-
| Navn |
HANSEN, Hans |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
2051 |
| Død |
Før 1606  |
| Person ID |
I2051 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
30 Jul 2020 |
| Familie |
RUUS, Elsebe Thomasdtr., d. 7 Des 1612 |
| Gift |
Før 1559 |
| Barn |
| | 1. RUUS, Thomas Hansen, f. Ca 1573, Bergen , d. 27 Jan 1613, Bergen (Alder 40 år) |
| | 2. Sidsel Hansdtr, f. 1559, Bergen , d. 31 Des 1615, Bergen (Alder 56 år) |
| | 3. Birgitte Hansdtr, d. Ca 1636 |
| | 4. Ingeborg Hansdtr |
| | 5. Margrete Hansdtr, f. 1605, Bergen , d. 11 Jan 1605 (Alder 0 år) |
| | 6. Kirsten Hansdtr |
| | 7. NN ? |
|
| Sist endret |
11 Okt 2007 |
| Famile ID |
F39 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
| Notater |
- Slottsskriver og rådmann i Bergen. Hans "schriuer" var oppført blant personalet på Bergenhus (Norske lensreknskapsbøker bd. 5 s. 45).
Hans skriver på Ask fikk også kongens andel av tienden fra Hamre sogn.
Kommentarbindet til Absalon Pederssøns dagbok forteller på s. 151 at Hans Hanssønn opprinnelig var slottskriver på Bergenhus. I 1567 tjenestegjorde han som skipshøvedsmann på toget til Oslo (Norske lensregnskapsbøker bd. 5 s. 125). 9. juli 1568 ble han forlenet med Ask gård på Askøy (N.R.R. 1 s. 599). Han var rådmann og var gift med datter av Anna på Berget.
Var muligens av slekten Ruus, men antakelig var det heller hans svigerfar ?
Rådmann i Bergen 1583-1590 (bodde på Ask). Han var imot "rådmannsveitselen" (selskaper, middager o.l.). Han skrev etter 1586 til kongen og protesterte, noe som førte til oppheving av "rådmannsveitselen" (se nedenfor).
Absalon Pedersen (Beyer)s dagbok nevner i 1561 at Hans scrifuer eide to boder ovenfor Strandgaten i gården Saltøen på Strandsiden i Bergen. Vi har ikke bevis for at han er identisk med Hans Hansen skriver. Mer sannsynlig er det at han er Hans Søfrensøn, slottskriver på Bergenhus, som i 1538 ble forlenet med Saltødegården (N.R.I. s. 57). Plasseringen av Saltødegården er klar, fordi den hadde samme navn fra middelalderen til bybrannen 1916. Saltødegården var i 1879-kartet den tredje gården nord for Torgalmenningen.
Han fikk 09.07.1568 kongebrev på Ask gård som forlening på livstid (se N. Rigs-Reg.), senere fikk han også gården Strømsnes med underliggende gårder på Ask. 28. mai 1606 fikk sønnen Thomas brev på disse gårdene. Det er et indisium på at Hans da var død. Derimot nevnes nedenfor besittelse av Lunde på Voss og Unneland i Arna. Dersom den Hans som nevnes der er den samme, er det et indisium på at Hans Hans kan ha vært i live ca. 1620 ?
Hans og Elsebe fikk 16. september 1574 kongebrev på noen ødegrunner på Stranden i Bergen. Senere ble disse disponert av Hans Rasmussøn, Laurits Markvardssøn og deres koner Ingeborg og Birgitte, som var døtre av Hans og Elsebe. Men Arent opplyser at samme ødegrunn og sjøgrunn har tilfalt ham og hans medarvinger etter avdøde Elsebe Thomasdatter og ber derfor om at han og konen får bruke og bebygge grunnene. Dette ble innvilget i kongebrev 28. oktober 1636 (N. Rigs-Reg.).
Kongebrev fra kong Fredrik II., 19. oktober 1577:
"Fr. II tillade denne brevviser Hans Hanssøn paa Asche maa herefter bekomme og lade opbære vor og krinens rettighed at eftersckrevne vor og Norges krone gaarde udi Herlø skibrede strax hos Asch beliggendis, nemlig Aasebø, Styre, Hannevig og Strømsnæs, eftersom vor lensmand paa Bergenhus ham samme gaarde nu undt har og samme rettighed have, nyde og bruge og beholde saalænge i annerledes derom tilsigendes vorder. Aarlig afgift 5 gamle daler. Dat. Antvorskow 19. octobr. 1577."
Han fikk 25 July 1578 kongebrev for seg og hustru og barn på to grunner i Vågsbunnen i Bergen på betingelse av at de oppførte en god kjøbstadsbygning og betalte den vanlige grunnleien (se N. Rigs-Reg . II 25.07.1578). Det fremgår av brevet at Hans Hansen allerede hadde leiet grunnen av Christoffer Valckendorf, da han var lensherre på Bergenhus (1552-1559). Hans ble pålagt å holde eiendommen i god hevd og makt. (Geir Atle Ersland: Kven eigde byen ? 2011 s. 113.)
Borgerbrev 1584 i Bergen.
I en jordebok 1590-1591 oppføres Hans skriver fremdeles som bruker på Ask. Her opplyses og at Strømsnes ligger til Domkirken sogn og at tiendes betalte til sognepresten der.
Som slottskriver var Hans Hansen en fremstående mann. Mange skrivere, fogder og andre ombudsmenn for danske lensmenn og godseiere bygget opp formuer og gods i Norge, ofte med harde og ulovlige midler. Opplysninger om misbruk av stilling er ikke funnet når det gjelder Hans, men to av hans svigersønner kommer i den kategorien.
Han er antatt å være identisk med den bonde Hans som nevnes 1603, 1609 og 1620 som besitter av Unneland i Arna. (Det kunne være feil, jevnfør når Hans Hansen døde. Men ofte føres tidligere eiere lenge etter at de var døde i fogdekassabøker, skattelister, o.l.: Eierlistene var ofte ikke oppdaterte, så lenge skattene var betalte.) Han svarte også odelskatt av gården Lunde på Voss 1620. I 1624 er det enken som svarer denne skatten. Unneland var senere i besittelse av svigersønnen Strange Jørgensen, og deretter av sønnen Thomas Hansen Ruus. Besittelsen av gården fulgte slekten helt til Gerrit Adriaensz van Geelmuyden.
Hans ble begravet inne i Domkirken.
Hans Hansen forteller i sin klage til kongen om rådmannskosten i Bergen:
I Bergen velger borgermester og råd selv hvem som skal inntre i rådet når der ble ledige plasser. Nye rådmenn ble pålagt å holde rådmannsveitsle for sine kolleger i rådet. Den skulle bestå av følgende:
Den nye rådmannen skulle ved en i rådet innby som gjester torsdagen og fredagen alle menn i rådet. Likedan skulle hans kone ved en av rådmennenes koner de samme dagene innby alle konene til rådsmedlemmene. Om søndagen, tirsdagen og torsdagen innbys alle lokale adelspersoner med koner, i tillegg til biskopen, kannikene, sogneprestene og kapellanene med deres koner og døtre. Dessuten lagmenn, borgermestere og råd med deres koner, lokale fogder og befalingsmenn samt de fornemste borgere med deres koner. Den nye rådmannen fikk ikke selv utpeke sine gjester, men måtte godta den gjesteliste som borgermester og råd bestemte.
Den søndagen gjestebudet skal holdes skal han annonsere med fløyte og tromme ved rådhusdøren når folk kommer fra høymesse. Så samles gjestene og trakteres i stort og kostbart omfang med mat, vin og øl.
Den følgende mandag kokes og anrettes det for borgermestere og rådet.
Tirsdagen holdes tilsvarende gjestebud som om søndagen.
Onsdagen kokes og anrettes det igjen for borgermestere og rådet.
Torsdagen holdes igjen stort selskap som om søndagen og tirsdagen. Nyankomne i byen med tilsvarende stilling som de inviterte må nå også inviteres og hentes.
Fredagen inviteres igjen borgermestere og råd.
Lørdagen inviteres kokk, kjellersvenn og andre som i to uker har strevet med første uke å forberede selskapene, neste uke har strevet med matlaging og servering.
Den nye rådmannen må hele uken, sammen med en annen i rådet, servere ved bordene.
Den nye rådmannen kunne ikke selv velge hvilke kvinner som skulle stå for kosten, slik at de kunne beskytte hans formue. Istedet sendte borgermestere og råd de kvinnene som skulle stå for kosten.
I enkelte tilfeller hadde nye rådmenn fått redusert ytelsen til noen dagers kost og et pengebeløp lik 60 - 120 rdl.
I flere tilfeller hadde rådmannskosten ført til gjeld og fattigdom. I Trondheim og Oslo skal slik rådmannskost ha vært avleggs og erstattet av en kvelds frivillig selskap med sin egen gjesteliste.
Om sin egen sak forteller Hans Hansen at rådet utnevnte ham til rådmann i 1583 og straks krevde rådmannskost. Han påpekte for dem den skade han og andre led under bybrannen 14. februar 1582. (Byen hadde da brent fra Vetrlidsalmenning til Muralmenningen.) Hans var villig til å lage en dags gjestebud for alle de ønsket å invitere, men rådet var ikke fornøyd med dette. P.g.a. manglende rådmannskost fikk Hans ikke utbetalt sin andel av tilskudd fra kongene til borgermestere og råd som lønn for deres tjeneste. Rådet ville heller ikke godta et senere tilbud om en dags gjestebud og 30 daler. Hans Hansen ber kongen oppheve ordningen med rådmannskost. Klagen må være skrevet etter at Nils Hlegesen og Kort Piil ble utnevnt til rådmenn i 1586.
Hans Hansens klage førte til at kongen opphevet rådmannskosten.
Se:
Bergen borgerbok 1550-1751 s. 6 spalte 2, 1584.
Norske Magasin II
Bergen historiske forenings skrifter nr. 38 s. 308f, s. 312f, s. 333.
Langes "Norske Tidsskrift for Videnskab og Litteratur, bd. II s. 181.
|
-
|
|
