 1593 - 1649 (55 år)
-
| Navn |
MUNTHE, Ludvig Hanssøn |
| Født |
2 Aug 1593 |
Tikjøb Prestegård, Sjælland, Danmark  |
| Døpt |
12 Aug 1593 |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
1989 |
| Død |
12 Mar 1649 |
Kl. 06.15. |
| Person ID |
I1989 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
26 Jul 2020 |
| Familie |
FRIIS, Ingeborg Sørensdtr., f. 16 Feb 1654, d. 16 Feb 1654, Bergen (Alder 0 år) |
| Gift |
17 Sep 1624 |
| Barn |
| | 1. MUNTHE, Hans Ludvigsen, f. 1625, d. 1706 (Alder 81 år) |
| | 2. MUNTHE, Fredrik Ludvigsen, f. 1627, d. 25 Okt 1676 (Alder 49 år) |
| | 3. MUNTHE, Catharina Ludvigsdtr., f. Ca 1628, d. 25 Feb 1674 (Alder 46 år) |
| | 4. MUNTHE, Abel Ludvigsdtr., f. 1628, Borreby Prestegård I Skåne , d. 25 Feb 1676 (Alder 48 år) |
| | 5. MUNTHE, Elisabeth Ludvigsdtr., f. Ca 1630, d. Ca 1665 (Alder 35 år) |
| | 6. MUNTHE, Birgitte Ludvigsdtr., f. 26 Jun 1634, d. 23 Apr 1708, Flahammer gård, Luster (Alder 73 år) |
| | 7. MUNTHE, Maren Ludvigsdtr., f. 11 Des 1635, d. Etter 1715 |
| | 8. MUNTHE, Anna Ludvigsdtr., f. 1639, d. 28 Apr 1688 (Alder 49 år) |
| | 9. MUNTHE, Helvig Ludvigsdtr., f. Ca 1642, d. Ja, ukjent dato |
| | 10. MUNTHE, Ludvig Ludvigsen, f. 9 Jan 1644, d. 9 Mar 1688 (Alder 44 år) |
| | 11. MUNTHE, Søren Ludvigsen, f. 1646, d. 9 Jun 1687 (Alder 41 år) |
| | 12. MUNTHE, Ingeborg Ludvigsdtr., f. Ca 1649, d. Etter 1692 |
| | 13. MUNTHE, NN |
| | 14. MUNTHE, NN |
| | 15. MUNTHE, NN |
|
| Sist endret |
11 Okt 2007 |
| Famile ID |
F1061 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
| Notater |
- Etter foreldrenes død vokste han opp hos farbroren, canonicus Ludvig Ludvigsen Munthe i Lund, som straks satte ham i skole i Lund.
23.04.1613 immatrikulert ved København universitet
11.05.1616 baccalaureus philosophiæ
ca. 1616 college (hører) på skolen i Lund, men kun noen få måneder. Juletider 1616 ble han tilbudt å reise utenlands som informator og hovmester for hr. Otto Lindenow (kgl. majestets befalingsmann over Søllesborg i Blekinge) sine to sønner. De reiste i 2 1/2 år og besøkte universitetet i Rostock og dro gjennom Lübeck, Lüneburg, Brunsvig, Cassel, m.m. til Giesen, hvor de hadde ett års opphold, Frankfurt am Main (1618), Leipzig, Jena, Wittenberg. Siden dro han igjen utenlands med en av sine to elever og to av hans brødre. De dro til Cassel, hvor de hadde ett års opphold, Darmstadt (1621), Heidelberg, Speyer, m.m. til Strasburg, hvor de hadde ett års opphold, Basel (1622), Tübingen hvor de hadde 4 måneders opphold, Nørdlingen, Nürnburg, Bamberg, Coburn, Jena, Halle, Magdeburg, Lüneburg og Hamburg.
10.05.1619 magister philosophiæ
1624 sogneprest i Borreby og Løddekjøbing i Lund stift
05.06.1634 utnevnt til kongelig hoffpredikant og flyttet til København.
25.10.1636 kongebrev som biskop i Bergen stift. Han kom ifølge Hofnagel til Bergen 13.03.1637 om ettermiddagen. Det er påstått at grunnen til at han ventet med å reise til Bergen var at byen da var plaget av pest og barnekopper. Men byen var også i 1637 plaget av dette, med 2500 dødsfall p.g.a. disse sykdommene bare i 1637.
Han ble 1639 beordret til Oslo for å innvie byens første kirke, fordi Oslo bispedømme sto ledig. Han hadde en vanskelig reise over Filefjell.
1640 og 1641 utga et par småskrifter.
1644 utga en katekismeforklaring som ble benyttet lenge etter hans død.
Ludvig omtales meget rosende for å røkte sitt kall meget nidkjært og med troskap. Han omtales som en lærd mann med en særpreget gave til å preke slik at hans prekener fikk kraft og virkning.
Han lot Bergen katedralskole gjenoppbygge etter en brann 05.07.1640. Brannen tok også bispeboligen og gjorde biskopen og hans familie husløse.
"Den følgende dag (lørdag 10. mars 1649) var visstnok hans tilstand allerede håpløs, og om ettermiddagen denne dag tok han i forutfølelse av sin nær forestående avgang en høytidelig og hjertelig avskjed med sin hustru og sine mange barn, hvilke han lot falle på kne for seg, la sin hånd på deres hoder og ønsket hver for seg Guds yndest og nåde, formante dem til å frykte Gud og sky synden, så skulle Gud være deres far i hans sted og aldri forlate dem farløse."
Han ble bisatt under koret i Bergen Domkirke. Liktalen over ham ble holdt av sogneprest til Domkirken Engelbrecht Jørgensen.
Han brukte slektsmerket.
Han hadde en sønn og to døtre som døde unge (før 1649).
Begravet i Bergen domkirkes kor (se Edvard Edvardsen bd. 2 s. 102-103). På kisten var et kobberbeslag med navn. Dette kistebeslaget er (noe skadet) nå i Bergen historiske museum.
(Historisk museum, tilvekst X. 115.29
Skrifter: Anvisning til bønnen for indbyggere i Bergens stift. København 1640. Sandfærdig berætning om nogle sælsomme og underlige fødseler i Bergen stift. København 1641. Guds ords første alphabet, eller den christelige lærdoms hovedstykker i spørsmål forfattede. København 1644.
Se: Norske slektsvåpen Hartvig Munthe: Efterretninger om familien Munthe bd. I s. 70. Worms forfatterlexicon
***
I have spent the evening doing some research into the burial of our common ancestor bishop Ludvig Munthe. He was born 2. August 1593 at Tikjøb Prestegaard at Sjælland, Denmark, christened 12. august, and died 12. March 1649 at 06.15. According to the Bergen history written in the 17th century he was buried in the chancel of Domkirken (the Bergen cathedral). He was the descendant of a very old belgian family, descending from knights known as early as 1072 in the location Munte just south of Ghent.
There is a missing link involving his greatgrandfather and possible his greatgreatgrandfather, but otherwise the connection seem solid, documented through a probate after a known woman in the belgian family, mentioning "her relation" who was the grandfather of bishop Ludvig Munthe.
In the books about the Bergen churches, volume 3, I find some information about Ludvig Munthe. On p. 333 note 6 is mentioned his coffin-plate, preserved at the Bergen historical museum. On p. 325 is mentioned the full latin text of the coffin-plate, with norwegian translation (enclosed). P. 301-302 tell more about it, including a picture of the oval copper coffin-plate, surrounded by a cast-metal frame with cherubs and scrolls in pierced work and crowned with armorial bearings. The book has paralel norwegian and english text.
In volume 2, p. 98- is listed those coffins found in the church in 1870. They were all from the mid- and late 18th century or younger.
This mean you will not be able to find any older burials in the cathedral. The Geelmuyden family grave was to the left of the alter, inside the church.
Ludvig Munthe was buried in the chancel. I am not certain where his coffin was located, but in 1870 coffins were found in a basement between the chancel and the sacristy, other coffins were found in a basement behind the chancel (towards the mountain Fløyfjellet). Others were found on the loft between Domkirken and the sacristy. By this time his coffin seem to be gone.
(email 2005 til dr. Edward J. Neugaard, professor emeritus, University of South Florida, Tampa, Fl. 33620-5550, tlf. (813) 932-3556, email neugaardn@yahoo.com) (Han er etterkommer etter biskop Ludvig Munthe og skal besøke bergen i mai 2005.)
|
-
|
|
