, thus stretching his rule from the foot of the Cantabrian Mountains around Espinosa de los Monteros to the river Arlanza, which therefore became the border with the neighbouring Muslim territories. In order to stretch his territory this far, he first had to displace the Muslim forces based at the stronghold of Carazo that dominated the area and access. This was achieved after a long and well contested struggle.

The valley of Lara was then the rallying point of the family that - years later - achieved through his son, Fernán González the quasi-independence of Castile, securing the area for five generations with the family until it became a kingdom under Fernando I of Castile of the Jimenez dynasty.

His name appears for the first time in charter of the Monastery of San Pedro de Cardeña (899), one of the most influential monastic houses later in Castile together with the Monastery of Santo Domingo de Silos. He was also the founder of the other Monastic House of San Pedro de Arlanza (912).

In 912, he took the main role in the Castilian offensive to the river Duero, settling the old villages of Haza, Clunia and San Esteban de Gormaz.

Gonzalo Fernández appears as Count of Castile for the first time in a document of January 8, 914 and again on January 1, 915. He appears witnessing royal documents among other magnates and nobles at the Leonese Court main Assemblies until the defeat of the Leonese in the battle of Valdejunquera (920), after which he was considered dead. Modern scholars suspect that he must have been in disgrace at Court for some unrecorded mistake or other major offense typically resulting in exile, as somebody with his name and the then seldom given rank of Count - Gundisalvus comes - appears signing royal documents at the Court of Navarre between the years 924 and 930, the year that his son was given the authority of Count alone. Previously, his wife Muniadona, who seems to have been a member of the Asturian royal family, appears holding the patrimony estates and county regency during the minority of their son Fernán González. They also had a son Ramiro.

His remains were laid to rest in a vault at San Pedro de Arlanza, as Friar Antonio de Yepes registers in his "General Chronicle". 
AV BURGOS, Gonzalo Fernandez (I14617)
 
7728 Hadde diverse jobber i utlandet, vesentlig i USA, drev vørterfabrikk på Stabekk fra 1916 til krigen, siden avdelingsleder i a/s Eiler Fleischer & søn. FLEISCHER, Otto Johannes (I5430)
 
7729 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie (F4762)
 
7730 Hadde kun ett barn. KAAE, Jacob (I19027)
 
7731 Hadde part i Aarsmarke (nåværende Knuthenborg). Kirsten (I10277)
 
7732 Hadde tre sønner. TURESDTR., Maren (I3214)
 
7733 Hadde ved vielsen hjemsted på Jordal i Hamre, Åsane sogn. (?)

Folketellingen 1865, Hamre prestegjeld
Nedre Jordal
Lars Olsen 32 år, f. Hosanger prestegjeld, gårdbruker og selveier, gift
Brithe Larsdtr, 26 år, f. Os prestegjeld, hans kone
Barn:
Ole M Larsen 3 år f. Hamre prestegjeld
Anne B. Larsdtr. 2 år, f. Hamre prestegjeld 
REISTAD, Lars Olsen /Ladvik (I16646)
 
7734 Haga i Høyland; jfg g og æ s 165
Uskjo i Riska 
TJERSDATTER, Marte Kirstina (I34144)
 
7735 Hagested kirkebok og Tudse herred geistlige skifteprotokoll 1749. Margrethe Jørgensdtr (I15163)
 
7736 Haldis var første gang gift med Gregorius Iversen, f. 1651, d. 1708. Han var 1695-1710 leilending og første mann på løpenummer 71 (utskilt fra løpenummer 70) under gårdsnummer 62 Takle indre.

Haldis var en søster av Kolbeins stemor, Johannes Nilsen Ese sin tredje kone Brita Hermundsdatter Takle indre, født 1666, d. 1727. 
HERMUNDSDTR., Haldis (I3799)
 
7737 Haldor brukte fra 1602 Haldorbruket. Fra 1634 brukte han 1 pund 19 mark smør, fra 1640-årene 1 løp 6 mark.
Gift med Anne. 
LEIVDAL, Halldor Otteson (I6159)
 
7738 Haldor fikk 3.4.1704 bygsel på 1/2 løp smør 1/2 får fra Nils Smidt. Bygselen ble fornyet 6.2.1720 fra Peder Hofmann. I 1735 fikk han skjøte fra Nils Madsen. HODNE, Haldor Ivarsen (I12138)
 
7739 Hallings skole, Oslo.
Ved folketellingen 1910 bodde han hos foreldrene og var gymnasiast.
Han dro til sjøss for et år som matros og ble 1913 opptatt som elev av den sjømilitære krigsskole på Horten. Han ble secondløytnant 1918 og premierløytnant 1919 i marinens flyvåpen.

Geert Louis Piston G omkom i flystyrt 1923 nær Hortenskrakken, like før han skulle være med på en ekspedisjon på Svalbard. Det påstås at en fjelltopp der ble oppkalt etter ham og heter Geelmuydentoppen. Den ligger sydøst for Ny-Ålesund, like øst for Engelskbukta, ved foten av Brøggerhalvøya. (Se http://toposvalbard.npolar.no.) Men det stemmer ikke med opplysning om at den allerede tidligere hadde blitt kalt Geelmuyden og senere Geelmuydentoppen etter astronom Hans Geelmuyden.

«b»Et dystert minne
Av Endre Pedersen
«/b»For godt og vel 75 år siden, den 15. mai 1923, inntraff den første store ulykke i luften ved Marinens Flyvevesen, hvor menneskeliv gikk tapt. Tre unge gutter i tyveårsalderen med en brennende interesse for det nye i tiden, flyvning og radio, gikk opp fra Indre havn for aldri mer å vende tilbake. De tre var premierløytnantene Geelmuyden og Wiig samt underminør Andreassen.
Maskinen, en engelsk flyvebåt av typen Super Marine med 250 hk motor, gikk opp ved 10-tiden på formiddagen for å drive øvelser med trådløst samband. Flyet var innkjøpt fra England sommeren 1920 for å trafikkere postruten Kristiania-Kristiansand. Sommeren 1923 var den ombygd og forsynt med en større motor enn den originale. Mellom kl. halv to og to mistet telegrafisten på Flyvesenet kontakten med maskinen midt i en setning. Gjentatte oppkallinger ble ikke besvart, på himmelen var det intet å se, og frykten for at flymaskinen hadde gått i sjøen spredte seg. Flyvesenets patruljebåt ble straks sendt ut i retning Bastøya. Premierløytnant Geelmuyden ble funnet ganske raskt, han var i live og ble i all hast brakt inn til Marinens sykehus. Det ene benet var brukket, og ansiktet var sterkt forslått. Men livet stod ikke til å redde. Han døde etter bare noen minutter, 29 år gammel.
Av de to andre hadde redningsmannskapene tak i en av dem med en båtshake. Taket glapp, og han forsvant i sjøen. Det er uklart hvem det var. Noen mente det var Andreassen, andre mente det var Wiig.
En undersøkelseskommisjon med premierløytnantene Lützow Holm, Dietrichson og overmekaniker Frydenberg konkluderte med at ulykken var resultatet av en rekke mindre uhell. Under innflyvningen mot Indre havn mistet maskinen høyde og kunne ikke rekke frem. Wiig, som førte flymaskinen, måtte prøve å lande ute ved Bastøya, men da måtte han først få maskinen opp mot vinden. I en sterk sving ble flyet tatt av en sterk vindbyge, tippet rundt med katastrofale følger for besetningen. Trodde kommisjonen. Hva som egentlig skjedde i luften ute ved Bastøya denne maidagen i 1923, får vi nok aldri vite. Det faktiske hendelsesforløpet er fortsatt ukjent, kommisjonens konklusjoner var mer eller mindre kvalifiserte gjetninger.
Besetningen
Geert Louis Piston Geelmuyden var født i 1894 som sønn av maleren Ola Stang Geelmuyden. Han ble sekondløytnant i 1916, premierløytnant i 1919 og gikk inn i flyvesenet i 1920. Hans store interesse ved siden av flyvningen var radio, som på denne tiden stod foran sitt gjennombrudd. I det sivile var han interessert i idrett og var formann i Hortens skiklubb. Han etterlot seg kone og ett barn.
Sigurd Fougner Wiig var jevngammel med Geelmuyden og tilhørte det samme kullet fra Sjøkrigsskolen. Som Geelmuyden var han utdannet flyver fra Marinens Flyveskole, men hadde i tillegg flyverutdannelse fra England i 1920. Han kom inn i flyvesenet i 1918 og betjente sommeren 1920 postruten mellom Kristiania og Kristiansand. Wiig var pioner på seilflyvningens område og var visstnok den første i Norden på dette området. Han etterlot seg kone og to barn.
Underminør Torleif Andreassen var den yngste av de tre og ugift. Han ble bare 23 år gammel. I 1918 kom han inn i Marinens håndverkskorps som konstabel, og han ble underoffiser i 1922. Som Geelmuyden var han meget interessert i radio, hadde gjennomgått Marinens radioskole og ble ansett for å være en kapasitet på området. Andreassen skulle egentlig ikke vært med på denne fatale turen. Premierløytnant Harald Styhr var oppsatt som tredjemann, men han ble forhindret. Det ble da sendt bud etter en underminør, men før han rakk frem, kom Andreassen til stede og spurte om ikke han kunne få være med opp. Det var hans første flytur '96 og det ble hans siste. Premierløytnant Styhr omkom for øvrig i en flyulykke ved Florø i januar 1931.
Stor sørgehøytidelighet
Ulykken gjorde et voldsomt inntrykk langt utover Hortens grenser. Fra inn- og utland kom det kondolansetelegrammer.
Geelmuyden, som var den eneste som ble funnet, ble begravet fra Hortens kirke, tirsdag 22. mai 1923. Begravelsen var også en sørgehøytidelighet for de omkomne som aldri ble funnet. Kirken var pyntet med sort og palmer. Geelmuydens kiste stod drapert med orlogsflagget på en katafalk i koret og med en æresvakt av marineflyvere. Sogneprest Bugge forrettet. Etter utallige kransenedleggelser, bl.a. fra Kongen og Forsvarsdepartementet, ble kisten til tonene av Johan Svendsens «i»Andante funebre «/i»båret ut av kirken av flyoffiserer. Utenfor kirken paraderte marinesoldater. Fra kirken til kirkegården beveget prosesjonen seg med Marinemusikken i spissen. Baketter fulgte begravelsesparaden med orlogsflagget, likvognen, de nærmest pårørende, militære og sivilmilitære i full uniform og til slutt sivile. Fra kirkegårdsporten til graven sang Hortens sangforening «i»Hvo vet hvor nær mig er min ende«/i».
Flere tusen mennesker var samlet langs veien fra kirken til kirkegården. Byens forretninger var lukket mellom ett og halv fire. Flyvesenets arbeidere hadde fri, mens det pussig nok ble arbeidet på Verftet hele tiden, også under gudstjenesten.
På Hortens kirkegård forteller en noe forvitret gravsten at her hviler premierløytnant Geert Louis Piston Geelmuyden. Men den tragiske hendelsen som førte til hans død, er kanskje ikke så alminnelig kjent. 
GEELMUYDEN, Geert Louis Piston (I652)
 
7740 Halvbroren Jon Pedersen kan muligens være identisk med følgende:
- Joen, døpt Dom. Xma p. Trin 1787 (mellom 02.08 og 20.08) i Evenvig, sønn av Peder Johannessøn og Gunilde Joensdtr. Polden. Faddere: Peder Erikssøn Næsøen, Knud Mikkelssøn, Johannes Olssøn og Iver Johannessøn Ejde, Barbara Joensdtr. Polden, Johanne Larsdtr. Hoop. Konen innledet Dom. XVta p. F. ss Trin. (Kirkebok for Gulen A13 folio 136a.) (Ovennevnte Barbara Joensdtr. Polden er fra Eide, f. 1723, d. 1797, g. 1723 m. Johannes Iversen Gylta f. 1723, d. 1783. (se bygdebok Solund bd. 2 s. 197, Polden bnr. 4, se også s. 159 for gården Eide, bnr. 1.) 
PEDERSEN, Jon (I3857)
 
7741 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Nålevende (I11771)
 
7742 Halvt ungarer.
Skilsmisse 1953. 
WEISZ, Walter (I7269)
 
7743 Hamar Handelsgymnasium 1942, eksamen artium som privatist i 1943, assistent i Norges bank i 1944, sekretær ved Titan as i Fredrikstad i 1948, drev eget regnskapsbyrå siden 1972 til 1995.

Vielsen bekreftet i kirken 19.9.1947. Den doble vielsen skyldtes at hans firma kun hadde leiligheter for gifte par. 
LYSGAARD, Lise (I3936)
 
7744 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Nålevende (I11998)
 
7745 Han arvet halve Eskjær etter sin morfar. BRØNSDORPH, Laurids (I13521)
 
7746 Han arvet halve Eskjær etter sin morfar. Da broren Laurits døde arvet faren den andre halvdelen, som han i 1724 solgte til Peder.

6.5.1715 fikk Peder og Henrikke Sophie Bugge bevilling til ekteskap, skjønt de skal være "nær søskende børn".
14.5.1715 fikk paret kgl. bevilling til å vies hjemme i huset.

Det kan være ham som nevnes 1712 på Lindberg, jfr. kirkebok for Ølgod (33).
 
BRØNSDORPH, Peder Andersen (I13520)
 
7747 Han arvet Harraton 1416 gjennom moren. Det er en antakelse at han fikk Southwick gjennom faren. HEDWORTH, John (I19391)
 
7748 Han begikk selvmord "på en grufull måte" i Uranienborgskogen. HOMANN, Peter Jacob (I4843)
 
7749 Han begikk selvmord. JOHANNESEN, Edvard Anton (I981)
 
7750 Han begynte sin prestetjeneste som sjømannsprest i Sjømannsmisjonen. Han var noen år i London, men ble deretter kretssekretær for Den Norske Sjømannsmisjon, Oslo krets 1935-1940.
25.02.1940 utnevnt til hjelpeprest ved Domkirken i Bergen.
1945 etterfulgte han vennen Bjarne Skard som prest i St. Jacob ("Småkirken").
1947-1955 formann i Kyrkjesogelaget for Bjørgvin, og samtidig formann i Bjørgvin Kirkesangforbund.
1954 var han en av stifterne av Norges Kirkesangforbund.
1955 ble han generalsekretær i Sjømannsmisjonen.
1957 fullførte han sin doktoravhandling om "Claus Frimann-Almuens sanger".
1958 biskop i Agder.
1961-1964 medlem av Kirkenes Verdensråds sentralkomite
1962-1977 president i Kirkesangforbundet. 1979 utnevnt til æresmedlem der.
1972-1977 biskop i Oslo.
Han har vært formann i Mellomkirkelig Råd for den norske kirke.
Formann i Det norske Bibelselskap (fremdeles i 1979) og i Liturgikommisjonen for Den norske kirke (fremdeles i 1979).
Han var en ypperlig leilighetstaler.
I kommisjoner og som Oslos biskop sto han sentralt i kirkens reformarbeid (ny bibeloversettelse, ny liturgi) og sluttet seg til den bekjennelse til en fri folkekirke, som allerede hans far hadde vært talsmann for i de store kirkekommisjon 60 år tidligere.
Nøkkelord til hans personlighet er: musikalitet i troens liv for Gud og blant mennesker.
Kaare og Honoria bodde i Bergen fra 1977, i 1979 i Holtaveien i Rådalen, bl.a. med møbler som har tilhørt deres felles oldeforeldre.
Kommandør med stjerne av St. Olavs orden og av Svenske Nordstjerne-ordenen.
(Mye av ovenstående er hentet fra Kåre Eide's artikkel i Bergens Tidende 01.10.1979.

Han utga
1945 Peder Palladius Visitasbok
1945 Johan Nordahl Brun
1958 Arv og Ansvar 
STØYLEN, Kaare (I4379)
 

      «Forrige «1 ... 151 152 153 154 155 156 157 158 159 ... 294» Neste»