GEELMUYDEN
- slekten

Startside  |  Hva er nytt?  |  Bilder  |  Historier  |  Gravsteiner  |  Rapporter  |  Etternavn
Søk
Fornavn:


Etternavn:



BERGET, Ingeborg på[1]

Kvinne 1487 - Før 1570  (82 år)


Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn BERGET, Ingeborg på 
    Født anslått før ca. 1487 
    Kjønn Kvinne 
    Referanse nummer 3036 
    Død Før 1570 
    Person ID I3036  Geelmuyden_etc
    Sist endret 27 Jan 2022 

    Barn 
     1. BERGET, Anna på,   f. anslått før ca. 1511,   d. Ett 1570  (Alder 60 år)
    Sist endret 11 Okt 2007 
    Famile ID F1452  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Bilder
    03036 Heksetortur kopi
    03036 Heksetortur kopi
    03036 Heksetortur
    03036 Heksetortur
    03036 Heksetortur liten
    03036 Heksetortur liten
    03036 P1010207.JPG
    03036 P1010207.JPG
    P1010206.JPG
    P1010206.JPG
    P1010207.JPG
    P1010207.JPG
    P1010208.JPG
    P1010208.JPG

  • Notater 
    • Om slekten etter Ingeborg, se SAB 929.2 J19 J.A. Jahnsen: "Mine forfedre" og "Litt mere om mine forfedre".

      A. M. Wiesener i artikkelen "Bergenske studier. Folk og Forholde i 15- og 1600-tallet" s. 309 sier at Elsebe Thomasdatter og Hans skriver på Ask ble gift før 1559. Det er lenge før fødselen til deres sønn Thomas ca. 1573. Det er derfor naturlig å ta utgangspunktet i Wieseners opplysning om vielse før 1559 ved aldersberegning av Ingeborg, Anna og Elsebe. Han oppgir ikke kilde for opplysningen.

      I senere tid er vigselalder for kvinner ca. 24 år. Jeg ser ingen grunn til å tro at den er lavere på Ingeborgs tid. At overklassekvinner i noen tilfeller ble viet i lavere alder er dokumentert, uten at vi har særskilt grunn til å tro at det skulle gjelde Ingeborg. Det kan heller ikke utelukkes: Lavere vigselalder vil i "konklusjonene" gi senere antatte fødselsår.
      «i»Elsebe gift før 1559, d.v.s. antatt født før 1535
      Anna antatt gift før 1535 d.v.s. antatt født før 1511
      Ingeborg antatt gift før 1511 d.v.s. antatt født før 1487«/i»
      Der går tid mellom vielse og barnets fødsel. Her vet vi ikke antall barn i barneflokkene og personenes plassering i barneflokkene. Det kan skyve de antatte fødselsårene lenger bakover i hver generasjon, i noen tilfeller betydelig bakover. Det betyr at vi ikke kan utelukke at Anna er født før år 1500 og at vi ikke kan utelukke at Ingeborg er født rundt 1470 eller før. Det siste er lite troverdig fordi hun må antas død omkring 1568, og 100 år ville være en uvanlig høy alder på den tid. Det er et argument for at anslagene for tid for vielser og fødselsår ikke er urimelige. Men det er kun anslag, ikke kunnskap.
      Det er også mulig å regne på følgende måte:
      Annas dattersønn Thomas Hansen Ruus ble født ca. 1573. Det antyder at Annas datter kunne antas å være født omkring 1550 eller tidligere, og at Anna selv kunne antas å være født omkring 1520-1530 eller tidligere.
      Men det er mer rimelig å ta utgangspunkt i at datteren Elsebe skal være gift med Hans Hansen før 1559. Dersom vigselsalderen har vært ca. 20-24 år, må Elsebes fødselsår anslås til ca. 1535-39 eller tidligere, og Annas fødselsår må anslås til ca. 1510-1519 eller tidligere. Vigselalder 24 år er mer sannsynlig enn en lavere alder, noe som antyder fødselsår omkr. 1511 eller før.
      At Anna i saken om trolldom og kjetteri ble representert av sin svigersønn bekrefter at hun i 1568-1570 var et stykke ut i livet (trolig minst 50-60 år gammel). At moren Ingeborg synes å ha vært i live 1568, og veldig høy alder var sjelden, antyder at Annas fødselsår trolig ikke har vært lenge før 1511. Det er rimelig at anslaget for Annas fødselsår til omkring 1510-1519 kan være troverdig.

      Annas dattersønn Thomas Hansen Ruus ble født ca. 1573. Det viser at Annas datter må antas å være født omkring 1550 eller tidligere, og at Anna selv kan antas å være født omkring 1520-1530 eller tidligere. Dersom vi tar utgangspunkt i at datteren Elsebe skal være gift med Hans Hansen før 1559 og at vigselsalderen har vært ca. 20-24 år eller høyere, må Elsebes fødselsår anslås til ca. 1535-39 eller tidligere, og Annas fødselsår må anslås til ca. 1510-1519 eller tidligere. At Anna i saken om trolldom og kjetteri ble representert av sin svigersønn bekrefter også at hun i 1568-1570 var et stykke ut i livet.

      Stedet "på Berget" finnes flere steder i Bergen. På 1500-tallet finnes det ovenfor Lille Øvregate, nær nåværende Fløybane, en badstue "på Berget". Tidligere er det påstått at Ingeborgs "på Berget" lå omtrent der hvor det nye postkontoret i Bergen sentrum ble bygget, øst for den gamle telegrafbygningen og nord for brannstasjonen. Men Ingeborgs bosted "på Berget" kan nå lokaliseres til området fra gamle Strandgaten ovenfor Kroepelin-hjørnet til området ved Berstad og hotell Neptun, se under datteren Anna på Berget.

      Se: Absalon Pedersen (Beyer)'s dagbok om hennes og datterens skjebne.

      Til sammenlikning se RA, Kbh.,: Norske sager. Norske domme og retsakter 1571-1652 (om Anne Pedersdtr. Beyer).
      Antatt nå overflyttet til Riksarkivet i Oslo.
      Se også artikkel i Bergen historiske forenings skrifter.

      Se også Herredagsdombok ?

      Død trolig 1568.

      Hennes etterkommere ble inngiftet i fogdekretser. Det er en indikasjon på at hennes slekt kanskje kan tilhøre slektskretser som markerte seg i det tidligere norske samfunnet og som eide jordegods.
      For om mulig å finne opplysninger om hennes slekt bør undersøkes eierforhold til jordegods som senere har tilhørt hennes etterkommere eller deres ektemenn.

      Ingeborg og hennes datter Anne var så uheldig å få beskyldninger om kjetteri og trolldom rettet mot seg. Vi vet ikke når saken begynte, men den kan ha tatt flere år. Dette må ha vært en av de tidlige sakene i Norge. Det er sagt i litteraturen at de første trolldomsakene i Norge startet på 1560-tallet. Men vi kan diskutere om fokuset i saken var kjetteri eller trolldom. En annen sak er at der på 1500-tallet var mye tvil og motstand mot trolldomsakene. Der er kun 15 kjente dødsdommer på 1500-tallet i Norge, mot 262 dødsdommer på 1600-tallet.

      Etter at Ingeborg og Anne endelig ble frikjent, fikk anklageren Henning skredder en dom mot seg for falske anklager. For å unngå dødsdom rømte han ifølge Absalon Pedersen til Danmark "for nogle aar". Vi vet ikke hvor lenge Henning under sin flukt var i Danmark. I tillegg til disse "nogle aar" må vi anta at der gikk noe tid fra Ingeborg og Anna sin frikjennelse til første dommen over Henning, og før det kan saken mot Ingeborg og Anna ha tatt lang tid.
      Alt dette skjedde før vi 19. august 1568 får høre om saken. Samlet antyder det at saken trolig skjedde en del år før 1568. Absalon Pedersens dagbok har fra 1552 kun få innførsler. Det øker noe i 1560-1561. 19. desember 1561 nevnes "Anne paa Biergit" i en oppramsing etter tap av huset i en bybrann, men uten at det nevnes at hun var beskyldt for trolldom. Det er usikkert om det skal vektlegges. Fra 1562 blir dagboken mer innholdsrik, men saken mot Ingeborg og Anne nevnes ikke, slik vi kunne forvente. Dette kan «u»antyde«/u» at saken var over før bybrannen 19.12.1561, og at Hennings "nogle aar" i Danmark kan ha vært minst 7-8 år, men vi vet det ikke. Selv om en trolldomsak i dagbokperioden trolig ville blitt nevnt av Absalon Pedersen, kan vi ikke være sikre.

      Det er ikke umulig at saken startet allerede i perioden 1556-1560 da Christopher Valkendorf (1525-1601) var lensherre på Bergenhus. I alle fall må lensherren på Bergenhus 1560-1568 Erik Ottesen Rosenkrantz (1519-1575) ha spilt en viktig rolle i prosessen. Han nedstammet gjennom sin farmor fra Losna-ætten i Sogn og hadde fra 1547 store godseiendommer i Norge. Også lagmann Mattis Størssøn (ca. 1500-1569) må ha hatt betydning i saken.

      Blant det som preget byen og skapte uro i perioden var at begge disse to lensherrene aktivt forsøkte å begrense de tyske hanseatenes posisjon i Bergen og bringe dem under norsk jurisdiksjon. Den nordiske sjuårs-kirgen 1563-1570 har nok også vært et viktig samtaletema. Det ble mer alvorlig da svenskene i februar 1564 rykket inn i Jemtland og erobret Trøndelag og herjet Romsdalen, med mye uro også i Nordland og på Sunnmøre. Svenskene møtte begrenset motstand. Mange var lite fornøyd med det danske styret, særlig harde ekstraskatter, og støttet den svenske erobringen. Det gjaldt bl.a. borgermesteren i Trondheim Adrian Falkener som var kjent som en danskehater. Da nyhetene nådde Bergen var Erik Rosenkrantz rask med å mønstre borgere, hanseater og bønder. Det skjedde under motstand fra bøndene, som måtte gi seg under trussel om fredløshet og beslagleggelse av gårdene. Hver femte bonde skulle mønstre. De måtte selv stille med transport, proviant og våpen. Lensherren skaffet kuler og krutt. Lensherren stilte med ett skip, byen utrustet ett skip og hanseatene på Bryggen stilte med ett skip. De ble fulgt av en rekke mindre fartøyer. Erik Munk fikk kommando over styrken som forlot Bergen 19. april. De gjenerobret raskt områdene og jaget svenskene ut igjen av landet. Biskop Jens Pedersen Schjelderup (ca. 1510-1582) holdt takkegudstjeneste i Bergen første søndag etter den hellige trefoldighet. Styrkene fra Vestlandet returnerte til Bergen 7. juli. Tidlig i 1567 ble det igjen reist bonde-tropper fra Vestlandet for å jage ut svenskene. Bøndenes motstand ble knust ved dødsdommer over fem bondeledere. Denne gang fra det Oslo-området som var truet. Danske unnsetningstyrker møtte stor motstand, men med støtte av Vestland-styrkene ble svenskene også denne gangen drevet tilbake.

      Absalon Pedersen (Beyer) forteller i sin dagbok at Henning skredder sto for retten 19. august 1568. Han var beskyldt for falske anklager mot Ingeborg og Anne. Henning hadde tidligere fått dom mot seg i saken. Nå ble dommen stadfestet, og han ble pålagt å stå frem for en 12-manns domstol. Det våget han ikke, av frykt for en rettsgyldig dødsdom. Det var vanlig at en dom for falsk anklage var like alvorlig som den dom den falsk anklagete hadde risikert p.g.a. anklagene. Henning flyktet derfor til Danmark.

      Absalon forteller (i dagboken, tekstbind s. 143) 19. august 1568:

      «i»"Var Hans schriuer vdi rette med Oluff siwrdson foged paa Helligland och vant Oluff sagen, Same dag var Hening skreddere i rætte oc den førre dom om hannom var stadfestit, der til med skal han staa sine vedderparter («/i»motparter«i») een tolff mands dom. mend han torde icke bide («/i»vente«i») di («/i»derfor«i») drog han til Danmarck igen. oc vilde de dømt hannom fra halsen, di («/i»fordi«i») han hafde tillagdt Ingeborg paa Bergit oc hennis dotter Anna troldom och kætteri."

      «/i»Kommentarbindet til Absalon Pederssøns dagbok forteller s. 131 at Magnus lagabøters landslov i Mannhelgebolken kap. 27 sier følgende om tolv manns dom: Når den anklagede kan gi nektelsesed, da nekter han ved tylvtered (ed med 11 mededsmenn). Mededsmennene skulle edelig bekrefte sin overbevisning om at vedkommendes ed var sann (de skulle sanne ham, bekrefte at de intet sannere visste enn at hans ed måtte være riktig).

      Absalon forteller at 13. august natt til lørdag kom Christopher Valkendorp og Johan Winstermand Norges kansler, for å høre saker og klager og skaffe hver rett. Kongeskriv 4. juli 1568 viser at Valkendorf fikk pålegg om å begi seg til Bergen slik at han kunne være til stede førstkommende St. Olavs dag. Sammen med Johan Venstermand, lagmenn og lagrettesmenn skulle han undersøke de saker som kunne komme for retten og deretter dømme og hjelpe hver til å få sin rett etter loven (Kommentarbindet s. 130, N.R.R 1 s. 596.)

      Erik Rosenkrantz hadde søkt om å bli løst fra lensherrestillingen. Det ble imøtekommet av kongen i skriv 15. mai 1568 (N.R.R. 1 s. 586.) Valkendorf fikk myndighet til å kontrollere regnskaper og inventarium på Bergenhus når Rosenkrantz ga fra seg lenet og å være tilstede når den nye lensherren Mads Skeel tiltrådte sin stilling. Mads Skeel (Mattis Schel) kom til Bergen 15. august og overtok 18. august slottets inventarium. Myndigheten som slottsfogd overtok han 25. august 1568. ( Han var ikke adelig og kalles derfor slottsfogd, ikke slottsherre. Bergenhus var hans første forlening, og allerede 1571 ble han forflyttet til Vardøhus, hvor han døde 1576.) Erich Rosenkrantz fikk i kongeskriv 4. mai 1569 (N.R.R. 1 s. 620) kvittering for at hans regnskap og inventarium var korrekte.

      Absalon forteller 3. august 1570 (i dagboken, tekstbind s. 167) videre:
      «i»"Henning skreddere, en borgere i Bergen, fød i Seland «/i»(Sjælland)«i» oc hafde verit en rig mand oc vdi acht («/i»i aktelse, en aktet mann«i») oc spital forstandere, kom i trette med Anna paa bergit oc hauer skyldit henne for ketteri oc troldom. Denne trette hauer varit i mange aar, oc haue de dømt honnom fra halsen, oc han rømde til Danmarch for nogle aar oc fich forskrifft («/i»skriftlig pålegg«i») fra kongen til Erich Rosenkrans at hans sag skulde forhøris paa ny igen. Der han skulde møde vdi rette forstach han sig oc drog til Danmarch, oc der raadet her vdi Byen var sende Nils Laurensson raadmand, Nils Biornsson, Per Jonsson til kongen, sende Hening nogle borgere til dem lod dem adspørre, om de ville gaa vdi rette med honnom det same giorde han oc med Hans skriuer paa Ask, som hauer Anna paa Bergits dotter, och drog saa strax til Kongen oc fich breff til Matz («/i»Scheel, slotsherren paa Bergenhus«i») om sin sag. Hans (skriver) drog oc til kongen oc fich breff til Matz, borgemester i Københafn. Marcus Hes lod føre Hening til Helsingør oc antuorde («/i»overleverte«i») honnom Hans skriffuere i hender. Han tog honnom med sig hid op, oc antuordet honnom byfogden i hender til hand kom i rette, bleff da den dom samtøckt som før var giort om hannom, oc han sett paa slottit, der sider han, hustruen er kommen til byes at ville bede om hans liff."
      «/i»
      Vi må anta at konen hadde fulgt ham på flukten, og at hun nå var kommet til byen fra Danmark.

      Den nevnte Marcus Hes(s) var en driftig kjøpmann i København og drev mange forskjellige virksomheter. Bl.a. hadde han fra 1566 kongelig privilegium til å dirve handel på Island.

      Absalons fortelling viser at Ingeborg og Anna må ha blitt frikjent for Hennings beskyldninger, og at Henning som svar ble dødsdømt for falske beskyldninger. At Ingeborg nevnes av Absalon 19. august 1568 antyder at hun da kan ha vært i live. At hun ikke nevnes 3. august 1570 antyder at hun da kan være død. Vi kjenner ikke hennes dødstidspunkt eller dødsårsak. Men en slik trolldomsak må ha medført store belastninger både psykisk og fysisk. Vi vet ikke om Ingeborg og Anna ble utsatt for tortur under forhørene ("pinlig forhør"), men en slik fremgangsmåte var ikke uvanlig.

      En anklage om hekseri var meget alvorlig i et samfunn hvor den anerkjente religionen var selve sannheten i livet. Selv om en person ble frikjent var det normalt at usikkerhet om sakens realitet ville klebe til personen og hennes slekt. I dette tilfellet er det synlig ved at nye trolldomsanklager senere blir rettet mot hennes oldebarn, Annas datterdatter.

      **

      Kjell-Olav Masdalen: Erik Munk. Kriger, lensherre og bondeplager. En entrepenør for sin tid. Utg. Kristiansand 2016. s. 60-81.

  • Kilder 
    1. [S20] .