| |
|
|
|
|
-
| Navn |
, NN |
| Kjønn |
Kvinne |
| Person ID |
I10447 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
14 Nov 2021 |
-
| Notater |
- Etterkommer på ren kvinnelinje Anna Elisabeth Berg-Olsen (g. Omvik) til Dorthe Catrine Trofast har mtDNA haplotype T2 (T2b*). Anna Elisabeth har match på nivå 0 mutasjoner med Tony Livden. Tony sin rene kvinnelinje går tilbake til ytre Sogn og ender hos Dorthea Rendedal, som må være født omkring år 1650.
Dette antyder at mor til Dorte Catrine Trofast er fra det lokale området, og ikke et resultat av Madtz D. Trofast sine sjøreiser. Dorte sin mor «u»«b»kan«/u» «/b»ha holdt til i området «b»midtre og ytre Sogn til Bergen«/b».
Det kan bemerkes at DNA for Terry Dash viser at han har en liten match med Dorte Catrines etterkommer Knut Geelmuyden. Treffet er ikke kartlagt. Det kan være på gården Yndesdal i Brekke, eller det kan være i Balestrand, hvor han er etterkommer etter Dorte Supphellen.
Forskning på mtDNA har tidligere antydet variasjoner i mutasjonsrate i mtDNA, bl.a. på ca. 0,025 til 0,028. I en linje antyder mtDNA-raten ca. 36-40 generasjoner pr mutasjon. Det betyr at mutasjonen kan ha skjedd på ukjent tidspunkt i løpet av de siste omkring 900-1000 år eller endel mer, avhengig av kvinnens alder ved barnefødslene. Det finnes også resultater som antyder mer sjeldne mtDNA-mutasjoner. Men for bruk av mtDNA i praktisk slektsforskning i bevarte kilder har det ikke stor betydning.
Siden det kan skje mutasjoner på hver slektslinje antyder det at generasjonstallet må telles på begge (eller flere) linjer som ender i en mtDNA match. Med match mellom to personer (altså to slektslinjer), forutsatt likt antall generasjoner, betyr det at mtDNA-raten antyder en mutasjon i løpet av ca. 13-20 generasjoner eller ca. 450-500 år eller mer, altså alt fra meget nær slekt til meget fjern. Statistisk antyder det at 1 eller særlig 0 mutasjoner i mtDNA tilsier «u»mulig«/u»«i» «/i»felles slekt etter middelalderen, altså i eller nær perioder hvor det kan være mulig å finne skriftlige kilder. Flere mutasjoner antyder at slektskapet er meget fjernt i tid og av liten praktisk betydning for teoribygging i slektsforskning.
For arbeid med slektshistorie i kildene brukes mtDNA mye til å sannsynliggjøre riktigheten av funn av slektslinjer som møter hverandre i felles formor, eller for å skape teorier om i hvilket område det kan være interessant å lete i kildene etter en slektslinje. For praktiske formål i denne sammenheng er det derfor tilstrekkelig å vite at 0 til 1 mutasjoner antyder en felles formor i løpet av de siste ca. 450-500 år eller tidligere.
Tross varierende mutasjonsrate i ulike familier, antyder dette at personer med mutasjoner i forhold til sin mtDNA match er mindre interessante som praktisk hjelpemiddel i slektsforskning. 1 mutasjon kan likevel ha skjedd i nær fortid og kan teoretisk være nyttig. 0 mutasjoner antyder at treffet kan være nærmere i tid, men vi har ingen sikkerhet. mtDNA-matcher med 1 eller 0 mutasjoner kan være nyttige, men bare praktiske kildeundersøkelser vil avsløre om matcher med 1 eller 0 mutasjoner er reelt nyttige.
Fordi det teoretiske tidsrommet er stort, og vi ikke kan vite når siste mutasjon på en av slektslinjene skjedde, kan vi ikke være sikre på at linjene med ukjent felles formor treffes i det området som kjent kunnskap om forfedre antyder.
Men: I dette tilfellet, med en kvinnelinje for Tony Livden som går 400 år tilbake til ca. år 1600 kombinert med Anna Elisabeth sin linje i Bergen til Dorte Catrine som ble født ca. 1768/1771, betyr det at vi har funnet hvilket område som er mest interessant å lete i for de periodene som har skriftlige kilder, d.v.s. «b»midtre og ytre Sogn til Bergen«/b». Det gir ingen sikkerhet, men det gir en god mulighet !
«b»Det er også interessant at den eldste kjente kvinnen på Tony sin morslinje heter Dorthea eller Dorte Olsdatter Rennedalen i Balestrand (se i slektfilen nr. 26264.) Hennes ektemann Hermund ble født ca. 1641. Kan navnet Dorte ha blitt nedarvet/oppkalt i ca. 130 år frem til Dorte Catrine Trofast ? Det synes som en mulighet, men er ikke dokumentert. Men det er tydelig at Dorthea / Dorte / Durdei går igjen ved oppkalling blant etterkommerne etter Dorte Olsdatter Rennedalen.«/b»
Trolig er match mellom Tony og min linje ikke mye lenger bak i tid: På autosomal DNA (FamilyTreeDNA, Family Finder) har vi match som 5-menning eller fjernere, med 47 felles cM og lengste blokk 12.
Dersom vi teoretisk skulle ha Dorte Catrine Trofast sin mormor som felles formor, ville det gjøre oss til ca. 8-menninger. Det betyr at atDNA-matchen antyder at slektskapet ikke burde ligge mye lenger bak i tid fra Dorte Catrine, med mindre vi også har slektskap via andre slekslinjer, som ville skape et falskt nærmere slektskap som egentlig kan være delt lenger bak på flere slektslinjer.
Undersøkt etter Dorte Cathrine:
Kirkebok for Vik 1765-1773:
Døpt 7.12.1770 i Vik en pike Dorte.
Døpt 26.8.1770 i Vik et pikebarn kalt Chatrine Dorthea født samme dag av foreldrene klokker Appolonius Lilliedal og hans hustru Mette Marie Harbo. Dette barnet og foreldrene finnes samlet på Hopperstad i Vik i folketellingen 1801.
Kirkebok for Leikanger (inkludert Balestrand) .1765-1777, uten relevante funn.
Kirkebok for Gulen (inkludert Lavik) 1765-1767 (-f. 123):
Døpt 15.4.1766 Erich Qvernøens barn Dorthe,
Døpt 5.5.1766 Henrig ? Strømmes ? barn Susanna Drrothea
Døpt 10.12.1766 Iver Haulands barn Dorthe
|
|
|
|
|
|
