 Ca 1733 - 1777 (44 år)
-
| Navn |
ROTI, Niels Jonson |
| Født |
Ca 1733 |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
1741 |
| Død |
1777 |
| Person ID |
I1741 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
26 Jan 2021 |
| Familie |
OUS, Margrete Andersdtr., f. Ca 1731, d. 1785 (Alder 54 år) |
| Gift |
18 Okt 1758 |
Eid  |
| Barn |
| | 1. OUS, Ingebor Nielsdtr., f. Jul 1759, Eid , d. 1815 (Alder 55 år) |
| | 2. OUS, Brite Nielsdtr., f. 1762, Eid , d. Ja, ukjent dato |
| | 3. OUS, Anders Nielsen, f. 1766, Eid , d. Ja, ukjent dato |
| | 4. OUS, Synneve Nielsdtr., f. 1767, Eid , d. Ja, ukjent dato |
|
| Sist endret |
11 Okt 2007 |
| Famile ID |
F975 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
| Notater |
- Trolovelse og kilder, se også under konen. Se: Kirkebok Eid 2 1741-1769 f. 113 (20.07.1759)
Bygslet Roti bnr. 2---3 i 1759 fra G. Rue.
1758 kalt Ous.
Dokumentasjon av avstamningen:
Niels Jonsen Roti ble ikke funnet døpt i kirkeboken for Eid. Han ble heller ikke funnet nevnt i skiftet etter noen Jon eller noen kvinne på Roti. Det var heller ikke nevnt i bygdeboken noen Jon Roti som kunne være far til Niels. Foreldrene er likevel godt dokumentert:
Skifte 02.02.1803 på Roti i Eid skibrede og sogn etter avdøde Lars Joensson Roti.
Enke Effi (Elli ?) Johannesdtr.
Arvinger var avdødes søsken og søskenbarn:
1. fullbror Rasmus Joensen Nornes
2. halvbror Niels Joensen nedre Ous sine 4 barn:
a Ingeborg Jacobsdtr. (!) g.m. Jacob Jacobsen Ous
b Brithe Nielsdtr., 33 år
c Synneve Nielsdtr., 30 år, formynder Jacob Jacobsen Ous
d Lisbeth Nielsdtr., 28 år
3. fullsøster Ingeborg Joensdtr. g.m. Peder Mattissen Semsberg (gården Semsberg heter også Åsen, gnr. 37 i Eid)
4. fullsøster Karie Joensdtr., 60 år, formynder Rasmus Andersen Biørloe
5 fullsøster Anne Joensdtr., 53 år, formynder Rasmus Andersen Biørloe
(Sorenskriveren i Nordfjord IV.A.20b skifteprotokoll 1799-1803 folio 607b-608a.)
Søskenflokken kan økes med en bror: Rasmus Joensen Routhie fikk bygselbrev på 13 1/2 merker smørs leie i Nordnes som hans bror Abraham Joensen hadde brukt og godvillig oppsagt mot kår. (Sorenskriveren i Nordfjord II.C.a.2 bygselprotokoll folio 22a.)
Abraham Jonsen Roti var ifølge bygdeboken bruker fra 1757 på Nordnes, bnr. 1. Han døde 1792, 70 år gammel. Konen Kristi Eliasdtr. Os døde samme år, 80 år gammel. Ifølge skiftetprotokollen (19 folio 213) tilfalt boet fattigkassen. Rasmus Jonsen, bror til Abraham, ble bruker 1786, døde 1817, 70 år gammel. Konen Ingeborg Knutsdtr. Osdal døde 1804, 47 år gammel.
Se nedenfor for Abrahams dåp.
Ifølge bygdebok for Eid bygslet Lars Jonsen Roti bruket i 1771.
Konen var Efie (?) Johansdtr. fra Høynes, død 1821, 88 år gammel.
De var barnløse.
I Bygdeboken for Eid nevnes ingen Jon på Roti, som kunne være far til Niels. Men i fogdens kassabok finnes følgende opplysninger:
Nordfjord nr. 13 1733 folio 184 mnr. 59 Roti, lnr. 115 brukere Rasmus og Joen bruker 2 pund Nordfjord nr. 17 1737 folio 186b lnr. 116-117 brukere Rasmus og Joen bruker 2 pund Nordfjord nr. 20 1740 folio 163b lnr. 121 bruker Rasmus bruker 1 pund
lnr. 122 bruker Joen bruker 1 pund
Nordfjord nr. 30 1750 folio 226b lnr. 121 bruker Rasmus Jacobsen bruker 1 pund
lnr. 122 bruker Joen bruker 1 pund
Nordfjord nr. 40 1760 folio 272b lnr. 119 bruker Rasmus Jacobsen bruker 1 pund
lnr. ...... bruker Joen bruker 1 pund
Nordfjord nr. 51 1771 folio 272b lnr. 126 bruker Joen bruker 1 pund Joen ble nå overstrøket og erstattet av Lars
Nordfjord nr. 52 1772 folio 272b lnr. 127 bruker Lars Joensen bruker 1 pund
Lars Joensen Rothi fikk bygselseddel på 1 pund smørs leie i Roti 24.10.1771 fra Gerhard Rue. Ifølge bygselseddelen hadde hans far Joen Larsen brukt og godvillig for ham avstått bruket. (Sorenskriveren i Nordfjord II.C.a.1b folio 34a.)
«u»Disse kildene viser at Lars Jonsen og Niels Jonsen må være sønner av Jon Larsen, bonde på Roti.«/u»
Bygdeboken for Eid, s. 198, nevner under bnr. 10 Turrkollen, Jens Larsen som bruker på Roti. Han bygslet 1739. Kjøpte 1 pund av Sigv. Brarup, solgte 1761 til G. Rue. Denne Jens døde 1779, 72 år gammel. Han var gift 1. gang med Ingeborg Kristensdtr., 2. gang med Brite Abrahamsdtr., d. 1738, 3. gang med Eli Hallsteinsdtr. «u»Her må Jens være en feilskrift for Jon«/u»
«u»! I tillegg må en av ektefellene være feil«/u»:
Britte Abrahamsdtr. Routi, 60 år 8 uker, og
Ingebor Christensdtr. Routi, 48 år 3 uker,
ble begge begravet samme dag, 13.04.1738 (kirkebok for Eid A1 folio 95b):
«u»Kun en av disse to kan være gift med Jon«/u».
Ifølge skiftet 1803 og folketellingen 1801 skal søsknene ha følgende alder:
Ingebor Johnsdtr. Aasen født ca. 1737
Kari Johnsdtr. født ca. 1743
Lars Johnsen Roti født ca. 1744
Anne Johnsdtr. født ca. 1750
Rasmus Johnsen Nordnes født ca. 1753
Abram døpt 14.04.1724 uekte barn, far Jon Larsen Biørlov, mor Engebor Christensdtr. Lunde Faddere Lartz Biørlov, Rasmus Jensen, Peder Steffensen, Marthe Biørlov, Torbiør Villumsdtr. Roti. (Kirkebok for Eid A1 folio 17a.)
Trolovet 02.06.1724 Jon Larsen Biørlov og Engebor Christensdtr. Trolovere Lartz og Peder Biørlov. (Kirkebok for Eid A1 folio 18b.)
Lisbeth døpt 26.09.1726 far Jon Larsen Biørlov
Faddere Lartz Biørlov, Jens Roti, Synneve Roti, Gertrud Andersdtr. Skor.
(Kirkebok for Eid A1 folio 31b.)
Marthe døpt 08.06.1734 far Jon Routhi
Faddere Rasmus Routi, Lartz Biørlov, Else Routi, Siri Routi, Gjertrud Jonsdtr. Routi
(Kirkebok for Eid A1 folio 75b.)
Skifte etter Ingeborg Christensdtr. er ikke funnet i skifteprotokollene. Hun hadde umyndige barn. Det skulle derfor vært offentlig skifte. Barnene er heller ikke funnet nevnt i sorenskriverens formynderprotokoll. Løsningen finnes i skiftedesignasjonene:
Skiftedesignasjoner for Nordfjord 1735-1744 (stiftamtmannen lnr. 1977), 1738, første halvår,
Eid skibrede: Routi:
hos Joen Larsen arvet hans fire barn etter deres sal. mor Ingebor Christensdtr.:
Abraham Joensen 13 år arvet 3 mrk.
Niels Joensen 7 år arvet 3 mrk.
Lisbeth Joensdtr. 9 år arvet 1 mrk. 8 sk.
Marrite Joensdtr. arvet 1 mrk. 8 sk.
Tilsammen 1 rdl. 3 mrk., som består i noen få gangklær
og for hvilket deres far bemeldte Joen Routi ble satt til formynder.
Trolovet 13.01.1738 Jon Larsen Routi og Eli Halstensdtr.
Trolovere Mogns Magnesen og Vilhelm Roti.
(Kirkebok for Eid A1 folio 95a.)
Kari døpt 03.04.1742 far Joen Routi
Faddere Rasmus Routi, Jacob Larsen Biørlou, Else Routi, Brithe Ellingsdtr. Biørloe, Eve Rasmusdtr. Otterdalen
(Kirkebok for Eid A2 folio 7b.)
Lars døpt 21.02.1745 far Jon Roti
Faddere Niels Biørlou, Anders Biørlou, Jacob Larsen Biørlou, Dorthe Honningdal, Lisbeth Olsdtr. Rognes (?)
(Kirkebok for Eid A2 folio 25a.)
Anne døpt 16.12.1747 far Joen Routhi
Faddere Peder Routhi, Rasmus Routhi, Anne Routhi, Marthe Simensdtr. Biørlou, Margrete Arnesdtr. Biørlou.
(Kirkebok for Eid A2 folio 0a.)
Rasmus døpt 26.02.1753 far Joen Routi
Faddere Johannes Biørlou, Anders Biørlou, Anders Mogns. Biørlou, Mette Christine Honningdal, Ragnilde Nielsdtr.
(Kirkebok for Eid A2 folio 72b.)
Mannen Joen Rothi ble begravet 10.08.1779, 72 år gammel. (Kirkebok for Eid A3 folio 42b.)
Gårdsnavnet var opprinnelig Rotvin (vin = god gressmark), og er senere skrevet Rodhen, Rofftei, Routhi, Routi og Roti. Navn og fornfunn tyder på at gården er blant de eldste i Eid, trolig anlagt lenge før historisk tid. Fra middelalderen melder Bjørgvin Kalvskinn ca. 1350 at da eide prestebolet i Eid 13 mæler korn i Roti. Jordebøkene etter reformasjonen viser at Roti da ikke var prestebolsgods. Flere av prestene forsøkte å rettsak for å vinne gården, bl.a. Abel Olufson i 1614 og 1620, Povel Glad i 1698. Men de kom ingen vei med kravene.
I 1520 ga Bård på Rotyn 1/2 månedsmatabol i Vedvek til Eidskirken. I 1520 la Gunnolff på Rodhen 1 mark i skatt og 3 lodd sølv for jordegods. I samme tid la Siordt 2 merker i skatt. I 1563 la Anders på Rodinn 3 løp smør og Niels og Simenn la hver 1 daler i skatt. I 1567 svarer Roti 8 geiteskinn og 2 bukkeskinn i leding, omtrent det samme som 5 løp smør i landskyld.
1626 var landskylden 5 løp, fra 1649 4 løp, i 1838 satt til 14 daler.
Jordeboken fra 1626 sier om Roti at gården hadde "god avling". I 1630-årene led gården stor skade da elven brøt nytt leie, slik at laksegarden deres ble tørr. Dette var et stort tap for brukerne: Bare laksegarden sto for 1 løp smør landskyld. De søkte da lensherren på Bergenhus om å få ny skyldsetting på gården. Men det ble ikke gjort noe med dette før i 1649. Da hadde de klaget gang på gang. Fogd og sorenskriver unnskyldte seg med at de hadde så mye annet å gjøre, og "derfor kunde ikke sagen komme til udførelse for medelst bøndernes egen forsømmeligheds skyld". 03.06.1649 var skriveren Iver Anchersen og 6 lagrettemenn på gården og så på skaden. De fant at laksegarden var tatt ut, og elven hadde rast utover, ødelagt en stor del av den beste bøen og funnet nytt leie. Retten fant og at åkeren lå i sur leirjord så han lite bar i kalde år. Engen var skrinn og nesten bare myr og tørre hauger. Fehagen var ring med myr og tørt fjell for det meste. Dessuten fant retten at gården ikke hadde skog, det var smått med brenneved, og stor skade på åker og eng etter all kjøringen til og fra Honndalsvatnet og til sagbrukene nede ved sjøen. Retten dømte da at gården skulle få nedsatt landskylden med 1 løp smør og leiding med 2 geiteskinn fra 1651 "paa grund av elveskade og fjeldskred".
For og avling økte vesentlig i de følgende årene. Noe merkelig er det at gården i 1657 ikke hadde hester, og så sent som i 1868 ikke hadde griser. Så dårlig som hjemmebeitet er, har Roti fra gammelt leiet sæterhavn på Skauset, det er Maragjølsæteren. Hamneleien var noe korn samt noe pliktkjøring på "Vassenden". I eldre tider var handelsborgere bosatt på Roti. Da lå det gode lunnende til gården med laksefiske, norbruk, sagbruk og jekteførsel. Sagen sto nede i Rotihaugmyrene ved Kaldåa. Tuft og dam vises fremdeles. Part i sag i Kviafossen hadde de også. Jektenøstet sto nedenfor Skipenes. I 1661 hadde gården 3 små kvernhus, i 1720-årene 3 laksegårder og sag med dem. Ved sagen var en liten røkstue og fjøs.
Eiere: Før 1660 var Roti bondegods. Senere kom de borgerene som bodde her til å eie vel halvparten. I 1652 pantsatte Anders Hansson 4 pund til kapellan Hans Lemmechen for 65 rdl., ventelig til å utrede mannebot for Jens, sønnen hans. Anders Hansson var fra Sunnmøre, fikk borgerskap 28.05.1628. I 1670-årene pantsatte Jens 4 pd. til borger Abraham Friele. Tilsammen ble dette 8 pd. De ble ikke innløst og panthaverne ble da eiere. Abel Lemmechen arvet de 4 pd. etter sin far, men solgte dem i 1729 til lensmann Didrik Madsen for 124 rdl. I 1742 kjøpte Sigv. Brarup som da var kapellan i Eid, de 4 pd. av boet etter Didrik. Senere ble Søren Michaelson eier, og fra ham kom godset til stesønnen Gerhard Rue. På auksjon 1795 etter Rue kjøpte presten Klaus Finde godset. Agnete Jokumsdtr., enken etter Abraham Friele, solgte sine 4 pd. til Hans P. Lemmechen som i 1714 solgte godset til brukeren Peder N. Roti. I salget fulgte med part i sag, kvern, laksefiske, notnøst og hus på gården, de som er nevnt i "registeret etter sal. Jens Andersson".
2 pd. bondegods (bnr. 8) ble omkring 1650 pantsatt til Peder Andersson borger på Slagstad i Gloppen, og løst inn igjen av odelsmannen i 1720. I 1649 ble bygselretten til hele godset tildømt borger Anders Hansson, største loddeieren i gården. Han eide da for 6 1/2 pd. smør.
Bruk: Opprinnelig var vel Roti kun ett bruk. I 1520 var gården to bruk, ser det ut til, og i 1653 tre bruk. I en odelstvist på Roti i 1649 ble det sagt at Roti i eldre tider hadde vært "tre brødreparter". Trolig ble gården i 1600-årene delt mellom tre brødre. I 1602 er her fem brukere. Den ene legger dobbel så stor tiende som hver av de andre. Han hadde vel da dobbelt så mye av gården. Trolig var da to av de tre "brødrepartene" delt i to bruk hver, den tredje hel. Fra 1634 var gården fire bruk, skyldsatte således: ett på 6 pd 16 mrk, ett på 4 1/3 pd, ett på 3 pd og ett på 2 pd. I 1650-årene var gården atter fem bruk en tid, men så fire, og fra 1680-årene atter kun tre bruk: ett på 6 1/2 pd, ett på 4 pd og ett på 1 1/2 pd. I årene etter 1720 ble gården atter delt i 7 bruk, fem bruk på 2 pd hver og 2 bruk på 1 pd. hver. I senere tid er enda noen bruk utskilt.
Fra 1670-årene var Roti kapteinsgård, d.v.s. at alle skatter og utredinger fra gården gikk til sjefen for et kompani i Nordfjord, som del av hans inntekter. Kapteinen bodde ikke her.
Mellom Roti og nabogården Bjørlo har det gjennom tidene vært mye strid om grensene. Fra gammel tid var det grensegjerde mellom dem. Det ble holdt i hevd til ut på 1600-tallet. Men senere ble det vanstelt, og brukerne overtrådte grensene: Bjørlo-folkene gravde tjærerøtter på Roti, og Roti-folk hogget ved i Bjørlo-marken. Det var særlig borgeren Anders Hansson som drev med det. Han mente å ha rett til det, fordi rektor på Katedralskolen, som da var jorddrott til en part i Bjørlo, hadde gitt ham tillatelse til å hogge 2-3 lass brenneved om året fordi han var rektorens "ombudsmann" og tok imot landskyld og andre ytelser fra bygselmennene hans på Bjørlo. Det er mulig at denne tillatelsen ble utnyttet noe mer enn rimelig. En gang han sendte drengen sin i Bjørlo-marken etter ved, tok Bjørlo-folkene hesteselen fra gutten og gikk til lensmannen med den. Folk på Roti samlet seg da, væpnet med stokker og langøkser. Da Bjørlo-karene kom tilbake i Roti-tunet ble det sammenstøt. Det endte med at sønnen til Anders Hansson, Jens, tok livet av Erik Pedersen Bjørlo. Drapsmannen ble samme året dødsdømt av sorenskriveren. Men etter anke til lagtinget ble det dømt at den drepte selv var skyld i drapet, slik at Jens slapp fri mot å betale "tegngilde etter mandhelgebolken, kap. 2, samt at være udi minde efter samme lovs kap. 18." Faren pantsatte mye av jorden sin for å betale boten.
I 1652 ble det holdt åstedsak mellom Bjørlo og Roti. Blant de mange som møtte var rektor på Katedralskolen Arnoldus de Fine. og sognepresten Samuel Bugge i Eid. Noen av de gamle merkesteinene ble gjenfunnet, noen nye ble nedsatt, og bøndene ble pålagt å lage nytt merkesgjerde, hver etter sin lodd.
I 1685 var det åstedsak på Roti, i en odelstvist mellom naboene Peder Olsen Roti og Jens Andersen. Retten henviste saken til lagmannen. Men partene kom da til forlik.
15.10.1690 var det åstedsak mellom Roti og Skipenes, hvor det ble satt ned merkesteiner i utmarken mellom gårdene. Samtidig fikk Skipenes 3 kvernstø på Rotis grunn.
1725 var det igjen åstedsak, hvor skogen ble delt mellom Roti og Rotihaug og mellom brukerne. Samtidig ble endel av bøen på Roti utskiftet.
Omkring 1900 var svært mange gamle dokumenter om Roti bevart hos Kristoffer Paulson på bnr. 8.
Død 44 år gammel.
|
-
|
|
