| # |
Notater |
Linket til |
| 7801 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I15348)
|
| 7802 |
Han brukte 1654-ca. 1670 den delen av Fimland, bnr. 1, i Naustdal, Førde, som Gunnar hadde i 1652, og som var en del av det bruket som tidligere Helges far Guneld hadde brukt. Helge nevnes siste gang i 1666. Ca. 1670 har dette gårdsparten gått tilbake til hovedbruket.
1650 fikk han en bot på 7 daler fordi han uten tillatelse hadde hugget noen furustokker i Torgeir Fimland sin skog.
1663 ble han stevnet fordi han hadde slått Østen Fimland "i Neffuehug oc rychit han i hans Haar". Ved broren Arne sitt vitnemål ble Helge dømt til en bot på ett lodd sølv. Helge hadde også uttalt seg skarpt om Østens kone, Barbru. Bl.a. hadde han kalt henne en hore og en tyv.
Hlege ble dømt i en sak som broren Arne anla mot ham, se under Arne. | FIMLAND, Helge Gundersen (I9947)
|
| 7803 |
Han brukte 1666 hele Furrebø.
Skifte Sunnfjord 12 fol. 231b 27.5.1697. | FURREBØ, Lauridtz (Lars) Rognaldsen (I19894)
|
| 7804 |
Han brukte bnr. 9-10-11-12 under Marøy frem til han delte den i to deler omkring 1693. Datter og svigersønn Barbro og Rasmus fikk den største delen (bnr. 9-10). Senere sa han fra seg bruket (bnr. 11-12) til Sjur Johannesen fra Sætre i Manger, f. ca. 1680.
Etter delingen av bruket bodde han, datteren og svigersønnen fremdeles i felles hus, som brente i 1719 sammen med 4 andre hus på gården (se tingboken 1719). Folket på begge brukene bodde og sov sammen i en stor, felles stovebygning frem til den brente.
Johannes ble i 1681 lagrettemann og møtte flere ganger i tingretten. I 1709 var han i retten fordi svigerdatteren Marte Olsdtr Marøy hadde brukt vold mot ham i forbindelse med et sølvbelte (stølebelte). | MARØY, Johannes Alversen (I22723)
|
| 7805 |
Han brukte det som senere ble bnr. 1, 3 og 4 under Vågenes nedre.
Fra manus til bygdebok for Radøy, bind 2:
Han fekk bygselsetel i mars 1700 på halve bruket til Ola Jonsen Vågenes (137), som kan ha vore far hans. I 1718 fekk han bygsla heile bruket, og i 1725 kjøpte han det av jordeigaren, enkja etter biskop Smidt: «i»"Madame Magdalena Salig Biscop Smidt".«/i» Han selde halve bruket til sonen Kristen i 1729, og sat så med denne resterande parten livet ut.
«tab»I 1731 måtte Knut gje tre lodd sølv til dei fattige i kyrkjesokna fordi han hadde slegest med grannen Jon under høyberginga. Det var ikkje så mange vitne til slagsmålet, men grannane lurte etterpå korfor Jon var så blodig. Då svara Jon "«i»at hans grande Knud Olsøn hafde gjort det med sine fingre, kloret og skrabet ham"«/i».
«b»Ola Jonsen «/b»f.kr. 1635 brukte ein tredel av Nedre Vågenes i 1691 men må ha kome hit før. I kjeldene er han omtala som «i»Gamle«/i» Ola, for å skilja han frå den yngre Ola Rasmusen Vågenes. I 1701 sat han framleis med halve bruket.
| VÅGENES, Knud Olsen (I11858)
|
| 7806 |
Han brukte det som senere het bnr. 6 Træstaden under Kvalheim. Han overtok bruket 1638 og var gift med Anna. Han må ha drevet bruket i minst 30 år. I 1649 ble han stevnet av handelsmannen Jørgen Hansen Rossneset for gjeld. Men Mons unnlot å møte på tinget måtte betale en mark sølv for denne unnlatelsen. Fire år senare ble han stevnet for gjeld til en handelsmann i Bergen. Men Mons skulle ha betalt en del av gjelden med en kvart tønne makrell og 3 ½ tønne sild.
| KVALHEIM, Mons Olsen (I11891)
|
| 7807 |
Han brukte en fjerdedel av gården Marøy fra 1626 til litt ut på 1660-tallet. Kanskje kan det være han som i manntallet 1665 er nevnt som husmann på Marøy.
Han synes å ha vært stridig. I 1638 betalte han bøter for "schielderi og slagsmaal" med Nikolaus Bø. 5 år senere overfalt han Rasmus Marøy mens han satt i nøstet og bøtte en not. | MARØY, Torgeir Olsen (I22840)
|
| 7808 |
Han brukte halve bnr. 1 1664. Kjøpebrevet ble tinglest 28.10.1701. | AREKLETT, Bertel Hognesen (I13233)
|
| 7809 |
Han brukte i 1602 1 løp krongods i Os nedre.
Enken het Gislaug Olsdtr som var bruker på Os nedre i 1610.
Os nedre ligger ved elveosen på sørsiden. Betalte i 1567 var 2 geiteskinn g 1 bukkeskinn i leiding. Gården var krongods med landskyld 1 løp smør, 2 geiter og 1 våg "rodskjer" (tørrfisk). Det er antatt at det var laksefisket som var årsak til at noe av landskylden ble betalt i fisk ?
Landskyld 1622 2 løp smør.
Jordeboken 1626 sier at Os har "temmelig Avling". Laksefisket og sildefisket var gode rettigheter for Os.
Krongodset ble 1628 med andre gårder pantsatt til borgere i Bergen for 700 lodd sølv (= 350 rdl) til kronen. Pantet ble ikke innløst og borgerne overtok eiendomsretten. Senere ble gården pantsatt til Karen Lindgård, enke etter Hans Formann (svigerforeldre til Geelmuyden). Igjen ble pantet ikke innløst, og Karen solgte i 1734 1 løp i gården til P. R. Finde og 1 løp til Rasmus Larsen Rye. | OS NEDRE, Torstein (I22811)
|
| 7810 |
Han brukte morens slektsnavn Knag.
Han ble rik da han var sorenskriver og fogd i Finnmark fra 1685. Lagmann i Bergen lagdømme 1695. Han kjøpte 1710 de adelige setegårdene Kaupanger og Stedje i Sogndal og Losna i Gulen, og ble 1721 adlet under navnet Knagenhjelm. | KNAGENHJELM, Niels Tygesen /Knag (I23322)
|
| 7811 |
Han brukte muligens navnet Broch ?
1560-1599 sogneprest til Stegen.
Se: Finne-Grønn: Legatslekten Broch. A. Chr. Bang: Den norske geistlighed i reformasjonsårhundredet 1536-1600 s. 338. Norske samlinger II s. 495. | OLUFSEN, Michel (I1769)
|
| 7812 |
Han brukte muligens navnet Ibsen ??
Også påstått født 1546 ? Det kan være mer sannsynlig i forhold til rimelig alder ved dødsfallet.
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse.
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.
Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter (fogd) på Gidske gods i Romsdalen hvor han gift, og hvor de fleste barna - om ikke alle - ble født. Han var i 1597 ennå der og bodde da på Vestnes.
1597 innstevnet for herredagen av Rickert Adriansen Falkener (se denne).
Som fogd i Romsdalen var Jacob Pedersen i 1599 nær på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn.
I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim.
Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre før han 73 år gammel ble utnevnt
7/9 1609 beskikket til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem.
14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på Vestnes gård i Romsdalen for sin og hustruens levetid.
Lagmannsembetet hadde han i 14 år.
I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig.
Da hans hustru døde, søkte han i 1623 om å bli entlediget fra embetet etter 14 år som lagmann. Han var da 87 år gammel.
Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken
Likpreken over ham ble trykt i København 1633.
Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
Død "omtrent 100 aar gammel" ( 97 ? )
14 barn.
Se:
N.S.T. bd. XIII h. 3 s. 247.
Familiene Falch og Angell ( ett ark av Wilhelmine Brandt ).
A. Erlandsen: Biografiske efterretninger om geistligheden i Trondhjems stift s. 227.
A. Chr. Bang: Den norske geistlighed i reformasjonsårhundredet (1536-1600) s. 309. | PEDERSEN, Jacob (I1349)
|
| 7813 |
Han brukte muligens slektsnavnet Berdt. | SANDERSEN, Joen (I3283)
|
| 7814 |
Han brukte som leilending fra omkring 1580 til 1610 1 løp smør av kronens gods i Ynnesdal. I 1601 fikk han bygsel på 3 år, treårstage, på 1 løp smør. Førstebygselen kostet mest. Senere fikk han bygsel hvert treje år for et mindre beløp. I 1611 ble eiendommen delt i to like store deler, løpenummer 47 og 48, hvor trolig enkens nye ektemann brukte løpenummer 47 1610-1644 og Søffrens sønn Omund i 1611 fikk løpenummer 48. | YNDESDAL, Søffren (I22534)
|
| 7815 |
Han bygget et hus på Øyri ved Lonevågen. Hustuften skal fremdeles være synlig. | REVHEIM S, Nils Rasmusen /Skistad (I16988)
|
| 7816 |
Han bygslet 20.6.1693 halve bruket, fra ca. 1695 hele bruket.
Paret hadde 10 eller 11 barn. | SMØRDAL, Anders Olsen (I10662)
|
| 7817 |
Han bygslet bnr. 1 under Ryland i Alversund etter arvingene eter biskop Irgens. | RYLAND, Lars Johannesen (I12355)
|
| 7818 |
Han bygslet gården 18.11.1706, og ble eier fra 17.03.1727 da han kjøpte bruket (senere bnr. 4, 10, 11 og 12) fra Svanøegodset fr 50 rdl og 32 skilling.
Se: Haarstads samlinger, Førde sogn, Bruland. | BRULAND INDRE, Eilif Borgersen (I2810)
|
| 7819 |
Han bygslet i 1858 Hodnekvam bnr. 1 fra Ole Andersen Hodnekvam.
20.4.1903 fikk han skjøte på bruket fra Ole Nilsens arvinger for kr. 3200,-. | HODNEKVAM, Berge Olsen (I12073)
|
| 7820 |
Han bygslet i mars 1728 halve farens bruk. 4/11-1737 bygslet han også den andre halvparten som morens andre ektemann Arne Andersen (Seim) hadde bygslet og brukt 1731-1737. Arne beholdt deretter bruken av et jordstykke kalt Søre Brekkå. I 1740 kjøpte Arne hele Mykletun og flyttet dit. Selgere av Mykletun var blant flere stesønnen Ole Johannesen.
(Alenfit-boken s. 301-302.) | BERFJORD, Ole Johannesen (I10606)
|
| 7821 |
Han bygslet jorden på de senere bnr. 5, 6 og 7 på Nedre Vågenes fra oktober 1725 til han døde i 1774.
Ole og flere andre ble stevnet av fogden i 1728 fordi han ikke hadde betalt tilbake en liten pengesum de hadde fått utbetalt da de var i sjømilitær tjeneste. De ba om kongens nåde og fortalte at de hadde hatt store utgifter som utkommanderderte bønder, fordi de hadde leiet inn tjenere og andre hjemme for å dyrke brukene. | VÅGENES NEDRE (BRUK 5,6,7), Ole Olsen (I12375)
|
| 7822 |
Han bygslet Larsgården i 1794, samme år som Lars Tjøstolvsen døde. I 1709 kjøpte han gården og drev borgerlig næring der. | ÅRØ, Anders Larsen (I12031)
|
| 7823 |
Han bygslet Leivdal bnr. 6 i 1888, skjøte i 1907.
Død 84 år gammel i 1945.
Gift med Marie Didriksdtr Osdal, død 72 år gammel i 1930. | LEIVDAL, Halldor Knutsen (I6154)
|
| 7824 |
Han bygslet Leivdal bnr. 7 Didrikbruket i 1730 | LEIVDAL, Jon Jonsen /Heinane (I22803)
|
| 7825 |
Han dro 1664 en tur hjem til sitt fedrene hjemsted i Holland (Nederland ?). | KIRSEBOM, Jacob Jochumsen (I21992)
|
| 7826 |
Han dro 1688 hjemmefra for å begynne i utenlandsk krigstjeneste. | MUNTHE, Gerhard (I1995)
|
| 7827 |
Han dro etter konfirmasjonen til Holland. Senere var han mange år i Tyskland. 1828-1830 foretok han flere lange reiser i Europa som "Wandergesell" ("das Wanderbuch" ble 1936 forært til Norges Håndverkerforbund).
Murmester.
1835 bodde i 20. rode nr. 34.
1840 bodde i 17. rode nr. 22. | CASTBERG, Isaach Wilhelm (I4147)
|
| 7828 |
Han dro til Amerika. | MARØY, Arne Olai Knutsen (I11008)
|
| 7829 |
Han døde 1654 eller 1655. Likevel er han ført i skattelister så sent som i 1660. I 1654 herjet pesten, og det var i Kvalvågen at folk først ble syke. Nils var oppnevnt til lagrettemann for året 1654. Han møtte på vårtinget, men ikke på skattetinget om sommeren og heller ikke på høsttinget. Johannes og Gudmund Kvalvåg, som også var lagrettemenn det året, møtte på alle tingene. Vi kan anta at Nils ble syk under pesten. I lensregnskapene for 1655/56 er Kari nevnt som enke. | KVALVÅG, Nils Knutsen (I10839)
|
| 7830 |
Han døde 8 uker gammel og ble begravet fra 18. rode nr. 139. | GEELMUYDEN, Knud (I713)
|
| 7831 |
Han døde barnløs, ifølge skiftet i oktober 1763. | MORKEN, Knud Olsen (I11835)
|
| 7832 |
Han døde i et hus han hadde bygget "tvers over her på Fosse", Alversund. (I 1969 bodde Anfinn Titland i dette huset.)
Han er oppført i dødsfallslister for Alversund lensmannsdistrikt 1936. | GEELMUYDEN, Hans Jacob Borse (I744)
|
| 7833 |
Han døde i farens levetid. | HEDWORTH, Ralph (I19243)
|
| 7834 |
Han døde i påsken av slag. | GEELMUYDEN, Jarle Knut (I982)
|
| 7835 |
Han døde i Russland under krigen (=første verdenskrig). | EUSTRATIADI, George (I8082)
|
| 7836 |
Han døde i sitt hjem av alderdomssvakhet, uten at lege hadde vært tilkalt. | GEELMUYDEN, Knud (I732)
|
| 7837 |
Han døde i søre stuen på Vågenes. | MARØY, Ole Martin Monsen (I828)
|
| 7838 |
Han døde litt over kl. 20 om kvelden. | WORM, Ole Willumsen Den Ældre Læge og oldtidsforsker mm. (I1229)
|
| 7839 |
Han døde onsdag etter at han om lørdagen var utsatt for en motorsykkelulykke ved Vennesla nord for Kristiansand, da en bil svingte inn rett foran motorsykkelen. | GEELMUYDEN, Rolf (I1636)
|
| 7840 |
Han døde på en seter oppe i fjellet, hvor de drev med noe sprengning. Han ble båret ned. | GEELMUYDEN, Hans Jacob Arnoldus Borse (I736)
|
| 7841 |
Han døde uten arvinger før 1758. | STORHEIM, Ole Amundsen (I10596)
|
| 7842 |
Han døde uten barn, og hans eldste bror John var hans arving. | HEDWORTH, Ralph (I19446)
|
| 7843 |
Han døde uten etterkommere, og hans eldste bror John var hans arving. | HEDWORTH, George (I19449)
|
| 7844 |
Han døde ved at han som radioekspert styrtet med et av marinens fly ved Hortenskrakken, sammen med føreren premierløytnant S. Fougner Wiig og mekaniker Andersen fra Halden.
Geert ble gjenfunnet, men flyet og de to andre omkomne ble ikke funnet. | GEELMUYDEN, Geert Louis Piston (I652)
|
| 7845 |
Han eide Aspe.
Gift med Gurun Jonsdtr.
1520 ga Torstein Eriksen på Veien (Veiholmen i Edøy) 35 mark og 19 lodd sølv for jordegods, 6 lodd sølv 1 1/2 mark for en jekte og 10 våger råskjær i tiende, og i 1533 sendte han en tønne øl til Olav Engelbrektson.
I brev skrevet 15.08.1528 i Bergen kunngjør fire lagrettemenn på Nordmøre at de var tilstede og hørte Elin Torstensdtr. selge ett øres leie i Aspe og like mye i Kvalvåg, begge deler av hennes odel, til "ærlege og beskedelige" mann Torstein Eriksen. 15.08.1531 selger Christen Torbersen ett øres leie i Aspe og like mye i Kvalvåg, begge deler av konens odel (Ingebor Bjørnsdtr.). 15.08.1531 selger Olav Erlendsen ett øres lei i Aspe og like mye i Kvalvåg. 1540 fikk han utferdiget brev om at han hadde gjort krav på det godset som erkebiskop Olav Trondsen hadde gitt Nidaros domkirke 1473.
Han ble uenig med sin værbror Ivar Jonsen om et laksevarp og om en gård i Sunndalen, Romfo, som konen hans, Gurun Jonsdtr., fikk av sin farmor Ingerid Kraage. 17.06.1542 ble Torstein tilkjent gården på Frostating. 07.08.1544 ble Torstein tilkjent laksevarpet på Bergenhus.
Kjøpte 1548 halve Nastad ( i Straumsneset ) (han eide den andre halvdelen fra før) fra brorsønnen Jon Trondsen. 1554 skiftet han jordegods med Jon og fikk da Stor-Aspe ( 5 spann ) og annet gods.
Skifter etter Torstein Eriksen og Gurun Jonsdtr.: - 29.10.1577 på Veien, gjaldt løsøre. - 13.11.1577 i Trondheim, gjaldt jordegods.
Se:
Romsdal sogelag 1928 s. 49-55.
N.S.T. XIII s. 241
Norske regnskaper og jordebøker II s. 74
Diplomatarium Norvegicum X nr. 670 + XV nr. 561 + II nr. 1142.
Langebeks diplomatarium, Norge 1940.
E. H. Kempe: Nordmøre-samlinger.
Norske herredags-dombøker I.I. s. 210 + I.IV. s. 60f.
Årsskrift for Nordmøre historielag 1929 s. 13. | ERIKSEN, Torstein (I2610)
|
| 7846 |
Han eide gården Skjerlien i Støren.
Han fikk 26 mai 1581 kongebrev på kongens part av tienden i Støren. Han kvitterte for denne andelen ennå 22.03.1591, men noen tid senere falt inntekten bort.
Stamfar til den trønderske slekten Bull.
Hans segl fra 1591 finnes på Riksarkivet og er gjengitt på s. 6 i Slekten Bull fra Trøndelag.
Han var i 1580 sogneprest i Støren.
Muligens opprinnelig av engelsk adelig slekt.
TEORI:
I 1930 fremsatte politimester Ola Kvalsund en teori om at slekten Bull skal være en fortsettelse av den gamle norske slekten Staur (se Jens Bulls bok s. 12). En adelsætt med tilnavnet Staur førte som skjoldmerke en liggende naturfarget (grå) stubbe i blått felt (NST bd. 1 s. 49). Nå ble en stubbe også ført av det eldste kjente medlem av slekten Bull, sogneprest Jens Andersen 1591, og to korslagte stubber av hans sønn Jørgen Jensen Bull 1662. Teorien om forbindelsen mellom slektene bygger på denne bruk av skjoldmerket i kombinasjon med at bul eller bol på dansk betyr stamme (jfr. bulverk eller bolverk). Den endring som Jørgen Bull gjorde i skjoldmerket kan kanskje tas som et indisium på at hans merke skulle adskilles fra Staur-våpenet, muligens p.g.a. innsigelse fra Staur-slekten ?
En nærliggende forklaring på at Jens Andersens etterkommere tok navnet Bull er at det gamle navnet på Støren er Staurin, og dette kan lede til det danske ordet for stamme, altså Bul eller Bol. Den sistnevnte form, med o, ble brukt i forbindelse med Jens Andersens sønnesønn, sogneprest Henrik Jørgensen Bull (jfr. vinduet fra Hindreim kirke). | Jens Andersen (I6667)
|
| 7847 |
Han eide og brukte Lingum vestre part 2 1652-1675. | LINGUM VESTRE, Erland Jensen (I21926)
|
| 7848 |
Han eide trolig en gårdpart i Eikeland i Fusa, nevnt 1689. | VÅGE, Mons Nielsen (I27850)
|
| 7849 |
Han eller en navnebror var fadder i Luster september 1733 og 1728 i Vik og nevnt 1731 i Bodil Garmanns skifte.
Han var først 15 år sjømann i fart mellom Holland og Ostindien, men kom endelig hjem til familiens store glede. Christian Fredrik Dreyer Geelmuyden forteller: "De slo seg da hjemme alle sammen for at skaffe ham et stort skib, som han i 1736 kjøbte i Amsterdam, lod det prægtigt indrette med høie speile i kahytten og med kanoner og anden armatur mod sjørøvere.
Med dette skib kaldet "Ebenezer", hvorfor faren og familien havde betalt 33 000 hollandske gülden, gik han fra Amsterdam til St. Martin lastet med salt og brændevin, kom forbi é en Wight i den engelske kanal for god vind; men da han var på hjemveien meldte styrmanden at de seilte for nær land. Kapteinen var av en anden mening. Det var om ettermiddagen Kl. 4. Om natten Kl. 2 løb skibet på grund 3-4 mil nord for Singels, kanonerne blev kastede overbord for at lette skibet, men da heller ikke det nyttede noget, vilde kapteinen dog ikke gjøre noget derved.
Vinden blæste hordt fra sydost, folkene vilde ikke længer være ombord og reddede seg dels i baatene dels ved taugene i land. Kapteinen vægrede sig ved at gaa fra borde. Hans brorsøn Knud, som for med som kahytjunge, var den sidste som talte med ham, og da skibet lidt efter stødte meget hordt, bønfaldt han onkelen om at redde sig med de andre. Han vægrede sig atter og utbrød kun "O Gott ! O Gott !" - - - Nu forlot alle mand skibet og dagen efter var det forsvundet. Kapteinens lig fandt man ikke.
Grunden til kapteinens vegring mot at forlate skibet maa tænkes at have vært den, at han har ikke vilde utsætte sig for farens og andre av familiens misnøie med skibets overdaadige udrustning og indredning." (En alternativ, moderne forklaring kan være at han var lammet av sjokk over å mislykkes så katastrofalt ?)
Hans uttrykk "O Gott ! O Gott !" ved forliset har blitt brukt som et argument for at familien enten fortsatt hadde hollandsk som sitt første språk, eller at familien som sitt første språk brukte tysk, som var handelsspråket i Bergen. Han var selv tredje generasjon fra innvandreren Gerrit. Men dersom han kom til sjøs 6-8 år gammel og tilbrakte 15 år på hollandske fartøyer, er det mulig at hans språk er mer preget av skipsmannskapets språk enn familiens språk. I det tilfellet kan uttalelsen ikke brukes som argument for familiens språk !
I skiftet etter faren er innlagt en fordring fra huset Wendich & Wendell i Amsterdam på 500 Rdl. D.C. som også ble utbetalt. | GEELMUYDEN, Adriaen van (I336)
|
| 7850 |
Han emigrerte med datteren til Amerika etter skilsmissen i første ekteskap. | HANSEN, John (I1522)
|
