 1712 - 1790 (77 år)
-
| Navn |
BRØNSTORPH, Mathias Jacobsen |
| Født |
Apr 1712 |
Brønstrup by, grevskapet Scheel, Djurs Nørre herred, Randers amt  |
| Døpt |
17 Apr 1712 |
Gjerrild sogn, Djurs Nørre herred, Randers amt |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
2369 |
| Død |
7-8 Jan 1790 |
Sengeløse prestegård, Sengeløse, Sjælland |
| Gravlagt |
Sengeløse på Sjælland, Danmark |
| Person ID |
I2369 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
1 Mar 2022 |
| Familie 1 |
BLOCH, Anne Margrethe Johansdtr, dp. 26 Mar 1720, Vor Frue kirke, København , gravl. 6 Nov 1758, Birkinde kirke, Værslev, Skippinge, Holbæk, Sjælland (Alder ~ 38 år) |
| Gift |
Hans 1. ekteskap |
| Barn |
| | 1. BRØNSTORPH, Hans Peter, f. Ca 1746, d. 1774, Skovhuset, Årestrup sogn, Hornum herred, Aalborg amt (Alder 28 år) |
| | 2. BRØNSTORPH, Dødfødt Gutt, f. 1748, Aunsøgaard, Aunsø sogn, Skippinge herred, Holbæk amt , d. 1748, Aunsøgaard, Aunsø sogn, Skippinge herred, Holbæk amt (Alder 0 år) |
| | 3. BRØNSTORPH, Marie Cathrine, f. 1749, Aunsøgaard, Aunsø sogn, Skippinge herred, Holbæk amt , gravl. 16 Apr 1757, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark (Alder ~ 8 år) |
| | 4. BRØNSTORPH, Johanne Dorthea, f. 1752, d. Før 1790 |
|
| Sist endret |
23 Jun 2012 |
| Famile ID |
F1445 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
| Familie 2 |
MIKKELSDATTER, Karen, f. Ca 1736-1737, d. Mar 1777 (Alder 40 år) |
| Gift |
Etter mars 1759, før okt. 1760 |
Hans 2. ekteskap |
| Barn |
| | 1. BRØNSTORPH, Jeremias Jacobi, f. Okt 1760, Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark , d. 20 Apr 1766, Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark (Alder 5 år) |
| | 2. BRØNSTORPH, Christian Carl, f. Mar 1762, Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark , d. Ja, ukjent dato |
| | 3. BRØNSTORPH, Birgithe Margaretha Cicillia, dp. 17 Jun 1763, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark , gravl. 31 Aug 1763, Værslev sogn, Rørby-Værslev pastorat (Alder ~ 0 år) |
| | 4. BRØNSTORPH, Ferdinandina Henriette, f. 1765, Birkendegaard, Værslev sogn , d. død før 1790 (Alder 25 år) |
| | 5. BRØNSTORPH, Jeremias Jacobi, f. 3 Aug 1766, Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark , d. 5 Sep 1785, Gundsømagle Sogn, Sømme Herred, København Amt, Danmark (Alder 19 år) |
| | 6. BRØNSTORPH, Georg Flemming, f. 17 Jul 1767, Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark , d. Ja, ukjent dato |
| | 7. BRØNSTORPH, Anna Bergitte Marie, f. Sep 1768, Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark , d. 13 Feb 1817, Slangerup, Danmark (Alder 48 år) |
| | 8. BRØNSTORPH, Cecilia Margaretha, f. 1769, Barsnæs, Tjæreby sogn, Vester Flakkeberg herred, Sorø amt, Danmark , d. Ja, ukjent dato |
| | 9. BRØNSTORPH, Sønn, f. 1770, Basnes, Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, Danmark , d. 1770, Basnes, Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, Danmark (Alder 0 år) |
| | 10. BRØNSTORPH, Andreas, dp. 16 Des 1771, Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, Danmark , d. Ja, ukjent dato |
| | 11. BRØNSTORPH, Jonas, f. Aug 1773, Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, Danmark , d. Ja, ukjent dato |
| | 12. BRØNSTORPH, Lucia, f. 1774, Barsnæs, Tjæreby sogn, Vester Flakkeberg herred, Sorø amt, Danmark , d. Ja, ukjent dato |
|
| Sist endret |
3 Aug 2012 |
| Famile ID |
F746 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
-
| Notater |
- «u»«b»1. Mathias Brønstorphs karriere, liv og eiendom«/u»«/b»
Mathias Brønstorph døde 7.-8. januar 1790, 78 år på fire måneder nær. Det antyder at han var født ca. april/mai 1712. Ifølge Oeders efterretninger 1771 var han da 58 år gammel, i sitt andre ekteskap. Alder ble normalt oppgitt som ved kommende fødselsdag. Det antyder at han var født ca. 1714. Vi kan anta at Mathias var født om våren 1712-1714. Navnet er også skrevet Brønsdorph, og han skriver alltid navnet uten å bruke farsnavnet. Det var også vanlig at han kun brukte forbokstav i stedet for fornavnet. Hans liv før 1748 er for det meste ukjent.
Hans første kone var Anne Margrethe Bloch, døpt 26. mars 1720 i Vor Frue kirke. Hun var datter av Johan Pedersen Bloch og Cathrine Møller. Med utgangspunkt i en statistisk sannsynlighet for at mannen er 30 år og kvinnen 24 år ved vielse, kan vi anta at de ble gift omkring 1742-1744. Det passer bra med at eldste sønn ble født ca. 1746. Vi vet ikke hvor eller når de ble gift, eller hvor deres eldste sønn ble født omkring 1746.
«u»«i»Aunsøgaard«/u»«/i»
Begravelsen av en sønn i februar 1748 og en datters dåp i mars 1749 tyder på at Mathias på denne tiden var på Aunsøgaard i Aunsø (Avnsø) sogn, Skippinge herred, Holbæk amt.
Vi vet ikke hvilken rolle han hadde på Aunsøgaard, og vi vet lite om Mathias sin bakgrunn før 1748.
Aunsøgaard ligger øst-sydøst for Birkendegaard. Gården ble i 1751 solgt til Christian Lerche til Lerchenborg, som også eide Birkendegaard. Aunsøgaard er omtalt i Danske slotte og Herregårde, anden udgave, bd. 3.
«u»«i»Herregården Birkendegaard og Lerchenborg gods«/u»«/i»
Mathias Brønstorph ble forpakter av Birkendegaard, som lå i Værslev sogn, Skippinge herred, Holbækamt på Sjælland.
Når Mathias overtok forpaktningen av Birkindegaard er ukjent. Barnedåp i Aunsø sogn i mars 1749 antyder at han overtok Birkendegaard etter den tid. Dåp av Mathias sin datter viser at han var forpakter på Birkendegaard i alle fall før juli 1752, da hans datter ble døpt i Værslev. Dagens bygninger på stedet er bygget etter Mathias sin tid.
Kanskje har Mathias en bakgrunn med kontakt med slekten Lerche på Jylland ? Men det er foreløpig ukjent. Men vi vet at kontakten med Lerche fikk stor betydning for ham. Herregården Birkendegård ligger øst for Kallundborg nord på Sjælland. Gården omtales i Danske slotte og herregårde bind 3.
Den tidligere høye offiseren Christian Lerche (fra 1751 greve, døde 6.12.1757, enken levde til 1800) kjøpte Birkendegaard i 1743, etterhvert som del av en større godssamling med hovedsete på Lerkenborg like syd for Kallundborg på Sjælland. Det danske riksarkiv har endel arkivmateriale fra Lerchenborg gods, bl. a. skiftemateriale, overformynderi og legdsvesen. Resten av arkivet er returnert til Lerchenborg gods, hvor det er gjennomgått i søk etter opplysninger om Mathias Brønstorph, uten resultat.
Slekten Lerche hadde også gods og forbindelser på Jylland, hvor et Lerkenborg ligger ved Ørslev kloster ved Limfjorden, nord for veien mellom Skive og Viborg i Jylland. Det er mulig at Mathias sin forbindelse til Lerche og Birkindegaard har forbindelse med et mulig slektsopphav fra de aktuelle delene av Jylland.
Hovedgården Bonderup i Merløse herred (ved Holbæk-Ringsted landevei) ble kjøpt 1754 av Chr. grev Holstein Ledreborg (?), som i 1766 solgte den for 36 000 rdl. til herredskriver, senere overauditør P. Larsen Wiimb, som eide den til 1796.
Bonderup er også det gamle navnet på Lerkenfeldt i Vesthimmerland, inntil 1689 da Peder Madsen Lerche kjøpte gården. Ett gods kalt Lerkenborg ligger ved Ørslev kloster ved Limfjorden, nord for veien mellom Skive og Viborg i Jylland.
I 1758 bodde jomfru Blok (trolig søster av Mathias sin kone) på Birkendedaard og var sammen med Mathias og forvalter Balche på Westerbygaard sin kone, faddere for forvalteren Hans Kjærsgaard sin datter. Ulike forpaktere og forvaltere går igjen som faddere til hverandres barn. Det er noe uklart om dette er et resultat av sosiale forbindelser. Men jeg har fått et inntrykk av at der også ofte kan være mye slektskap i denne gruppen. At Mathias både i 1758, 1759 og 1761 var fadder for barn av forvalteren på Birkendegaard Hans Kiersgaard (Kjærsgaard) kan derfor antyde, men kan ikke dokumentere, et mulig slektskap. Det samme kan gjelde for forvalter Grønberg på Westerbyegaard som også var blant Kjærsgaards faddere i 1761, i tillegg til at han også finnes blant fadderne til Mathias sine barn.
Første spor etter Mathias sin første kone ble funnet i skiftet etter Mathias. Der nevnes «Samfrende skifte efter Sallig Brønstorphs første afgangne Hustrue Ane Margrethe Bloch af Dato 9de April 1759 …». I kombinasjon med opplysning om Birkendegaard gjorde dette det mulig å komme videre i undersøkelsene.
Ved begravelsen 6. november 1758 i Værslev kirke var Anne Margrethe i sitt 39. år. (Kirkebok Værslev 1758, AO oppslag 60, pagina 218.)
Mathias fikk først kongelig bevilling datert 17. nov. 1758 til å sitte i uskiftet bo, under forutsetning at han ikke ble gift igjen. Men nesten umiddelbart må situasjonen ha endret seg, trolig med at han fant en ny potensiell brud. Anne Margrethe Bloch sitt dødsboskifte ble sluttet 9. april 1759 på Birkendegaard i Verslev sogn som et samfrendeskifte mellom enkemannen Mathias Brønsdorph og de to overlevende barnene, Hans Petter, 13 år, og Johanne Dorthea, 7 år. Skiftet ble holdt etter kgl. bevilling 17. november 1758. Avdødes bror Johan Casper Bloch utnevnte i brev, datert 5. mars 1759 på Fredriksberg, amtsforvalter R. Salten i Kalundborg til å være tilsynsverge i hans sted. Den utnevnelsen kan oppfattes som en antydning om at Salten var tilknyttet den første konens slekt. Boets formue til fordeling ble ansatt til 1400 riksdaler. Faren hadde krav på sin bolodd 700 rdl, resten var til fordeling med 2/3 eller 466 rdl 4 mrk til sønnen og 1/3 eller 233 rdl 2 mrk. til datteren. Men Mathias erklærte at han ensidig av egne midler og kjærlighet til sin kone økte begge barnenes arv til 500 rdl til hver, på betingelse av at arven sto hos ham uten renter til sønnen ble fullmyndig 25 år gammel, og til datteren med hans vilje og samtykke kom i et anstendig ekteskap. Dersom Mattias skulle dø ville Salten tre inn som barnenes formynder. Skiftedokumentet signeres M. Brønsdoph (!) som far og R. Salten som tilsynsverge. (Landsarkivet for Sjællend, nå Rigsarkivet, AB-031 Holbæk amt, 1752-1805 Konceptskifter, A29-36, eske E 7, skifte nr. A 36, se også Holbæk amt konceptskifter; 1763-1781; FHL film 49204).
I et brev 5. mars 1778 (I skiftet 1790) fortalte Mathias om hva som senere skjedde med morsarven: Sønnens arv var utbetalt til ham, men datterens arv var fremdeles hos Mathias, fordi hun fremdeles var under vergemål. Sønnen bekreftet 3. januar 1773 at han hadde mottatt arven. Datteren søkte og fikk 10. juli 1778 kongelig bevilling til å selv være sin egen verge og motta og råde over arvemidlene, forutsatt at hun var under en manns (kurators) tilsyn etter loven. Avskrift av bevillingen bekreftes av Johanne Dorthea med hennes signatur 1. august 1778, hvor hun fritar overformynderen for ansvar, og faren Mattias bekrefter hennes signatur som hennes kurator.
Ekteskapet med Mathias var ifølge Oeders efterretninger 1771 første ekteskap for Karen Mikkelsdatters. Hun var i 1771 35 år gammel. Det antyder at Karen ble født ca. 1735-1736. Det stemmer noenlunde overens med at Karen døde 1777 på herregården Basnæs i Tjæreby sogn, 41 år gammel. Hun ble begravet 24. Mars 1777 (Kirkebok 1682-1804 Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 209.). Navnet til Mathias sin andre kone Karen Mikkelsdatter bekreftes i hans skifte ved avskrift av en kongelig bevilling 29. mars 1777 til å sitte i uskiftet bo etter henne.
Der var et skille i oppgaver mellom rollene som forvalter (daglig driftsleder) på godsene, og den overordnete rollen som forpakter på godset. Men det var sosialt ikke ubetydelige roller som lå mellom adelens og den alminnelige befolkningens nivå. Det synes sosialt naturlig at Mathias i mai 1760 var fadder for prestens barn i Værslev sogn, og at han som forpakter i 1758 var fadder for en datter av forvalteren på Birkendegård Hans Kiærsgaard.
Mathias kan ha vært forpakter på Birkendegaard til 1768, da han overtok Barsnæs. Mathias sitt dødsbo skifte inneholder opplysninger om at hans svoger Rasmussen overtok forpaktningen av Birkindegaard for Mathias, da sistnevnte kjøpte Barsnæs. Godset fikk ny eier i 1766, med stor gjeldsbelastning. Der var behov for å øke inntektene fra godset. Det er spekulasjon å undres på om dette la et press på Mathias og kan ha vært medvirkende til at han i 1768 kjøpte Barsnæs og fikk sin «svoger» til å overta forpaktningen på Birkindegaard ?
Mathias sitt dødsbo skifte inneholder opplysninger om at hans svoger Rasmussen overtok forpaktningen av Birkindegaard for Mathias, da sistnevnte I 1768 kjøpte Barsnæs. Godset fikk ny eier i 1766, med stor gjeldsbelastning. Der var behov for å øke inntektene fra godset. Det er spekulasjon å undres på om dette la et press på Mathias og kan ha vært medvirkende til at han i 1768 kjøpte Barsnæs og fikk sin «svoger» til å overta forpaktningen på Birkindegaard ?
«u»«i»Herregården Barsnæs«/u»«/i»
Fra 1768 – 1778 var Mathias eier av herregården Basnæs i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, ved kysten like sydøst for Skælskør, vest for Næstved på Sjælland. Gården er i senere beskrivelser sagt å ha 607 hektar. Basnæs er nevnt første gang i 1366.
«i»Gården i tiden før Mathias kjøpte«/i»
Basnæs fikk 1629-1631 en ny og særlig staselig, grunnmurt hovedbygning i rød murstein, kjeller, to etasjer med flere tårn og spir og alle vinduskarmer i huggen stein. Vollen var kvadratisk, omgitt av bred vollgrav, med huset på sydlig del av vollen.
Til godset hørte på 1620-30-tallet Vidskønne by i Tjæreby sogn og 25 gårder og to hus i Øtslev og Sipperud byer i Ørslev sogn (=ca 3/4 av Ørslev sogn). I tillegg ble godset utvidet med øyen Glæno med 13 gårder og ett hus og konge- og kirketienden av Tjæreby sogn med jus patronatus og kirkejorder. Etterhvert også 21 andre gårder og noen hus i Tjæreby sogn. Det er også fortalt at en by Brangstrup på 8 gårder ble nedlagt og jordene lagt under hovedgården. Det er ikke undersøkt om hele dette godset fremdeles fulgte Basnæs da Peder og senere Mathias kjøpte herregården.
Basnæs var 1736– 1749 eiet av grev Frederk Conrad Holstein til Holsteinborg (død 1749). Som godseier omtales greven som stiv og stedig. Både borgen og ladegården ble i 1746 omtalt som meget forfallen og så i høy grad øde ut. Men ved borggården fantes «en smuk Lysthave og ved Ladegaarden en annen Have eller rettere en liden Skov eller Vildnis med skiønne Allèer igiennem. … Gaarden ligger særdeles smukt og angenemt, ikke langt fra Stranden med Skov, Vand og marker runden om.» Om selve borggården ble sagt at selv om huset var gammelt i 1746, var det temmelig moderne og kunne gjerne innrettes etter siste mote, men værelsene var meget øde og ingen av dem var holdt vedlike. Vi vet ikke om eiendommen ble oppgradert i perioden 1746-1751, men med karakteristikken av greven og beskrivelsen midt i hans eierperiode, er det lite sannsynlig.
I 1751 ble gården endelig solgt på auksjon, og en måned senere solgt videre til Peder Mikkelsen Qvistgaard. Peder hadde vært forpakter på herregården Gissenfeld i Sorø amt, nordøst for Næstved. Peder kan ha kjøpt som en investering, med sikte på oppgradering av godset.
Litteraturen påstår feilaktig at konen Karen Mikkelsdatter var halvsøster av Peder Mikkelsen Qvistgaard. Dette er nå motbevist, men han var gift med søster av Karens mor. Det er mulig at han også på andre måter var i slektskretsen omkring Mathias og Karen.
Peder solgte Barnæs i 1757, etter 5 års besittelse, til grev Frederik Otto Wedel-Jarlsberg.
Hovedbygningen sies å ha vært praktfull, men brente i 1758. Bare kjellere og hjørnetårn sto etter brannen. Etter brannen oppførte greven en ny bygning i bindingsverk. Grev Wedel-Jarlsberg solgte herregården 1763 for 62 000 riksdaler til obert de Favin, som 1764 solgte til justisråd, landdommer og amtsforvalter Niels de Hofman, som et halvt år senere, i 1765, solgte til krigsråd Peder Johansen Neergaard til Ringsted kloster, en av datidens rikeste godseiere. På ettårsdagen for skjøtet overdro han 1766 Barnæs til sin sønn Johan Thomas de Neergaard. Han skal ha flyttet inn endel bønder fra sitt gods Ringsted, fordi han mente det ville heve kvaliteten på bondebefolkningen på Barnæs, både når det gjaldt tenkemåte og sedelighet.
Gården ble i 1716 solgt på auksjon for 40,000 Rd. I 1736 ble den også solgt på auksjon for 44,100 Rd., før den i 1751 ble solgt fra et dødsbo for 31,000 Rd. Hva Peder Mikkelsen Qvistgaard betalte for sitt kjøp samme år er ukjent, i likhet med prisen ved noen senere salg.
«i»Mathias sin eierperiode«/i»
I 1768 kjøpte Mathias Brønsdorph gården. Mathias kalles her landmann. At Mathias 11 år etter Peder Mikkelsen Qvistgaards salg kjøpte den samme herregården Basnæs kan være en tilfeldighet. Men det kan også være interesse basert på kunnskap overført fra svigerfamilien. I alle fall antyder det samme sosiale og økonomiske nivå som den antatte svigerfamilien.
Fra 1768 til 1778 var Mathias eier av herregården Basnæs. Mathias omtales som en dyktig landmann. Han benyttet trolig bindingsverkhuset som Wedel-Jarlsberg bygget.
Da Mathias i 1778 solgte gården, i alt 778 Td. Hrtk., var prisen 70,000 Rd. D. C. Kjøpet var tidligere avtalt (kanskje allerede i 1770 ?) med far til kjøperen med formål å opprette et stamhus for slekten Lowson.
«i»Gården i tiden etter Mathias solgte
«/i»
Fra 1778 kom herregården over til slekten Lowzow og fikk i 1779 status som stamhus, en status som få år senere ble byttet bort. Gården ble i 1791 overført til Lowzows svoger Chr. L. Schütz som eneeier. Han bygget en ny hovedbygning på tomten etter det i 1757 nedbrente huset, etter å ha revet rester og tårn. I tillegg var han ivrig på å utskifte og utflytte bondegodset. Han solgte i 1805. Inkludert Lowson hadde Barsnæs på vel 100 år hatt 21 eiere.
Gården er omtalt i Slotte og Herregårde, anden udgave, København 1964, bind 5, og av Trap: Danmark, 3. Udg. II, 46.
«u»«i»Herregården Gundetved«/u»«/i»
Fra 1778 til 1782 var Mathias eier av herregården Gundetved (efter 1799 kalt Selchausdal) i Sæby sogn, Løve herred, Holbæk amt, Sjælland. Gården ligger noe syd for veien mellom Holbæk og Kalundborg, men nærmest Kalundborg. (Omtalt i Trap II 455.)
En tidligere eier 1696-1710 hadde bygget en ny hovedbygning i bindingsverk. Dette var gårdens hovedbygning til 1856. Gårdens pris i 1710 var 24 000 riksdaler. Kjøperens enke solgte etter hans død i 1720 for bare 13 300 riksdaler. I 1729 var prisen igjen 27 000, i 1755 30 000 riksdaler. I 1775 ble gården solgt for 40 000 til grevinne Hedevig Sophie Levetzau til Sæbygård. Etter hennes død kort etter solgte arvingene gården ved auksjon i 1778 for bare 34 700 riksdaler til Mathias Brønstorph. Mathias solgte i 1782 til Niels Munch Krag, uten at jeg har undersøkt salgsprisen. Men den ble senere igjen videresolgt for 43 000,- til Selscau som i 1799 ga gården dens nye navn.
Gården er omtalt i Slotte og Herregårde, anden udgave, København 1964, bind 3.
«u»«i»Gården Heinstrup«/u»«/i»
Mathias Brønstorph kjøpte gården Heinstrup trolig i 1782. Gården Hejnstrup ligger i sydkanten av Gundsømagle, like utenfor byen, hvor Hejnstrupvej går fra østover og svinger syd akkurat ved gårdens tun, i retning mot Tågerup. Gundsømagle ligger på østsiden av Roskilde fjord, like sydøst for Jyllinge.
I folketellingen 1787 bodde Mathias på Heinstrup gård, Gundsømagle sogn , Sømme herred, Roskilde amt, som enkemand, husbond og proprietær, 75 år gammel. De to døtrene Cecilia Magrete, 18 år, og Lucie 11 år, var de eneste hjemmeboende barn og omtales som barn av siste ekteskap. Det var første opplysning som ble funnet som fortalte at Mathias var gift to ganger. Senere ble det bekreftet i hans skifte. Han hadde han 9 tjenestefolk (ugifte, bortsett fra en enkemann). De fire kvinnelige tjenestefolkene var 20-30 år gamle. Blant de 5 mannlige tjenestefolkene var to 13 år, to 20-24 år og en 84 år gammel. (Dansk Demografisk Database: Roskilde, Sømme, Gundsømagle, Heinstrup Gaard, , , FT-1787, C3392.)
Illustrasjon: Mathias Brønstorph, tegnet i 1788 på Heinstrup.
Mathias solgte Heinstrup i 1788 for 15 000 riksdaler. Skiftet forteller i 1790 at en del av salgsummen, i alle fall 6 000 rdl, ble stående igjen som heftelse på gården Heinstrup.
En hypotese om årsaken til at Mathias flyttet fra gård til gård er at han brukte sine egenskaper som en dyktig landmann til å heve verdien på gårdene, før han med fortjeneste flyttet til neste gård. Skiftet etter hans første kone og skiftet etter Mathias viser at han mellom de to skiftene klarte å bygge opp en større kapital.
Etter salget av Heinstrup flyttet han til svigersønnen Henrik Mathias Giertsen i Sengeløse. En av Mathias døtre (trolig Lucia) må ha flyttet med ham og nevnes 4. september 1803 som jomfru Brønstorph, som hadde æren å bære barnet til dåpen. (Kilde: Kirkebok 1-170-3 for Sengeløse 1795-1816 pag. 72).
«u»«i»Spor av Mathias sitt liv«/u»«/i»
I kirkebok for Tjæreby 1764 nevnes dåpen for et barn av oberst von Favin. Fordi foreldrene var reformerte ble dåpen holdt på Basnes, ikke i kirken. Blant fadderne var en jordmor fra København. Saken viser at det er mulig at også Karen Mikkelsdatter kan ha benyttet jordmor ved sine barnefødsler, men uten at vi vet om dette var tilfellet.
Mathias og hans familie hadde trolig en rimelig god posisjon i samfunnet. Det kan oppfattes som at det å tjene hos forpakter Brønstorph ga høy status for tjenestefolket: En rekke av tjenestefolket ble benyttet av befolkningen til å bære frem barn til dåpen. På Birkendegaard ser vi dette bl.a. i 1752, 1756, 1757, 1758, 1759, 1760 og 1762. Også familien selv ble brukt som faddere, f.eks. Mathias selv og hans kone i 1756 og 1773 og datteren Lucia ved en dåp i Sengeløse i 1803.
Da Mathias solgte Heinstrup var han 74-76 år gammel. Det er mulig at han solgte gården bare av hensyn til alderen. Men trolig flyttet han dit på grunn av sykdom. Skiftet forteller om svakhet og tiltakende sykdom, at han hadde vært for svak til å skrive, plagene strakte seg også til «øynenes svakhet», og han hadde hatt store belastninger før han døde. Helsen på slutten av livet har vært dårlig. Det er derfor en rimelig hypotese at han solgte Heinstrup av hensyn til sin «tiltagende» dårligere helse.
I boet var regning fra doktor Markus Woldike Kall i Roskilde (distriktslege for Roskilde by og amt) som ved 4 reiser under hans siste sykdom hadde stelt Mathias i hans svakhet. Legen tilbrakte 1, 2 og 5 dager hos Mathias. Han krevde ikke betalt for korrespondanse og ordinasjoner fordi kuren denne gangen ikke ga ønsket resultat. Skiftet inneholder en regning med detaljert oversikt over medikamenter som Mathias det siste halvåret hadde kjøpt fra Waisenhus apotek i København. Han døde mindre enn 2 år etter flyttingen.
Dødsboskiftet etter Mathias 1790 var omfangsrikt og er med mange detaljer, beskrevet i en bok på 275 sider. Det forteller om gjenstandene han hadde med seg da han sammen med en datter flyttet til en annen datter og en svigersønn i Sengeløse, hvor han døde 1-2 år senere. Vi ser tydelige spor etter et overklasse-innbo. Særlig skal nevnes et åtte dagers stueur «i ansigt», herved malet futteral. Et «Cvadrille» bord tyder på kortspill. Kvadrille var et fransk kortspill for 4 personer som var meget populært på 1700-tallet. Det er omtalt som en fire manns utgave av l'hombre, med både solo-spill og makker-spill. Han hadde også et brettspill med brikker. Han har også brukt snus, som han hadde i en «skilpadde dåse» med sølv «charnering». Vogner og kane ga muligheter til å bevege seg omkring med komfort. En regnskapsbok viste at han holdt styr på sine økonomiske forhold.
Et spanskrør ble trolig sett som en nødvendighet. Mathias sitt eksemplar hadde forgylt knapp. Tilsvarende var et bestikk med 12 par kniver og gafler i sølvplett, ikke i sølv. Men der var også noe sølv: En kaffekanne, en pepperbøsse, en (!) spiseskje og 1 (!) teskje var i sølv. Men det var misvisende og trolig bare til hans daglige bruk: I et låst skap var det både kanne, vannskål, serverngstallerken, to tepotter, en melkepotte, to tedåser, to sukkerfat, en pepperbøsse, en «colot-skje», 5 spiseskjer, 8 «slette» spiseskjeer, to fiskeskjeer og 11 teskjeer, alt i sølv. Der var flere låste skap og kister i boet.
Han sov i en himmelseng med overdyne med dun og to underdyner. Han hadde 4 hodeputer og flere tepper, etc.
På pikens rom var der også en te-maskin, og i gangen hadde han en paraply. Et gammelt klaver som sto på loftet kan antyde at en av hans koner spilte klaver, uten at vi vet det.
Han har trolig vanligvis gått kledd i sort. Skiftet nevner hans sorte kledning. Den viser nøkternhet i boet, ved at kledningen var gammel og hadde vært snudd. Konen Karen døde 13 år tidligere. Men hennes gangklær var i behold i boet og skulle sammen med Karens gullur (!) og smykker gå til datteren Lucia, som var uforsørget.
Barnene hadde trolig fått god utdannelse. Det fortelles om to sønner som hadde sin egen lærer, og som i tillegg i to sommere hadde fått undervisning i fransk hos E. Castrup. Fordi de var «en honet mann» sine barn hadde de ved undervisningen også fått servert kaffe, aftensmat m.m. Også døtrene fikk undervisning: Datteren Lucia var i pensjon hvor hun fikk sin opplæring.
Der var også kontanter tilgjengelig. 120 riksdaler var oppbevart hos svigersønnen Henrik Mathias Giertsen, og selv hadde Mathias 50 riksdaler hos seg.
Innboet forteller om et staselig hjem som står i stil med portrettet av Mathias fra 1788. Også begravelsen må ha vært staselig. Det ser ut som om boet betalte 99 rdl til sørgeklær. Likkisten var sort med hvite perler og 12 blå skruer, kisteplaten var i forsølvet tinn med inskripsjon og løvverk, kirken ble pyntet, der var kjøpt klær og likklede til liket, de geistlige fikk sin betaling, 2 store alterlys ble innkjøpt, 8 andre vokslys, og der ble kjøpt mye godt: To tønner malt til øl til byen, smør, rødvin, gammel fransk vin, cognac, rom, fransk vineddik, rød caps vin, madeira vin, akevit, 30 potter dansk brennevin, sjokolade, brød, kringler, tvebakker, snurbrød, franske tvebakker, hveteknopper, fisk, egg, fløte, oksekjøtt, kalkuner, ender, hvetemel, kaffebønner, melis, konfekt, 24 sitroner, kanel, nelliker, pepper og ingefær. I tillegg ble kjøpt røketobakk og et dusin keiserpiper, sørgebrev ble sendt ut. Arbeidshjelp ble leiet inn til begravelsen, og 10 riksdaler ble betalt for å få Mathias begravet i Sengeløse kirke, etc. Det ble brukt 185 riksdaler på begravelsen som trolig skulle vise Mathias sin status og stand.
«u»«b»2. Mathias Brønstorphs dødsboskifte 1790«/u»«/b»
Mathias Brønstorph døde tidlig i januar 1790. Hans dødsboskifte finnes i Landsarkivet for Sjælland (nå på Rigsarkivet), Københavns amt, Archivalfortegnelse unummererte bo, Ekstra ordinære boer, pagina 4, Mathias Brønstorph 5/6-1791, Kommisarie skifte. Skiftet er innført i en egen bok og utgjør 275 sider, som er fotograferte. Her er gjengitt skiftets hovedinnhold, delvis som et sammendrag og delvis som en ekstraktavskrift. Det er ikke foretatt en fullstendig avskrift.
Ved skiftet 1790 etter Mathias nevnes bl.a. hans kister og hans to chatoller, som alle var låst og nøklene forseglet og overlevert til andre for ivaretakelse frem til skiftet. Mathias hadde bodd og døde hos svigersønnen Henrik Mathias Giertsen og sin datter. Trolig flyttet han dit på grunn av sykdom: Skiftet forteller om svakhet og tiltakende sykdom, at han hadde vært for svak til å skrive, plagene strakte seg også til «øynenes svakhet», og at han hadde hatt store belastninger før han døde.
Skiftet beskriver følgende:
I dagligstuen:
Ett chatoll med oppsats eller skap med 5 porcelains oppsatser på.
En innlagt dragkiste med fire skuffer.
Et åtte dagers stueur i ansigt, herved malet futteral.
Et speil i forgylt ramme med lysearmer.
Et enge Cvadrille bord.
To blå malte te-bord.
En ruslær lenestol og 8 ordinære stoler.
Et gammelt innlagt brettspill med tilhørende brikker.
Et bestikk hvori 12 par sølvplett kniver og gafler.
En porcelain purpune krukke.
Et spansk rør med forgylt knapp.
I sengekammeret:
Et forseglet chatoll.
Et stort speil med forgylt ramme.
Et nattbord
Et nattbord med gingangs betrekk.
En himmelseng med blått trykket lerrets omheng
derudi:
En blåtærnet lerrets overdyne med dun.
2 blådigtens underdyner.
4 ditto hodeputer og et blåtrykket teppe.
2 uldne blåstripete ditto.
3 trekke puter med hørlerreds vaare
Et par forlerreds laquer.
Et natt-skrin.
En skilpadde snustobakk dåse med sølv charnering.
I pikens kammer:
Et skack sengested med sirtses omheng.
derudi:
En rødstripet ulden overdyne.
2 grønstripete lindede underdyner.
En blåstripet ditto.
En graaestripet ditto.
En blåstripet ditto.
En blå og grønnstripet ditto.
En rødstripet trekke-pute.
Et par høelerreds lakener
Et speil i forgylt ramme.
En kobber temaskin med plate.
En enge dragkiste, med 4 skuffer, som brukes av piken.
Et blåmalt slagbord.
I gangen:
Et rødmalt furu kleskap.
En stor furukiste brunmalt
En enge dragkiste med serviettpresse.
En grønnmalt eikekiste.
En paraply («Pare-Plye»).
Av ovennevnte store furukiste ble etter hr. Giertsens forlangende tatt ut til bruk ved avdødes begravelse følgende:
3 høegarns duker og 18 ditto servietter.
1 blågarns ditto, alt merket K. B. (NB: trolig Karen Brønstorph ?)
2 par høegarns laquer par merket M.B.
Et hånd klede og et … putevar.
I gjestekammeret:
Et skak sengested med gammel sirtsen omheng.
På loftet:
Et gammelt klaver.
I gården:
En jagt-vogn.
Et messingbeslagen seletøy til 4 hester.
2 får.
En gammel karret som i nærværende tid står i Tostrup prestegård.
En kane med bjeller.
I tillegg nevnte hr. Giertsen å ha i sin bevaring:
En sølv kaffekanne.
En pepperbøsse.
En ditto spiseskje.
En te ditto.
2 røde Bays gardiner à 2 mrk.
Et speil i brun ramme 4 mrk.
Den avdødes sorte kledning, som er gammel og vent, ble på den eldste sønns instendige anmodning tatt ut, mot at han erstattet antatt verdi 6 rdl.
Mer ble ikke funnet som tilhørte boet, bortsett fra det som var innelåst i boets gjemmer.
Etter signering av papirene for skiftets første dag kom Henrik Mathias Giertsen på at han hadde 120 riksdaler i forvaring for svigerfaren siden 11. september 1788, i tillegg til 50 riksdaler som de fant hos avdøde etter dødsfallet. Svigersønnen Henrik beholdt nå pengene for å bestride begravelsesomkostningene, så langt pengene holdt.
15. januar 1790 holdes neste skiftesamling. Da nevnes at svigersønnen Momsen var syk og ikke kunne delta i dagens likbesigtigelse og i skiftesamlingen ble samlingen utsatt til 5. februar. Arvingen Christian Carls arv ble inndratt av Københavns skiftekommisjon under hans hos dem til behandling stående bo.
Det forseglete skapet ble nå åpnet. Der var sølvsaker, som medregnet de av Henrik Giertsen bevarte sølvsaker utgjør:
En sølvkanne med fat, som med de øvrige gull- og sølvtøy av juvelerer hr. Giertsen ble veiet og vurdert til 75 lod Københavns prøve à 4 mrk 4 s.
En ditto vannskål ditto prøve 28 lod à 4 mrk 4 s.
En ditto presenteer tallerken vog 65 lod 2 1/2 qvintin à 3 mrk 8 s.
En ditto tepotte med fat Københavns prøve vog 33 lod 3 qvintin à 4 mrk 4 s.
En mindre ditto et fat ditto prøve vog 17 lod 1 qvintin à 4 mrk 4 s.
En melkepotte på 3 b.en ditto prøve vog 20 lod 2 qvintin à 4 mrk 4 s.
2 tedåser vog 20 lod 1 1/2 qvintin à 4 mrk.
2 sukkerfat vog 17 lod 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
En pepperbøsse vog 4 lod 1/2 qvintin à 3 mrk 8 s.
En Colot-skje vog 14 lod 3 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
6 spiseskjeer med matt arbeid vog 26 lod 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
8 slette ditto vog 32 lod à 4 mrk 4 s.
En fiskeskje vog 12 1/4 lod à 4 mrk 4 s.
En mindre ditto vog 10 lod 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
11 teskjeer vog 12 lod 2 1/2 qvintin à 3 mrk 8 s.
bilde 157
I skiftet etter Mathias er avskrift av uskiftebevilling 17. november 1758 etter hans første kones død, så lenge han ble værende i enslig stand. Et eventuelt senere samfrendeskifte kunne skje uten rettens registrering og vurdering. Bevillingen nevner deres umyndige barn.
(Merknad: Der var derfor trolig flere barn i første ekteskap, hvor kun Johanne Margrethe hadde arvinger ved Mathias sin død. I ettertid er 4 barn fra første ekteskap identifiserte.)
I uskiftebevillingen kalles Mathias forpakter til Birchende gård på Sjælland. Gården lå ifølge senere samfrendeskifte i Werslef (Værslev) sogn, Ars herred, Callundborg amt. 9. april 1759 ble det holdt samfrende skifte etter hans første ekteskap. Skiftets personale vurderte boet til 1400 rdl, hvor Mathias fikk 700 rdl, sønnen 466 rdl 4 mrk og datteren Johanne Margrethe 233 rdl 2 mrk. Men Mathias erklærte da at han av egne midler og kjærlighet til sin kone forbedret barnenes arv til lik arv 500 rdl til hver, på betingelse av at arven sto hos ham uten renter til sønnen ble fullmyndig 25 år gammel, og til datteren med hans vilje og samtykke kom i et anstendig ekteskap.
Momsen krevde ved Mathias sitt skifte 500 rdl med renter for sin avdøde kones arv etter sin mor. Barfred protesterte mot dette og mot 10 års rente fra vielsen da konen kom i hans verge: Han mente at morsarven var utbetalt i forbindelse med at Johanne Dorthea ved sin vielse fikk sitt utstyr m.m. Momsen ble bedt om eventuelt å fremlegge dokumentasjon i saken dersom kravet ble opprettholdt. Pflugmacher signerte med Barfred.
Denne debatten er underlig med tanke på at skiftet inneholder et brev datert 5. mars 1778 hvor Mathias om hva som er skjedd med arven: Sønnens arv er utbetalt til ham, men datterens arv var først fremdeles hos Mattias, fordi hun fremdeles var under vergemål. Sønnen bekrefter 3. januar 1773 at han har mottatt arven. Datteren søkte og fikk 10. juli 1778 kongelig bevilling til selv å være sin egen verge og motta og råde over arvemidlene, forutsatt at hun er under en manns (kurators) tilsyn etter loven. Avskrift av bevillingen bekreftes av Johanne Dorthea med hennes signatur 1. august 1778, hvor hun fritar overformynderen for ansvar, og faren Mathias bekrefter hennes signatur som hennes kurator. Spørsmål er om vi skal oppfatte debatten slik at Mathias fremdeles hadde hennes arvemidler, men nå under hennes kontroll ?
Navnet til Mathias sin andre kone Karen Mikkelsdtr. bekreftes i hans skifte ved avskrift av kongelig bevilling 29. mars 1777 til å sitte i uskiftet bo etter henne.
Det ble bestemt at 12. mars 1790 skulle holdes auksjon i boet etter Mathias.
I boet var regning fra doktor Markus Woldike Kall i Roskilde (distriktslege for Roskilde by og amt) for hans oppvartning av Mathias i hans svakhet, ved fire reiser under hans siste sykdom. Han tilbrakte 1, 2 og 5 dager hos Mathias. Han krevde ikke betalt for korrespondanse og ordinasjoner fordi kuren denne gangen ikke ga ønsket resultat.
Mathias hadde mange ganger før sin død sagt at den yngste datteren Lucia skulle ha forlods sin mors gangklær, gulluhr og ditto smykker, fordi hun var den eneste av hans pikebarn som var uforsørget. De myndige arvingene og vergene sa seg enige i dette.
Mathias hadde signert 1787 som kausjonist på en obligasjon 400 rdl som Christian Carl hadde utstedt til sin svoger Barfred og 1789 på en obligasjon 94 rdl til svoger Momsen. Christian sitt bo var nå under konkursbehandling, og beløpet måtte dekkes med renter av Mathias sitt dødsbo.
Momsen presenterte Andreas Brønstorph sin obligasjon på 160 rdl til svoger Momsen for 160 rdl for Andreas sin utredning og reise til Vestindien. Momsen ba om at den ble betalt av Andreas sin arvelodd.
Boet utbetalte også 99 rdl, særlig til klær o.l., mulig sørgeklær ettersom det bl.a. inkluderte noen åpenbare slike elementer, til Jonas og Lucie. Svoger Pflugmacher hadde kjøpt medikamenter og lagt ut penger for Mathias, noe han forbeholdt seg å komme tilbake til.
Ifølge dødsboet p. 134 døde Mathias 8. januar 1790.
Christian Carl hadde i april 1789 utstedt en obligasjon på 400 rdl til Hans Jessen, som administrator Simon Jensen i København hadde kausjonert for. Mathias hadde kontrakausjonert, og Jensen krevde derfor beløpet utbetalt med renter, siden Christian Carl var konkurs.
Hr. forpakter Rasmussen av Egemark sendte 1790 en notis om at dødsboet ikke hadde noe tilgode hos ham, tross en seddel fra 1769 som antydet en rest på 19 rdl. Rasmussen omtaler Mathias som sin svoger og forteller at han selv i 1770 bodde på Alkestrup og at de der avgjorde alt sitt mellomværende i forbindelse med Birkendegårds forpaktning som Rasmussen gikk inn i for ham, da Mathias kjøpte Basnæs.
Hr. E. Castrup i Magleby skyldte Mathias 42 riksdaler fra 1779. Castrup hadde hatt umake med Mathias sine sønner Christian og Jeremias som Castrup underviste i fransk i to sommere, ved at de kom til ham en gang i uken med sin lærer hr. Foss, og også som en honet manns barn ble bevertet med kaffe, aftensmat, m.m.. Derfor etterga Mathias denne gjelden mot at Castrup betalte 20 rdl til klædeskremmer Mommesen (!) i København. Castrup var misfornøyet med denne betaling for arbeidet med guttene, som han mente var for liten.
Momsen skrev i mai, med en kopi av gullsmed Lorentz Linde seniors revers i januar 1789 til Mathias på 102 rdl, som nå restet 72 rdl., samt 10 billetter fra Linde til Monsen, da Momsen i juli 1789 har godtatt denne reversen som betaling i regning med avdøde Mathias, men ikke har kunnet få pengene fra Linde som var gått konkurs. Han ba derfor om at reversens rest 72 rdl ble dekket av boet. Momsen ville levere reversen tilbake til Mathias for å få annen betaling, men Mathias hadde da blitt belastet med sin sykdom. Henrik Mathias Giertsen snakket med Mathias i oktober, da Mathias hadde en litt bedre periode, og Mathias gjorde klart at Momsen måtte bli betalt, uten at det da ble gjennomført. Momsen pekte på at Mathias sin inntekts- og utgiftsbok ville bekrefte hans fremstilling.
Christian Carl møtte på skiftesamling og forlangte utstyr på lik linje med sine gifte søstre. De gifte søstrene hadde alle fått utstyr, og broren Andreas var to ganger utstyrt av Mathias via Momsen som nå ønsket refundert Andreas kvittering for 100 rdl. Christian Carl hadde ikke fått utstyr, og mente derfor at enten måtte han få tilsvarende som søstrene, eller deres utstyr måtte returneres til boet for deling mellom alle arvingene. De andre arvingene lovet å svare på dette i neste skiftesamling.
Hr. Capitain Jensen fremla oppsigelse av 11. juni 1790 for Mathias sin kapital 6000 rdl som boet hadde stående i hans gård Heinstrup, til utbetaling 11. desember 1790.
Ved auksjonen 12. mars 1790 i Sengeløse prestegård over boets effekter innkom 897 rd 5 mrk. Til fradrag gikk auksjonskostnader 91 rdl 4 skilling. Når Jensens utbetalte renter for kapital 6000 rdl i Heinstrup, 112 rdl 3 mrk legges til, utgjorde kapitalen 918 rdl 4 mrk. før fratrekk av andre skiftekostnader og regninger (bl.a. dr. Kal 22 rdl 3 mrk og dr. Mangor 33 rd, skredder Bøhling 14-4-5 og 400 rdl som med arvingenes samtykke ble satt ut på rente etter obligasjon av 4. mai), totalt 737 rdl 1 mrk 9 sk. Disse kostnadene ble utbetalt når der bar kontanter i boet, for å unngå renteutgifter mm som kunne belaste boet. Boets restbeholdning var da 181 rdl 1 mrk 9 sk. Ved auksjonen var solgt gjenstander i gull, sølv, tinn, kobber, malm, glass og porcelain, linned, sengetøy, kangklær, møbler, en jaktvogn, en karet og en kane samt bøker mm.
Følgende medikamenter var solgt til Mathias (pagina 209-, bilde 1020340-):
31. august 1789 brækvand 8 s,
5. september brækvand 8 s.,
china deocl. (?) 6 mrk 8 s.,
6 pulver 1 mrk 8 s.
8. september China decoct. 6 mrk 8 s.,
5. Cremortari 12 s,
10. 4 pulver 1 mrk.
11. China decoct. 6 mrk. 8 s.
12. Saft 1 mrk 8 s.
15. China decoct. 6 mrk. 8 s.
Pulver 1 mrk
17. China decoct. med extract 10 mrk.
17. september Spansk flue plaster 3 mrk
Calsam 1 mrk 8 s.
Pulver 1 mrk
Eske til innpakning 10 s.
19d. China decoct. med extract 10 mrk
Pulver 1 mrk 8 s.
22. Brækvand 8 s.
22d. Pulver 1 mrk 2 s.
22d. Pulver 1 mrk 2 s.
Campher mixtur 1 mrk 4 s.
23. Brækvand 8 s.
23d. Rhabarver dråper 3 mrk 8 s.
Salve 1 mrk. 4 s.
26d. Rhabarver dråper 3 mrk 8 s.
26d. Salve 10 s.
30. ditto 10 s.
ditto 10 s.
27. Utlagt for vognleie til hr. doctor Mangor 3 rdl.
28d. 6 pulver 1 mrk 8 s.
16 styk china pulver 6 mrk
Utlagt for express sendt med medicin til hr. Brønsdorph 3 mrk
3. oktober China dråper 4 mrk 12 s.
Pulver 1 mrk 8 s.
Salve 10 s.
10. China dråper 4 mrk. 12 s.
5te til en kryderpoese 10 s.
17. Plaster 1 mrk 4 s.
1 skind 1 mrk 8 s.
19d. Thee 1 mrk 8 s.
Hyllethee 4 s.
20d. Rhabarber 2 mrk. 8 s.
Cremortartari 1 mrk 8 s.
26d. Campher mixtur 1 mrk 12 s.
Laxatid 1 mrk 12 s.
Linement 2 mrk 12 s.
Haudtus (?) 1 mrk (vurder om det kan være «hovtus»= hestehov = tussilago farfara ? )
Eske til innpakning 8 s.
2. Novbr. China decoct. 5 mrk 8 s.
3. Laxatid 2 mrk.
Salve 12 s.
7. decbr. Campher emulsion 1 mrk
Liniment 2 mrk 12 s.
Urter 2 mrk
12te Liniment 2 mrk 12 s.
Lamaringer (?) 1 mrk
21. Salve 10 s.
6. januar 1790 Salt 2 mrk
Dråper 4 mrk
Regningen for medisiner er signert Waisenhus apotek, 1. februar 1790.
Boet la ut for Lucia sin pensjon, ett kvartal, 30 rdl pluss penger som var lagt ut av madame Sørensen (bånd, garn, skoflikker, bokflikker, drikkepenger, silke, et brev nåler, sko, kåpe) 6 rdl. I tillegg var regningen fra skredder Bøhling for varer til Lucia.
Henrik Mathias Giertsen ba om refusjon for sine spesifiserte utgifter til Mathias sin begravelse. Det inkluderte en sort likkiste med hvite perler og 12 blå skruer, kisteplate i forsølvet tin med inskripsjon og løvverk, pynting av kirken, klær til liket, likklede, betaling av geistlige, 2 alterlys for 17 rdl, 2 tønner malt til øl til byen, smør, rødvin, gammel fransk vin, conjac, rom, fransk vineddik, rød Caps vin, madeira vin, aquevit, 30 potter dansk brennevin, sjokolade, brød (d.v.s. kringler, tvebakker, 12 stk snurbrød, 20 franske tvebakker, 10 hveteknopper, små tvebakker), fisk, egg, fløte, oksekjøtt, 4 kafuner (?), 4 ender, hvetemel, 8 vokslys, kaffebønner, melis, konfekt, 24 sitroner, kanel, nelliker, pepper og ingefær, røketobakk, 1 dusin keiserpiper, arbeidshjelp, sørgebrevenes postkostnad, 10 rdl for at Mathias skulle bli begravet i Sengeløse kirke, med mye mer, totalt 185 rdl 1 mrk 8 s., minus forskudd fra skiftekommisær 170 rdl, restkrav 15 rdl 1 mrk 8 s. En så verdig mann som hans salig svigerfar fortjente den hederligste begravelse, uten spørsmål om hva som kunne spares fra den.
Henrik Mathias Giertsen hadde også etter Mathias sin ordre lagt ut følgende under hans sykdom:
4. sept. 1789
…
…
Resten av skiftet er ikke referert av hensyn til arbeidsinnsatsen. Gjennomgang antyder at det ikke vil gi videre opplysninger av stor betydning.
«u»«b»3. Mathias Brønstorph og Karen Mikkelsdatter – jakten på foreldre«/u»«/b»
ARBEID MED DETALJENE GIR RESULTATER !
Av Knut Geelmuyden
(Tidligere arkivar ved Statsarkivet i Bergen og avdelingsleder ved Bergen Byarkiv, nå spesialrådgiver der, men mest pensjonist. www.geelmuyden-info.no )
Poenget med denne artikkelen er å understreke betydningen av fokus på detaljene som kan finnes i kildene. Når løsningene er vanskelige å finne kan detaljene lede til omveier som fører frem til et resultat. I dette tilfellet gjelder det bruk av faddere og finlesing av skiftene.
Artikkelen er basert på ca. et månedsverk eget arbeid ved arkivene i København, hjemmearbeid med foto av to store skifter og søk på internett (arkivundersøkelser på Arkivalier Online og annet), kombinert med videre gode arkivundersøkelser i København utført av Ingrid Bonde Nielsen som en byttehandel mot arkivundersøkelser som jeg har utført for henne i Bergen, Norge. For meg som bare med store kostnader har tilgang til kildene i København var dette samarbeidet avgjørende for resultatene.
Historien om Mathias Brønsdorph (f. ca. 1712/1714 d. 7.-8. januar 1790 Sengeløse) er primært fortalt i artikkelen «Mathias Brønstorphs karriere og eiendom2. Der fortelles også om hans to koner.
Illustrasjon: Mathias Jacobsen Brønstorph, … Heinstrup, tegnet av Paul Ipsen 1788. (Tegning stilt til disposisjon av Line Christmas Møller, etter et lysbilde.)
I denne artikkelen fokuseres på spørsmålet om hvem som var foreldre til Mathias Brønstorph og hans andre kone Karen Mikkelsdatter, og hvordan et fokus på detaljer i kildene og vilje til stor arbeidsinnsats kan bidra til resultater. Det fokuseres særlig på arbeid med å følge Mathias sin karriere, finlese dødsboskifter og undersøke barnenes faddere, supplert med endel andre kilder.
Aldersopplysninger antyder at Mathias var født om våren ca. 1712-1714.
Mathias Brønsdorph var proprietær, men er ukjent i slekten Brønsdorph.
Karen Mikkelsdatter var født ca. 1736/1737 og ble begravet 24. mars 1777 i Tjæreby sogn. For Karen er kun fornavn og farsnavn dokumentert i kildene.
Karen og Mathias sine foreldrene var ukjente. Ingen steder var funnet opplysninger om deres foreldre eller fødested. Nedenfor vil bli vist hvordan grundig arbeid med detaljene i kildene førte til at av fire ukjente foreldre ble tre identifisert. For den fjerde ble fornavnet funnet og det er skapt et grunnlag for videre leting for å identifisere ham.
Den kanskje viktigste opplysningen i skiftet etter Matahias finnes delvis i en notis 1790 fra forpakter Rasmussen av Egemark (se nedenfor) om at dødsboet ikke hadde noe tilgode hos ham, tross en seddel fra 1769 som antydet en rest på 19 rdl. Rasmussen omtaler Mathias som sin svoger og forteller at han selv i 1770 bodde på Alkestrup og at de der avgjorde alt sitt mellomværende i forbindelse med Birkendegårds forpaktning som Rasmussen gikk inn i for ham, da Mathias kjøpte Basnæs. Dette forteller at Mathias før kjøpet av Basnæs hadde vært forpakter på Birkendegård. I denne detaljen finner vi spor til hvor vi skal lete for å finne mye opplysninger om Mathias sine barn og hans første kone. Årsaken til at opplysningen om Birkindegaard er så viktig, er at det gir sporet til å finne Mathias sin historie og hans barn i perioden 1746-1768.
Opplysningen om Birkendegaard finnes i skiftet 1790 også i en avskrift av uskiftebevilling 17. november 1758 etter hans første kones død, så lenge han ble værende i enslig stand. Et eventuelt senere samfrendeskifte kunne skje uten rettens registrering og vurdering. Bevillingen nevner deres umyndige barn. Der var derfor trolig flere barn i første ekteskap, hvor kun Johanne Margrethe hadde arvinger ved Mathias sin død. I uskiftebevillingen kalles Mathias forpakter til Birchende gård på Sjælland. Gården lå i Werslef (Værslev) sogn, Ars herred, Callundborg amt. 9. april 1759 ble det holdt samfrende skifte. Mathias har altså raskt gått over fra en plan om uskifte til å forberede et nytt ekteskap.
Før opplysningen om Birkindegaard ble funnet var fire barn kjent: Ifølge folketellingen 1787 var barnene Cecilia Margrete og Lucie født i siste ekteskap. Det antydet et tidligere ekteskap. At Karen Mikkelsdatter døde i 1777 antyder at hun var den siste ektefellen. Det var ukjent i hvilket ekteskapl Jacobi og Anne Bergitte Marie var født i. Mathias var ca. 52 år gammel da Jacobi ble født. Det er et indisium på at de to nevnte barnene også kunne være født i siste ekteskap. Statistisk kan vi anta at første vielse skjedde da Mathias var omkring 30 år gammel, d.v.s. omkring 1740-1750. Eventuelle barn i et mulig første ekteskap var ukjente, dersom det stemmer at Jacobi og Anne Bergitte Marie hører til siste ekteskap.
I skiftet etter Mathias Brønstorph 1790 finnes avskrift av uskiftebevilling 17. november 1758 etter hans første kones død, så lenge han ble værende i enslig stand. I uskiftebevillingen kalles Mathias forpakter til Birkende gård på Sjælland. Et eventuelt senere samfrendeskifte kunne skje uten rettens registrering og vurdering. Deretter finnes «Samfrende Skifte efter Sallig Brønstorphs første afgangne Hustrue Ane Margrethe Bloch af Dato 9de April 1759 …» . Den nevnte uskiftebevillingen viser at Ane Margrethe Bloch døde før 17. november 1758. Søk i kirkeboken for Birkinde kirke i Værslev sogn viser at hun ble begravet 6. November 1758, 38 år gammel.
Anne Margrethe Bloch var født ca. 1720 og ble begravet 6. nov. 1758 Birkendegård. Hennes sitt skifte finnes ved Landsarkivet for Sjælland (nå Rigsarkivet, AB-031 Holbæk amt, 1752-1805 Konceptskifter, A29-36, eske E 7, skifte nr. A 36). Skiftet ble sluttet 9. april 1759 på Birkendegaard i Verslev sogn som et samfrendeskifte mellom enkemannen Mathias Brønsdorph og de to overlevende barnene, Hans Petter, 13 år, og Johanne Dorthea, 7 år. Avdødes bror Johan Casper Bloch utnevnte i brev, datert 5. mars 1759 på Fredriksberg, amtsforvalter R. Salten i Kalundborg til å være tilsynsverge i hans sted.
Dato for den første konens begravelse 6. november 1758 og trolig også hennes skifte sluttet 9. april 1759 antyder tidligste mulighet for Mathias sin vielse til Karen. Eldste sønn i andre ekteskap ble døpt i oktober 1760. Hans fødsel, eller trolig 9 måneder tidligere, antyder seneste sannsynlige tid for vielsen.
Det er søkt etter vielsen mellom Mathias og Karen 1759-1760 i følgende sogn, alle i Ars herred i Holbæk amt: Værslev, Ubby, Tømmerup, Svallerup, Store og Lille Fuglede, Røsnæs, Raklev og Kalundborg Vor Frue. NB: To sogn mangler kirkebøker: Det gjelder Rørby før 1811 og Årby før 1800. Dette er trolig de mest interessante sognene i Ars herred. Paret er heller ikke funnet viet 1759-1760 i Føllenslev-Særslev sogn i Skippinge herred, Holbæk amt. I Værslev sogn er foretatt grundige søk for hele perioden 1736-1804 for opplysninger om Karen, ektemannen Mathias og hans første kone Bloch.
Oeders efterretninger 1771 forteller at det var Karens første ekteskap og at hun i 1771 var 35 år gammel. Karen ble begravet 24. mars 1777, 41 år gammel. Ekteparet bodde da på Basnæs. (Kirkebok 1682-1804 Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, A.O. digitalt oppslag 209-212.).
Uten spor som kan peke mot ekteparets foreldre var en undersøkelse av ekteparets barn og barnenes faddere aktuell. Det er en vanlig hypotese at blant barnenes faddere bør finnes mye slekt, prinsipielt trolig fra begge sider av familien blant hvert barns faddere. Danmark er kanskje et lite land, men når det skal letes etter ukjent fødested oppleves landet ikke som lite. Antallet sogn er stort. Men skiftets opplysning om Mathias sin tilknytning til Birkindegaard i Verslev sogn løste mye av problemet:
Oversikt over barn og deres faddere
4 barn er kjente i første ekteskap:
1 Hans Peter Brønstorph ble født ca. 1746 (13 år ved foreldrenes samfrende skifte i april 1759) på ukjent sted. Konfirmert 1761 i Værslev (innført på kirkebokens nest siste tekstside). Han kvitterte 3. Januar 1773 for mottatt morsarv 500 rdl. og renter. Han nevnes ikke i skiftet etter faren 1790 og må antas å være død da.
2 En dødfødt gutt ble begravet 24. februar 1748 i Aunsø (Avnsø) sogn, Skippinge herred, Holbæk amt (Kirkebok 1685-1759 AO oppslag 221)
3 Marie Cathrine Brønstorph ble født på Aunsøgaard og døpt 28. mars 1749 i Aunsø sogn, Skippinge herred, Holbæk amt (kirkebok 1685-1759 (Archivalier online (AO) oppslag 223). Hun døde 9 år gammel og ble begravet 16. April 1757 i Værslev sogn.
a Båret frem av Dame Hoff paa Westerbye Gaard,
b Faddere Forvalter Lassen paa Birchende Gaard,
c Forvalter Søfren Høgum paa Westerbye Gaard,
d Forpagter paa Aunsøe Gaard, Monsr. Peder Steen,
e Dame Herested paa Astrup.
4 Johanne Dorthea Brønstorph ble døpt 1. juli 1752 i Værslev sogn (kirkebokens p. 16, digitalt oppslag 3). Ved farens skifte 1790 sies at hun var født i hans første ekteskap og var halvsøster til de øvrige arvingene. Det antydet at alle de øvrige gjenlevende arvingene var av Mathias sitt andre ekteskap, at alle hennes søsken fra første ekteskap i 1790 var døde og at alle de øvrige arvingene i 1790 var av Mathias sitt andre ekteskap. Hun ble gift med A. Momsen, silke- og kledekremmer i København. Momsen krevde ved Mathias sitt skifte 500 rdl med renter for sin avdøde kones arv etter sin mor. Svogeren Barfred protesterte mot dette og mot 10 års rente fra vielsen da konen kom i hans verge: Han mente at morsarven var utbetalt i forbindelse med at Johanne Dorthea ved sin vielse fikk sitt utstyr m.m. Momsen ble bedt om eventuelt å fremlegge dokumentasjon i saken dersom kravet ble opprettholdt. Svogeren Pflugmacher signerte med Barfred.
a Båret frem av amtsforvalter Saltens kjæreste (kone) i Callundborg.
b Faddere borgemester Langemach i Callundbog,
c rådmann Hønberg i Callundborg,
d Jens Lassen forvalter ved Birkindegaard,
e sr. Dynes Withs kjæreste i Callundborgf jomfru Hof fra Westerbyegaard.
Salten og Langemach i Kalundborg nevnes som faddere for barn i begge ekteskap (se nedenfor). Det antyder at dette kan være slekt av Mathias, eller at han eller hans første kone kan være i slekt med Karen Mikkelsdatter. Gården Westerbyegaard nevnes som bosted for fadder Grønberg i andre ekteskap og fadder jomfru Hof I andre ekteskap, og ved begge de to kjente dåpene i første ekteskap. Det antyder at folk på denne gården kan være interessante i det videre arbeidet for å finne slekt av Mathias.
12 barn er kjent i andre ekteskap:
5 Jeremias Jacobi Brønstorph ble født i okt 1760 på Birkindegaard, Værslev sogn, og ble døpt 27 okt 1760 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland. Han døde av barnekopper, 5 år 6 måneder gammel, 20 april 1766 i Birkindegaard, Værslev sogn, begravet 23 april 1766 i Værslev sogn. Morens navn ble som normalt ikke opplyst ved begravelsen.
a Båret til dåpen av madame Brønstorphs mor madame Michelsen.
b Faddere var forpakter på Lerchenborg sr. Wium,
c hr. amtsforvalter Salten fra Callundborg,
d forvalter Kiersgaard på Birkindegaard
e jomfrue Blok fra Lerchenborg.
6 Christian Carl Brønstorph ble født i mars 1762 på Birkindegaard, Værslev sogn, døpt 15 mars 1762 i Værslev sogn. Konfirmert 1777 Dom. Qvasimodogeniti velædle Hr. Brønstorphs sønn Christian paa Basnes. (Kirkebok 1682-1804 for Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt,) Farens skifte 1790 forteller at København skifterett hadde tatt urtekremmer Christian Carl Brønstorphs bo under behandling 19. oktober 1789 etter professor Horrebows krav. Christian Carl hadde bodd til leie hos ham, men hadde noen dager tidligere, etter anmeldelsen, unnveket sitt bo. København skifterett la derfor beslag i hans arvelodd i farens bo. (Skifte i København for Christian Carl Brønstorph 20/10.1789 D./782-103.) I tillegg hadde Mathias I 1787 signert som kausjonist på en obligasjon 400 rdl som Christian Carl hadde utstedt til sin svoger Barfred og 1789 på en obligasjon 94 rdl til svoger Momsen. Christian Carl hadde i april 1789 utstedt en obligasjon på 400 rdl til Hans Jessen, som administrator Simon Jensen i København hadde kausjonert for. Mathias hadde kontrakausjonert, og Jensen krevde derfor beløpet utbetalt med renter. Fordi Christian sitt bo var under konkursbehandling måtte beløpene dekkes med renter av Mathias sitt dødsbo. Christian Carl møtte på skiftesamling og forlangte utstyr på lik linje med sine gifte søstre. De gifte søstrene hadde alle fått utstyr, og broren Andreas var to ganger utstyrt av Mathias via Momsen som nå ønsket refundert Andreas kvittering for 100 rdl. Christian Carl hadde ikke fått utstyr, og mente derfor at enten måtte han få tilsvarende som søstrene, eller deres utstyr måtte returneres til boet for deling mellom alle arvingene.
a Båret til dåpen av frue grevinne Lerche.
b Faddere var velædle hr. Kreiberg i Rørbye,
c hr. amtsforvalter Salten
d s. Hans Langemach i Callundborg
e jomfru Clausen fra Callundborg
f jomfru Wiumb fra Lerchenborg.
7 Birgithe Margaretha Cicillia Brønstorph ble døpt 17 juni 1763 i Værslev sogn.
a Båret til dåpen av madame Wiumb på Lerchenborg.
b Faddere var jomfru Bloch fra Lerchenborg.
c velærv. hr. Kreiberg av Rørby.
d forvalteren Lassen (?)
e .. Cøln av Lerchenborg
f forvalteren Grønberg på Westerbyegaard.
8 Ferdinandina Henriette Brønstorph ble født 1765 på Birkendegaard, Værslev sogn, døpt 14 juni 1765 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk amt. Konfirmert 1779 Jomfrue Fernandine Brønstorph Hr. Brøndstorphs Datter på Basnes. (Kirkebok 1682-1814 for Tjæreby, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 123.) Hun døde før 1790, 25 år gammel. Ferdinandina giftet seg 5 Apr 1785 med Jens Laurits Barfred til Bensonsdahl og hadde sønnen Friderich Mathias med ham.
a Båret frem til dåpen av madame Krejberg fra Rørbye prestegård.
b Faddere var jomfru Wium fra Lerkenborg.c høy velbårne hr. greve av Leiningen fra Lerkenborg.dhr. Schwerman fra Aarbyeeforvalter Cøln fra Lerkenborg.
9 Jeremias Jacobi Brønstorph ble født 3 Aug 1766 om natten på Birkindegaard, døpt Dom. XI p. Trinit. 1766 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk amt (kirkebok 1736-1805 AO oppslag 19), og døde 5. september 1785 i Gundsømagle Sogn, Sømme Herred, København Amt, 19 år gammel. (Kirkebok 1651-1814 for Gundsømagle sogn, Sømme herred, Roskilde amt, digitalt oppslag 102.)
a Båret til dåpen av madame Rørbye i Ubye (Weie ?) prestegård.
b Faddere var inspektør sr. Sajo (?).c velædle og høye hr. mag. David Krejberg i Rørbye.d hr. Hammond i Bakkendrup.e forvalter …… på Birkendegaardf jomfru Wium på Lerkenborg.
10 Georg Flemming Brønstorph ble født 17 juli 1767 på Birkindegaard, Værslev sogn, døpt 22 juli 1767 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk amt. Oppkalt etter Georg Flemming von Lerche, som også var fadder. Georg Flemming Lerche var fra 1766 eier av Birkindegaard og resten av det store stamhusgodset (Lerchenborg, Lerchenfelt, m.m.) som det tilhørte. Han overtok stamhuset fra enken etter grev Christian Lerche, som døde 1757.
a Båret av madame hr. mag. Krejbergs i Rørbye
b Faddere hr. excellense Hr. Greve av Leiningen Westerbourgc høyvelbårne kammerjunker Georg Flemming von Lerched veledle hr. kaptein Krejberge jomfru Wium fra Lerchenborg
11 Anna Bergitte Marie Brønstorph ble født i september 1768 på Birkindegaard, Værslev sogn, døpt 18 september 1768 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk amt. Ved dåpen kalles hun Anna Birgitta Maria. Moren Karen ble etter fødselen introdusert i kirken 26. oktober 1768. Anna Bergitte Marie ble konfirmert 1784 i Gundsømagle kirke (Sømme herred, Roskilde amt) sammen med søsteren og døde i 1817 49 år gammel. Navnet er også skrevet Brønsdorph. Bosted som gift i Sengeløse på Sjælland.
Hun ble 6. desember 1785 uten trolovelse og lysning (etter betaling av kopulasjonspenger til Roskilde) gift i Gundsømagle kirke (Sømme herred, Roskilde amt) med sogneprest til Sengeløse Henrik Mathias Giertsen. Forlovere (kausjonister) var J. Brønstorp og J. Barfred. ( Kirkebok 1651-1814 for Gundsømagle sogn, digitalt oppslag 143 + + )
Henrik var født 20 juni 1758 i Sund, Hordaland, Norge, døpt den 22 Juli 1758, og døde den 10 desember 1806 i Sengeløse, Sjælland. De fikk 13 barn: David Mathias Monrad, Karen Birgitte, Georg Andreas, Johanne Dorthea, Johanne Dorthea, Mathias Brønsdorph, Jens Lauritz Barfred, Johan Christopher, Johan Christoppfer, Fernandine Henriette, Birgitte Elisabeth, Simon Jensen og Simon Jensen.
a Båret av madame Krejberg av Rørbye prestegård
b Hr. John Rørbye fra Ubye
c hr. herretsfogd Rasmus Grønberg
d hr. forvalter Cøln fra Lerkenborg
e jomfru Johanna Brønstorph fra Birkengaard
12 Cecilia Margaretha Brønstorph ble født i 1769 på Barsnes, Tjæreby sogn, Vester Flakkeberg herred, Sorø amt, døpt 2 oktober 1769 i Tjæreby kirke, Vester Flakkeberg herred, Sorø amt. (Digitalt oppslag nr. 98.) Konfirmert 1784 i Gundsømagle kirke (Sømme herred, Roskilde amt) sammen med søsteren. Ved folketellingen 1787 bodde hun hos faren på Heinstrup gård, Gundsømagle, Sømme, Roskilde. Hun var da ugift. Cecilia giftet seg 11 Nov 1788 med Johan Peter Pflugmacher, apoteker på Vaisenhuset i København.
a Båret av Madme. Pontopidan i Dalbys.
b Faddere Hr. GeheimeRaad Bierregaard til Borrebys,
c Hr. Cammer-Raad Qvistgaard.
d Hr. Provis Olevarius.
e Hr. Herreds-Foged Engholm.f hos Madme. Pontopidan gik Jomfrue Brønsdorph.
13 Sønn Brønstorph ble født 1770 på Barsnes i Tjæreby sogn, dødfødt, begravet 23 juni 1770 i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt. (Kirkebok 1682-1804 for Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 210.)
14 Andreas Brønstorph ble døpt 16 Des 1771 (kirkeåret 1772) i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt (AO oppslag 103). Ifølge farens skifte var han 18 år i 1790, og var da fraværende på reise til Vestindien. Momsen presenterte i skiftet 1790 Andreas Brønstorph sin obligasjon til svoger Momsen for 160 rdl for Andreas sin utredning og reise til Vestindien. Momsen ba om at den ble betalt av Andreas sin arvelodd.
a Båret av Hr Cammer-Raad Qvistgaards Frue
b Faddere Hr. Provst Olivarii Datter.
c Hr. Castrup (???) i Maglebye.
d Hr. Byefoged Hansen i Schielschiør
e Hr. Herredsfoged Engholm paa Stidnæs (Stisnæs ?).
15 Jonas Brønstorph ble født «Die Veneris» i august 1773 i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, og ble døpt 27 august 1773 i Tjæreby kirke. (Kirkebok 1682-1804 for Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 105.) Konfirmert 17. Trinitatis 1787, søndag etter Michaelis 1787 i Sengeløse Præstegaard. (Kirkebok 1741-1815 for Sengeløse sogn, Smørum herred, København amt, f. 350a.) Ifølge farens skifte var han 17 år i 1790 og var i lære hos konditor og urtkremmer Aagaard i København.
a Båret av min Kone (d.v.s. presten i Tjæreby sin kone).
b Faddere Jomfrue Brønstorph.c Cammer-Junker Berregaard paa Berreby.
d Hr. Thanch i Schielschiør
e Cammer-Raad Qvistgaard paa Giledrupf Byefoged Hansen i Schielschiør.
Schielschiør = Skælskør, Sorø amt. Byen ligger på kysten vest for Næstved.
Giledrup = kanskje Gjellerup sogn, Hammerum herred, Ringkøbing amt på nord Jylland, vest for Århus.
16 Lucia Brønstorph ble født i 1774 i Barsnæs, Tjæreby sogn, Vester Flakkeberg herred, og ble døpt 2 september 1774 i Tjæreby kirke. (digitalt oppslag 106-107) Hun kan være oppkalt etter Peder Mikkelsen Qvistgaard sin kone Lucia Jørgensdtr som døde 1759.
Ved folketellingen 1787 bodde hun hos faren på Heinstrup gård, Gundsømagle, Sømme, Roskilde. Hun var da ugift. Konfirmert søndag etter påske 1791 i Sengeløse, i sitt 17. år. (Kirkebok 1741-1815 for Sengeløse sogn, Smørum herred, Roskilde amt, folio 350b.) Ved farens død 1790 var hun i kost og lære (information) hos madame Sønnichsen i København. Boet la 1790 ut for Lucia sin pensjon, ett kvartal, 30 rdl pluss penger som var lagt ut av madame Sørensen (for bånd, garn, skoflikker, bokflikker, drikkepenger, silke, et brev nåler, sko, kåpe) 6 rdl. I tillegg var regning fra skredder Bøhling for varer til Lucia. Mathias hadde mange ganger før sin død sagt at den yngste datteren Lucia skulle ha forlods sin mors gangklær, gulluhr og ditto smykker, fordi hun var den eneste av hans pikebarn som var uforsørget. De myndige arvingene og vergene sa seg enige i dette. I 1801 bodde hun i sitt 27. år ugift hos svogeren Henrik Mathias Giertsen i Sengeløse.
a Båret av Madame Widen fra Callundborg
b Faddere jomfrue Brønstorph
c Kammerråd Quistgaard
d Herredsfoged Engholm
e Byefoged Hansen
«i»De mange fadderne kan grupperes for å forenkle bildet:«/i»
I første ekteskap kjenner vi fire barn med totalt 11 anførsler om personer som var faddere eller bar barnet til dåpen (ett barn var dødfødt og for ett barn er dåpen ikke funnet):
1749 Dame Hoff paa Westerbye Gaard,
1752 jomfru Hof fra Westerbyegaard.
1749 Forvalter Søfren Høgum paa Westerbye Gaard,
1749 Forvalter Lassen paa Birchende Gaard,
1752 Jens Lassen forvalter ved Birkindegaard,
1752 amtsforvalter Saltens kjæreste (kone) i Callundborg.
1752 borgemester Langemach i Callundbog,
1749 Forpagter paa Aunsøe Gaard, Monsr. Peder Steen,
1749 Dame Herested paa Astrup.
1752 rådmann Hønberg i Callundborg,
1752 sr. Dynes Withs kjæreste i Callundborg
I andre ekteskap kjenner vi tolv barn med totalt 60 anførsler om personer som var faddere eller bar barnet til dåpen (ett barn var dødfødt)..
1760: Båret til dåpen av madame Brønstorphs mor madame Michelsen.
1760: forpakter på Lerchenborg sr. Wium
1762: jomfru Wiumb fra Lerchenborg.
1763: Båret til dåpen av madame Wiumb på Lerchenborg.
1765 jomfru Wium fra Lerkenborg,
1766 jomfru Wium på Lerkenborg.
1767 jomfru Wium fra Lerchenborg
1774 Madame Widen fra Callundborg,
1760: hr. amtsforvalter Salten fra Callundborg,
1762: hr. amtsforvalter Salten
1762: Hans Langemach i Callundborg
1762: hr. Kreiberg i Rørbye,
1763: hr. Kreiberg av Rørby,
1765: madame Krejberg fra Rørbye prestegård.
1766: hr. mag. David Krejberg i Rørbye,
1767 madame hr. mag. Krejbergs i Rørbye
1767 hr. kaptein Krejberg
1768 madame Krejberg av Rørbye prestegård
1769: Hr. Cammer-Raad Qvistgaard,
1771: Baaren af Hr Cammer-Raad Qvistgaards Frue,
1773: Cammer-Raad Qvistgaard paa Giledrup
1774: Cammer-Raad Quistgaard
1773: Hr. Thanch i Schielschiør,
1771: Hr. Byefoged Hansen i Schielschiør
1773: Byefoged Hansen i Schielschiør.
1774: Byefoged Hansen
1769 Hr. Herreds-Foged Engholm.
1771: Hr. Herredsfoged
|
-
|
|
