GEELMUYDEN
- slekten

Startside  |  Hva er nytt?  |  Bilder  |  Historier  |  Gravsteiner  |  Rapporter  |  Etternavn
Søk
Fornavn:


Etternavn:



HEDWORTH, William[1]

Mann - 1685


Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn HEDWORTH, William 
    Født England Find all individuals with events at this location 
    Kjønn Mann 
    Referanse nummer 2308 
    Død 1685 
    Gravlagt 14 Des 1685  Korskirken, Bergen, Hordaland, Norge Find all individuals with events at this location 
    Person ID I2308  Geelmuyden_etc
    Sist endret 1 Mar 2022 

    Familie 1 STORCH, NN (Catharina eller Elisabeth ?) Willumsdtr/Jansdtr (?),   d. Før Des 1677 
    Gift Hans 1. ekteskap Find all individuals with events at this location 
    Barn 
     1. STORCH, Jan (Johan) Willumsz,   d. 1694
     2. STORCH, Dorothea,   d. 1745, Bergen Find all individuals with events at this location
     3. STORCH, Anna Beatha Willumsdtr.,   f. 6 Jun 1675, Bergen Find all individuals with events at this location,   d. 7 Nov 1750, Bergen Find all individuals with events at this location  (Alder 75 år)
    Sist endret 27 Des 2009 
    Famile ID F13139  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie 2 SMIT, Cathrine Jansdtr 
    Gift 12 Des 1677  Bergen, Korskirken Find all individuals with events at this location 
    Barn 
     1. HEDVART, NN,   gravl. 19 Aug 1678, Bergen, Korskirken Find all individuals with events at this location
     2. HEDWART, Willum,   dp. 26 Sep 1678, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norge Find all individuals with events at this location,   gravl. 3 Apr eller 4 Mar 1721, I Kirken, Korskirken, Bergen Find all individuals with events at this location  (Alder ~ 42 år)
     3. HEDEVART, Elisabeth,   dp. 26 Des 1679, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 1707  (Alder ~ 27 år)
    Sist endret 17 Mar 2010 
    Famile ID F59  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Dokumenter
    Willum Hedvarth
    Willum Hedvarth

  • Notater 
    • «u»«b»Willum Hedvart og familien Storch«/u»«/b»

      Anna Beatha var datter av Willum Hedvart (Hedewortz) og hans første kone. Willum kom fra England før 1668.

      Om Willums første kone

      Litteraturen påstår vanligvis at Willum hadde kun en kone og kaller delvis Willum feilaktig for Storch. Men Sollied må ha rett når han antar at Willum Hedvart også var gift tidligere. I Knud Geelmuydens bibel skriver Knud om Anna Beatha at hun ble født i juni 1675. Det er to år før Willums kjente ekteskap.

      Willums første kone døde før desember 1677. Vi kjenner ikke hennes navn, men muligheten for oppkalling antyder som en arbeidshypotese at hun het Elisabeth eller Catharina og Jansdatter eller Willemsdatter. Det mulige navnet Elisabeth er basert på Willum Hedvarts første datter i andre ekteskap. Alternativet Catharina er basert på at minst to av hans barn døpte døtre Catharina. For Anna Beatha var dette navnet så viktig at tre av hennes døtre fikk navnet, blant annet hennes to eldste døtre, som begge døde små. Men Anna Beatha hadde også en svigerinne med navnet, i tillegg til at farens andre kone, som var hennes stemor under oppveksten, også het Cathrine (kalt Trine Jansdtr Smit). På grunn av stemoren behøver derfor ikke iveren etter oppkalling å gjøre Catharina mer sannsynlig enn Elisabeth som navn på Anna Beathas mor.

      Willum Hedewarts tomter i grunnleiebok for Bergen 1686: To påboende grunner, den ene 24 3/4 alen lang, og 12 3/4 alen bred etter skjøte 1572, på den andre er skjøte 1631, men ingen mål.

      Om slekten Storch

      Det er antatt at Willum Hedvarts tre eldste kjente barn er fra første ekteskap. Av disse brukte i alle fall Jan og Anna Beatha etternavnet Storch. Navnet kunne kommet fra Willum Hedvarts familie. Men når Willum ikke brukte navnet, og det i neste generasjon kun er funnet blant barn som kan antas å være fra første ekteskap, er det mest sannsynlig at Storch er hans første kones familie.

      En sannsynlig far av Willum Hedvarts første kone Catharina / Elisabeth (?) er Willum Jansen Storch. Willum Jansen ble nevnt i kirkestolebok for Korskirken da konen Trine i 1664 betalte stoleleie for sin kirkestol, nr. 6 av kvinnestolene fra koret i Korskirken. Vi vet ikke om han var gift flere ganger. Siden det var Trine som betalte er det sannsynlig at hun i 1664 var enke.

      Opplysningene nedenfor viser at slekten Storch noen tiår tidligere skal være kommet fra Nederland. Det kan derfor på Willum Hedvarts tid ikke være mange personer i Norge med slektsnavnet. Denne Willum Jansen Storch må derfor antas å være identisk med den Willum som er funnet i litteraturen, med opplysning om at han er født 1625 i Nederland. Willums søster Harmiche skal visstnok være født samme året i Amsterdam. Blant to andre kjente brødre døde den ene 1671 i Trondheim. Denne søskenflokken var barn av Jan Storch som skal være født 1590 i Nederland. Fordi vi finner minst tre av hans barn her kan Jan antas å ha innvandret til Norge.

      At Willum Storch var sønn av Jan passer godt inn i den tidligere arbeidshypotesen, som på grunnlag av oppkallingsregler antydet at Catharina / Elisabeth (?) var datter av Willum eller Jan, og at Catharina / Elisabeth (?) var av slekten Storch. Hypotesen sannsynliggjøres også ved at Willum Jansen Storch sin datter Dorethe var gift von der Lippe og fikk en sønn kalt Paulus von der Lippe (1696-1746). Anna Beatha Storch og Knud Geelmuyden fikk en sønn Paulus, født 1701. Dette navnet er ellers ukjent i Geelmuyden-slekten og må ha sammenheng med Anna Beathas fetter Paulus von der Lippe, f. 1696. Anna Beathas søster Dorethe var trolig oppkalt etter sin antatte tante Dorethe Willumsdatter Storch. Hypotesen er sannsynliggjort, men noen flere bekreftelser er ønskelig. Det mangler også en bekreftelse på Catharina / Elisabeth (?) sitt fornavn.

      Harmiche Jansdatter Storch, nevnt ovenfor,
      Harmiche nevnes i Sollieds kartotek ved Statsarkivet i Bergen: Harmiche (Hermichen) Jansdatter Storch, født i Amterdam 28.11.1626, døde 30.11 1694 og ble begravet 6.12.1694 fra Korskirken. Skifte 20.7.1695, registrert 21.7.1695. Gift med Henrich Jansen Wessel. 6 kjente barn. Harmiche ble farmor til Peter Wessel Tordenskjold (1691-1720), som altså var tremenning av Anna Beatha.

      Willums ankomst og virksomhet

      I 1668 var han lagrettemann. Det antyder at han allerede hadde vært en tid i Bergen. Samtidig er han ikke funnet nevnt i koppskatten 1657 og må antas å ha innvandret etter den tid. Han eide 1670 parter i en kreyert på 30 lester og i en skute på 70 lester. 11. april 1672 tok han borgerskap i Bergen.

      Willums yrke som kirurg eller bartskjærer

      Willum Hedvart var Dr. Chirurgiae i Bergen. Det er uklart om han hadde vært i vanlig bartskjærer-lære. Tittelen tyder på at han kanskje hadde en høyere utdannelse fra England. Et mulig indisium på det er at i datteren Anna Beathas dødsboskifte finnes 75 gamle medisinske bøker, som hun trolig hadde etter Willum.

      Bartskjærerne er bl.a. omtalt av St. Tschudi Madsen og O. Sollied i "Medisinsk liv i Bergen". De fikk yrkestittelen fra virksomheten som barber. Men yrket var mye mer omfattende. De var datidens kirurger, med forbud mot å drive indremedisinsk behandling. Slik virksomhet var forbeholdt stadsfysikus, som hadde høyere medisinsk utdannelse. Men han var kun en person. Produksjon av medisin som skulle tas inn i kroppen var forbeholdt apotekerne. I realiteten var det bartskjærerlaugets 9 medlemmer som utførte det meste også av indremedisinsk behandling i byen, tross forbudet. Det er også dokumentert at de laget endel medisin. De 9 bartskjærerne i lauget fikk mye konkurranse fra tilreisende bartskjærere, skipskirurger, badstumannen og de militære bartskjærerne. Konkurrentene hadde vanligvis ikke tillatelse til å drive slik virksomhet. Men tross risikoen for rettsaker og bøter var de vanskelige å hindre, på samme måte som stadsfysikus fant det vanskelig å hindre bartskjærerne å trenge inn i hans virksomhet.

      Den vanligste utdannelsen for en bartskjærer var en kort læretid, fulgt av reisende svennevirksomhet rundt om i Europa. På disse reisene kunne de også arbeide ved hospitaler eller følge hærer i felten. Det førte til at endel bartskjærere fikk høy kompetanse som kirurg, i tillegg til at de også kunne oppnå medisinsk kompetanse som ikke behøvde å være dårligere enn hos stadsfysikus. Men det var stor forskjell på kompetansen hos ulike bartskjærere. Det var derfor et viktig kvalitetstempel at lauget måtte godkjenne deres kunnskaper før de ble opptatt der.

      Bartskjærerne var som gruppe ikke blant de fremste borgerne. Borgerskapet i seg selv ga høy status. Men mange i befolkningen hadde ikke økonomi til å betale høye honorarer og dyre medisiner. Yrket medførte høye kostnader, bl.a. til apotekerne. Det begrenset yrkesgruppens velstand. Men der var også stor forskjell mellom ulike utøvere av yrket.

      Bartskjærerne hadde normalt en lærling og gjerne en svenn til hjelp i arbeidet. I mange tilfeller bodde pasientene i sine egne hjem. Men det var også vanlig at pasienter måtte bo hos bartskjæreren. Pasientene og barberkundene som oppholdt seg i huset førte til at bartskjærerne gjerne også drev vertshus og ølservering.

      En bartskjærer hadde lov til å drive sin kirurgiske og sårbehandlende virksomhet. Men det var en forutsetning at lauget hadde godkjent hans yrkesmessige kvalitet, at han hadde løst borgerskap i Bergen og at han var medlem av lauget. Han hadde ikke lov til å drive andre typer virksomhet. Det klages fra andre borgere over bartskjærere som driver indremedisinsk behandling, driver vertshus, selger øl og arbeider som kjøpmenn. Det er også dokumentert endel tilfeller hvor de arbeidet i Bergen uten å ha løst borgerskap, d.v.s. at de arbeidet uten tillatelse og i strid med andres privilegier.

      Vi kjenner ikke hele Willums virksomhet. Han arbeidet sammen med en dreng, i tillegg til at familien hadde den vanlige tjenestepiken i huset.

      Willum var blant dem som arbeidet uten å ha løst pliktig borgerskap, og hans skip antyder at han også drev som kjøpmann i Bergen. Han har altså ikke oppfylt kongens, byens eller laugets krav. Lauget var opprettet i 1597. På 1600-tallet øket myndighetenes kontroll med laugene. Høsten 1672 fikk bartskjærerlauget i Bergen nye laugsartikler med et sterkere fokus på laugets monopol. Det skjedde samme år som Willum løste borgerskap.

      Willums virksomhet med skipsdrift, antatt kjøpmann, og bartskjærer uten borgerskap må trolig ha skapt reaksjoner og kanskje konflikter. Vi vet ikke om det er dette presset eller myndighetenes innskjerping av reglene som førte til at Willum løste borgerskap.

      Willums bosted og andre kone

      Willum ble gift andre gang 12. desember 1677 i Korskirken med Cathrine Jansdtr. Smit, også kalt Trine. Han fikk tre barn med henne. Familien bodde lenge i 22. rode, på østsiden av Vågen.

      Familien flyttet tidligst i 1683, og trolig før Willums død, til 20. rode nr. 31, som nå heter Hollendergaten 2. Vår tids hus der er trolig bygget etter bybrannen 1702, altså etter Willums død. Men på den 126 m2 store eiendommen er to hvelvete steinkjellere (d.v.s. brannsikre) fra 1500-tallet eller tidligere. Eiendommen har hatt inngang på sydsiden av Hollendergaten, der en kjellerhals i vår tids hus fører ned til en murkjeller med tretak. Gjennom den kommer man inn i den ene hvelvete kjelleren. Derfra kan man gå opp noen trapper til en gårdsplass, hvor der er inngang til den andre hvelvete kjelleren. Huset må ha vært bygget over de to første, nedsenkete kjellerne. Bak den tredje steinkjelleren ligger Korskirkeveiten, like ved Korskirken. Kjøpet av en eiendom med to kostbare, brannsikre kjellere styrker teorien om at han også fungerte som kjøpmann. Slike kjellere ble brukt til oppbevaring av verdier, f.eks. kjøpmannsvarer som skulle vernes mot en ny bybrann. De tre kjellerne er nå en del av lokalene i restauranten Potetkjelleren, og gårdsplassen er innebygget som mottaksområde for restauranten, som nå har inngang fra Kong Oscars gate via nabotomten. Enke og barn ble etter Willums død boende på eiendommen.

      Willums bosted i 20. rode nr. 31 ble funnet i grunneleiebok for Bergen 1686. Den neste tomten som nevnes i boken er en sjøgrunn, 37 alen ganger 15 alen (222 m2). For halve tomten oppgis betaling av leie, men ingen brukernavn. Det er derfor trolig at Willum også disponerte halvparten av denne tomten. Den andre halvparten ble disponert av Thies Dreier, som også bodde i 20. rode.

      Willum ble begravet 14. desember 1685 i Korskirken. Da overformynderne i 1692 avregnet barnenes arv, ble den summert til 1027 riksdaler, 3 mark og 6 skilling. Det viser at han klarte seg godt økonomisk, sammenliknet med mange andre bartskjærere. Det er ukjent om det skyldes dyktighet i arbeidet eller andre virksomheter som kjøpmann, reder, etc. Han var relativt velstående, men var ikke blant byens rike menn.


      ***


      Navnet finnes i flere varianter:
      Fornavn: William, Willem, Willum, Guilliaume
      Etternavn: Hedevorth, Hedeuart, Hedevarts, Heidenwortz, Hedevordt, Hedewortz, Hædevert, Hædeværdt, Hedvart, Hedevart.
      Etternavnet Heidenwortz/Hedewortz ble en stund oppfattet som et forkortet patronymicon: I senere tid finnes Hedevart som fornavn i Norge. Siden Willum kom fra England kunne det kanskje vært en variant av Edvard, brukt som patronymikon. Men dette var feil.
      Det er antatt at navnet er identisk med det engelske Hedworth. Den engelske slekten Hedworths navn finnes i mange varianter i England.

      William er i litteraturen kalt Storch. Han er ikke selv funnet med dette navnet. Det er sannsynlig at han er tillagt navnet av forskere som har oppfattet Heidenwortz som et patronymicon, fordi noen av hans barn brukte navnet Storch. Det synes som at de har tatt navnet etter sin mors familie. Barnenes vigseltid og den sene vielsen i 1677 med Catrine (Trine), tyder på at de eldste barnenes mor er en tidligere ektefelle. Denne hypotesen styrkes ved at det er kun de eldste barnene (antatt av første ekteskap) som er funnet med navnet Storch.

      I Tyneside finnes en liten by (township) Hedworth i Jarrow parish, Durham. Landsbyen er først nevnt 1066 i Doomsday book. Slekten herfra skal være konsentrert i to hovedområder, Tyneside og Lincolnshire. Sistnevnte gren skal være kommet fra Durham/Tyneside omkring 1500. En geistlig skal visstnok være flyttet fra Tyneside til Lincolnshire omkring 1550. Navnet Hedwort/Headworth skal i 1066 være Heapeworp, som kommer fra område (worp) dekket av lyng (heather).

      Fra 1200-tallet skal slekten Hedworth ha vært tilstede ved Harraton, Durham., med en gren i Chester-le-Street fra 1614 da en yngre sønn ble tildelt Chester Deanery fra kronen. Slekten var involvert i kullgruver fra 1500-tallet, det ga gode inntekter. Hovedslekten skal ha tapt status på 1600-tallet.

      Hedworth slekten var fremtredende i Durham diocese i middelalderen. De hadde en estate i Southwick som frie leietakere under Durham priory fra 1330-tallet. Richard de Hedworth hadde the lease of the borough of Sunderland i 1358, og var trolig også bailiff i byen. Senere ble deres hovedsete flyttet til Harraton etter inngifte i slekten Darcy, men beholdt eiendommene i Southwick til midt på 1600-tallet da de gikk over til Grey-slekten.

      Henry Hedworth (1626-1705) fra Huntingdon omtales som en "unitarian" skribent, og den første som introduserte dette latinske og nederlandske begrepet unitarian på trykk i England 1673. Han omtales av Alexander Gordon i "Henry Hedworth and the Early unitarian movement i "The Christian Life", vol. 18 p. 400.

      Anne Hedworth f. 1616 Whickham, Durham, England. G.m. James Harrison 12.06.1631 samme sted.
      Robert Surtees omtales som den store lokalhistorikeren. Han skal ha gitt uttrykk for problemer med å knytte sammen alle Hedworth-grenene. Et søk etter hans arbeider kan kanskje gi endel opplysninger.

      Det er mulig at Williams slekt i England var ansett som gentlemen, d.v.s.
      1. menn av god familie tilknyttet hoff eller husholdet til en stor adelsmann.
      2. (historisk) menn med rett til å bære våpen, men uten å tilhøre adelen.
      3. menn med rikdom og sosial posisjon, særlig en som ikke behøvde å arbeide for levebrødet.
      En gentleman sto sosialt over en yeoman.

      Vi vet ikke hvorfor Wilum Hedvart emigrerte fra England til Norge. Vi vet ingenting om hans religion eller aktivitet i England. Vi vet generelt at et stort antall personer forlot England i perioden fra 1660.
      Tre mulige årsaker virker som rimelige hypoteser:
      - Religiøst: Etter Cromwell og gjenoppretting av kongedømmet 1660 og den anglikanske kirken kan puritanere ha funnet det religiøst mer akseptabelt å bo i Norge. Allerede våren 1661 begynte innstramming av friheten til ikke-anglikanske religiøse bevegelser. I 1664 ble det forbudt med religiøse møter for andre enn anglikanerne. I tillegg var protestantiske dissentere ilagt endel straffer/bøter som trolig var lite tilfredsstillende. Først i 1689 ble det innført fritak for disse straffene/bøtene, fordi nederlandske og kalvinistiske Vilhelm av Oranien da var blitt engelsk konge. Det er mulig at William utvandret av hensyn til bedre muligheter til religiøs frihet. Men vi kjenner ikke Williams religion.
      - Politisk: Tross lite forfølgelse etter gjenopprettingen av kongedømmet i England var situasjonen for personer som hadde vært aktive under Cromwells protektorat lite positiv. Hæren hadde spilt en viktig rolle i utformingen av politikken under revolusjonen, og en kirurg/bartskjærer kan ha hatt en sentral og/eller aktiv rolle som ga ham mindre muligheter i den nye situasjonen. Dersom han var en aktiv puritaner kan han ha vært forfulgt etter kongedømmets gjeninnføring. Det er likevel mulig at William under borgerkrigene 1642-1649 har vært for ung til å kunne ha en sentral nok rolle til å være utsatt for hevn. Det er heller ikke gitt at William som kirurg/bartskjærer gjorde tjeneste i hærene: Mange kirurger/bartskjærere fungerte kun sivilt.
      - Næring: Han kan ha sett større inntektsmuligheter i Norge. Det var ikke uvanlig at bartskjærere/kirurger slo seg ned på nye steder. Dette kan også sees i kombinasjon med de mulige politiske og religiøse alternativene ovenfor. Dersom han tilhørte en sekt som ikke kunne gå til anglikansk nadverd ville han ikke kunne få et offentlig embete. Begge disse elementene kan ha hatt betydning for Willum. Men foreløpig er dette kun hypoteser uten konkret tilknytning til William.

      Flere William Hedworth er funnet i England, født fra siste del av 1500-tallet til etter at "vår" William var kommet til Bergen. Men det har foreløpig ikke vært mulig å avgjøre hvem av dem som er identisk med "vår" William. Som lagrettemann i Bergen i 1668 er det grunn for å anta at han da bør ha vært minimum 25-30 år gammel. Dersom vervet tilsa at han allerede hadde vært en tid i Bergen før 1668, kan vi anta at han kanskje heller var minimum 30-35 år ? De tre eldste barnene er antatt født omkring 1670-1675, som kan antyde at han ca. 1670 var minst 30 år gammel. Med dødsfall i 1685 kan vi da antyde mulig alder omkring 45-85 år, eller fødselsår omkring 1600-1640, med de første årene som minst sannsynlige.

      Følgende tre alternativer antas å være eldre enn "vår" William Hedworth(e):
      døpt 23. feb. 1577 i Saint Martin in the Fields, Westminster, London
      døpt 5. des. 1596 i Ryton, Durham
      døpt 9. april 1598 i Houghton Le Spring, Durham

      William Hedworth døpt 3. mai 1626 i Ryton, Durham.
      Fikk barnene John, Barbara, Isabel og Margaret født 1661-1666 i Ryton, Durham, England.
      Dette utelukker ikke at han er "vår" mann, men gjør det mindre sannsynlig fordi han allerede 1668 var lagrettemann i Bergen.

      Følgende fire alternativer er særlig interessante for videre undersøkelser:

      William Hedworth, ukjent fødselstid,
      sønn av John Hedworth of the deanery og Jane Brandling.

      William Hedworth døpt 24. okt. 1613 i Chester Le Street, Durham
      sønn av Richard Hedworth og Alice Robson.

      William Hedworth døpt 1. april 1634 i Chester Le Street, Durham
      sønn av Richard Hedworth og Elizabeth Herbert

      Døpt 23. jan. 1640 i Saint Martin in the Fields, Westminster, London.
      sønn av Edwardi Hedworth og Luciae.
      Kirkesognet Saint Martin in the Fields, Westminster, London ble regnet som et fattig forstadsområde.

      Catalogue description Will of Richard Headworth or Hedworth of Chester-le-Street, Durham
      Ordering and viewing options
      £3.50
      Download size approximately 6.5 MB. Download format PDF
      Add to basket
      More ways to view this record
      Reference: «tab»PROB 11/221/199
      Description: «tab»Will of Richard Headworth or Hedworth of Chester-le-Street, Durham
      Date: «tab»22 March 1652
      Held by: «tab»The National Archives, Kew
      Legal status: «tab»Public Record(s)

      Vi kjenner ikke Williams eventuelle aktiviteter under den engelske borgerkrigen. Men vi kan antyde i hvilken grad hærene kan ha vært utstyrt med medisinsk personale, basert på opplysninger om det medisinske personale ved de Vere's ekspedisjon til 30-årskrigen i 1620, som er sagt å være forbildet for senere militær praksis:
      Enhet Medisinsk Individuell
      personale dagsbetaling
      Generalens avdelinger 2 leger 6s 8d
      2 apotekere 3s 4d
      2 kirurger 6s 8d
      Hvert fot-regiment 1 kirurg 4s 0d
      (12 kompanier à 150 menn) 1 kirurg-assistent 1s 0d
      General og offiserer 1 generalkirurg med 4s 0d
      oppsyn over
      troppe-kirurgene
      Hver troop of horse 1 kirurg 2s 0d
      (100 menn)
      Ordnance/Pioneers etc 1 barber/kirurg 2s 0d 2 assistenter - 6d
      Det kan diskuteres om begrepet kirurg her burde vært erstattet med feltskjærer ?
      (Kilde: F. Grose (1786) Military Antiquities, 2 vols, 1, pp 279-9.
      i Eric Gruber von Arni: Justice to the Maimed Soldier (2001), p. 8.)
      I tillegg til det antatte ovennevnte medisinske personale var det vanlig etter et slag at de sårete ble fraktet eller gikk til omkringliggende landsbyer og byer for å få hjelp av den medisinske kompetanse som de kunne finne der.

      Dersom William Hedworth deltok i borgerkrigene er det ukjent hvilke militære enheter han deltok i. Det kan være interessant å undersøke dette fra 1638. Fra 1645 er hærene omorganisert i the New Model Army. Denne nye hæren har fått sin historie beskrevet regiment for regiment, av C. H. Firth og Godfrey Davies i Regimental History of Cromwells Army, i 2 bind, utgitt av Clarendon Press, Oxford 1940. En mer generell historie om hæren finnes av C. H. Firth, Cromwell's Army, utgitt 1902 og senest 1962.

      Anslag av militære og sivile tap under borgerkrigene 1642-1651 antyder et stort behov for kirurger/feltskjærer:
      Land Anslått Befolkning Tap % av
      døde før krigen befolkningen
      England/Wales 190 000 5 000 000 3,75 %
      Skotland 60 000 1 000 000 6,00 %
      Irland 618 000 1 500 000 41,00 %
      Totalt 868 000 7 500 000 11,57 %
      (Kilde: C. Carlton (1992): Going to the Wars pp. 214-9,
      i Eric Gruber von Arni: Justice to the Maimed Soldier (2001), p. 9.)
      Dødstallene ovenfor er upresise, og særlig i Irland kan de være noe overdrevet.

      Engelsk litteratur antyder at under revolusjonen ble det sett som en patriotisk plikt for kvinner å ivareta de sårete. Det ble etter hvert ansett som en akseptert kompetanse og virksomhet for kvinner å stelle syke og sårete. Kanskje kan dette sees i sammenheng med at Williams datter Anna Beathe Willumsdtr Storch hadde interesse av å ta vare på farens medisinske boksamling. Helheten her kan antyde at også Anna Beathe har hatt kompetanse og har vært involvert i stell av farens syke pasienter, kanskje også med kompetanse om legeurter, uten at vi har noen konkret kunnskap som kan bekrefte denne hypotesen.

      MULIG KILDER I ENGLAND:

      Tax rolls - to be found in York for the north or Kew for London.

      Insurance records. The boats will have been underwritten if they were trading.

      Trade directories - in libraries or record office
      or maybe Institute of Historical Research in London.
      Also Newcastle.

      Lists of boat passengers

      If he was a ships surgeon then I would also look at ships records.

      Check in poll books which were kept as records for any elections. That will tell you about the parish he lived in etc.
      If he was north east then records will be held in Morpeth or York. The dates may be a bit skewed due to change in calendar in early 18th c.


      Willum var Dr. Chirurgiae i Bergen. Han kalles i litteraturen lege, men det er uklart. En kirurg kan oppfattes på linje med en bartskjærer, som var en barber og sårlege som tok seg av fysiske skader. En bartskjærer fikk normalt sin utdanning gjennom en læretid, som andre håndverkere. At han ikke kalles bartskjærer, men Dr. Chirurgiae, åpner muligheten for at han har en høyere utdannelse i England. Dette er foreløpig ikke dokumentert, men teorien styrkes av at datteren Anna Beatha ved sin død hadde 75 gamle medisinske bøker, som hun åpenbart må ha overtatt etter William/Willum. Uansett om han er utdannet gjennom studier eller læretid, eller en kombinasjon av disse, viser bøkene at han var en litterær og saklig orientert mann som må ha holdt seg orientert om tidens medisinske/kirurgiske kunnskaper, trolig i større grad enn ordinære bartskjærere.

      I England var det øket politisk og religiøs konflikt fra ca. 1640 og mer åpen borgerkrig fra 1642 til 1651. I en slik situasjon er det (avhengig av hans fødselsår) rimelig å anta at han i startfasen av sitt yrke kan ha vært involvert i behandling av soldater som ble såret i kampene. Vi kan ikke utelukke at han også har vært innrullert som medisinsk personale i hæren til en av sidene i konflikten.

      Hans engelske tilknytning understrekes ved at han i Bergen delvis kalles Mr.

      I 1668 var han lagrettemann i Bergen. Det er sannsynlig at en engelskmann uten kjennskap til språket og skikkene ikke kunne fungere effektivt som lagrettemann uten lokale kunnskaper. Det er derfor en god mulighet for at han i 1668 allerede hadde vært en lengre tid i Bergen. Samtidig er han ikke funnet nevnt i koppskatten 1657 og må antas å ha innvandret etter den tid.

      Det må være ham som i 1670 var
      en av tre eiere i en kreyert på 30 lester i Bergen, skipper Morten Lauridsen, med navnet skrevet Guilliaume Hedevordt. (De andre eierne var Hendrich Helberg og Anders Bastiansen.)
      I tillegg var han en av to eiere i en skute på 70 lester, skipper Simon Frist/Friss (?). Det er mulig at dette er samme skute som Wiesener nevner 1670, med skipper Simon Frich, størrelse 20 lester, redere Eduard Luden og Guilliaume Hedevordt. En ligger fra London. (?)
      I en liste over defensjons- eller eksempsjonskip 1684 nevnes han som partseier
      - i St. Peder med 6 kanoner. Eiere var Willem Hedeworth, Jacob Andersen og flere.
      - i Anna Catharina med 6 kanoner. Eiere var Willem Hedeworth med flere.
      I en liste over defensjons- eller eksempsjonskip 1685 nevnes han som partseier
      - i Elisabeth med 6 kanoner. Eiere var Willem Hedeworth med flere.

      Han var i mai 1680 ett av 3 vitner ved salg fra Jacobus Ostuel og medredere av skipet De Benediction, som lå på Bergens våg. Skipet seilte på Carvadi i Skotland. (Pantebok Bergen nr. 1a 1680-1684 ca folio 2b-3a.) Det er uklart, men ikke usannsynlig, at vitnene kan ha vært selgende partsredere i skipet, og at William Hedworth altså kan ha vært en av partsrederne.

      11. april 1672 tok han borgerskap i Bergen. I Bergens eldste borgerbok, folio 213b, kalles han "Willumb Hedwarth fød vdi Engeland".

      Han nevnes i byregnskapene, Folkeskatten 1681, i 22. rode, Willem Heduart, med en dreng og en pige, og betalte 4 ort.

      I koppskatten 1683 for Bergen finnes han i boende i 22. rode, 3. skatteklasse. Han kalles Mr. Willum Hedevort med Thrine Smidt, 5 barn Jan, Dorte, Anne Beate, Willum og Elisabet, en dreng Christian og en pige Berete, total kostnad 6 rdl 1 ort. (hodeskatt 1 rdl. 3 mrk. for mannen, samme for konen, 2 rdl. 3 mrk. for de 5 barnene og 2 mrk. for hver av de to tjenestefolkene.

      I 1683 bodde Willum i 22. rode (skattemanntallet, skatteklasse 3, med kone og 5 navngitte barn). Denne roden ligger på østsiden av Vågen i Bergen, ovenfor baksiden av Bryggen, i området omtrent fra Steinkjellerbakken og sydover. Det er ofte mulig å lokalisere en eiendom (med eier-/beboer-navn) ved å finne den i den eldste grunnboken for Bergen 1686. Den skal liste opp alle eiendommer i Bergen, men angir ingen adresser. Ved å følge eiendommen gjennom de etterfølgende grunnbøkene (der er ca. 5 stk.) frem til den siste grunnboken i andre halvdelen av 1700-tallet vil vi komme til en periode hvor adresser delvis er opplyst. Samtidig vil vi kunne sammenholde grunnboken med noen lister (undersøkelsesforretninger) i kemnerens arkiv (signatur Laf1, en av de få arkivsignaturer jeg kan huske i hodet: Laf1 = Laffen) som markerer overgangen til husnumre innenfor rodene i Bergen på 1770-tallet. Derfra kan vi finne kryssreferanse-lister i de trykte matriklene for Bergen, som vil fortelle den moderne gateadressen. I vårt tilfelle flyttet familien og William døde før 1686. Men dersom vi kan identifisere kjøper av huset i 22 rode kan det være mulig å lokalisere tomten.

      I krigshjelpen 1683 kalles han Mr. William Hedevorth og betalte 10 rdl., et beløp som noen, men ikke mange personer i byen overgikk.

      I kopp- og kvegskattemanntallet 1684 Willum Hedeuart, kone Trine Smidt, sønn Jan Størck, en tjenestedreng og en tjenestepike.

      I kopp- og kvegskattemanntallet 1685 kalles han salig (Sl.) Willum Hedevarts, enke Trine Smidt, en sønn Jan Størch, en dreng Rasmus og en pige Kari Gabrielsdtr.

      Nettsiden <http://bergis.uib.no> har under lenken Kjelder en versjon av den eldste grunnboken fra 1686 så vel som den siste grunnboken fra 1753 og de nevnte undersøkelsesforretningene. I grunnboken for Bergen 1686 finner vi i 20. rode følgende:

      20-31 Er oddels grunder
      Willum Hedewarts tvinde paaboende grunder, den ene 24 3/4 al: lang, og 12 3/4 al: bred, effter schiøde 1572, paa den anden er schiøde 1631, men ingen maal«tab»«tab»315.56sjellandsk alen² [126.28 m²]
      Navnet er her skrevet Hedewarts, og han er flyttet til 20. Rode nr. 31, som ikke er nevnt i kryssreferanselisten i den eneste matrikkelen jeg har hjemme, for 1925-1928. De omkringliggende numrene hører til Hollendergaten, så sannsynligheten er at eiendommen ligger i det området, altså i Vågsbunnen. Her trengs andre hjelpemidler for å finne nåværende adresse. Dette er ikke et urimelig boområde for denne sosiale gruppen. Jeg forutsetter at identifiseringen 20-31 (rode-husnummer) på nettsiden er korrekt. Ved registrering i grunnboken 1686 måtte grunneierne vise grunnbrev/målebrev for eiendommen. Når det ikke var mulig ble eldre adkomstdokumenter vist, slik som de to skjøtene fra 1572 og 1631 som nevnes for denne eiendommen.

      I en skatt 1688 finnes familien ikke i 22. rode, rimelig nok når grunnboken 1686 viser flytting til 20. rode.

      Ved begravelsen ble ringt med alle klokker. Han kalles da Dr. Villum Hedevart (Korskirken, kirkebok for presten, f. 156b).

      Willem Hedvart festet kirkestol (mannstol) nr. 26 i Korskirken. Han nevnes i stolebok nr. 2 1706-1727 f. 17b, i 1706, lenge etter sin død. Det betyr trolig at familien beholdt kirkestolen etter hans død. Stolen ble delt mellom 5 personer, som hver betalte 2 rdl i første feste og deretter 16 skilling i årlig feste. I løpet av 1706-1707 er daværende leietaker av familien død i følge stoleboken.

      I 1692 gjorde overformynderne avregning over barnenes arvemidler, som utgjorde 1027 rdl 3 mark 6 skilling.


      ***

      Email-korrespondanse juli 2009 med Guro Reinhart guro-re@smartcall.no.

      Sjekk regnskap for Mariakirken: Ifølge digitalarkivet ble det 13.2.1686 ringt for Willem Sedewart (Hedewart ?).

      ENGLAND

      Ved starten av krigshandlingene i borgerkrigen var der mangel på kirurger og bartskjærere som kunne ta seg av de sårede. Det endret seg senere, da det ble vanlig at kirurger var tilgjengelig, i alle fall ved de større slagene. Jeg vet ikke i hvilken grad de også var tilgjengelige ved de mindre trefningene, som vel var den dominerende daglige formen for krigføring.

      Under borgerkrigen dominerte parlamentet østsiden av landet, mens kongen dominerte vestsiden. Der var likevel unntak fra dette, hvor byer og områder ble holdt av den motsatte siden. Kulldistriktene ved Newcastle og Durham, som bl.a. tidligere hadde forsynt London, var kontrollert av kongemakten inntil parlamentets smarbeidspartnere skottene erobret området i oktober 1644.

      En kirurg i hæren tjente kun 4 shilling pr. dag, og de fleste kirurger baserte seg på privat praksis for å tjene til et godt levebrød. Resultatet var at hæren hadde kronisk mangel på kirurger, og mange av kirurgene som var tilgjengelige for hæren var lite kompetente. I tillegg var de kirurgiske teknikkene i perioden lite utviklet, og førte til en stor grad av dødelighet.

      Blant de kjente lærebøkene om sår og krigskader i perioden, var Richard Wiseman: Of wounds. Wiseman var kirurg for kongesidens hærer, og var utdannet gjennom læretid.

      Blant de 33 vitnene i rettsaken mot kong Charles 1. var hovedsaklig soldater og kirurger.

      BØR UNDERSØKES:
      The royal college of surgeons, Edinburgh
      The royal college of surgeons, England
      De gir opplysninger om hvor det kan finnes opplysninger om tidligere kirurger.
      - Lister over studenter/kandidater på engelske universiteter (jfr. dr. Chirurgiae).
      - Militære ruller for å finne kirurger/bartskjærere i hæren, særlig i perioden 1640-1660.
      - Kilder som kan fortelle om politisk aktivitet, bl.a. oversikt over medlemmer i de ulike parlamentene 1640-1660.

      «u»Opplysninger fra Don Jordan og Michael Walsh: The King's revenge.«/u» Charles II and the Greatest Manhunt in British History.:
      s. 41 Gilbert Mabbott publiserte et utdrag av forhandlingene mot kongen i retten dagen etter at rettsaken ble fullført.
      John Nalson transkriberte og publiserte senere John Phelps stenografiske referat.
      s. 49: Onsdag 24. januar (moderne dato) satt retten tilbaketrukket i the Painted Chamber for å høre vitner mot kongen. Det var primært vanlige soldater og sivile som vitnet at de hadde sett ham reise standarten som krigserklæring eller hadde sett ham tilstede ved slag.
      s. 167, 182: Bill of General Pardon, Indemnity and Oblivion ble introdusert i parlamentet 9. mai. (den ble sluttført sent i august). Loven ble behandlet med ulike forslag om personer som burde ble inkludert, både i the Commons og the Lords. Det ble 8. juni vedtatt å inkludere også personer som ikke deltok som dommere i retten.
      s. 183: A Hue and Cry after the High Court of Injustice nevner "forrædere" og deres eiendommer.
      Lucifers Lifeguard nevner også motstandere.


      HYPOTESE OM HANS OPPHAV I ENGLAND:
      Alumni Oxoniensis 1500-1714 (finnes i kopi på nettet).
      Alumni fra Cambridge finnes som database på nettet.
      historyofparliamentonline.org
      genforum.genealogy.com/Hedworth/
      archiver.rootsweb.ancestry.com
      wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm?op=GET& ....Søk etter John Hedworth ID 134788 død jan 1656 (NB!)
      IGI Family search (LDS)
      thepeerage.com
      familytreemaker.genealogy.com
      geni.com
      geneall.net
      surnames.meaning-of-names.com/genealogy/hedworth/
      findagrave.com
      fabpedigree.com
      ancientfaces.com
      archives.com
      genealogy.links.org
      lisa.com
      joinermarriageindex.co.uk
      familylink.com
      http://www.freereg.org.uk/
      Welsh Medieval Database Primarily of Nobility and Gentry (extracted from Peter Bartnums Welsh Genealogies".)
      Bradney: History of Monmouthshire, vol. 2 p. 251
      British-history-online.ac.uk

      William Hutchinson: The History and Antiquities of the County Palatine of Durham, vol. 3 (Google books) (inneholder slektslinje langt bakover, i siste genereasjon bl.a. med sønn William, sønn av Richard Hedworth of Chester).

      Will Hutchinsonb f.a.s.: History & Antiquities of the county palatine of Burliam, s. XLVI (google books, 1823)

      Eneas Mackenzie, Marvin Ross: An historical, topographical, and descriptive view of the county ..... , vol. 1, p. 134.

      A General and Heraldic Dictionary of the Peerage and Baronetage of the British Empire.
      (ed. John Burke, 1832)

      **
      Dear Knut Geelmuyden

      Thank you for your email - I'm sorry for the delay getting back to you.

      I have checked our "Index of Freemen from 1522 to date" and have not found a reference to William Hedworth or any variation of the spelling.

      The Barbers' Company only had jurisdiction over the City of London and (by 1629) the surrounding 7 miles. If Hedworth was apprenticed and worked outside this area then he would not have needed to be a member of the Company. Training for London surgeons would generally be through a seven year apprenticeship rather than through university. I am not sure where the title "Dr. Chirurgiae" comes from - perhaps it is a title used in Bergen rather than an official qualification?

      The best early history of the Company is Sidney Young's "Annals" which is available online here: https://archive.org/details/annalsofbarbersu00youn

      All of the Company's early records are available on microfilm at Guildhall Library http://www.cityoflondon.gov.uk/things-to-do/guildhall-library/Pages/default.aspx . Search for "CLC/L/BB" in the LMA catalogue to see what they have http://search.lma.gov.uk/scripts/mwimain.dll/32?GET&FILE=[WWW_LMA]simple_search.htm .

      There is an Early Modern Practitioners project at Exeter University http://practitioners.exeter.ac.uk/practitioners/ so it might be worth contacting them to see if they have come across this surgeon. They also have some interesting resources and bibliographies that you may be interested in.

      I'm afraid that I don't know of any studies in to the number of books left by surgeons, but many Wills of early modern surgeons are housed at The National Archives.

      I am sorry not to be more help on this occasion and wish you success with your research.

      With best wishes

      Victoria West
      Archivist
      The Worshipful Company of Barbers
      020 7606 0741 ext 3
      www.barberscompany.org

      Barber-Surgeons' Hall
      Monkwell Square
      London EC2Y 5BL

      Please note that I work part-time, Monday to Wednesday

      -----Original Message-----
      From: Knut Geelmuyden
      Sent: 16 May 2019 20:59
      To: Barbers' Archivist
      Cc: knge@online.no
      Subject: Barber-surgeons around 1600-1660

      I am a historian and archivist in Bergen, Norway, recently retired after working 40 years, first in the regional archive and later in the Bergen city archive. I am researching the history of an english barber-surgeon William or Guilliaume Hedworth (or Hedvart, Hedeuart, Heidenwortz, etc.).

      According to sources in Bergen William Hedworth was born in England. I suggest he may be born between 1600-1640. He lived in Bergen as a barber/surgeon (also called Dr. Chirurgiae). He probably arrived in Bergen after 1657 (not mentioned in the tax rolls that year), but probably some time before 1668 (when he was a juror in Bergen). Around
      1670 he was part owner of two small ships, indicating that he has also done some trade, possibly with England. He died in Bergen 14. Dec. 1685.

      In the probate after his daughter (who died 1750) is found 75 old medical books that must have been left by William. Unfortunately each book was not identified in the probate. But the number of books is very unusual in a probate in Bergen in that period, possibly indicating that he was not a very average barber-surgeon ?
      The stone basements of his last house in Bergen is in our time used as a very good restaurant.

      I do not know whether he was educated as an apprentice to be an ordinary barber-surgeon, or whether the title Dr. chirurgiae and the great number of books indicate another kind of education.
      Nor do I know whether he was involved in the english civil wars as a barber-surgeon ?

      I have identified several William Hedworth born in England.
      The following four alternatives seem to be of particular interest:
      1. William Hedworth, birth unknown,
      son of John Hedworth of the deanery and Jane Brandling.
      2. William Hedworth christened 24. okt. 1613 in Chester Le Street, Durham, son of Richard Hedworth and Alice Robson.
      3. William Hedworth christened 1. april 1634 in Chester Le Street, Durham son of Richard Hedworth and Elizabeth Herbert 4. William Hedworth christened 23. jan. 1640 in Saint Martin in the Fields, Westminster, London.
      son of Edwardi Hedworth and Luciae
      Others locations with children born with this name is found in Ryton, Durham (1596), Houghton Le Spring, Durham (1598). A few others are ruled less likely to be of interest.
      It seem the most likely possibilities are in London or in Durham.

      Do you have knowledge about alternative educations for surgeons before
      1660 or the use of the title Dr. Chirurgiae ?
      What experience do you have concerning the number of books left by english barber-surgeons in the 17th century ?
      Do you have any information about the barber-surgeon company around
      1615-1660 ?
      Do you have sources giving the names of barber-surgeons in this period ?
      Do you have any information about the activities of the barber-surgeons and/or the company during the civil war period ?
      Do you have any advice or information that may be a help to me in my further search ?

      Any information about the english barber-surgeons around 1600-1660 or about relevant sources or literature that may prove useful in my search will be much appreciated.

      Se:
      Bergen historiske forenings skrifter nr. 29/30 s. 170-171.

  • Kilder 
    1. [S20] .