 1579 - 1638 (59 år)
-
| Navn |
MEDELFARS, Mats Jenssøn |
| Født |
25 Apr 1579 |
Middelfart, Fyn, Danmark  |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
2427 |
| Død |
14 Mai 1638 |
Lund |
| Person ID |
I2427 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
3 Jun 2020 |
| Familie 3 |
WIBE, Mette Michelsdtr, f. Ca 1600, d. 1654 (Alder 54 år) |
| Gift |
29 Okt 1620 |
København |
| Barn |
| | 1. MATSDTR., Karen, d. 20 Mar 1698 |
| | 2. LUND, Inger Margrethe, f. 22 Des 1622, d. Mar 1648 (Alder 25 år) |
| | 3. LUND, Christian, f. 24 Mar 1624, d. 1691 (Alder 66 år) |
| | 4. MATSDTR., Cathrine, f. 1 Jul 1626, d. Ja, ukjent dato |
| | 5. MATSSØN, Michael, f. 23 Des 1627, d. 1 Mai 1690 (Alder 62 år) |
| | 6. LUND, Raphael Matssøn, f. 29 Jan 1630, bispeboligen, Lund, Skåne , d. Apr 1717, Skogn (Alder 87 år) |
| | 7. LUND, Sigvard, f. 16 Feb 1632, d. Ja, ukjent dato |
| | 8. LUND, Jacob Matssøn, f. 2 Aug 1634, d. 1663 (Alder 28 år) |
|
| Sist endret |
28 Mai 2020 |
| Famile ID |
F1252 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
| Notater |
- Studerte ved København universitet
1603 rektor ved skolen i Svendborg (etter tilbud fra biskop Jakob Matssøn Wejle)
1604-1607 også kapellan tl Nicolai kirke i Svendborg. De to embetene var ofte forenet hos en mann.
1607 reiste utenlands til Wittenberg og senere Jena, Frankfurt og Rostock, Prag og Carlsbad i Bøhmen.
15.10.1610 magister
Januar 1611 sogneprest i Vejle
1612 prost i Vejle, Nørvang herred
1613 sogneprest til Albani kirke (Gråbrødre) i Odense
1614 sogneprest til Nikolai kirke i København. Her viet han 31.12.1615 (d.v.s. 10.1.1616) i Frederiksborg slottskirke enkemannen kong Christian 4. med venstre hånd til 17 år gamle Christine Munk, som noe senere ble erklært for kongens ektehustru, men skilt fra ham 1629.
1616-1620 kongelig slotts- og hoffpredikant, med bolig på Fradriksborg slott.
1620 Biskop i Lund, med bispe-ed 23. februar 1620 som biskop over Skåne stift, ifølge kongens dagboknotater. Innviet 2. april 1620.
20. juli 1620 dr. theol, Han fikk også et kanonicat i Lund.
1628 nøt sine innkomster uhindret av fienden.
19.06.1633 forteller Ole Worm at han snart skal møte for herredagen.
15.05.1637 forteller Ole Worm at han ligger dødssyk
21.06.1637 forteller Ole Worm at han er død (Det betyr at den dødsdato som er funnet i literaturen, 14 mai 1638, må være feil).
Det er antydet, men ikke dokumentert, at han kan være sønn av en skomaker ?
Kjent som en god taler. Lensmannen i Malmø len sier i sin dagbok at da kansler Christian Friis hadde hørt ham tale i begravelsen til borgermester i København Christen Albertsøn, sa Friis at denne predikanten med rette kunn kalles "Danmarks taler". Biskop Jesper Rasmussen Brochmand kalte ham en overmåte veltalende mann og en herlig begavet predikant.
Hans visitaser synes å være mindre strenge enn forgjengerens. Men han gir klar beskjed når han finner svikt som drukkenskap, løsaktighet, banning, etc. Han la vekt på undervisningen av ungdommen og gikk hardt ut mot bildedyrkelse, f.eks. ved i sinne å rive i stykker klær som et helgen bilde kunne være utstyrt med, etterfulgt av straffetale til befolkningen.
Han skal ha vært en fullendt hoffmann og var vel ansett hos de store. De ba ham ofte holde likprekener for sine døde. 13 av disse likprekenene er funnet trykt.
Han ble på slutten av 1629 utsatt for et eksempel på hvordan tidens adelsmenn kunne opptre og ta seg tilrette overfor andre, selv overfor fremstående personer som biskopen. Tidspunktet vises ved at biskopen på Fyn Hans Mikkelsen i sin dagbok forteller at han ble fortalt om at "Bispen i Skåne, Dr. Mats, der var bleven overfaldt i sit eget Hus", i et brev fra dr. Resen, datert 21.12.1629 i København.
Holger Rosenkrands (den rike) til Glimminge i Skåne hadde ansatt en student som prest på et av sine gods, mot løfte om at han skulle gifte seg med en av hans kones piker. Studenten valgte etter å ha blitt prest heller å gifte seg med forgjengerens enke. Rosenkrands stevnet ham for en rett av stiftets proster under ledelse av biskopen for brutt ekteskapsløfte, men tapte saken. Det skapte sinne mot biskopen.
Da det senere var marked i Lund tok han med seg to unge herremenn og gikk inn til biskopen, som om han ville besøke ham. De ble godt mottatt og traktert, selv om de allerede på forhånd hadde drukket vel mye. Etter en stund ville Rosenkrands at biskopen skulle hente musikanter til å spille for dem, men biskopen unnskyldte seg med at slik lystighet ikke passet seg i hans hus. Rosenkrandts sendte da sin tjener ut etter musikanter. Han ville ha bispinnen til å danse, men hun unnskyldte seg med alder og svakelighet. (Alder er et underlig argument dersom dette var ca. 29 år gamle Mette Wibe !) Han skal deretter ha grepet datteren på en usømmelig måte. (Det er sagt at det var datteren Inger Margrethe, men hun var kun ca. 7 år gammel. Det var derfor trolig hennes halvsøster Susanne. som i 1830 ble gift med Ole Worm.) Denne usømmeligheten fikk biskopen til å reagere og snakke til Rosenkrands. De to adelige ledsagerne forsvant da raskt (for ikke å bli vitner til det som ville følge). Rosenkrands går så løs på biskopen, kaster ham i gulvet, slår ham med knyttnever i ansiktet så blodet strømmet fra nese og munn, og deretter gikk han sin vei.
Biskop Mats nølte ikke lenge, men dro til København så blå og blodig som han var, fikk med seg biskop Resen og dro opp til slottet, hvor de fikk adgang til kongen. Der frembrakte de klage til kongen over behandlingen Mats var blitt utsatt for. Kongen befalte straks en rett over Rosenkrands, som av herredagen (adelens verneting) ble idømt en bot på 3000 riksdaler. (Beløpet ble donert av kongen til Fredriksborg skole, nevnt i overlærer Dahls historiske beretning om skolen 1836 s. 40. På s. 42 nevnes også en annen sak som biskop Mats hadde mot Thage Thott Ottsen til Erichsholm i Skåne, som førte til at Mats ga 500 rdl til skolen.)
Da dommen ble forkyndt for Rosenkrands svarte han at han gjerne skulle gitt det dobbelte, om han bare kunne få gitt "den gamle Skjelm engang til saameget." Kongens kommentar til skal ha vært: "Ja! havde jeg haft saa mange Svogre i Retten, som Holger, saa havde nok min Præst, Dr. Mats, faaet en anden Dom": Han var blitt dømt av sine likesinnede adelsmenn og dels slektninger, som neppe ville være for harde mot ham.
Hans levnedsløp ble behandlet av Steffen Hansen Stephanius i "Lunds bispekrønike" som kom ut noen år etter hans død.
Hans epitafium finnes i Lunds Domkirke, Sverige. Det er 8 fot 3 tommer bredt og 11 fot 4 tommer høyt. Det består av ett mindre og ett større bilde, begge ovale. På det mindre bildet finnes Mads, hans kone Mette, 7 sønner og 5 døtre. Teksten på epitafiet skal være forfattet av svigersønnen Ole Worm på latin, her oversatt:
Mats Jenssøn, Kannik i Lunds og Roskildes Domkapitel, født i Middelfat paa Fyen 1579, 25de April. Fra den nederste Skolebænk nådde han, gjennom alle skolens trinn, opp til kirkens høyeste embete. Ble 1603 en samvittighetsfull Rektor, 1604 en trofast kapellan, 1611 en årvåken sjelehyrde, 1612 en hederværdig prost. 1614 (skal være 1616) en høyt yndet hoffpredikant. 1620 biskop i erkestiftet Lund, samt dr. theol. Ærverdig ved sin uskrømtede gudsfrykt, sin sinnrike lærdom, sin flytende veltalenhet, sin skarpsynte klokskap og sin overlegne autoritet. Fra en så rik begravelses ærefulle byrde frigjorde omsider den edle sjels fra gud stammende ånd seg frimodig ved en salig hjemgang til sin himmelsek arv 14. mai 1636 (skal være 1638).
De jordiske levninger har ved hans etterlattes kjærlighetsfulle forsorg, her funnet sitt hvilested.
Hans bilde som kobberstikk 1633, stukket av Simon de Pas, finnes i de kongelige portrettsamlinger, København.
Hans grav i Lunds Domkirke dekkes av en stein som nå er meget slitt og noe avslått.
Han skrev og utga 13 likprekener.
Hans visitasbok finnes i det kgl, bibliotek, København.
Se: W. Lassen: Wibe og Lund Ole Worm: Breve
Danske Samlinger V, s. 56.
Cawallin: Lunds stifts Herdaminne. Lund 1854
Zwergius: Sjellandske Clerisie. Kjøbenhavn 1754
Bloch: Fyenske Geistligheds historie, 3. hefte, Odense 1789-
Pontoppidan: Annaler
Helveg: Danske Kirkes Historie efter Reformationen, første del
Wiberg: Almindelig danske Præstehistorie
Treschow: Jubellærere
|
-
|
|
