GEELMUYDEN
- slekten

Startside  |  Hva er nytt?  |  Bilder  |  Historier  |  Gravsteiner  |  Rapporter  |  Etternavn
Søk
Fornavn:


Etternavn:



MIKKELSDATTER, Karen[1]

Kvinne Ca 1737 - 1777  (40 år)


Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn MIKKELSDATTER, Karen 
    Født Ca 1736-1737 
    Kjønn Kvinne 
    Referanse nummer 2370 
    Død Mar 1777 
    Gravlagt 24 Mar 1777  Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, Danmark Find all individuals with events at this location 
    Person ID I2370  Geelmuyden_etc
    Sist endret 30 Aug 2021 

    Far Jeremias Michelsen,   f. Ca 1709,   gravl. 24 Apr 1787, Vor Frue kirke, København Find all individuals with events at this location  (Alder ~ 78 år) 
    Mor Birte (Birgitte) Jørgensdtr,   dp. 10 Aug 1713, Viby sogn, Bjerge herred, Nyborg amt Find all individuals with events at this location,   d. 24 Okt 1745  (Alder ~ 32 år) 
    Famile ID F13218  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie BRØNSTORPH, Mathias Jacobsen,   f. Apr 1712, Brønstrup by, grevskapet Scheel, Djurs Nørre herred, Randers amt Find all individuals with events at this location,   d. 7-8 Jan 1790, Sengeløse prestegård, Sengeløse, Sjælland Find all individuals with events at this location  (Alder 77 år) 
    Gift Etter mars 1759, før okt. 1760  Hans 2. ekteskap Find all individuals with events at this location 
    Barn 
     1. BRØNSTORPH, Jeremias Jacobi,   f. Okt 1760, Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark Find all individuals with events at this location,   d. 20 Apr 1766, Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark Find all individuals with events at this location  (Alder 5 år)
     2. BRØNSTORPH, Christian Carl,   f. Mar 1762, Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark Find all individuals with events at this location,   d. Ja, ukjent dato
     3. BRØNSTORPH, Birgithe Margaretha Cicillia,   dp. 17 Jun 1763, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark Find all individuals with events at this location,   gravl. 31 Aug 1763, Værslev sogn, Rørby-Værslev pastorat Find all individuals with events at this location  (Alder ~ 0 år)
     4. BRØNSTORPH, Ferdinandina Henriette,   f. 1765, Birkendegaard, Værslev sogn Find all individuals with events at this location,   d. død før 1790  (Alder 25 år)
     5. BRØNSTORPH, Jeremias Jacobi,   f. 3 Aug 1766, Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark Find all individuals with events at this location,   d. 5 Sep 1785, Gundsømagle Sogn, Sømme Herred, København Amt, Danmark Find all individuals with events at this location  (Alder 19 år)
     6. BRØNSTORPH, Georg Flemming,   f. 17 Jul 1767, Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark Find all individuals with events at this location,   d. Ja, ukjent dato
     7. BRØNSTORPH, Anna Bergitte Marie,   f. Sep 1768, Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark Find all individuals with events at this location,   d. 13 Feb 1817, Slangerup, Danmark Find all individuals with events at this location  (Alder 48 år)
     8. BRØNSTORPH, Cecilia Margaretha,   f. 1769, Barsnæs, Tjæreby sogn, Vester Flakkeberg herred, Sorø amt, Danmark Find all individuals with events at this location,   d. Ja, ukjent dato
     9. BRØNSTORPH, Sønn,   f. 1770, Basnes, Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, Danmark Find all individuals with events at this location,   d. 1770, Basnes, Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, Danmark Find all individuals with events at this location  (Alder 0 år)
     10. BRØNSTORPH, Andreas,   dp. 16 Des 1771, Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, Danmark Find all individuals with events at this location,   d. Ja, ukjent dato
     11. BRØNSTORPH, Jonas,   f. Aug 1773, Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, Danmark Find all individuals with events at this location,   d. Ja, ukjent dato
     12. BRØNSTORPH, Lucia,   f. 1774, Barsnæs, Tjæreby sogn, Vester Flakkeberg herred, Sorø amt, Danmark Find all individuals with events at this location,   d. Ja, ukjent dato
    Sist endret 3 Aug 2012 
    Famile ID F746  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • Begravet 24. mart madme Brønstorph paa Basnes, 41 aar. (A.O. Tjæreby sogn (Sorø amt) enesteministterialbok oppslag 212.

      10 år ved samfrendeskifte etter moren 25.9.1747. Dokumentasjon av hennes foreldre skjedde ved at hennes søskenflokk ble konstruert ved hjelp av farsnavnet og funksjonen som faddere. Da en svoger av slekten Kreyberg ble funnet ledet det til Leiv Kreyberg: Slekten Kreyberg i Danmark og Norge s. 20. Der viste note 17 til Dansk Personalhistorisk tidsskrift, 8. rekke, bind 3, s. 20-36. I tidsskriftet s. 35 nevnes familien, med henvisning til samfrendeskifte etter Birte Jørgensdatter 1747. Kombinasjonen av den hypotetiske søskenflokken og et samfrendeskifte som bekrefter detaljene i søskenflokken ansees som et godt bevis på koblingen til foreldrene.

      Jeg har antatt at Maria Mikkelsdatter var hennes søster, men hun må trolig være hennes tante (fars søster). Maria er «u»viet 29. juni 1740. Aversi sogn, Tybjerg herred, Præstø amt.«/u» opsl 64.
      Dersom det var riktig at Maria og Karen er søstre eller tante og niese, er Peder Mikkelsen Qvistgaard halvbror av hennes svoger Peder Pedersen Vium. Peder Mikkelsen, kalt hr. Qvistgaard av Gisselfelt, omtales som kausjonist og bror av brudgommen Peder Pedersen Vium da Maria ble gift i 1740.

      Ifølge litteraturen heter hun Qvistgaard, men kun fornavn og farsnavn dokumentert i kildene. Hun kunne være en slektning av Peder Mikkelsen Qvistgaard, men det er tidligere ikke bevist hvor nært eller fjernt et slikt slektskap kan ha vært. Litteraturens påstand om at de kunne være søsken eller halvsøsken er etter ovenstående åpenbart feil. Hun het åpenbart ikke Qvistgaard.

      Slektskapet sannsynliggjøres i skiftet etter Mathias Brønsdorph ved at Peder Mikkelsen har en sentral rolle i skiftet etter Mathias og at han der kaller Karens svigersønn for sin svoger. Peder er også fadder for noen av Karens barn, og hans kone bar et av hennes barn til dåpen. Men det er ikke utelukket at forbindelsen går gjennom slekten Barfred. En direkte kildeopplysning om slektskapet er ikke funnet, utenom ovennevnte svogerskap. Dersom konklusjonen mot formodning skulle være feil må Karen finnes et annet sted i Mikkel og Dorthes nære slekt.

      Sannsynliggjøring av slektskap til Peder Mikkelsen Qvistgaard:
      Karens datter f. 1774 het Lucia, mulig oppkalt etter Peders kone Lucia Jørgensdtr død 1759.

      Etter datteren Anna Bergitte Maries dåp 18. september 1768 ble Karen introdusert i kirken 26. oktober 1768.

      At Karens mor (reelt stemor) het madame Michelsen dokumenteres ved dåpen til sønnen Jeremias Jacob i Værslev sogn i 1760. Dette skapte også en hypotetisk (men feil) mulighet for at Peder Mikkelsen Qvistgård kunne vært hennes far.

      Det er søkt etter vielsen 1759-1760 i følgende sogn, alle i Ars herred i Holbæk amt: Værslev, Ubby, Tømmerup, Svallerup, Store og Lille Fuglede, Røsnæs, Raklev og Kalundborg Vor Frue.
      NB NB: To sogn mangler kirkebøker: Det gjelder Rørby før 1811 og Årby før 1800. Dette er trolig de mest interessante sognene i Ars herred.

      Paret er heller ikke funnet viet 1759-1760 i Føllenslev-Særslev sogn i Skippinge herred, Holbæk amt.

      I Værslev sogn er foretatt grundige søk for hele perioden 1736-1804 for opplysninger om Karen, ektemannen Mathias og hans første kone Bloch.

      Ved Karens dødstid var Mathias eier av herregården Basnæs i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, hvor hun døde:
      Begravet: 1777 d. 24 Martij Madme Brønstorph paa Basness, 41 aar (Kirkebok 1682-1804 Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 209.).

      Ekteskapet med Mathias var ifølge Oeders efterretninger 1771 hennes første ekteskap, og hun var da 35 år gammel.

      Det kan oppfattes som at det å tjene hos forpakter Brønstorph ga høy status for tjenestefolket: En rekke av tjenestefolket ble benyttet av befolkningen til å bære frem barn til dåpen.
      I 1752 ble et barn båret til dåpen av Lucie Thomædatter som da tjente ved meieriet på Birkindegaard.
      I 1752 var Henning Biering, skytter ved Birkindegaard, fadder for et barn.
      Henric Getz, en katolikk blant de arbeidende ved Birkindegaard, hadde i 1756 en sønn til dåpen. Barnet ble båret av hr. Brønstorphs kostepike Kirsten.
      Høsten 1756 måtte Johanne Andersdatter tåle kirkens disiplin p.g.a. et barn født utenfor ekteskapet. Barnefaren var Andreas Hansen, som tjente med henne på Birkindegaard, men nå var på ukjent sted.
      I februar 1757 bar Dorothe Jensdatter, tjenende på Birkindegaard, et barn til dåpen.
      I 1758 bar Karen Larsdtr. Aagaard, tjenende på Birkindegaard, et barn til dåpen.
      Våren 1759 ble et barn båret til dåpen av forpakter Brønstorphs husholderske Maren.
      Else Jensdatter tjente hos forpakter Brønstorph da hun i 1759 fikk æren å bære et husmannsbarn til dåpen.
      Anne Kirstine Willadtzdatter bar et barn til dåpen i 1758, da hun tjente på Birkindegaard. Det fortelles også at hun hadde tjent hos forpakter sr. Brønstorph da hun unnfanget et barn i utukt med en mann kalt Waagen, som da tjente i gården med henne. Han hadde nå skiftet jobb, da Anne Kirstine i 1759 måtte stå offentlig skrifte.
      Både ved en dåp i 1759 og ved en dåp i 1760 ble barnet båret til dåpen av Ana Tobiædtr (?), som tjente som stuepike hos sr. Brønstorph.
      Ved en annen dåp i 1760 ble et barn båret til dåpen av Anna Maria Jensdatter som tjente hos monsr. Brønstorph.
      Ved en dåp i 1762 ble et barn båret til dåpen av jomfru Bakke, som da tjente Brønstorph på Birkindegaard i Værslev sogn.

      28. april 1764 bar hun barnet Christian Carl til dåpen. Han var sønn av forvalter Archer (?) på Birkendegaard.

      Ifølge folketellingen 1787 var Cecilie Margrethe født av siste ekteskap, d.v.s. barn av Karen. Cecilie Margrethe var født september 1769.

      84 Bloch:
      Konferer i brev.
      Kongelig bevilling av 29. mars 177_ til å sitte i uskiftet bo etter hans salig avdøde hustru Karen Mikelsen
      pagina 271
      pagina 9 H.D. Giertsen

      Blant barnenes faddere nevnes bl.a. byfogd Hansen og flere faddere fra Schielschiør = Skælskør, Sorø amt. Byen ligger på kysten vest for Næstved.
      Kirkebok 1760-1815 Skælskør sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 40 :
      Folio 81a, 1785: Mandags Aften Kl. 6 den 6 December i afvigte Aar, er fød hos Byefoged Andreas Hansens og Hustr. Else Dorothea Stubs liden Søn Peder Johannes, hiemmedøbt af Sogne-Presten d. 12 ejusdem, baaren til Daabs Bekræftelse i Kirken fredagen d. 28 Januarij af Jomfrue Anna Kirstine Schmidt, Mands-Faddere: Her Herreds-foged Jørgen Engholm, Hr Kammer-junker og premier-Lieutenant von Bernadorph, her ved Escadronen, Lieutenant Peder Urban Bruun, Johan Rehling (?) Qvistgaard og Ivar Qvistgaard.

      I kirkebok for Tjæreby 1764 nevnes dåpen for et barn av oberst von Favin. Fordi foreldrene var reformerte ble dåpen holdt på Basnes, ikke i kirken. Blant fadderne var en jordmor fra København. Saken viser at det er mulig at også Karen Mikkelsdatter kan ha benyttet jordmor ved sine barnefødsler, men uten at vi vet om dette var tilfellet.

      Blant sønnen Georg Flemming Brønsdorphs faddere var blant mange høytstående personer jomfru Wium fra Lerchenberg.




      Nedenstående er en strukturert og bearbeidet utgave av informasjon om Karens og Mathias sitt hjørne av slekten:

      Madame Michelsen

      A.«tab»HYPOTESE: Maria Michelsdtr.
      Holbæk amt konseptskifter 1752-1805:
      Maria Michelsdtr. i Lerchenborg p. A43 (?)
      Peder Wiimb, forpakter i Lerchenborg p. A43
      Kone Maria Michelsdtr.
      UNDERSØK:
      Arkivnummer AB-031, Holbæk amt, Konceptskifter, a-37-58, E-7
      Strekkode 8000419671
      Det er mulig at skiftet er forlagt, eller nummeret er feil ?
      MULIG HYPOTESE:
      Maria Michelsdtr, gift med forpakter Peder Wiimb, kan være en søster av Karen Mikkelsdatter ? Det vil forklare forbindelsen til slekten Wiumb på hennes side. Birkedommer Michelsen kan være en bror av disse to, og Michel Rasmussens kone Margrethe Wiumb kan være barn av forpakter i Lerchenborg Peder Wiimb, altså tenkelig en niese av Karen Mikkelsdtr ?
      HYPOTESE: giftet seg med Peder Wiimb, forpakter Lerchenborg [13549] [MRIN: 13224]. De fikk 2-3 barn:
      1.«tab»HYPOTESE: Dorethe Wiumb. Født ca. 1740 i Kallundborg og døde før 1765 i Kallundborg. HYPOTESE: giftet seg med Hans Christian Langemark [13554] [MRIN: 13226] den 10 Okt 1761 i Kallundborg.
      2.«tab»HYPOTESE: Margrethe Wiumb ble født ca. 1747 og ble begravet den 29 Jan 1788 i Føllenslev-Særslev sogn. HYPOTESE: giftet seg med Mikkel Rasmussen, svoger og forpakter [13552] [MRIN: 13225]. Mikkel ble født ca. 1736 og døde etter Jan 1788. De fikk en datter: Karen, som ble døpt den 24 Aug 1770.
      3.«tab»HYPOTESE: birkedommer Michelsen.



      B.«tab»Karen Mikkelsdatter ble født i 1736, døde i Mar 1777 41 år gammel, og ble begravet den 24 Mar 1777 i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, Danmark.

      Karen Mikkelsdatters foreldre.

      Jeg er nå ganske sikker på at hun ikke het Karen Mikkelsdatter Qvistgård, som tidligere påstått i litteraturen. Men hun het Karen Mikkelsdatter, og hennes mor kalles ved dåpen til et av Karens barn for madame Michelsen, d.v.s. at hun eller kanskje mer sannsynlig Karens far het Michelsen. Svaret finnes trolig i Holbæk amt, i et prestegjeld hvor kirkebøkene er tapt. Men jeg håper at dødsboskiftene kan gi et svar, dersom jeg ved anledning får en ny sjanse til å bruke tid på Rigsarkivets lesesal i København. Kanskje kan også skattelister være en aktuell kilde.

      Jeg har kommet frem til følgende foreløpige hypotese, som plasserer en del av de personene i kretsen rundt Mathias Brønsdorph og Karen Mikkelsdatter som jeg har funnet i kirkebøkene, og som kan bidra til etter hvert å finne et svar:
      Maria Michelsdtr, gift med forpakter på Lerkenborg Peder Wiimb, kan være en søster av Karen Mikkelsdatter ? Det vil forklare forbindelsen til slekten Wiumb på hennes side. Birkedommer Michelsen kan være en bror av disse to, og forpakter Michel Rasmussens kone Margrethe Wiumb kan være barn av forpakter i Lerchenborg Peder Wiimb, og tenkelig en niese av Karen Mikkelsdtr ? Gjennom slekten Wiumb finner vi en forbindelse til Peder Mikkelsen Qvistgård, som har skapt den kjente forbindelsen til ham og derved litteraturens misforståelse at hun selv hørte til slekten Qvistgård.

      Jeg har også gjort mye arbeid for å løse problemet med foreldrene til presten Henrik Mathias sin svigerfar Mathias Brønsdorph. Jeg har arbeidet for å kartlegge hele den eldre slekten Brønsdorph, i et forsøk på å finne svaret. I øyeblikket er det Jacob Brønsdorph og Kirsten Jensdatter Bloch som er min sterkeste hypotese som foreldre til Mathias. Men foreløpig mangler den minste antydning til bevis, så arbeidet med kirkebøkene må fortsette. Kanskje kan det finnes et bevis, dersom jeg finner dødsboskiftet etter Jacob, som fra 1718 satt i uskiftet bo etter Kirsten. Foreløpig er hypotesen bare bygget på følgende:
      - Mathias sin eldste sønn het Jeremias Jacobi, som kan være oppkalling etter Jacob.
      - To sønner ble døpt med dette navnet, etter at den eldste døde: Det var altså viktig å foreta denne oppkallingen.
      - Mathias Brønsdorphs første kone var også av slekten Bloch: Det kan antyde felles forbindelser.
      - Jacob Brønsdorph hører åpenbart til samme sosiale lag eller gruppe som Mathias (forpaktere og eiere av hovedgårder).
      - Slekten Brønsdorph er liten. Trolig tilhører Mathias bare tredje generasjon av slekten som brukte navnet Brønsdorph. Det betyr at de teoretiske mulige fedrene Brønsdorph er få, noen grener er allerede utelukket, og jeg har foreløpig ikke funnet et mer lovende par som hans foreldre enn Jacob og Kirsten.

      Viumb og svoger Rasmussen

      Svoger av Mathias Brønsdorph skal være hr. forpakter Rasmussen av Egemark, som forteller at han selv i 1770 bodde på Alkestrup og at de der avgjorde alt sitt mellomværende i forbindelse med Birkendegårds forpaktning som Rasmussen gikk inn i for ham, da Mathias kjøpte Basnæs.

      Blant faddere for Karen Mikkelsdtr sitt eldste barn var forpakter på Lerchenborg sr. Wium. Svogeren forpakter Mikkel Rasmussen sin kone het Margrethe Wiumb (Wiimb ?), og en fadder birkedommer Michelsen er nevnt. De ulike fadderne som er funnet antyder at slekten Wiumb og stedet Lerchenborg er særlig interessant å undersøke. Kirkebøkene for sognet hvor Lerchenborg ligger mangler før 1800.

      I Nygaards sedler nevnes Peder Larsen Wiimb 1748 som birkeskriver ved Bregentved m.fl. kirker. I annen sammenheng nevnes en fadder Peder Wiimb, skriver på Brentved.

      Opplysninger om forpakter Rasmussen kan gi spor til enten Mathias eller mer sannsynlig konen Karen sitt opphav, søsken el.a. Han kan f.eks. teoretisk være gift med Karen Mikkelsdatter sin søster eller niese ? Følgende er kjent om Rasmussen:

      Egemark kan være herregården Egemarke i Føllenslev sogn i Nordvest-Sjælland.
      Algestrup (nå Algistrup) er også en herregård i Føllenslev sogn, som lå i Skippinge herred i Holbæk amt.

      Den nye forpakteren på Birkindegaard 1768, svoger Rasmussen, nevnes ikke på Birkindegaard ved folketellingen 1787. Men han hadde en datter Karen til dåpen 24. august 1770. Han kalles da Michael Rasmussen. Karen ble båret av madame Wiumb fra Lerchenborg, blant Karens faddere var jomfru Birgitte Wiumb, Hans Langemach, Anders Faaborg fra Kallundborg, velærværdige hr. Hammond fra Bakkestrup ? Fadderne viser sosialt fellesskap med faddere til Mathias og Karens barn.

      Føllenslev-Særslev sogn: 10. oktober 1771 ble forpakter Rasmussens datter Mari's hjemmedåp confirmert, båret av mad. Hamen. Testes: major Grundtvig, birkedommer Michelsen, monsr. Michelsen, jomfru Weile.
      Føllenslev-Særslev sogn: Det er mer uklart om forpakteren er identisk med monsr. Rasmussen som fikk sin datter Maria p.g.a. sykdom hjemmedøpt i august (11. ?) 1772 eller -73 (?). Hun døde noen dager senere, før dåpens konfirmasjon i kirken.
      Føllenslev-Særslev sogn: I august 1774 ble forpakter Rasmussens sønn Peder Wiumb p.g.a. sykdom hjemmedøpt og 5 dager deretter døde han.
      Føllenslev-Særslev sogn: Begravet: Dom. 13 Trin. 1774 Forpakter Rasmussens Peder Wiumb, 6 dager gammel.
      Føllenslev-Særslev sogn: 25. desember 1775 ble forpakter Rasmussens sønn Rasmus hjemmedøpt.
      Føllenslev-Særslev sogn: 16. februar 1776 fikk forpakter Rasmussens sønn Rasmus hjemmedåpen confirmert. Barnet ble båret av frøken W... (?). Testes kammerherre Adeler, captein Wedelfeld, ..... Klerker (?), jomfru Wiumb.
      Føllenslev-Særslev sogn: Født 7. mars, hjemmedøpt 9. mars, døpt i kirken 16. april 1777: Forpakter Rassmussens Peder Wiumb, hans dåp confirmert, båret av mad. Langemach, testes hr. Hamon, mag. Bech, inspektør Halch, mad. Amundsen.

      Føllenslev-Særslev sogn: 23. oktober 1779 forpakter Rasmussens Marie, født 23. oktober, hjemmedøpt 26. oktober.
      2. desember 1779 ble Marite sin dåp bekrefet i kirken, båret av mad. Hamon, testes: hoffjunker Adeler, junker Barner, monsr. Salten, jomfru Wiumb.
      Føllenslev-Særslev sogn: 26. januar 1781 forpakter Rasmussens Leopold Hartvig hjemmedøpt. Båret av mad. Krag. Testes hoffjunker Leopold Barner, Hartvig Barner, hr. Randrup, jomfru Brønstorph.
      Føllenslev-Særslev sogn: Gjelder kanskje forpakter Rasmussens barn ???:
      7. mars 1786 Forpagter Rasm. Fric, Christian, 6. dager gammel

      Folketelling 1. juli 1787, Holbæk amt, Skippinge herred, Følleslev sogn, Egemarke gaard

      Mikkel Rasmussen 51 forpagter paa Egemarche 1
      Margrethe Wiimb 40 kone, begge i første ekteskap
      Karen Rasmussen 17 deres born
      Rasmus Rasmussen 12
      Peder Rasmussen 11
      Marie Rasmussen 8
      Leopold Hartvig Rasmussen 7
      Birgethe Rasmussen 4
      Jens Christensen 21 serv, informator
      Anders Christensen Mork 30 ladefoget
      Jens Jensen 27 kudsk
      Maren Jacobsdtr 25
      Karen Pedersdtr 24
      Maren Pedersdtr 17
      Hans Johansen 40 1 furel adt she i Jydland

      Føllenslev-Særslev sogn: Begravet: 29. januar 1788: forpakter Rasmussens hstr.

      Mikkel Rasmussen og Margrethe Wiumb (Wiimb ?) er ikke funnet viet i Føllenslev-Værslev sogn. De ble trolig gift 1768-1770. Viede i Værslev sogn mangler 1768.1770.
      HENNES SKIFTE KAN KANSKJE NEVNE SLEKTNINGER KAREN OG MATHIAS ?


      Viumb, Salten, Langemark

      I folketellingen 1787, Merløse herred, Holbæk Købstad, Ahlgaden 70, nevnes følgende:
      Jens With, husbonden, 47 år, gift 2. gang, kammerråd og amtsforvalter
      Christiane Wiim, hans frue, 31 år, gift 1. gang
      Fire barn av hans første ekteskap, alder 4 til 11 år gamle

      I folketellingen 1787, Ars herred, Kalundborg Købstad, Cordilgaden 141, nevnes følgende:
      Søren Herrschend, husbonde, 35 år, gift 1. gang, Tolder og consumptions inspecteur
      Elisabeth Salten, hans kone, 47, gift 2. gang
      Hans Ottosen Langemark, konens søn af første ekteskab, 21, ugift, nylig ankommen fra Aarhuus latinske skole
      Dortea Wiimb Langemark, konens datter av første ekteskab, 21 år, ugift (oppkalt etter Dorethe Wiumb, som var første konte til Elisabeth Saltens første mann Hans Christian Langemark.) !!!
      Rasmus Salten Langemark, søn av konens første ekteskab, 18 år, ugivt, nylig ankommen fra Aarhuus latinske skole
      Eggert Langemark, ligeledes, 13 år, ugivt
      Hans Christian Herrschend, deres barn, 8 år
      + tjenerskapet: en fullmektig, en skriverdreng, en gårdskarl, to tjenestepiker.

      Hans Christian Langenmark, f. 1.6.1731 Kalundborg
      g. 10.10.1761 Kalundborg m. Dorethe Wiimb, f. ca. 1740 Kalundborg, d. før 1765 Kalundborg.
      g. 27.3.1765 Kalundborg m. Elisabeth Salten, f. 1740 Kalundborg

      I folketellingen 1787, Merløse herred, Store Taastrup sogn, på Bonderupgaard, nevnes følgende:
      Peder Lassen Wiimh, husbonde, 62 år, 2. ekteskap, oberauditør og jorddrot
      Mette Wiim fød Ring, matmor, 42 år, 1. ekteskap
      Karen Sophia Wiim, barn av 2. ekteskap, 15 år
      Lauritz Hieronymus Wiim, barn av 2. ekteskap, 15 år
      Frederica Wiim, barn av 2. ekteskap, 14 år
      Karen Sophie Ring, konens moder, 70 år, enke etter 1. ekteskab

      1. januar 1768 hadde veledle hr. Hans Langemach og konen Elisabeth Salten en datter til dåpen, kalt Dorthe Wiimb, født 26.12.1767. Madame Viimb på Lerchenborg bærer barnet og mad. Leerager står hos. Faddere: hr. Zelling, forvalter Salten fra Draxholm, monsr. Hans Wilhelm Bager fra Skamstrup og jomfru Birgitte Viimb.

      På 1760-tallet i Kalundborg Vor Frue finnes Christian Langemach, Hans Langemach og jomfru Salthen nevnt blant faddere, delvis i sammenheng.

      Fra danske DIS (v/ K. Thidemann): Jens Mikkelsen Jensen, f. 1749, d. 1800, g.m. Cathrine Elisabeth Friderichsdtr, barn: Niels Voetmann Jensen dp. 14.7.1796.

      Salten i Danmark kan være en by.
      Vrads herreds skifteprotokoll nevner Jens Mikkelsen i Salten 14.6.1800, fol. 261.266.

      Amtsforvalter Salten kan være amtsforvalter Rasmus Salten i Kalundborg (omkr. 1750), som tidligere hadde vært ridefogd.

      Line Rosenkilde Olsen ettersøker i DIS-Danmark opplysninger om forpakter ved Lerchenborg Peder Wiimb. Ifølge Oeder døde han omkr. 1768, mens hans enke stadig bodde på Lerchenborg i 1771.
      LET ETTER SKIFTE ETTER FORPAKTER PEDER WIIMB PÅ LERCHENBORG OMKRING 1768

      Peder Lassen Wiimb, født 25.8.1723 Skophus, d. 25.4.1804 Roskilde
      G.1. før 1759 m. Sophie Amalie Bulpontan
      G.2. omkr. 1763 m. Mette Hieronymusdtr. Ring
      Peder var sønn av Lars Nielsen Skophus og Helvig Pedersdtr. Vium
      Mette var datter av Hieronymus Jacobsen Ring og Karen Sophie Rosengaard.
      (Se notat ovenfor fra ft. 1787.)

      Ifølge litteraturen heter hun Karen Mikkelsdatter Qvistgaard, men foreløpig er kun fornavn og farsnavn dokumentert i kildene. Hun kan være en slektning av Peder Mikkelsen Qvistgaard, men dette er ikke bevist hvor nært eller fjernt et slikt slektskap kan ha vært. Det er sannsynlig at litteraturens påstand om at de kunne være søsken eller halvsøsken er feil.

      At Karens mor het madame Michelsen dokumenteres ved dåpen til sønnen Jeremias Jacob i Værslev sogn i 1760. Dette skaper også en hypotetisk (men tvilsom) mulighet for at Peder Mikkelsen Qvistgård kan være hennes far ?

      Det er søkt etter vielsen 1759-1760 i følgende sogn, alle i Ars herred i Holbæk amt: Værslev, Ubby, Tømmerup, Svallerup, Store og Lille Fuglede, Røsnæs, Raklev og Kalundborg Vor Frue.
      NB NB: To sogn mangler kirkebøker: Det gjelder Rørby før 1811 og Årby før 1800. Dette er trolig de mest interessante sognene i Ars herred.

      Paret er heller ikke funnet viet 1759-1760 i Føllenslev-Særslev sogn i Skippinge herred, Holbæk amt.

      I Værslev sogn er foretatt grundige søk for hele perioden 1736-1804 for opplysninger om Karen, ektemannen Mathias og hans første kone Bloch.

      28. april 1764 bar hun barnet Christian Carl til dåpen. Han var sønn av forvalter Archer (?) på Birkendegaard.

      Ifølge folketellingen 1787 var Cecilie Margrethe født av siste ekteskap, d.v.s. barn av Karen. Cecilie Margrethe var født september 1769.

      Ved Karens dødstid var Mathias eier av herregården Basnæs i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, hvor hun døde:
      Begravet: 1777 d. 24 Martij Madme Brønstorph paa Basness, 41 aar (Kirkebok 1682-1804 Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 209.).

      Ekteskapet med Mathias var ifølge Oeders efterretninger 1771 hennes første ekteskap, og hun var da 35 år gammel.

      84 Bloch:
      Konferer i brev.
      Kongelig bevilling av 29. mars 177_ til å sitte i uskiftet bo etter hans salig avdøde hustru Karen Mikelsen
      pagina 271

      pagina 9 H.D. Giertsen

      Blant barnenes faddere nevnes bl.a. byfogd Hansen og flere faddere fra Schielschiør = Skælskør, Sorø amt. Byen ligger på kysten vest for Næstved.
      Kirkebok 1760-1815 Skælskør sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 40 :
      Folio 81a, 1785: Mandags Aften Kl. 6 den 6 December i afvigte Aar, er fød hos Byefoged Andreas Hansens og Hustr. Else Dorothea Stubs liden Søn Peder Johannes, hiemmedøbt af Sogne-Presten d. 12 ejusdem, baaren til Daabs Bekræftelse i Kirken fredagen d. 28 Januarij af Jomfrue Anna Kirstine Schmidt, Mands-Faddere: Her Herreds-foged Jørgen Engholm, Hr Kammer-junker og premier-Lieutenant von Bernadorph, her ved Escadronen, Lieutenant Peder Urban Bruun, Johan Rehling (?) Qvistgaard og Ivar Qvistgaard.

      I kirkebok for Tjæreby 1764 nevnes dåpen for et barn av oberst von Favin. Fordi foreldrene var reformerte ble dåpen holdt på Basnes, ikke i kirken. Blant fadderne var en jordmor fra København. Saken viser at det er mulig at også Karen Mikkelsdatter kan ha benyttet jordmor ved sine barnefødsler, men uten at vi vet om dette var tilfellet.

      Blant sønnen Georg Flemming Brønsdorphs faddere var blant mange høytstående personer jomfru Wium fra Lerchenberg.

      Faddere til Karen Mikkelsdatters barn:

      1760: Båret til dåpen av madame Brønstorphs mor madame Michelsen.

      1760: forpakter på Lerchenborg sr. Wium
      1762: jomfru Wiumb fra Lerchenborg.
      1763: Båret til dåpen av madame Wiumb på Lerchenborg.
      1765: jomfru Wium fra Lerkenborg,
      1766: jomfru Wium på Lerkenborg.
      1774: baaren av Madame Widen fra Callundborg,

      1760: hr. amtsforvalter Salten fra Callundborg,
      (Elisabeth Salten, f.d ca. 1740, var tilsynelatende g.1.m. Langemach)
      1762: hr. amtsforvalter Salten
      1762: Hans Langemach i Callundborg «tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»(Elisabeth Salten, f.d ca. 1740, var tilsynelatende g.1.m. Langemach)

      1762: velædle hr. Kreiberg i Rørbye,
      1763: velærv. hr. Kreiberg av Rørby,
      1765: Båret frem til dåpen av madame Krejberg fra Rørbye prestegård.
      1766: velædle og høye hr. mag. David Krejberg i Rørbye,

      1769: Hr. Cammer-Raad Qvistgaard,
      1771: Baaren af Hr Cammer-Raad Qvistgaards Frue,
      1773: Cammer-Raad Qvistgaard paa Giledrup (?),
      1774: Cammer-Raad Quistgaard,

      1771: Hr. Byefoged Hansen i Schielschiør
      (i ft. 1787 Skælskør købstad: forrige byfogd Andreas Hansen, 57, og konen Else Dorthea Stub, 28. Der nevnes også 3 barn fra første ekteskap, alder 2-4 år gamle.)
      1773: Byefoged Hansen i Schielschiør.
      1774: Byefoged Hansen

      1769: Hr. Herreds-Foged Engholm,
      1771: Hr. Herredsfoged Engholm paa Stidnæs (Stisnæs ?).
      1774: Herredsfoged Engholm,

      1760: jomfrue Blok fra Lerchenborg. (Mathias Brønsdorph gift første gang med Bloch)
      1763: jomfru Bloch fra Lerchenborg,

      1762: Båret til dåpen av hennes høye nåde frue grevinne Lerche.
      1765: høy velbårne hr. greve av Leiningen fra Lerkenborg,

      1763: forvalteren Lassen (?) .. Cøln av Lerchenborg
      1765: forvalter Cøln fra Lerkenborg.

      1769: baaren af Madme. Pontopidan i Dalbys.
      1769: hos Madme. Pontopidan gik Jomfrue Brønsdorph

      1769: Hr. Excellence Hr. GeheimeRaad Bierregaard til Borrebys,
      1773: Cammer-Junker Berregaard (?) paa Berreby,

      1769: Hr. Provis Olevarius,
      1771: Hr. Provst Olivarii Datter,

      1760: forvalter Kiersgaard på Birkindegaard
      1762: jomfru Clausen fra Callundborg
      1763: forvalteren Grønberg på Westerbyegaard.
      1765: hr. Schwerman fra Aarbye,
      1766: båret til dåpen av madame Rørbye i Ubye (Weie ?) prestegård.
      1766: inspektør sr. Sajo (?),
      1766: hr. Hammond i Bakkendrup,

      1766: forvalter ...... på Birkendegaard
      1771: Hr. Castrup (???) i Maglebye,
      1773: baaren af min Kone (=prestefruen).
      1773: Jomfrue Brønstorph,
      1773: Hr. Thanch (?) i Schielschiør,
      1774: jomfrue ........,

      1767: Georg Flemming Brønsdorps faddere er ikke notert
      1768: Anne Bergitte Marie Brønsdorphs faddere er ikke notert
      1769: Cecilie Margrethe Brønsdorphs faddere er ikke notert


      Karen giftet seg med Mathias Brønstorph [2369]1 [MRIN: 746] Etter mars 1759, før okt. 1760 i Hans 2. ekteskap. Mathias ble født i Sep 1713, døde fra 0007 til 8 Jan 1790 i Sengeløse prestegård, Sengeløse, Sjælland 77 år gammel, og ble begravet i Sengeløse på Sjælland, Danmark. De fikk 12 barn: Jeremias Jacobi, Christian Carl, Birgithe Margaretha Cicillia, Ferdinandina Henriette, Jeremias Jacobi, Georg Flemming, Anna Bergitte Marie, Cecilia Margaretha, Sønn, Andreas, Jonas og Lucia.

      Slekten Brønsdorph er liten og bare kjent ca. 3 generasjoner fra Mathias sin tid. Blant mulige fedre er brødrene Jacob Pedersen Brønsdorph og Anders Pedersen Brønsdorph, brødre av den adlete Severin Brønsdorph. En annen mulighet er de tre brødrene Jens, Rasmus og Mattias Rasmussønner, de to første kalt Brønsdorph. Rasmus og Matthias døde før 1705, men en av dem kan tenkes å være farfar til Mathias Brønstorph. De tre brødrenes tilknytning til resten av slekten Brønsdorph er ukjent.

      Mathias skal ved dødsfallet 7. januar 1790 78 år på fire måneder nær. Det antyder fødselstidspunkt ca. april/mai 1712 ?

      Ola sine notater om Mathias og Karen har et tillegg:
      Vel galt 18.9.1769 skifte påbegynt.
      Kan dette antyde et skifte etter Mattias sin første kone, og en usikkerhet om Karen reelt var moren til Anna Bergithe Marie Brønsdorph ?

      Navnet er også skrevet Brønsdorph. Er muligens av dansk adel ? Godseier eller proprietær.

      Ifølge Oeders efterretninger 1771 var han da 58 år gammel, i sitt andre ekteskap.

      pag.85
      Kongelig bevilling af 29de martii 177_ til at sidde i uskiftet boe efter hans s. avdøde hustrue Karen Mikelsen saa lydende
      pag. 271

      pag. 9 H. D. Giertsen


      HERREGÅRDEN BIRKENDEGAARD

      Ved datterens begravelse 16. april 1757 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, kalles han forpakter på Birkindegård.

      Herregården Birkendegård omtales i Danske slotte og herregårde bind 3. Gården var fra 1740-tallet i slekten Lerches eie.
      Lerchenborg: Ved danske riksarkiv er arkivmateriale fra Lerchenborg gods, bl. a. skiftemateriale, overformynderi, legdsvesen. Resten av arkivet er returnert til Lerchenborg gods.
      Hovedgården Bonderup ved Holbæk-Ringsted landevei, Merløse herred, ble kjøpt 1754 av Chr. grev Holstein Ledreborg (?), denne solgte den 1766 for 36 000 rdl. til herredskriver, senere overauditør P. Larsen Wiimb, som solgte den igjen i 1796.
      Bonderup er også det gamle navnet på Lerkenfeldt i Vesthimmerland, inntil 1689 da Peder Madsen Lerche kjøpte gården.

      Forvalter på Birkindegård (!) Hans Biærsgaard hadde 1758 en datter til dåpen, da forpakter Mathias Brønstorph var fadder. Vi ser altså her et skille mellom de to rollene som forvalter på godset (daglig driftsleder) og den overordnete rollen som forpakter av godset. Barnefødsler viser at Mathias var forpakter på stedet i alle fall i årene ca. 1746-1752, trolig til 1768, da han overtok Barsnæs. Mathias sitt dødsbo skifte inneholder opplysninger om at hans svoger Rasmussen overtok forpaktningen av Birkindegaard for Mathias, da sistnevnte kjøpte Barsnæs. Godset fikk ny eier i 1766, med stor gjeldsbelastning. Der var behov for å øke inntektene fra godset. Det er spekulasjon å undres på om dette la et press å Mathias, og kan ha vært medvirkende til at han i 1768 kjøpte Barsnæs og fikk sin "svoger" til å overta forpaktningen på Birkindegaard ?

      Når Mathias fikk forpaktningen av Birkindegaard er ukjent. Den tidligere høye offiseren Christian Lerche (fra 1751 greve) kjøpte Birkindegaard i 1743, etterhvert som del av en større godssamling.

      Kanskje kan en undersøkelse av svoger Rasmussen sin slekt (f.eks. i kirkebøkene i Verslef sogn og rundt Birkindegaard fortelle noe om Mathias sin slekt ?

      Ved Johanna Dorothea sin dåp i 1752 var fadderen Jens Lassen forvalter på Birkindegaard.

      Jomfru Blok bodde i 1758 på Birkindegaard og var fadder for forvalteren der Hans Kiærsgaard sin datter.

      I mai 1760 var hr. Brønstorph fadder ved dåp av prestens barn i Værslev sogn.

      Både i 1758, 1759 og i desember 1761 var forvalteren (på Birkindegaard) Mathias Brønsdorph fadder for et barn av forvalteren der Hans Kiersgaard. I 1761 ble barnet båret av kammerjomfruen Gunther hos grevinne Lerche og forvalter Cøln på Lerchenborg og forvalter Grønberg på Westerbyegaard.

      Det kan oppfattes som at det å tjene hos forpakter Brønstorph ga høy status for tjenestefolket: En rekke av tjenestefolket ble benyttet av befolkningen til å bære frem barn til dåpen.
      I 1752 ble et barn båret til dåpen av Lucie Thomædatter som da tjente ved meieriet på Birkindegaard.
      I 1752 var Henning Biering, skytter ved Birkindegaard, fadder for et barn.
      Henric Getz, en katolikk blant de arbeidende ved Birkindegaard, hadde i 1756 en sønn til dåpen. Barnet ble båret av hr. Brønstorphs kostepike Kirsten.
      Høsten 1756 måtte Johanne Andersdatter tåle kirkens disiplin p.g.a. et barn født utenfor ekteskapet. Barnefaren var Andreas Hansen, som tjente med henne på Birkindegaard, men nå var på ukjent sted.
      I februar 1757 bar Dorothe Jenstatter, tjenende på Birkindegaard, et barn til dåpen.
      I 1758 bar Karen Larsdtr. Aagaard, tjenende på Birkindegaard, et barn til dåpen.
      Våren 1759 ble et barn båret til dåpen av forpakter Brønstorphs husholderske Maren.
      Else Jensdatter tjente hos forpakter Brønstorph da hun i 1759 fikk æren å bære et husmannsbarn til dåpen.
      Anne Kirstine Willadtzdatter bar et barn til dåpen i 1758, da hun tjente på Birkindegaard. Det fortelles også at hun hadde tjent hos forpakter sr. Brønstorph da hun unnfanget et barn i utukt med en mann kalt Waagen, som da tjente i gården med henne. Han hadde nå skiftet jobb, da Anne Kirstine i 1759 måtte stå offentlig skrifte.
      Både ved en dåp i 1759 og ved en dåp i 1760 ble barnet båret til dåpen av Ana Tobiædtr (?), som tjente som stuepike hos sr. Brønstorph.
      Ved en annen dåp i 1760 ble et barn båret til dåpen av Anna Maria Jensdatter som tjente hos monsr. Brønstorph.
      Ved en dåp i 1762 ble et barn båret til dåpen av jomfru Bakke, som da tjente Brønstorph på Birkindegaard i Værslev sogn.


      Jeg har funnet to Lerkenborg: Ett Lerkenborg ligger ved Ørslev kloster ved Limfjorden, nord for veien mellom Skive og Viborg i Jylland, ett annet Lerkenborg ligger syd for Kallundborg på Sjælland.

      HERREGÅRDEN BARNÆS

      Litteraturens teori om konen Karen Mikkelsdatter Quistgaard sine foreldre indikerer at hennes halvbror var Peder Mikkelsen Qvistgaard. Peder var forpakter på herregården Gissenfeld i Sorø amt, nordøst for Næstved. Trolig er teorien feil, men Peder M. Q. må likevel være en nær slektning.

      I 1751 kjøpte Peder herregården Basnæs i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt ved kysten like sydøst for Skælskør, vest for Næstved på Sjælland.

      Basnæs fikk 1629-1631 ny og særlig staselige, grunnmurt hovedbygning i rød murstein, kjeller, to etasjer med flere tårn og spir og alle vinduskarmer i huggen stein. Vollen var kvadratisk, omgitt av bred vollgrav, med huset på sydlig del av vollen.
      Til godset hørte på 1620-30-tallet Vidskønne by i Tjæreby sogn, og 25 gårder og to hus i Øtslev og Sipperud byer i Ørslev sogn (=ca 3/4 av Ørslev sogn). I tillegg ble godset utvidet med øyen Glæno med 13 gårder og ett hus og konge- og kirketienden av Tjæreby sogn med jus patronatus og kirkejorder. Etterhvert også 21 andre gårder oh noen hus i Tjæreby sogn. Det er også fortalt at en by Brangstrup på 8 gårder ble nedlagt og jordene lagt under hovedgården.

      Det gjenstår å klarlegge om hele dette godset fremdeles fulgte Basnæs da Peder og senere Mathias kjøpte herregården.

      Basnæs var 1736--1749 eiet av grev Frederk Conrad Holstein til Holsteinborg (død 1749). Som godseier omtales greven som stiv og stedig. Både borgen og ladegården er tidligere i 1746 omtalt som meget forfallen og så i høy grad øde ut. Men ved borggården fantes "en smuk Lysthave og ved Ladegaarden en annen Have eller rettere en liden Skov eller Vildnis med skiønne Allèer igiennem. ... Gaarden ligger særdeles smukt og angenemt, ikke langt fra Stranden med Skov, Vand og marker runden om." Om selve borggården ble sagt at selv om huset var gammelt i 1746, var det temmelig moderne og kunne gjerne innrettes etter siste mote., men værelsene var meget øde og ingen av dem var holdt vedlike. I 1751 ble gården endelig solgt på auksjon, og en måned senere solgt videre til Peder Mikkelsen Qvistgaard. Vi vet ikke om eiendommen ble oppgradert i perioden 1746-1751, men med karakteristikken av greven og beskrivelsen midt i hans eierperiode, er det lite sannsynlig. Peder kan ha kjøpt som en investering, med sikte på oppgradering av godset. Peder solgte Basnæs i 1757, etter 5 års besittelse, til grev Frederik Otto Wedel-Jarlsberg.

      Hovedbygningen sies å ha vært praktfull, men brente i 1758. Bare kjellere og hjørnetårn sto etter brannen. Etter brannen oppførte greven en ny bygning i bindingsverk. Grev Wedel-Jarlsberg solgte herregården 1763 for 62 000 riksdaler til obert de Favin, , som 1764 solgte til justisråd, landdommer og amtsforvalter Niels de Hofman, som et halvt år senere, i 1765, solgte til krigsråd Peder Johansen Neergaard til Ringsted kloster, en av datidens rikeste godseiere. På ettårsdagen for skjøtet overdro han 1766 Barnæs til sin sønn Johan Thomas de Neergaard. Han skal ha flyttet inn endel bønder fra sitt gods Ringsted, fordi han mente det ville heve kvaliteten på bondebefolkningen på Barnæs, både når det gjaldt tenkemåte og sedelighet.

      I 1768 overtok Mathias Brønsdorph gården som neste eier. At Mathias 11 år etter Peder Mikkelsen Qvistgaards salg kjøpte den samme herregården Basnæs kan være en tilfeldighet. Men det kan også være interesse basert på kunnskap overført fra svigerfamilien. I alle fall antyder det samme sosiale og økonomiske nivå som den antatte svigerfamilien.
      Fra 1768 til 1778 var Mathias eier av herregården Basnæs. Mathias omtales som en dyktig landmann. Han benyttet trolig bindingsverkhuset som Wedel-Jarlsberg bygget.

      Fra 1778 kom herregården over til slekten Lowzow og fikk i 1779 status som stamhus, en status som få år senere ble byttet bort. Gården ble i 1791 overført til Lowzows svoger Chr. L. Schütz som eneeier. Han bygget en ny hovedbygning på tomten etter det i 1757 nedbrente huset, etter å ha revet rester og tårn. I tillegg var han ivrig på å utskifte og utflytte bondegodset. Han solgte i 1805.

      HERREGÅRDEN GUNDETVED

      Fra 1778 til 1782 var Mathias eier av herregården Gundetved (efter 1799 kalt Selchausdal) i Sæby sogn (etter 1919 i det utskilte Burup sogn, Løve herred, Holbæk amt, Sjælland. Gården ligger et stykke syd for veien mellom Holbæk og Kalundborg, men nærmest Kalundborg. (Omtalt i Trap II 455)

      En tidligere eier 1696-1710 høyesterettsadvokat Brostrup Albertin hadde bygget ny hovedbygning i bindingsverk, som var gårdens hovedbygning til 1856. Gårdens pris i 1710 var 24 000 riksdaler. Kjøperens enke solgte etter hans død i 1720 for bare 13 300 riksdaler. I 1729 var prisen igjen 27 000, i 1755 30 000 riksdaler. I 1775 ble gården solgt for 40 000 til grevinne Hedevig Sophie Levetzau til Sæbygård. Etter hennes død kort etter solgte arvingene gården ved auksjon i 1778 for bare 34 700 riksdaler til Mathias Brønstorph. Mathias solgte i 1782 til Niels Munch Krag, som solgte videre til Christian Andreas Selscau for 43 000,-. Selschau ga 1799 gården dens nye navn.

      Mathias sin salgspris bør finnes !

      GÅRDEN HEINSTRUP

      Gundsømagle ligger på østsiden av Roskilde fjord, like sydøst for Jyllinge. Gården Hejnstrup ligger i sydkanten av Gundsømagle, like utenfor byen, hvor Hejnstrupvej går fra østover og svinger syd akkurat ved gårdens tun i retning mot Tågerup.

      I folketellingen 1787 bodde han på Heinstrup gård, Gundsømagle sogn , Sømme herred, Roskilde amt, hvor han omtales som Hr. og proprietær ("popritair"), 75 år gammel. Han var da enkemann. De to døtrene Cecilia og Lucie var de eneste hjemmeboende barn og omtales som barn av siste ekteskap. Det betyr at Mathias var gift to ganger, som også bekreftes i hans skifte. Ved farens skifte 1790 sies at hun var født i hans første ekteskap og var halvsøster til de øvrige arvingene. Det betyr at alle de øvrige arvingene var av Mathias sitt andre ekteskap.

      Mathias solgte Heinstrup i 1788 for 15 000 riksdaler hvoretter han flyttet til svigersønnen Henrik Mathias Giertsen i Sengeløse.

      Dansk Demografisk Database
      Samtlige personer i husstanden
      Roskilde, Sømme, Gundsømagle, Heinstrup Gaard, , , FT-1787, C3392
      Navn: Alder: Civilstand: Stilling i husstanden: Erhverv: Fødested:
      Hr Matthias Brønstorph 75 Enkemand Hosbonde Popritair
      Jfr Cecilia Magrete Brønstorph 18 Ugift Børn af sidste Egteskab
      Lucie Brønstorph 11 Ugift Børn af sidste Egteskab
      Henrica ?? Kerselhahn 25 Ugift Tieneste Folk
      Maren Mikkelsdatter 30 Ugift Tieneste Folk
      Ingeborg Karstensdatter 20 Ugift Tieneste Folk
      Bodil Mortensdatter 25 Ugift Tieneste Folk
      Morten Pedersen 24 Ugift Tieneste Folk
      Henrik Sørensen 84 Enkemand Tieneste Folk
      Hans Olessen 20 Ugift Tieneste Folk
      Johan Jørgensen 13 Ugift Tieneste Folk
      Karl Pederssen 13 Ugift Tieneste Folk

      SENGELØSE

      Skifter i Sengeløse kan finnes under følgende ulike jurisdiksjoner:
      1. Københavns Stads og magistratsgods 1790-1850 for godset i Københavns amt.
      2. Cathrinebjærg, Sengeløse sogn, Smørum Herred 1761-1815
      (film 167, register i selvbetjeningsmagasinet, Katrinebjærg, er undersøkt uten resultat.)
      3. Universitetets gods 1785-1805.

      Se skifteregister bd. 49, Smørum herreds prosti, LAK 4.001.634 (Landsarkivet for Sjælland)

      Ved en dåp for et husmannsbarn i Sengeløse 4. september 1803 nevnes jomfru Brønstorph som hadde æren å bære barnet til dåpen. (Kilde: Kirkebok 1-170-3 for Sengeløse 1795-1816 pag. 72). Hun er antakelig en datter av Mathias og søster av prestekonen i Sengeløse, kanskje identisk med Lucie som bodde hos presten.

      Ved skiftet 1790 etter Mathias nevnes bl.a. hans kister og hans to chatoller, som alle var låst og nøklene forseglet og overlevert til andre for ivaretakelse frem til skiftet. Mathias hadde bodd og døde hos svigersønnen Henrik Mathias Giertsen og sin datter. Trolig flyttet han dit på grunn av sykdom: Skiftet forteller om svakhet og tiltakende sykdom, at han hadde vært for svak til å skrive, plagene strakte seg også til "øynenes svakhet", og at han hadde hatt store belastninger før han døde.

      Skiftet beskriver følgende:
      I dagligstuen:
      Ett chatoll med oppsats eller skap med 5 porcelains oppsatser på.
      En innlagt dragkiste med fire skuffer.
      Et åtte dagers stueur i ansigt, herved malet futteral.
      Et speil i forgylt ramme med lysearmer.
      Et enge Cvadrille bord.
      To blå malte te-bord.
      En ruslær lenestol og 8 ordinære stoler.
      Et gammelt innlagt brettspill med tilhørende brikker.
      Et bestikk hvori 12 par sølvplett kniver og gafler.
      En porcelain purpune krukke.
      Et spansk rør med forgylt knapp.
      I sengekammeret:
      Et forseglet chatoll.
      Et stort speil med forgylt ramme.
      Et nattbord
      Et nattbord med gingangs betrekk.
      En himmelseng med blått trykket lerrets omheng
      derudi:
      En blåtærnet lerrets overdyne med dun.
      2 blådigtens underdyner.
      4 ditto hodeputer og et blåtrykket teppe.
      2 uldne blåstripete ditto.
      3 trekke puter med hørlerreds vaare
      Et par forlerreds laquer.
      Et natt-skrin.
      En skilpadde snustobakk dåse med sølv charnering.
      I pikens kammer:
      Et skack sengested med sirtses omheng.
      derudi:
      En rødstripet ulden overdyne.
      2 grønstripete lindede underdyner.
      En blåstripet ditto.
      En graaestripet ditto.
      En blåstripet ditto.
      En blå og grønnstripet ditto.
      En rødstripet trekke-pute.
      Et par høelerreds lakener
      Et speil i forgylt ramme.
      En kobber temaskin med plate.
      En enge dragkiste, med 4 skuffer, som brukes av piken.
      Et blåmalt slagbord.
      I gangen:
      Et rødmalt furu kleskap.
      En stor furukiste brunmalt
      En enge dragkiste med serviettpresse.
      En grønnmalt eikekiste.
      En paraply ("Pare-Plye").

      Av ovennevnte store furukiste ble etter hr. Giertsens forlangende tatt ut til b ruk ved avdødes begravelse følgende:
      3 høegarns duker og 18 ditto servietter.
      1 blågarns ditto, alt merket K. B. (NB: trolig Karen Brønstorph ?)
      2 par høegarns laquer par merket M.B.
      Et hånd klede og et ... putevar.
      I gjestekammeret:
      Et skak sengested med gammel sirtsen omheng.
      På loftet:
      Et gammelt klaver.
      I gården:





















      En jagt-vogn.
      Et messingbeslagen seletøy til 4 hester.
      2 får.
      En gammel karret som i nærværende tid står i Tostrup prestegård.
      En kane med bjeller.
      I tillegg nevnte hr. Giertsen å ha i sin bevaring:
      En sølv kaffekanne.
      En pepperbøsse.
      En ditto spiseskje.
      En te ditto.
      2 røde Bays gardiner à 2 mrk.
      Et speil i brun ramme 4 mrk.
      Den avdødes sorte kledning, som er gammel og vent, ble på den eldste sønns instendige anmodning tatt ut, mot at han erstattet antatt verdi 6 rdl.
      Mer ble ikke funnet som tilhørte boet, bortsett fra det som var innelåst i boets gjemmer.

      Etter signering av papirene for skiftets første dag kom Henrik Mathias Giertsen på at han hadde 120 riksdaler i forvaring for svigerfaren siden 11. september 1788, i tillegg til 50 riksdaler som de fant hos avdøde etter dødsfallet. Svigersønnen Henrik beholdt nå pengene for å bestride begravelsesomkostningene, så langt pengene holdt.


      15. januar 1790 holdes neste skiftesamling. Da nevnes at svigersønnen Momsen var syk og ikke kunne delta i dagens likbesigtigelse og i skiftesamlingen ble samlingen utsatt til 5. februar. Arvingen Christian Carls arv ble inndratt av Københavns skiftekommisjon under hans hos dem til behandling stående bo.

      Det forseglete skapet ble nå åpnet. Der var sølvsaker, som medregnet de av Henrik Giertsen bevarte sølvsaker utgjør:
      En sølvkanne med fat, som med de øvrige gull- og sølvtøy av juvelerer hr. Giertsen ble veiet og vurdert til 75 lod Københavns prøve à 4 mrk 4 s.
      En ditto vannskål ditto prøve 28 lod à 4 mrk 4 s.
      En ditto presenteer tallerken vog 65 lod 2 1/2 qvintin à 3 mrk 8 s.
      En ditto tepotte med fat Københavns prøve vog 33 lod 3 qvintin à 4 mrk 4 s.
      En mindre ditto et fat ditto prøve vog 17 lod 1 qvintin à 4 mrk 4 s.
      En melkepotte på 3 b.en ditto prøve vog 20 lod 2 qvintin à 4 mrk 4 s.
      2 tedåser vog 20 lod 1 1/2 qvintin à 4 mrk.
      2 sukkerfat vog 17 lod 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
      En pepperbøsse vog 4 lod 1/2 qvintin à 3 mrk 8 s.
      En Colot-skje vog 14 lod 3 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
      6 spiseskjeer med matt arbeid vog 26 lod 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
      8 slette ditto vog 32 lod à 4 mrk 4 s.
      En fiskeskje vog 12 1/4 lod à 4 mrk 4 s.
      En mindre ditto vog 10 lod 1/2 qvintin à 4 mrk 4 s.
      11 teskjeer vog 12 lod 2 1/2 qvintin à 3 mrk 8 s.

      bilde 157

      I skiftet etter Mathias er avskrift av uskiftebevilling 17. november 1758 etter hans første kones død, så lenge han ble værende i enslig stand. Et eventuelt senere samfrendeskifte kunne skje uten rettens registrering og vurdering. Bevillingen nevner deres umyndige barn. Der var derfor trolig flere barn i første ekteskap, hvor kun Johanne Margrethe hadde arvinger ved Mathias sin død. I uskiftebevillingen kalles Mathias forpakter til Birchende gård på Sjælland. Gården lå ifølge senere samfrendeskifte i Werslef (kan det være Ørslev eller Værslev ?) sogn, Ars herred, Callundborg amt. 9. april 1759 ble det holdt samfrende skifte. Skiftets personale vurderte boet til 1400 rdl, hvor Mathias fikk 700 rdl, sønnen 466 rdl 4 mrk og datteren Johanne Margrethe 233 rdl 2 mrk. Men Mathias erklærte da at han av egne midler og kjærlighet til sin kone forbedret barnenes arv til lik arv 500 rdl til hver, på betingelse av at arven sto hos ham uten renter til sønnen ble fullmyndig 25 år gammel, og til datteren med hans vilje og samtykke kom i et anstendig ekteskap.

      Momsen krevde ved Mathias sitt skifte 500 rdl med renter for sin avdøde kones arv etter sin mor. Barfred protesterte mot dette og mot 10 års rente fra vielsen da konen kom i hans verge: Han mente at morsarven var utbetalt i forbindelse med at Johanne Dorthea ved sin vielse fikk sitt utstyr m.m. Momsen ble bedt om eventuelt å fremlegge dokumentasjon i saken dersom kravet ble opprettholdt. Pflugmacher signerte med Barfred.

      Navnet til Mathias sin andre kone Karen Mikkelsdtr. bekreftes i hans skifte ved avskrift av kongelig bevilling 29. mars 1777 til å sitte i uskiftet bo etter henne.

      Det ble bestemt at 12. mars 1790 skulle holdes auksjon i boet etter Mathias.

      I boet var regning fra doktor Markus Woldike Kall i Roskilde (distriktslege for Roskilde by og amt) for hans oppvartning av Mathias i hans svakhet, ved fire reiser under hans siste sykdom. Han tilbrakte 1, 2 og 5 dager hos Mathias. Han krevde ikke betalt for korrespondanse og ordinasjoner fordi kuren denne gangen ikke ga ønsket resultat.

      Mathias hadde mange ganger før sin død sagt at den yngste datteren Lucia skulle ha forlods sin mors gangklær, gulluhr og ditto smykker, fordi hun var den eneste av hans pikebarn som var uforsørget. De myndige arvingene og vergene sa seg enige i dette.

      Mathias hadde signert 1787 som kausjonist på en obligasjon 400 rdl som Christian Carl hadde utstedt til sin svoger Barfred og 1789 på en obligasjon 94 rdl til svoger Momsen. Christian sitt bo var nå under konkursbehandling, og beløpet måtte dekkes med renter av Mathias sitt dødsbo.

      Momsen presenterte Andreas Brønstorph sin obligasjon på 160 rdl til svoger Momsen for 160 rdl for Andreas sin utredning og reise til Vestindien. Momsen ba om at den ble betalt av Andreas sin arvelodd.

      Boet utbetalte også 99 rdl, særlig til klær o.l., mulig sørgeklær ettersom det bl.a. inkluderte noen åpenbare slike elementer, til Jonas og Lucie. Svoger Pflugmacher hadde kjøpt medikamenter og lagt ut penger for Mathias, noe han forbeholdt seg å komme tilbake til.

      Ifølge dødsboet p. 134 døde Mathias 8. januar 1790.

      Christian Carl hadde i april 1789 utstedt en obligasjon på 400 rdl til Hans Jessen, som administrator Simon Jensen i København hadde kausjonert for. Mathias hadde kontrakausjonert, og Jensen krevde derfor beløpet utbetalt med renter, siden Christian Carl var konkurs.

      Hr. forpakter Rasmussen av Egemark sendte 1790 en notis om at dødsboet ikke hadde noe tilgode hos ham, tross en seddel fra 1769 som antydet en rest på 19 rdl. Rasmussen omtaler Mathias som sin svoger og forteller at han selv i 1770 bodde på Alkestrup og at de der avgjorde alt sitt mellomværende i forbindelse med Birkendegårds forpaktning som Rasmussen gikk inn i for ham, da Mathias kjøpte Basnæs. (UNDERSØK om forpakter Rasmussen og Egemark.)

      Hr. E. Castrup i Magleby skyldte Mathias 42 riksdaler fra 1779. Castrup hadde hatt umake med Mathias sine sønner Christian og Jeremias som Castrup underviste i fransk i to sommere, ved at de kom til ham en gang i uken med sin lærer hr. Foss, og også som en honet manns barn ble bevertet med kaffe, aftensmat, m.m.. Derfor etterga Mathias denne gjelden mot at Castrup betalte 20 rdl til klædeskremmer Mommesen (!) i København. Castrup var misfornøyet med denne betaling for arbeidet med guttene, som han mente var for liten.

      Momsen skrev i mai, med en kopi av gullsmed Lorentz Linde seniors revers i januar 1789 til Mathias på 102 rdl, som nå restet 72 rdl., samt 10 billetter fra Linde til Monsen, da Momsen i julig 1989 har godtatt denne reversen som betaling i regning med avdøde Mathias, men ikke har kunnet få pengene fra Linde som var gått konkurs. Han ba derfor om at reversens rest 72 rdl ble dekket av boet. Momsen ville levere reversen tilbake til Mathias for å få annen betaling, men Mathias hadde da blitt belastet med sin sykdom. Henrik Mathias Giertsen snakket med Mathias i oktober, da Mathias hadde en litte bedre periode, og Mathias gjorde klart at Momsen måtte bli betalt, uten at det da ble gjennomført. Momsen pekte på at Mathias sin inntekts- og utgiftsbok ville bekrefte hans fremstilling.

      Christian Carl møtte på skiftesamling og forlangte utstyr på lik linje med sine gifte søstre. De gifte søstrene hadde alle fått utstyr, og broren Andreas var to ganger utstyr av Mathias via Momsen som nå ønsket refundert Andreas kvittering for 100 rdl. Christian Carl hadde ikke fått utstyr, og mente derfor at enten måtte han få tilsvarende som søstrene, eller deres utstyr måtte returneres til boet for deling mellom alle arvingene. De andre arvingene lovet å svare på dette i neste skiftesamling.

      Hr. Capitain Jensen fremla oppsigelse av 11. juni 1790 for Mathias sin kapital 6000 rdl som boet hadde stående i hans gård Heinstrup, til utbetaling 11. desember 1790.

      Ved auksjonen 12. mars 1790 i Sengeløse prestegård over boets effekter innkom 897 rd 5 mrk. Til fradrag gikk auksjonskostnader 91 rdl 4 skilling. Når Jensens utbetalte renter for kapital 6000 rdl i Heinstrup, 112 rdl 3 mrk legges til, utgjorde kapitalen 918 rdl 4 mrk. før fratrekk av andre skiftekostnader og regninger (bl.a. dr. Kal 22 rdl 3 mrk og dr. Mangor 33 rd, skredder Bøhling 14-4-5 og 400 rdl som med arvingenes samtykke ble satt ut på rente etter obligasjon av 4. mai), totalt 737 rdl 1 mrk 9 sk. Disse kostnadene ble utbetalt når der bar kontanter i boet, for å unngå renteutgifter mm som kunne belaste boet. Boets restbeholdning var da 181 rdl 1 mrk 9 sk. Ved auksjonen var solgt gjenstander i gull, sølv, tinn, kobber, malm, glass og porcelain, linned, sengetøy, kangklær, møbler, en jaktvogn, en karet og en kane samt bøker mm.


      Følgende medikamenter var solgt til Mathias (pagina 209-, bilde 1020340-)):
      31. august 1789 brækvand 8 s,
      5. september brækvand 8 s.,
      china deocl. (?) 6 mrk 8 s.,
      6 pulver 1 mrk 8 s.
      8. september China decoct. 6 mrk 8 s.,
      5. Cremortari 12 s,
      10. 4 pulver 1 mrk.
      11. China decoct. 6 mrk. 8 s.
      12. Saft 1 mrk 8 s.
      15. China decoct. 6 mrk. 8 s.
      Pulver 1 mrk
      17. China decoct. med extract 10 mrk.
      17. september Spansk flue plaster 3 mrk
      Calsam 1 mrk 8 s.
      Pulver 1 mrk
      Eske til innpakning 10 s.
      19d. China decoct. med extract 10 mrk
      Pulver 1 mrk 8 s.
      22. Brækvand 8 s.
      22d. Pulver 1 mrk 2 s.
      22d. Pulver 1 mrk 2 s.
      Campher mixtur 1 mrk 4 s.
      23. Brækvand 8 s.
      23d. Rhabarver dråper 3 mrk 8 s.
      Salve 1 mrk. 4 s.
      26d. Rhabarver dråper 3 mrk 8 s.
      26d. Salve 10 s.
      30. ditto 10 s.
      ditto 10 s.
      27. Utlagt for vognleie til hr. doctor Mangor 3 rdl.
      28d. 6 pulver 1 mrk 8 s.




      16 styk china pulver 6 mrk
      Utlagt for express sendt med medicin til hr. Brønsdorph 3 mrk
      3. oktober China dråper 4 mrk 12 s.
      Pulver 1 mrk 8 s.
      Salve 10 s.
      10. China dråper 4 mrk. 12 s.
      5te til en kryderpoese 10 s.
      17. Plaster 1 mrk 4 s.
      1 skind 1 mrk 8 s.
      19d. Thee 1 mrk 8 s.
      Hyllethee 4 s.
      20d. Rhabarber 2 mrk. 8 s.
      Cremortartari 1 mrk 8 s.
      26d. Campher mixtur 1 mrk 12 s.
      Laxatid 1 mrk 12 s.
      Linement 2 mrk 12 s.
      Haudtus (?) 1 mrk (vurder om det kan være "hovtus"=
      hestehov = tussilago farfara ? )
      Eske til innpakning 8 s.
      2. Novbr. China decoct. 5 mrk 8 s.
      3. Laxatid 2 mrk.
      Salve 12 s.
      7. decbr. Campher emulsion 1 mrk
      Liniment 2 mrk 12 s.
      Urter 2 mrk
      12te Liniment 2 mrk 12 s.
      Lamaringer (?) 1 mrk
      21. Salve 10 s.
      6. januar 1790 Salt 2 mrk
      Dråper 4 mrk
      Regningen for medisiner er signert Waisenhus apotek, 1. februar 1790.

      Boet la ut for Lucia sin pensjon, ett kvartal, 30 rdl pluss penger som var lagt ut av madame Sørensen (bånd, garn, skoflikker, bokflikker, drikkepenger, silke, et brev nåler, sko, kåpe) 6 rdl.
      I tillegg var regningen fra skredder Bøhling for varer til Lucia.

      Henrik Mathias Giertsen ba om refusjon for sine spesifiserte utgifter til Mathias sin begravelse. Det inkluderte en sort likkiste med hvite perler og 12 blå skruer, kisteplate i forsølvet tin med inskripsjon og løvverk, pynting av kirken, klær til liket, likklede, betaling av geistlige, 2 alterlys for 17 rdl, 2 tønner malt til øl til byen, smør, rødvin, gammel fransk vin, conjac, rom, fransk vineddik, rød Caps vin, madeira vin, aquevit, 30 potter dansk brennevin, sjokolade, brød (d.v.s. kringler, tvebakker, 12 stk snurbrød, 20 franske tvebakker, 10 hveteknopper, små tvebakker), fisk, egg, fløte, oksekjøtt, 4 kafuner (?), 4 ender, hvetemel, 8 vokslys, kaffebønner, melis, konfekt, 24 sitroner, kanel, nelliker, pepper og ingefær, røketobakk, 1 dusin keiserpiper, arbeidshjelp, sørgebrevenes postkostnad, 10 rdl for at Mathias skulle bli begravet i Sengeløse kirke, med mye mer, totalt 185 rdl 1 mrk 8 s., minus forskudd fra skiftekommisær 170 rdl, restkrav 15 rdl 1 mrk 8 s. En så verdig mann som hans salig svigerfar fortjente den hederligste begravelse, uten spørsmål om hva som kunne spares fra den.

      Henrik Mathias Giertsen hadde også etter Mathias sin ordre lagt ut følgende under hans sykdom:
      4. sept. 1789

      bilde 340





      Landsarkivet for Sjælland
      Københavns amt
      Archivalfortegnelse unummererte bo
      Ekstra ordinære boer, pagina 4
      Mathias Brønstorph 5/6-1791
      Kommisarie skifte.
      275 sider.


      DIVERSE

      3500 Værløse, den 10. maj 2009
      Slekten Geelmuyden, tilføjelser 2:
      Mathias Brønstorph(2369):
      Fra 1768 - 1778 er han ejer af herregården Basnæs i Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt.
      Fra 1778 - 1782 er han ejer af herregården Gundetved (efter 1799 Selchausdal) i Sæby sogn, Løve herred, Holbæk amt
      Jeg har fundet ham i folketællingen i 1787 i Gundsømagle sogn, Sømme herred, Roskilde amt, hvor han er enkemand, husbond og proprietær på Heinstrup Gård

      Der er også 2 døtre:
      Jomfru Cecilia Margaretha Brønstorph er født i 1769 på Basnæs og døbt i Tjæreby kirke 2.10.1769 (hun er konfirmeret 15 år gammel i 1784 i Gundsømagle kirke sammen med søsteren).
      (d. 2. Octobr. S..lædle Hr. Brønsdorph Herre til Basnes og Kiæreste Deres Barn Cecilia Margaretha baaren af Madme. Pontopidan i Dalbys. Faddere Hr. Excellence Hr. GeheimeRaad Bierregaard til Borrebys, Hr. Cammer-Raad Qvistgaard, Hr. Provis Olevarius, Hr. Herreds-Foged Engholm, hos Madme. Pontopidan gik Jomfrue Brønsdorph. Digitalt oppslag nr. 98.)
      Lucie Brønstorph er født i 1774 på Basnæs og døbt 2.9.1774 i Tjæreby kirke
      (hun er konfirmeret i 1790 i Sengeløse kirke )
      (d. 2. Sept Hr. Brønsdorph til Basnæs og Kiæreste Deres Barn baaren av Madame Widen fra Callundborg, faddere jomfrue ........, Cammer-Raad Quistgaard, Herredsfoged Engholm, Byefoged Hansen., digitalt oppslag 105.)
      Jeg har også fundet en Jacobi Brønstorph, som er død 5. september 1785 i Gundsømagle, 20 år
      I kirkebogen står, at han er søn af Hr. Brønstorph på Heinstrup
      Anna Bergitte Marie Brønstorph(1306) (hun er konfirmeret 16 år gammel i 1784 i Gundsømagle kirke, sammen med søsteren)
      Jeg er desværre ikke stødt på oplysninger om forældrene til Mathias Brønstorph og Karen Mikkelsdatter Quistgaard
      venlig hilsen
      Erik Nordentoft Sørensen
      erik.soerensen@privat.tele.dk

      Mons.(ieur) Brønstorph var b19. juli 1773 blant fadderne til skoleholder Bøhme og Conradine Jonasens sønn Ulric Fredric i Tjæreby sogn.

      Danske Slotte og Herregårde, anden udgave, København 1964
      (bd. 3 Selschausdal/ Gundetved, bd. 4 Gissenfeld, bd. 5 Basnæs)

      Se filen Brøns _ Brøndsdorph.doc med diverse opplysninger om personer med navnet.

      Skifte i København etter
      Christian Carl Brønstorph
      20/10.1789 G.D./782-103

      Kontroller Gemsømangle (kan det være Gundsømagle ?).

      Dansk Demografisk Database
      Samtlige personer i husstanden
      København, Smørum, Sengeløse, Sengeløse Bye, , 1, FT-1801, C1202
      Navn: Alder: Civilstand: Stilling i husstanden: Erhverv: Fødested:
      Hendrich Matthias Giertsen 44 Gift husbond sognepræst
      Ane Birgithe Brønstorph 33 Gift hans kone
      David Giertsen 15 Ugift deres børn
      Karen Giertsen 13 Ugift deres børn
      Gregers Giertsen 12 Ugift deres børn
      Johanne Giertsen 10 Ugift deres børn
      Ferdinantine Giertsen 8 Ugift deres børn
      Laurits Giertsen 7 Ugift deres børn Matthias Giertsen 7 Ugift deres børn
      Kristofer Giertsen 5 Ugift deres børn
      Birgithe Giertsen 3 Ugift deres børn
      Simon Giertsen 1 Ugift deres børn
      Lucie Brønstorph 27 Ugift konens søster
      Jens Nielsen 29 Ugift tjenestefolk
      Peder Pedersen 19 Ugift tjenestefolk
      Magrethe Olsdatter 19 Ugift tjenestefolk
      Sidse Nielsdatter 22 Ugift tjenestefolk

      Lispeth Nielsdatter 40 Enke tjenestefolk
      Ane Nielsdatter 14 Ugift hendes datter


      Jeremias Jacobi Brønstorph [13490] ble født i Okt 1760 i Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark, ble døpt den 27 Okt 1760 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark, døde den 20 Apr 1766 i Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark, 5 år gammel, og ble begravet den 23 Apr 1766 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark.
      Båret til dåpen av madame Brønstorphs mor madame Michelsen. Faddere var forpakter på Lerchenborg sr. Wium, hr. amtsforvalter Salten fra Callundborg, forvalter Kiersgaard på Birkindegaard og jomfrue Blok fra Lerchenborg.
      Død av barnekopper, 5 år 6 måneder gammel. Morens navn er ikke opplyst ved begravelsen.

      Christian Carl Brønstorph [12994] ble født i Mar 1762 i Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark og ble døpt den 15 Mar 1762 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark.
      Båret til dåpen av hennes høye nåde frue grevinne Lerche. Faddere var velædle hr. Kreiberg i Rørbye, hr. amtsforvalter Salten og s. Hans Langemach i Callundborg samt jomfruene Clausen fra Callundborg og Wiumb fra Lerchenborg.
      Ao 1777 Dom. Qvasimodogeniti ble efterfølgende confirmerede:
      Velædle Hr. Brønstorphs Søn Christian paa Basnes.
      (Kirkebok 1682-1804 for Tjæreby sogn, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt,)

      Ifølge farens skifte var han 27 år i 1790. Skiftet forteller at København skifterett hadde tatt urtekremmer Christian Carl Brønstorphs bo under behandling 19. oktober 1789 etter professor Horrebows krav. Christian Carl hadde bodd til leie hos ham, men hadde noen dager tidligere, etter anmeldelsen, unnveket sitt bo. København skifterett la derfor beslag i hans arvelodd i farens bo.

      Birgithe Margaretha Cicillia Brønstorph [13491] ble døpt den 17 Jun 1763 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark.
      Båret til dåpen av madame Wiumb på Lerchenborg. Faddere var jomfru Bloch fra Lerchenborg, velærv. hr. Kreiberg av Rørby, forvalteren Lassen (?) .. Cøln av Lerchenborg og forvalteren Grønberg på Westerbyegaard.

      Ferdinandina Henriette Brønstorph [12877] ble født i 1765 i Birkendegaard, Værslev sogn, ble døpt den 14 Jun 1765 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark, og døde død før 1790 25 år gammel.
      Båret frem til dåpen av madame Krejberg fra Rørbye prestegård. Faddere var jomfru Wium fra Lerkenborg, høy velbårne hr. greve av Leiningen fra Lerkenborg, hr. Schwerman fra Aarbye, forvalter Cøln fra Lerkenborg.
      Konfirmert 1779 Jomfrue Fernandine Brønstorph Hr. Brøndstorphs Datter på Basnes.
      (Kirkebok 1682-1814 for Tjæreby, Vester Flakkebjerg herred, Sorø amt, digitalt oppslag 123.)
      Ferdinandina giftet seg med Jens Laurits Barfred til Bensonsdahl [12878] [MRIN: 1461] den 5 Apr 1785. De fikk en sønn: Friderich Mathias.

      Friderich Mathias Barfred [13472].

      Jeremias Jacobi Brønstorph [12416] ble født den 3 Aug 1766 i Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark, ble døpt Dom. XI p. Trinit. 1766 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark, og døde den 5 Sep 1785 i Gundsømagle Sogn, Sømme Herred, København Amt, Danmark 19 år gammel.
      Født 3. august om natten. Han ble båret til dåpen av madame Rørbye i Ubye (Weie ?) prestegård. Faddere var inspektør sr. Sajo (?), velædle og høye hr. mag. David Krejberg i Rørbye, hr. Hammond i Bakkendrup, forvalter ...... på Birkendegaard og jomfru Wium på Lerkenborg.
      Han var 20 år ved sin død. Ifølge kirkeboken var han sønn av Hr. Brønstorph på Heinstrup.
      (Kirkebok 1651-1814 for Gundsømagle sogn, Sømme herred, Roskilde amt, digitalt oppslag 102.)

      Georg Flemming Brønstorph [13477] ble født den 17 Jul 1767 i Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark og ble døpt den 22 Jul 1767 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark.
      Oppkalt etter Georg Flemming von Lerche, som også var fadder. Georg Flemming Lerche var fra 1766 eier av Birkindegaard og resten av det store stamhusgodset (Lerchenborg, Lerchenfelt, m.m.) som det tilhørte. Han overtok stamhuset fra enken etter grev Christian Lerche, som døde 1757.

      Anna Bergitte Marie Brønstorph [1306]1 ble født i Sep 1768 i Birkindegaard, Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark, ble døpt den 18 Sep 1768 i Værslev sogn, Skippinge, Holbæk, Sjælland, Danmark, og døde i 1817 49 år gammel.
      Navnet er også skrevet Brønsdorph. Ved dåpen kalles hun Anna Birgitta Maria.
      Anna Bergitte Marie ble konfirmert 1784 i Gundsømagle kirke, Sømme herred, Roskilde amt. Bosted som gift i Sengeløse på Sjælland i Danmark.

      Kirkebok 1651-1814 for Gundsømagle sogn, digitalt oppslag 143:
      Da Velædle, Velærværdige og Høylærde Hr. Henric Mathias Giertsen, Sogne-Præst til Sengeløse Menighed og Velædle Jomfr. Anne Birgitte Marie Brønstorph have erholdet Kongel. Allernaadigst Tilladelse (?) af 1785, at de uden foregaaende Troelovelse og Lysning af Prædike-Stolen maae indtræde med hinanden i den Hellige Ægtestand, og de allernaadigst paabudne Copulations Penge ere paa Roskilde (???) Amt-Stue betalte; Saa i Følge Loven for sikre vi underskrevne, at der er intet imod Guds Ord og de Kongelige Anordninger til hinder for Deres Christelige Foresæt; og Præstens Forretning ved Deres Vielse. Heinstrup d. 6 Dec. 1785
      J (?) Brønstorp J. Barfred

      Anna giftet seg med Henrik Mathias Giertsen [1305]1 [MRIN: 743], sønn av David Monrad Giertsen [1307] og Bergitte Matsdtr Bager [1308], den 6 Des 1785 i Gundsømagle kirke, Sømme herred, Roskilde amt. Henrik ble født den 20 Jun 1758 i Sund, ble døpt den 22 Jul 1758, og døde den 10 Des 1806 i Sengeløse, Sjælland, Danmark 48 år gammel. De fikk 13 barn: David Mathias Monrad, Karen Birgitte, Georg Andreas, Johanne Dorthea, Johanne Dorthea, Mathias Brønsdorph, Jens Lauritz Barfred, Johan Christopher, Johan Christoppfer, Fernandine Henriette, Birgitte Elisabeth, Simon Jensen og Simon Jensen.

      David Mathias Monrad Giertsen [8621] ble født den 25 Nov 1786, ble døpt den 4 Jan 1787, og døde i 1800 i København, Sjælland, Danmark 14 år gammel.
      David var ansatt i handelsvirksomhet. Han døde i København på hospitalet, hvor han hadde lagt syk i flere år. Ugift.

      Karen Birgitte Giertsen [8622] ble født den 15 Mai 1788, ble døpt den 17 Jun 1788, og døde den 1 Sep 1832 44 år gammel.
      Karen og Johan hadde fire døtre.
      Karen giftet s

  • Kilder 
    1. [S20] .