 1503 - 1584 (81 år)
-
| Navn |
SVANING, Hans |
| Født |
1503 |
Svaninge ved Faaborg på Fyn  |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
3114 |
| Død |
20 Sep 1584 |
Ribe |
| Person ID |
I3114 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
8 Jun 2020 |
| Familie |
STAGE, Marie Sørensdtr., f. Ca 1539, d. 5 Jul 1615, Eller 04.07, Ribe (Alder 76 år) |
| Gift |
30 Sep 1554 |
| Barn |
| | 1. SVANE, Dorthe, f. 2 Mar 1561, d. Ja, ukjent dato |
| | 2. SVANE, Marine, f. Ca 1562, d. Ca 1578 (Alder 16 år) |
| | 3. SVANE, Hans Hansen |
| | 4. SVANE, Abel |
| | 5. SVANE, Karine |
| | 6. SVANE, Kirstine |
| | 7. SVANING, Anna Hansdtr, f. Ca 1570, d. 9 Okt 1637 (Alder 67 år) |
| | 8. SVANE, Marine Hansdtr., f. Ca 1575, d. 16 Feb 1654, Bergen (Alder 79 år) |
|
| Sist endret |
11 Okt 2007 |
| Famile ID |
F1490 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
-
| Notater |
- Født ca. 1500,
Han skal være sønn av fattige bønder på Sjælland. Navnet er også skrevet på latin Johannes Svaningius.
Han gikk i Vor Frue skole i København. Deponert fra København skole. Han tok doktorgraden i Wittenberg og ble professor i retorikk ved universitetet i København, som var blitt gjenopprettet etter reformasjonen.
Som ung student ved universitetet i København var han tilstede i Vor Frue kirke og hørte Vincens Lunge sin tale på latin da Lunge nedla sitt embete som professor i juss (Lunge var doctor utriusque, d.v.s. i både romersk og kanonisk rett. I 1523 dro han til Norge i 1523, hvor han ble aktiv i maktspillet der frem mot reformasjonen. I Bergen ble han eier av Nonneseter kloster sitt gods, hvor Lungegården og Lille og Store Lungegårdsvannet tidlig ble oppkalt etter ham.)
Det sies at han i barndommen skal ha vært halt og skjevbenet fordi senene var sammentrukne, men at han ble bra igjen ved at senene løsnet etter et fall fra et høyt sted. Da han kom til akademiet måtte han på grunn av dårlig råd kjøpe en brukt kjol på Axel-torvet og selv ordne den for å spare skredderlønnen. I den nederste sømmen, som etter tidens mote var tykk som en pølse, fortelles det at han skal ha funnet en hel del gullmynter. Byfogden sa at han skulle beholde pengene, siden det var guds vilje at de ble funnet hos ham. Han levde av pengene både ved Københavns og utenlandske universiteter.
Hans var informator (lærer, tuktmester) og oppdrager for kornprins , hertug Fredrik i 13 år (den senere kong Fredrik 2. Oppdraget var tidvis brysomt. Da dette oppdraget var avsluttet ble han i 1553 utnevnt til kongelig historiograf (Historicus Regni Daniæ) for å skrive Danmarks historie på latin. Det var ventet at han skulle skrive et storverk i humanismens ånd, og vise verden at Danmark ikke hadde tapt i anseelse siden Valdemars tid. Verket skulle vise ungdommen rikets betydning, slik at de ble seg sitt ansvar bevisst som arvtakere etter ærerike forfedre. Han samlet et stort materiale. Men da verket i perioden 1581-1583 ble innsendt til professorene i København ble arbeidet henlagt, trolig fordi det ikke svarte til forventningene. Verket ble ikke fullført. Hans store materiale ble etter hans død i 1684 overtatt av svigersønnen Anders Sørensen Vedel.
Han skrev også et historieverk som skulle fungere som propaganda, og ved hjelp av boktrykkerkunsten kom verket til å påvirke den fremtidige historien ved å skape en selvhevdende nasjonalisme som bl.a. fikk negative konsekvenser i forholdet mellom Danmark og Sverige.
Archiadiaconus og canonicus i Riber domkapitel.
1553 kongelig historiograf (riks-historiograf).
Hans notater og manus gikk tapt ved universitetsbibliotekets brann i København 1728.
Skrifter:
"Christiernus 2dus daniæ rex e vetere protractus mspt. Joh. Svaningii, speculum regis magni, crudelis, infelicis, exemplum cæteris. Francf. 1658. (Dette er et stykke av hans fullstendige danske historie, som han in mspt. etterlot seg.)
Calumniarum cujusdam Joannis Magni gothi Upsalensis, qvibus in historia sua ac somosa oratione danicam g(e)nt(e)ni inceffit &. Accessit chronicon S. historia Joannis rigis daniæ. 1560 & 1597. (Dette skrift er utgitt i Petri Parvi /Petrus Parvus Rosæfontanus sitt navn, og var et sterkt propagandaskrift som gjensvar mot svenske Johannes Magnus sitt propagandaskrift mot Danmark. Det ble utgitt under falsk navn og tilsynelatende uten statens støtte p.g.a. sitt sterke anti-svenske innhold. Litteraturen ble ett bidrag til å hisse mot den kommende krigen mellom Sverige og Norge.)
Se: Personalhistorisk tidsskrift 7. r. I s. 242. Worms forfatterlexicon.
En av hans etterkommere, Hans Svane, ledet de geistlige under stendermøtene 1660, som førte til kongelig arverette og enevelde. Borgerrepresentantene ble ledet av borgermester i København Hans Nansen.
|
-
|
|
