 Ca 1722 - 1794 (72 år)
-
| Navn |
PAUST, Hans Jacob |
| Født |
Ca 1720-1722 |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
2171 |
| Død |
Feb 1794 |
| Gravlagt |
15 Feb 1794 |
Stord  |
| Person ID |
I2171 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
12 Aug 2021 |
| Familie 2 |
HILMANN, Sophie Hellesdtr., f. 1719, Bergen, Domkirken sogn , d. 15 Feb 1802, Gård Nedre Kjevik, Stord, Hordaland (Alder 83 år) |
| Gift |
20 Sep 1742 |
Bergen, Domkirken sogn, i huset |
| Barn |
| | 1. PAUST, Karen Margareta, f. Nov 1742, d. Ja, ukjent dato |
| | 2. PAUST, Anne, dp. 17 Jul 1744, Stord , d. Ja, ukjent dato |
| | 3. PAUST, Niels Høybye, f. Mai 1746, d. Ja, ukjent dato |
| | 4. PAUST, Helene, dp. Domin. 16ta a Trinit. 1747, Stord |
| | 5. PAUST, Christence Sophie, f. 1749, d. 1835 (Alder 86 år) |
| | 6. PAUST, Helle Helleman, dp. 11 Mai 1751, Stord , d. Ja, ukjent dato |
| | 7. PAUST, Jacob, dp. 26 Jul 1752, Stord , d. Ja, ukjent dato |
| | 8. PAUST, Karen Magrete, dp. 26 Des 1754, Stord , d. Ja, ukjent dato |
| | 9. PAUST, Hans Jacob, f. 29 Apr 1757, Stord , d. Ja, ukjent dato |
| | 10. PAUST, Sophia, dp. 8 Aug 1759, Stord , d. Ja, ukjent dato |
| | 11. PAUST, Else Marie, f. Ca 1663, d. 1802 (Alder 139 år) |
|
| Sist endret |
2 Nov 2014 |
| Famile ID |
F1101 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
-
| Notater |
- «b»Undersøkt skiftedesignasjon Sunnhordland t.o.m. 1735.
«/b»
Det er fortalt at Paust-slekten skal være innvandret til Norge med en dansk fogd.
Det er åpenbart at han hadde nær forbindelse med rådstutjener Niels Jacobsen Paust (begravet 13.2.1769) og hans kone prestedatteren Anne Sophie Wadbech fra Finnås prestegjeld (skifte 24.4.1748), og deres sønn skipperen Hans Wadbech Paust.
Hans Jacob er kanskje oppkalt etter Hans Jacob Wordeman, som var halvbror av Niels Jacobsen Paust. Hans Jacob Wordeman ble gift 1731, 6 år etter fødsel av Niels sitt eldste kjente barn. Det antyder at Niels tilhørte morens første ekteskap, Hans Jacob hennes andre ekteskap. Moren er ukjent. Et alternativ er også at oppkallingen er kombinert etter Anne Sophie sin far Hans og Niels sin far Jacob, men jeg oppfatter det som mindre sannsynlig:
Hans Jacob Paust kan ikke være barn i ekteskap av Niels Jacobsen Paust, basert på at han ikke er nevnt i Anne Sophie Wadbech/Paust sitt skifte 1748. Det er selvfølgelig teoretisk mulig at han kan være sønn av Niels utenfor/før ekteskap, men ingen dokumentasjon på dette er funnet. En annen mulighet er at han kan være en nevø av Niels, alternativt et fosterbarn som har tatt fosterfarens etternavn.
Uansett hva løsningen er, tror jeg at når den blir funnet vil forholdet til Niels trolig være nært.
Hans Jacob Paust sitt fødselsår er usikkert, basert på aldersangivelser.
Hans Jacob var ifølge bygdeboken født 1722. Studiosus.
I et brev til biskopen 1787 sier han at han hadde tjent som klokker 44 år og var i sitt 66. år. Han ble klokker i 1744, som gir ett års avvik. I sitt 66. år var han etter moderne uttrykksmåte 65 år gammel. Det stemmer med fødselsår 1722. Når vi i tillegg ved at aldersangivelser i eldre tid ofte var upresise, og mer upresise jo eldre de var, er det fornuftig å sette ca. foran årstallet. Hans Jacob var trolig født ca. 1722.
Hans Jacob var 16.11.1740 fadder i Korskirken for Hans Jacob Wordeman og Mallene Egholms barn. Dette styrker teorien om det nære slektskapsforholdet Hans Jacob Wordeman var halvbror av Niels Jacobsen Paust, og Hans Jacob Paust var trolig oppkalt etter Hans Jacob Wordeman.
Hans Jacob var 10.2.1743 fadder i Nykirken for Jan Møller og Else Sophia Buchofs barn. Else Sophia var søster av Hans Jacobs svigermor Anna Isachsdtr. Bukhof.
Han nevnes i registeret til matrikkel for universitetet i København:
Iohannes Iacobus Paust, fra Bergen skole, dimittert 1742, 22 år gammel, side 77.
Etter dette skal fødselsåret være ca. 1720.
Det kan være nyttig å kontrollere den originale matrikkelen ved Rigsarkivet i København for å undersøke om den har flere opplysninger, f.eks. fars navn ?
Tidligere nevnes følgende Paus i register til matrikkelen for universitetet i København:
Cornelius Paus 15.7.1686 Christiania
Ludovicus Paus (far? Christian) 19.4.1671 Sogneprest Vadsø-Vardø
Johannes Paus 11.8.1734 Kongsberg - Østermariæ
Paulus Paus (far? Johannis) 20.7.1705 Skien
Petrus Paus 25.7.1712 Fr.borg Sorenskriver
Ludovicus Christian Paus (far? Ludovici) 17.7.1696 Bergen Sogneprest Eidsberg
Johannes Paus (far? Ludovici Pauli ) 19.1.1732 Sorenskriver
Christianus Paus (far? Severini) 20.7.1674 Christiania Sogneprest Kviteseid
Viet 20.9.1742 i huset i Domkirken sogn. Hans Jacob kalles ungkar og studiosus. Sophia kalles demoiselle.
Hans Jacob nevnes i registeret over ekteskapsbevillinger, men en ekteskapsbevilling er ikke funnet. Det må gjelde følgende:
20.12.1743 erklæring om oppreising etter søknad + biskop O.C. Bornemans erklæring for
studiosum Hans Jacob Paust og kone Sophia Hilman
for for tidlig samleie, slik at det ikke skal blikkere ham fra geistlig embete, unntatt der hvor forseelsen skjedde eller innen 2 år etter forseelsen.
Han betalte 2 rdl i bot til Hospitalet (St. Jørgen).
(Biskopen, Ekteskapsløyve 5 1741-1743.)
I november 1742 kalles han kjøpmann på Smørsalmenning.
Bjørg Stuland Høyby påstår i "Sunnhordland. Årbok 1989" s. 122 at han var gullsmed i Bergen (mester 1738). Påstanden er tvilsom og bør inntil videre ikke aksepteres. At noen ble mester 16 år gammel er helt usannsynlig. Inntil videre antas det at dette er en forveksling med sønnen Hans Jacob Paust (født 1757), som ved sin datters dåp 1785 i Nykirken, Bergen ble kalt mester gullsmed. Skal vi gjette på at årstallet 1738 kan være en forveksling for 1783 ? Det kan undersøkes om Hans Jacob junior fikk sitt mesterbrev det året.
Hans Jacob Paust etterfulgte 1744 sin morfar Nils Nilsen Høyby som klokker i Stord. Men Hans Jacob hadde også tidligere i noen år vært hjelpeklokker hos sin gamle morfar. Hans Jacob skal ha vært flink som klokker og som lærer, og fikk svært gode skussmål av de foresatte. På visitasene hadde menigheten bare godt å si om ham. I 1740 forteller biskop Erik Pontoppidan etter en visitas om Hans Jacob at "Klokkeren katekiserede ikke ilde og sang vel".
Hans Jacob bodde i likhet med sin morfar og sine etterfølgere på kirkens bruk på Kyvik (Kyvikjo), som ble brukt som klokkerbolig. Bruket ble kalt Klokkargarden, og slekten som sammenhengende hadde klokkerembetet på Stord i 170 år hadde hele perioden sitt tilhold der.
Klokkerne fikk sin lønn på samme måte som prestene, d.v.s. med en viss vekt korn fra hvert gårdsbruk, fast offer fra hver bonde, husmann og ungdom, frivillig høytidsoffer og diverse sportler for kirkelige handlinger. I 1781 oppga Hans Jacob at klokkerlønnen var 90 rdl.
Klokkerlønnen i etterfølgeren Knud Torbjørnsen Kyviks tid skal ha vært:
1 tønne havrekorn fra hver kirke, 1 pund (6 kg) av hver gårdbruker.
Høytidsoffer til hver av de 3 store høytidene med 4 skilling fra hver gårdbruker, 4 skilling fra hver gårdbrukerkone, 2 skilling fra hver husmann og 2 skilling fra hver husmannskone, 2 skilling fra hver dreng og pike.
Ved barselkoners første kirkegang 16 til 24 skilling.
Ved begravelse 8 til 16 skilling.
Ved barnedåp 8, 10, 12 skilling og noen ganger ingenting.
For å innskrive forlovede til lysing 16 til 24 skilling.
Om dette var det samme som i Hans Jacobs tid er uklart, men ganske sannsynlig.
Klokkeren hadde en sentral plass i bygdesamfunnet, både i kirken og ved de varierende forhold i bygdefolkets liv. Både ved bryllup, barnsøl og gravferd, og som rådgiver når noe skulle skrives eller avtales. Som prestens hjelper var han bindeleddet mellom prest og menighetens medlemmer.
Hans Jacob ble sliten da han ble eldre. Det førte til et brev til biskopen:
Høy og Velbaarne, Høyærværdige Hrr Bischop! Høytbydende Herre !
Det er i dybeste Underdanighed jeg understaaer mig at bønfalde Deres Høyædle Høyærværdighed, at denne min underdanigste Supliqve naadigen maatte ansees.
Høyærværdige Hrr Bischop ! Jeg er nu en gammel Mand, som har tient i Storøens Præstegield som Klokker i 44 Aar og ved de mangfoldige og lange Reyser med Aarene saaledes meer og meer svækkes, at en skrøbelig Alderdom kand forbyde mig omsider gandske at opvarte det Stykke Brød Forsynet har beskiært og hidindtil velsignet for mig og mine mange Børn.
Jeg beder derfor underdanigst at Deres Høyædle Høuærværdighed ville i Betragtning af min Alder, som nu er neste 66 Aar, og min lange Tieneste, beskikke en duelig Klokker i min Stæd; og da jeg selv endnu ofte kand forrette Tienesten, at det mig og herefter maatte tillades, naar det bliver mig mueligt, mod at nyde den halve Indkomst af Degnekaldet. Jeg henstiller underdanigst min allerunderdanigste Supplication til Deres Høyærværdigheds gunstige Velvilje og bliver i dybeste Underdanighed Høy og Velbaarne Hrr Bischop, Deres Høyærværdigheds underdanigste Tiener
Hans Jacob Paust. - Storøen 1787.
Ovennevnte brev hvor Hans Jacob søkte etter en medhjelper, ble etterfulgt av en søknad fra Knud Torbjørnsen Eskeland, som i 9 år hadde vært lærer i Stord hovedsogn. Han ber om å få bli medhjelper og etterfølger i klokkerembetet. Søknaden er vedlagt en anbefaling fra hans Paludan.
På 1760-tallet søkte skoleholder Carl Frederich Sterenberg om å få overta klokkerstillingen nå Hans Jacob sluttet eller døde. Men Sterenberg døde lenge før Hans Jacob sluttet i 1788. Da hadde han allerede i flere år vært sykelig og fikk Knud Torbjørnsen Eskeland som hjelpeklokker. Knud ble gift 1789 med Hans Jacob sin yngste datter Else Marie Paust.
Hans Jacobs datterdatter Sofie er sitert på at hun var bevisst på at hun var av klokkerfolket på Kyvik. Det var åpenbart at hun mente at det ga status og ære. I tillegg er det sagt i de snakket litt "fint" i klokkerslekten. Vi vet ikke hva som ligger i det utsagnet, men kanskje var de mer dansk-påvirket i språket enn den lokale dialekten ?
OPPKALLING
Av 4 sønner av Hans Jacob er
Niels oppkalt etter farmors far (eller etter Niels Jacobsen Paust),
Helle etter morfaren.
De to andre sønnene het Jacob og Hans Jacob. Det øker sannsynligheten for at farfar eller farfars far het Jacob eller Hans Jacob.
Syv døtre het Karen Margareta, Anne, Helene, Christence Sophie, Karen Magrete, Sophia og Else Marie. Siden to av sønnenes navn er åpenbar oppkalling, må vi tro at farmorens navn kan gjenfinnes blant døtrene. Det mest interessante kan kanskje være eldste datters navn Karen Margareta. Der kan også være spor av oppkalling etter eldre personer i slekten med Margretha, Anna og Sophie.
FADDERE
Blant hans barns faddere er Krag, Gorm og Gran trolig en slektskrets på Stord.
TEORI 1:
Sollieds skifteavskrifter for Bergen s. 1525 (24. juli 1736, fra folio 371b) forteller at Margrethe Dorothea Kier, enke etter Peder Paust, ved testamente hadde gitt Niels Jacobsen Pausts sønn Peder Paust en gave på 30 rdl.
Sollieds utdrag fra magistratens resolusjoner, 31, 1743, forteller om denne testamentariske gaven fra sorenskriver Peder Pausts enke, som hadde vært fostermor for Niels. I 1743 ber Peder om at faren Niels blir ny kurator, i stedet for farens halvbror Hans Wordeman.
Når Niels Jacobsen Paust hadde en halvbror Hans Wordemann må vi konkludere at Niels sin far Jacob Paust var gift med enken etter en Wordeman. Niels sin halvbror må være Hans Jacob Wordeman, som ifølge Sollieds kartotek ble gift i Korskirken 1.6.1731 med Malene Jonsdtr Egholm. Han ble vanligvis kalt Hans.
Niels sitt eldste kjente barn ble døpt 30.12.1725 i Domkirken, 6 år før Hans Jacob Wordemans vielse 1731. Det gir en ikke sikker antydning om at Niels var eldre enn Hans Wordeman, og derved at faren Jacob Paust var gift med Wordemans enke trolig i sitt andre ekteskap. Men med denne tolkningen blir de ikke halvbrødre, men stebrødre ! Det stemmer ikke med kildenes påstand.
Det er min oppfatning at navnekombinasjonen Hans Jacob omkring 1700 var lite vanlig. Når navnet finnes hos Niels sin halvbror Hans Jacob Wordeman antyder det at Hans Jacob Paust trolig er oppkalt etter ham (eller en eldre person i den slekten). Dette knytter Hans Jacob Paust til etterkommerne av Jacob Paust (Niels sin far ), men ikke nødvendigvis til Niels.
Vi vet ikke om Niels sin far Jacob Paust er identisk med Jacob Detlefsen Paust.
Skiftet etter Jacob Detlefsen Paust sin brordatter Karen Clausdatter Paust i 1730 (Sollieds skifteavskrifter s. 1482, 12.12.1730, fra folio 281b) viser at Jacob og Claus Detlefsønner Paust var brødre, at Jacob Detlevsen hadde bodd i Holland og i 1730 var død, men hadde etterlatt sønnen Detlef, også død, og to barnebarn Jacob Detlefsen Paust og Anna Detlefsdatter Paust i Amsterdam.
At Niels Jacobsen ikke er nevnt i skiftet etter Karen 1730 er i debatten sett som bevis for at han ikke var bror av Detlef og sønn av Jacob Detlefsen Paust. Den konklusjonen er usikker, fordi det forelå et testament som ikke behøver å ha nevnt hele slekten. Det betyr at vi ikke bør ekskludere muligheten for at Niels er sønn av Jacob Detlefsen. Men vi bør heller ikke utelukke at Jacob Detlefsen kan ha andre barn som er interessante å vurdere i jakten på Hans Jacobs far.
Niels Jacobsen Paust sin kone Anna Sophia Paust (Wadbech) og deres første barn Hans Wadbech Paust var de eneste representantene for Hans Jacobs slekt ved dåpen av deres første barn i Domkirken 4.11.1742. Det antyder et nært slektskap mellom Hans Jacob og Niels. Ved datteren Annes dåp 1744 på Stord nevnes fadderen mademois. Karen Paust, uten at hun er identifisert.
Hans Wadbech Paust sin tilstedeværelse ved dåpen i 1742 og hans borgerskap som skipper 1749 viser begge at Hans Jacob ikke kan være identisk med Niels og Anna Sophia sin sønn Hans f. 1725.
Anna Sophia Paust (Wadbech) sin far var prest i Finnås fra 1706. Det gir denne familien en tilknytning til Sunnhordland.
At vi i denne slektskretsen bør lete etter Hans Jacob Paust sine foreldre styrkes av tilkoblingen til slekten Høyby: Claus Detlefsen (Paust) var gift med Margrethe Hansdatter Høyby som ble begravet i Nykirken 3. mars 1705. Hans Jacob var dattersønn av klokker på Stord Nils Nilsen Høyby, jfr. geistlig skifteprotokoll for Sunnhordland prosti, prot. nr. 2 1722-1745, folio 187a-192a, hvor Hans Jacob er kreditor i et skifte fordi hans morfar Nils Nilsen Høyby, som var hans verge, i 1735 hadde lånt ut penger som var Hans Jacobs arv. Dette sannsynliggjør også at en eller begge av Hans Jacobs foreldre var døde før 1735.
Min hypotese er at Hans Jacob Paust mest sannsynlig er et barnebarn av Niels Jacobsens far Jacob Paust.
Dersom vi ikke finner en alternativ Jacob Paust av passe alder er det sannsynlig at Jacob kan være identisk med Jacob Detlefsen Paust. Ifølge det nevnte skiftet 1730 bodde Jacob Detlefsen i Holland, hvor han også var gift, og der finnes også sønnen Detlev og i Amsterdam to barn av Detlev. Denne slekten vandrer tydeligvis mellom Norge og Nederland. Er det tenkelig at løsningen på spørsmålet om Hans Jacobs far kan finnes i Nederland ?
TEORI 2:
Vi vet at Hans Jacob Paust sin kone Sophie hadde en mormor som het Sophie Jensdtr. Paust, d. 1704. Det er sannsynlig at hun og Hans Jacob Paust var slektninger. Men hennes foreldre og hennes tilknytning til slekten er ikke funnet.
**
Det kan ha interesse å undersøke skiftet etter Jacob Detlefsen Paust, som døde i Holland. Hans kones første ektemann var av slekten Wordeman og hadde en sønn Hans Jacob Wordeman. Det antyder oppkalling, og Hans Jacob Paust bør derfor trolig finnes blant etterkommerne etter Jacob Detlefsen Paust og Wordemans enke, trolig som et barnebarn. Foreløpig er kun to av Jacob Detlefsens barn kjent, Niels og Detlef. Kanskje må det også letes i Holland, trolig i Amsterdam, hvor to av Detlefs barn oppholdt seg i 1730, den ene kalt Jacob.
Hypotesen styrkes ved at Jacob Detlefsens bror var gift med Margrethe Hansdtr Høybye, som gir en tilknytning også til Hans Jacobs morslekt.
DIVERSE
I geistlig skifteprotokoll for Sunnhordland prosti, prot. nr. 2 1722-1745, i et skifte folio 187a-192a, under pkt. 5: Klokkeren paa Storøen Hans Jacob Paus, efter obligation udstæd til hans Sl. morfader Niels Nielsen Høybye dat. 1ste Septembr. 1735, fordrer 30-"-".
Deretter følger avskrift av obligasjonen, som skal være publisert på vårtinget på gården Bjelland i Sunnhordland 22. mars 1736, Føyen og Fjære skibrede. Obligasjoen er utstedt til Niels Nielsen Høyby mot at Niels lånte ut penger som han ivaretok for sin myndling Hans Jacob Paust. I tillegg har Hans Jacob en fordring i boet på 12 rdl som Niels Nielsen også hadde utlånt. Kravene ble dekket ved utlegg av gjenstander til Hans Jacob.
Kilden viser to fakta: Niels var morfar av Hans Jacob, og Niels var hans verge. Det betyr også at Hans Jacobs foreldre, minst en av dem, må være død senest 1735 (sted ukjent, men mest sannsynlig i Bergen eller Sunnhordland, teoretisk mulig i Nederland). At obligasjonene er utstedt 1735 kan tyde på at dødsfallet var skjedd nylig.
Hans Jacob Paust er altså dattersønn av klokker på Stord Nils Nilsen Høyby og Margrethe Olsdatter Glad. Nils var 1692-1744 klokker til Stord. Han har laget altertavlen i Fjelberg. Altså må Hans Jacobs mor hete Nilsdatter.
Navnet Høyby gjenfinnes hos Claus Ditlevsen Paust, begr. 28.05.1676, sin kone Margrethe Hansdtr. Høybye, begr. 03.03.1705 Nykirken.
Hans Jacob Paust ble dimittert 22 år gammel fra Bergen katedralskole. Det er uklart når, og eleveprotokollene begynner i 1749. Dersom han ble dimittert før vielsen i 1742 må alderen antyde at fødselsåret kan være før 1722. Når han ved vielsen kalles studiosus er det et spørsmål om han kan finnes immatrikulert i København ?
Gift 20.09.1742 (ikke 26.06) i huset. Ved vielsen kalles han studiosus, konen kalles Sofie Hillemann. At vielsen skjedde kun vel en måned før barnet ble født antyder at denne vielsen ikke var planlagt eller godkjent. En måte å tolke forsinkelsen kan være at brudgommen var meget ung ? At vielsen skjedde i huset kan ha vært av hensyn til diskresjon med en høygravid brud. Arbeidet med å få tillatelse til vielse i huset vil også ha bidratt til å forsinke vielsen noe.
Nevnt 21 november 1742 som kjøpmann på Smørsalmenning, Bergen
(konens navn ved første barnedåp tilsier at det er det samme ekteparet: Han ville da være kun 20 år gammel dersom fødselsår er riktig ??). Det er mulig at paret ble tidlig gift fordi de fikk et barn sammen.
Hans Jacob Paust er ikke nevnt i borgerboken for Bergen. Han er heller ikke nevnt i registeret til pantebøkene for Bergen (nr. 12 1737-1742 og nr. 13 1742-1750). Det er underlig at han skal ha kunnet drive som kjøpmann uten borgerskap og uten å ha fått skjøte på hus, kanskje også utstedt obligasjon på finansiering av hus eller varer. Kjøpmannskap uten borgerskap var i strid med byens privilegier. En mulighet er at han har drevet i meget liten skala, og at det har tatt tid før klager og myndigheter har stoppet virksomheten p.g.a. manglende borgerskap. En annen mulighet er at han kan være nevnt under andre navn: Fornavnet Hans Jacob nevnes i panteboken med etternavn Elkier, Hiorth og Wordeman, uten at det er undersøkt om han teoretisk kan være identisk med en av disse. Dersom det var tilfellet vil det antyde at han var oppfostret av Paust og at det kunne være grunnen til at han brukte det etternavnet.
Kanskje kan nadverdsprotokollene opplyse hvem han gikk til alters sammen med ?
Foreldre: kjøpmann Hans Jacob Paust og Sophia Hilleman på Smørsalminding
Barn:«tab» Karen Margareta, døpt 4.11.1742 Domkirken
Faddere:
Anna Sophia Paust«tab»«tab» Anne Sophie Wadbech, Skifte 24.4.1748, Gm Niels Jacobsen Paust
Dorothea Buchhof«tab»«tab»morens mor het Buchof
Barbara Buchhof«tab»«tab» morens mor het Buchof
Hille Hilleman«tab»«tab» morens far
Hans Wadbech Paust døpt 30.12.1725 Domkirken, sønn av Niels Paust og Anna Sophia Wadbech
Han fikk 1743 kjøpe Klokkergården under Kyvik nedre, som var den part av Kyvik som Stord kirke eide på 1600-tallet.
Hans Jacob Paust og Sophia Hilman fikk 20 desember 1743 oppreisning etter leiermålsforseelse. (Bispearkivet i Bergen, Ekteskapsbevillinger 1717-1804.) UNDERSØK: I registeret er Hans Jacob nevnt uten etternavn !
1744-1788 klokker til Stord prestegjeld.
Barn Anne døpt 1744 Stord
Faddere:
Mad. Johanne Marie Schmidt
Mad. Anne Wærløs
Mademois. Karen Paust Trolig nær slekt av faren Hans Jacob Paust
Tolder Andreas Krag
Mons. Wilhelm Frimann Koren
Barn Niels døpt 1746 Stord
Faddere:
Mad. Sara Helena Gran
Sophie Buchhof Trolig søster eller halvsøster av mormoren
Knud Krag
Niels Gorm
Lars Mulderup
Barn ... ?
Barn Christence Sophie døpt 1749 Stord:
Faddere:
Sara Gorm
Elen Gram
Barbara Buchhof
controleur Waager
Tolder Dankert Dankertsen
Barn Helle Helman døpt 1751 Stord:
Faddere:
Mari Horneland
Dorthe Agdesten
Reinert Agdesten
Johans og Mogns ... Huglen
Barn Jacob døpt 1752 Stord:
Faddere:
Nathael Gram
mons. Wilhelm Schmidt
Jacob Wendelboe
madame Dankertsen
Jomfrue Maren Schmidt
Barn Karen Magrete døpt 1754 Stord:
Faddere:
Lensmann Johannes Lønning
Tollak Langeland
Magrete Lønning
Guri Kannelønning
Johanne lille Bøe
Han var 10 juni 1781 fadder for tvillingbarnene Moses Benonius og Inger Martine, f. 04.06.1781,
barn av Lars Mogensen Otto, skipstømmermann, og hustru Birthe Hansdtr.
De andre fadderne het
Marie Dorothea Jacobsen,
Anne Margrethe Reimers,
Johanne Holm,
Giertrud Marie Beyer,
Hans von Bechen,
Michael Holm,
Leonard Hess jun.,
Hans Hagelsteen,
Andreas Felthuus.
f. 1720 enke Sophia Paust, 82 år, begr. 25.2.1802 Stord
f. 1722 forsørger klokker til Stord Hans Jacob Paust
Sophia Jensdatter Paus f. 1735 reg 1675 (døypte i Saude prestegjeld 1681-1700 ??? Sauherad, Telemark)
Se:
Stord bygdebok bd. 2 s. 193.
Bergen skifteprotokoll 4 1748-1762 f. 154
Sollieds samlinger NST 4 s. 247, s. 369
Kirkebok Domkirken 4 1758-1789 f. 26
Teologisk tidsskrift bd. 7 f. 384 (1864)
Pontoppidans hyrdebrev 1753
Stiftets kopibok C.9.a 1762 s. 81 (10 barn)
En etterkommer av ham er Bjørg Høiby, Sundtagardsv. 14, 4017 Stavanger.
OPPLYSNINGER OM SLEKTEN PAUST:
1 Ditlev
2 Claus Ditlevsen Paust, begr. 28.05.1676, var
gift med Margrethe Hansdtr. Høybye, begr. 03.03.1705 Nykirken.
6 barn levde:
3 Ditlev og Falkor døde ugifte innen 1690.
3 Peter Clausen Paus, sorenskriver i Nordfjord
«tab»Skifter i Nordfjord:
«tab»- Peder Paust på Løken i Eid, pr. 4b f. 392 (1709-1711)
«tab»(skifte etter Cathrine Margrete Paus på Gjerde i Eid, pr. 18b, 1786-1790 f. 335b)
3 Maren, g.m. Henrik Torafest (skifte 22.08.1713)
3 Agathe, g.m. Østen Olsen (skifte 26.06.1716)
3 Karen, død ugift 1729
2 Jacob Ditlevsen Paust (bror av Claus Ditlevsen Paust), døde i Holland.
3 Sønn: Ditlev Jacobsen Paust, død før 1730 i Holland.
To barn av Ditlev:
4 Anna Ditlevsdatter Paust, levde i Holland 1730
4 Jacob Ditlevsen Paust, levde i Holland 1730.
Jacob Ditlevsen Paust ble gift med en enke etter Wordeman i Bergen
5 og fikk sønnen Niels Jacobsen Paust, død 1760, rådstuetjener i Bergen.
Anne Sophie Wadbech Skifte 24.4.1748
Gm Niels Jacobsen Paust
Rådstutjener, begr. DK 13.2.1769
Han g.2. DK 22.9.1748 m Dorthe Cathrine Schauer, dp- KK 13.7.1710.
Sollieds kartotek
Skifte 24.4.1748 Anne Sophie Wadbech
1769 Niels Jacobsen Paust (begr 13.2.)
Skredder Hans Jacob Wordeman og Magdalena Wordeman hadde 25. mars 1735 en datter Anna Maria til dåpen i Domkirken. Blant fadderne var Anna Sophia Paust, i tillegg til Emerentze Blydt, Elisabeth Hansdtr. Faye, Jørgen Lench, Hans Meyer, Friderich Pettersen.
Forbindelsen mellom Wordeman og Paust gjør det mulig at Hans Jacob Paust er oppkalt etter Hans Jacob Wordeman. HJW har nær forbindelse til Niels Paust og Anna Sophia Wadbech/Paust ved at mor til Niels var enke etter en Wordeman (se ovenfor) .
Både oppkallingsregler og faddernes navn ved Hans Jacob Pausts sine barns dåp antyder at Niels Jacobsen Paust og Anne Sophie Wadbech kan være foreldre av Hans Jacob Paust. Dersom dette er riktig kan hans mor ikke være datter av klokker Niels Høybye !? Det er en usikker konklusjon, fordi hennes farsnavn er ukjent.
Dersom Hans Jacob Paust ikke er sønn av Niels og Anne Sophie må vi anta at der er en annen og meget nær forbindelse.
At navnet Wadbech ellers bare er funnet i Sunnhordland styrker troen på forbindelsen, fordi Hans Jacob senere gjenfinnes på Stord, hvor også Niels Høybye var klokker.
Navnet Wadbech er sjelden. Det forekommer hos Anna Sophia og hennes etterkommere, men er ellers funnet kun i skiftedesignasjoner for Sunnhordland 1737:
Anne Catharine Hansdtr Vadbech, Saxeide, Føyen skibrede, 2106 1737 folio 102 (To gårder i Moster og Bremnes sogn i Finnås prestegjeld.)
Harrald Thorsen Vadbech, Stangeland, Fjeldberg, 0507 1737 folio 102b (Gård i Ølen sogn, Fjelberg prestegjeld.)
Niels Paust og Anna Sophia Wadbech hadde 30. desember 1725 en sønn Hans Wadbeck til dåpen i Domkirken. Faddere var Anna Wordeman, Anna Magrete Røising, Mette Marie Haagens, Casten Woltman, Claus Rinov og Hans Peter Berie.
Niels Paust og Anna Sophia Vadbech hadde 1. januar 1727 en sønn Peder til dåpen i Domkirken. Faddere var Marie Holbech, Birthe Hegge, Berent Specmand, Hans Rødberg, Jacob Preutz.
Rådstutjener Niels Paust ble begravet 13. februar 1769 fra Domkirken.
far Niels Paust
mor Anna Sophia Wadbech
barn Hans Wadbech dp. 30.12.1725 DK
Faddere«tab»Anna Wordeman
«tab»«tab»Anna Magrete Røising
«tab»«tab»Mette Marie Haagens
«tab»«tab»Casten Woltman
«tab»«tab»Claus Rinov
«tab»«tab»Hans Peter Berie
Barn Peder døpt 1.1.1727 DK
Faddere«tab»Marie Holbech
«tab»«tab»Birthe Hegge
«tab»«tab»Berent Specmand
«tab»«tab»Hans Rødberg
«tab»«tab»Jacob Preutz
Barn Karen Elisabet døpt 26.9.1728 DK
Faddere«tab»Herman von Schoppens kjæreste
«tab»«tab»Kirstine Berg
«tab»«tab»Jan Hanssøn
«tab»«tab»Hans Jacob Wordeman
Anna Sophia Paust«tab»= Anne Sophie Wadbech, Skifte 24.4.1748
Far «tab»Niels Jacobsen Paust, rådstutjener, bolig Pundersmuget
mor «tab»Dorothea Catharina Schauer
Barn«tab»Georg Friderich, døpt 28.6.1750 DK
Faddere Tollskriver Keutels kone
«tab»Jomfru Sophie Magdalena Keutel
«tab»Hille Hillemand
«tab»Hans Peter Berg
«tab»Joen Ravn
Gift 22.9.1748 DK
Niels Paust, enkemann, rådstutjener
Dorthe Catharina Wagner, enke
Niels Paust, rådstuetjener, begravet 13.2.1769 DK
***
24.07.1736 skifte etter mad. Margrethe Dorothea Kier, afg. sal. Peder Paust. Testamentet ga arv til følgende to:
- Niels Jacobsen Pausts sønn Peder Paust
- Claus Fridrichsen Thoravest
(Sollieds skifteekstrakt s. 1525.)
Skifte 30.3.1759 folio 841b Petter
Skifter i Nordfjord:
- Peder Paust på Løken i Eid, pr. 4b f. 392 (1709-1711)
- Cathrine margrete Paus på Gjerde i Eid, pr. 18b, 1786-1790 f. 335b
Et kongebrev skal omhandle (en eller annen) Paust
OPPLYSNINGER OM SLEKTEN WORDEMAN:
Peitter Wordemand, skredder borgerskap 1609
Jan Wordemand, født ved Bremen, borgerskap 1202 1638
Claus Wordemand, adr. i Dreggen, «tab»«tab»begr. 26.6.1733 KK
Hans Vordemann, adr. fra Slettebakken, «tab»begr. 11.5.1763 SJ
Hans Wordeman, ungk
Barbara Jensdat, pige
Gift Sep 06 1667 DK
Far Willum Wordemand
Mor Margrete Andersdtr
Sønn Moritz dp. Sep 07 1704 KK
Peder Olsen Berg (i enkens senere skifte 1738 feilaktig kalt Hans Peter Berg)
Ane Wordemann (hennes første ekteskap, opplysninger fra hennes skifte 1738)
Sønn Hans Petter Berg, myndig i 1738
Datter Kirstine Pedersdatter Berg, 31 år i 1738, bl gift med Johannes Torstensen Dahl, skifteavkall 22.9.1746.
Far smed Jon Hansen, ved konens skifte kalt enkemann Jon Hansen Eegholm, hennes 2. ektemann.
Mor Anna Wordemand, Skifte 11. april 1738
Gift 6. april 1712 KK
Datter Malena / Mallene dp. Okt 20 1713 KK, gift med Hans Wordeman
Sønn Peder Jonsen dp. Mar 03 1717 KK
Datter Barbra Johanna dp. Jun 02 1722 KK, ble gift med Niels Blege, skifteavkall 12.7.52
Far Hans Jacob Wordeman / Hans Wordeman / Hans Vordemand / 1745 raadstuetiener
Mor Malene Egholm / Mallena Egholm / Magdalene Jonsdtr Egholm
Enken Malene Wordeman døde 74 år gammel, adresse 19-50, Begr. Mai 21 1791 KK kl 12 slet paa Korskirkegården
Barn Ane dp. Jul 23 1732 KK
Barn Claus Johann dp. Feb 07 1734 DK
Barn Anna Maria dp. Mar 25 1735 DK i Marcken Begr. Jun 27 1747 KK
Barn Jon dp. Apr 07 1737 KK
Barn Hans Wordeman dp. Aug 21 1739 KK
Barn Barbara Sophie dp. Nov 16 1740 KK
Barn Claus dp. Jan 30 1743 KK «tab»«tab»«tab»Begr. Sep 15 1745 KK
Barn Jens Wordeman dp. Des 17 1745 KK«tab»Begr. Des 31 1745 KK
Barn Claus Wordeman dp. Des 27 1746 KK
Barn Hans f. Jun 29 dp. Jul 06 1749 KK«tab»«tab»Begr. Jul 12 1749 KK
Barn Claus dp. Jul 31 1750 KK
Barn Anna Maria f. Feb 23 dp. Mar 02 1753 KK
Barn Karen dp. Nov 09 1755 AA 24 s. e. T.
Far provis Berenth Henrich Clasen / 1792 enkemann, barnet født utenfor ekteskap
Mor Karen Wordeman
Trolovet 18. feb., gift 1. april 1793 KK, enkemann og pige
Barn Malene Kierstine f. Aug 15 dp. Aug 15 1792 KK
Barn Hans Jacob Wordeman f. Okt 12 dp. Okt 19 1794 KK
Far mæsterskrædder Bernhard Sigismund Linck / Bernhard Sigmund Linck
Mor Barbra Sophia Wordemann / Barbara Sophie Wordeman
Trolovet 28, mars, gift 19. juni 1765 KK, begges første ekteskap
Barn Hans Jacob f. Apr 27 dp. Mai 02 1770 KK
Barn Gertrud Sophia f. Des 07 dp. Des 15 1774 KK
Barn Anna Sophia dp. Des 06 1767 DK
Barn Magdalena dp. Des 06 1767 DK
Barn Henrich Sigismund dp. Jan 08 1766 DK
Far Baltzer Henrich Smith
Mor Cecilia Cathrine Wordemarch / Wordemark. Skifte 1763 Sicilie Cathrine Wordemarch.
Barn Johan Henrich dp. Jul 02 1756 NK
Barn Anna Margretha dp. Jul 30 1758 NK
Barn Johan Henrich dp. Feb 17 1762 NK
Skifte 28. oktober 1691 etter salig Hans Wordeman.
Barn:
Claus, myndig
Ide Marie eller Catrine, gm Søren Resen
Jens
Ane, gm Peder Olsen Berg 28.7.1700
Se:
Stord bygdebok bd. 2 s. 193 + s. 229-233.
Bergen skifteprotokoll 4 1748-1762 f. 154
Sollieds samlinger
NST 4 s. 247, s. 369
Kirkebok Domkirken 4 1758-1789 f. 26
Teologisk tidsskrift bd. 7 f. 384 (1864)
Pontoppidans hyrdebrev 1753
Stiftets kopibok C9a 1762 s. 81 (10 barn)
Sunnhordland. Årbok 1992. s. 99-117
FADDERE FOR HANS JACOBS BARN:
Faddere:
mad. Johanne Marie Schmidt
mad. Anne Wærløs
mademois. Karen Paust
toller Andreas Krag
Wilhelm Frimann Koren (presten ?)
Fadderen 1744 mad. Johanne Marie Schmidt (født Frimand)
gift 14.10.1. Wilhelm Smit, comminister til Kvinnherad.
Dette må være fadderen 1751 monsieur Wilhelm Schmidt og nær slekt av fadder 1751 jomfru Maren Schmidt.
Navnet Schmidt forekommer i Strømsø prestegjeld, hvor vi 1792-1822 også finner Paust, bl.a. styrmann Isac.
Fadderen 1744 mademoiselle Karen Paust var fadder i Domkirken 21.7.1747. Fellesskap i faddernes navn er ikke observert.
Karen Elisabeth Paust var 21.11.1755 fadder i Nykirken for Peder Paust og Elisabeth Maria Paust sitt barn. Også blant fadderne var da Andreas Tanche, som noen måneder senere ble gift med den samme Karen Elisabeth Nielsdtr Paust, datter av Niels Jacobsen Paust.
Fadderen 1744 toller Andreas Krag (og i 1746 adder Knud Krag).
Knud var murmester på Rådstugaten og hadde barn til dåpen i Nykirken og Domkirken 1736-1746. Fellesskap i faddernes navn er ikke observert.
Fadderne 1746 Niels Gorm og 1749 Sara Gorm.
Niels Larsen Gorm var fadder 21.11.1753 i Nykirken for Christian Ritscher og Johanne Maria Colbanus sitt barn. Blant fadderne var også madame Elisabeth Koren.
|
-
|
|
