 Ca 1538 - 1569 (31 år)
-
| Navn |
FALKENER, Peter Christopher Adrianssøn |
| Født |
Ca 1538 |
Trondheim  |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
1345 |
| Død |
29 Aug 1569 |
Bergen |
| Person ID |
I1345 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
30 Jul 2020 |
-
| Notater |
- Han kom 24.08.1569 i klammeri med lagmann i Stavanger Christoffer Nilssøn Grøn (ca. 1550-ca. 1583) på Bergenhus om handelspolitikken overfor Russland. Han slo Grøn, som så trakk sin daggert og stakk ham i hodet. Han døde noen dager senere. Absalon Pedersen Beyer skriver imidlertid i sin dagbok at det ikke var knivstikket, men medisinen som tok livet av ham. Dette har Absalon siden strøket over.
Absalon Pedersønns dagbok s. 152, 24. august 1569:
«i»"24. Dag wart Peter, Adrian falkeners søn borgemester i Trondhiem stungit paa bergenhus med ein dagert i huffuedit aff Christofer Nilssen lagmand i Stawanger vdi Matz Scheils slotzherrens neruerelse, Der var oc købmansskriuere M: Verner Tønnis Klawesson Cornelis Peters broder, Henrick Paalsen, deris stefbroder, orsagen, salig Peter Rosede ryssene («/i»russerne«i») oc deris vare, lagmanden straffede oc sagde det er deger verch («/i»djevelens verk«i») ligeruis som hollenders vare, der løchte («/i»beskyldte for løgn«i») Peter lagmanden oc trwede honnom, slo til hannom, saa stack han til honnom igen med den vinstre hand der aff døde hand."
"29. Døde Peter Adrianson saa hordelig at hans skarn gich vd ad hans mund, Mester Tomes basker oc raadmand gaff honnom ein drick ind same dag, (mange meen at han døde der aff, di) styngen var icke in vdi hiernen gennom beinit, de hafde oc giuit honnom to dricke til faaren. Døde Peter secunda hora pomeridiana."«/i»
Mester Thomas badsker ("basker") Smed (eller Smit) var bartskjær i Bergen, trolig i hanseatenes tjeneste. I 1558 fungerte han som lagrettemann og dømte i tvisten mellom Valkendorf og tyskerne. Han var også kirkeverge for Domkirken og forstander for St. Jørgens hospital. Hans hus lå nedenfor Rådhuset. Kansler Johan Vinstermann bodde hos ham da han besøkte Bergen i 1568. Han skal være død i en epidemi 1582-82. Norske Magasin bd. 2 s. 49, Bergen historiske forenings skrifter nr. 19/20 s. 245.)
På klage fra den avdødes far bød kongen i skrivelse 08.04.1570 lensherren Mats Skeel å dømme lagmannen etter gårdsretten, et påbud som 04.07.1570 ble gjentatt. Lensherren fikk ende på saken ved at han 22.08.1570 meglet mellom Peder Adrianssøns slektninger og Christoffer Grøn. Christoffer Grøn måtte betale 800 daler. Av disse skulle for den ene halvpart oppføres et almissehus i Bergen og for den andre halvpart et liknende i Trondheim. Det i Bergen ble oppført, de resterende 400 daler tok imidlertid Adrian Falkener til seg på vegne av sønnebarna. Senere fikk imidlertid et par milde stiftelser i Trondheim 200 daler.
«i»Absalon Pedersens dagbok, s. 165:
1570, 21. juli:
Kom Matz Scheil hiem fra Trondhiem drog hand diit at forlige det Slagsmaal som skedde paa Bergenhuus aff Christofer Nilsson lagmand vdi Stavanger som stach peter Adriansson som var Adrians borgemesters søn vdi Trondhiem. hauer faderen ladit sig sagtt, och giuit sagen vdi sine søners hender oc Christern Munckis slotzherre vdi Trondhiem.
«/i»Historien fortsetter 1. juli 1585 (Norske Magasin bd. 2 s. 108-110, etter F. Brandts avskrifter av Norske herredagsdommer.):
På rettertinget på Bergenhus fremsto bl.a. Claus Miltzow og Mikel Adrianssøn, borgere i Bergen.
De ledet frem Peder skredder, mester Markus, borger, og Peder Olsen, bysven i Bergen, som vitnet og kunngjorde under ed at de søndag sist forleden talte med Christopher Grøn i et hus ved Bryggen og da stevnet ham på Claus Miltzows og Mikel Adreanssøns vegne å møte i retten om mandagen deretter, som han lovet, og ga Claus og Mikel på egne og medarvingers vegne klage på forskrevne Christopher Grøn (som noe tid tilbake slo ihjel Peder Adrianssøn) for at han tidt og ofte tidligere har gått dem "under øynene" og ennu var tilstede her i byen, i strid med sitt eget brev og segl som han hadde gitt dem, datert Bergen 24. august 1570 (se Norske magasin bd. 1 s. 380). I det brevet hadde han forpliktet seg til aldri å stå dem imot, og hvor han vet at de er skal han sky dem, og ikke komme til Bergen eller Trondheim på noe tidspunkt, unntatt 6 dager før Martini, medmindre han ikke dro i kongens, riksrådets eller kanslerens tjeneste eller bud. Dersom avtalen ikke ble holdt skulle hans sak ansees som åpen og ikke forlikt med mindre borgermester Adrian og hans sønner ville forhandle det annerledes. Claus Miltzow og Mikel Adriansøn på sine og medarvingers vegne hevdet at det som hadde skjedde og blitt forlikt/avtalt mellom dem og Christopher Grøn ikke kunne ignoreres av ham. Han burde derfor sto for retten. Men hverken Christopher Grøn eller noen på hans vegne var tilstede i retten. Domstolen kunne derfor ikke dømme, men ba om at saken ble innstevnet for sin tilbørlige dommer for å finne sin rette avgjørelse.
Christopher Grøn overholdt altså ikke detaljene i forliket fra 1570, og 15 år etter drapet var det fremdeles uro i saken. Hva som her skjedde videre er ikke kjent.
Se:
A. Chr. Bang: Den norske geistlighed i reformasjonsårhundredet 1536-1600 s. 309.
Absalon Pedersøn Beyers dagbok
Norske Magazin bd. I s. 361, s. 380, bd. 2 s. 108-110.
Riksregistranter I s. 651 og s. 657.
|
-
|
|
