 1477 - 1564 (87 år)
-
| Navn |
ÆNES, Fartegn Matsson |
| Suffiks |
til Ænes |
| Født |
1477 |
Seim Kvinnhered Hordaland Norway  |
| Kjønn |
Mann |
| Død |
1564 |
Ænes.2.Kvinnherad.Hordaland.Norway. |
| Person ID |
I34962 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
16 Jul 2021 |
| Far |
BAGGE ÆNES, Mats Amundsson, f. 1440, Øye , d. 1563, Sandvik, Kvinherad (Alder 123 år) |
| Mor |
SEMELENG, Anna Fartegnsdatter d.e. på Seim, f. 1435, Semeleng (Simling), Vestre Slidre, Valdres, OP , d. Ca 1500, Seim, Kvinnherad (Alder 65 år) |
| Famile ID |
F7182 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
| Notater |
- {geni:occupation} væpnar
{geni:about_me} http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm
http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Fartegn%20Matssoneng.asp
Av Losna Etten
32600. Fartegn* MATSSON Ænes (902) (836)(881) (915)(767) (902)(836) (881)(915) (767) was born about 1480 in Sunnhordland, Hordaland, Norway. He was born about 1480 in Sunnhordland, Norway. He died about 1564 in Ænes gård #64, Kvinnherad, Hordaland, Norway. He died about 1564 in Ænes gård #64, Kvinnherad, Hordaland, Norway. Fartegn Matsson was descended from the lågadel branch of the Losna family and he lived his entire life in Kvinnherad. He was living atSeim in 1519, which belonged to the Rustung family. Fartegn married Karen Koll, the widow of Trond Rustung, and became the step-father of Kristoffer Trondsson Rustung. Around 1530, he probably moved to Ænes in Kvinnherad, which he rented from Archbishop Olav Engelbriktsson. He was living there in 1563, but was dead by 1564. Fartegn and his brothers were named in a series of court cases concerning inheritances between 1525 and 1532. Fartegn, himself, may have been considered a member of the lower nobility as several documents describe him as "av våpen". Children were:
i. Mads FARTEGNSSON Skaga was born about 1520 in Norway.
16300 ii. Olav* FARTEGNSSON Bagge.
iii. Samson FARTEGNSSON Store Linga was born about 1530 in Norway.
--------------------
Fartegn bodde i 1519 på Seim i Kvinnherad. Han var på Ænes i 1530-årene og er nevnt i live i 1563. Han var leilending på Ænes en tid, men bodde ellers på Seim. Fartegn ble gift på ny, står det, men det er ikke nevnt hva kona het.
I Rogaland Historielag sitt årshefte for 1988 side 136 står det at den andre kona var av ætta Orm fra Ryfylke. Fartegn må i tillegg ha vært gift en gang før han ble gift med Karen Koll.
Fartegn Matssen nevnes i Kvinnherad i 1518, og her ble han boende så lenge han levde. Han var altså en forholdsvis ung mann under Kristian den 2.s terrorregime i perioden 1506-23. Fartegn er ofte nevnt som lagrettemann. Han boddeen tid på gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsons opprinnelige slektsgård. Fartegns første hustru, Karen Koll, var enke etter Trond Sigurdsen på Seim, og det er vel på grunn av giftermålet med Karen at Fartegn bodde på Seim en tid. Fra 1530-årene til sin død, bodde Fartegn på Ænes, som han hadde overtatt etter broren. Der bodde han fortsatt i 1563.
I 1530 blir Fartegn Matsson nevnt sammen med tre av brødrene sine. I et diplom av 1532 finner vi ham dessuten nevnt sammen med to av brødrene, og her nevnes de som væpnere.
Noe felles familievåpen har de ikke ført, for under flere dokumenter har de segl med ulike bumerker. Tord Matsson har dog under et brev brukt et våpen, en rutestav med slanger. Også Fartegns sønnesønn, Fartegn Samsonson på Linga,brukte i 1638 et våpen som likner litt på Losnavåpenet og på Tord Matssons våpen.
Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bonde-standen, der vi atter møter dem igjen i bonde-aristokratiet som lensmenn, lagrettemenn og ofte som førere for bøndene. I 1557 er Fartegn nevnt i en herredagsdom i Bergen . 1)
1) Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: «Losna-ætten», NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie
Fartegn Matssøn hadde flere barn. Det maa saaledes sikkert være en søn av ham, som omtales i en dom, som ogsaa findes i den før omtalte protokol (Thott 1279 fol.). Denne avskrift som mangler indledningen. men vel maa være fra før1570- eller 80-aarene, er av følgende indhold: For retten møtte Mats Farteignssøn med sin hustru Sigri (Syri) Jacobsdatter paa den ene side og paa den anden Sigrids barn med hendes første mand sal. Lauritz Gautessøn, Jacob og Samson Lauritssønner, som hadde stevnet hverandre ang. skiftet af Laurits' faste gods. Dommen gik ut paa at Sigrid skulde beholde det odelsgods i Sogn, som hun hadde arvet efter sine forældre, mens Jacob og Samson skulde ha farens odelsgods, som denne hadde arvet efter sine forældre. Denne Mats Fartegnssøn, som altsaa var gift med Sigrid Jacobsdatter, har kanskje efter sin far bodd paa Ænes. Hans søn er sandsynligvis Anders Matssøn paa Ænes, som nævnes allerede 1603 og længe efter; denne eiet meget jordegods og hadde stor etterslegt. Hans datter Kristina var saaledes gift med Anders Hanssøn paa Vaage av den gamle Onarheimæt.
Mats Fartegnssøns stedbarn, Jakob og Samson maa være identiske med de to eldste kjendte medlemmer av slegten Slee, Jakob Slee i Uppdal (ca. 1600) og Samson Lauritssøn (Slee) paa Kjærland, død 1617. Disse har altsaa vært brødre og sønner av en Laurits Gautessøn, som maa ha levet omkring midten av det 16de aarhundrede og som sandsynligvis er identisk med Laurits Gautesson (Dal), som netop nevnes i 1550, men forøvrig er litet kjendt. Slegterne Slee og Dal vites begge at ha eiet jordegods i Sogn. Herved blir da disse slegter agnatisk knyttet til hverandre; at de forskjellige grener ikke fører samme tilnavn har ingen betydning. Navnet Dal føres saaledes kun av en enkelt gren av den slegt som almindelig gis dette navn. (Om disse slegter se: "Hardanger 1919, s. 9 ff., og 1924 s. 49. Medd. fra Det norske Riksarkiv II s. 153)
Fartegn Matssøn hadde, som bekjendt ogsaa sønnen Samfson Fartegnssøn, som nævnes 1563 som eier av jordegods i Strandebarm, hvor han endnu 1597 bodde paa gaarden Børseim (Birgisheim). Nu nævnes der en yngre Samson Fartegnssøn paa Linga i 1591 og utover; denne døde 1627 og sies da at være over 90 aar gammel. Naar Espeland opfører Samson paa Linga som sønnesøn av lagmand Niels Jenssøn til Simling er dette efter tidsforholdene urimelig, da Samson jo erfødt i 1535. Samson paa Linga har imidlertid intet at gjøre med Niels Jenssøns slegtsgren.
Som barn av Samson paa Børseim nævnes Haldor Samsonssøn paa Vik og Gotskalk Samsonssøn paa Sundal, som var gift med Magdalena Lauritsdatter (Galtung), og mulig en datter Herborg. Som barn av Samson paa Linga nævnes bl. a. Fartegnpaa Linga, Holger paa Mæland i Ullensvang og Axel paa Mæland i Skjold. Et diplom av 1638 vedr. dette kuld er kjend (Medd. fra Riksark. II s. 140), men gir ikke klarhet.
Det findes en herredagsdom, dat. Bergen 12 juli 1599 (N. H. D. V. 133), hvor Samson Fartegnssøn paa Linga omtales sammen med endel personer, som maa ha været hans slegtninger. Dommen angaar gaarden Amble i Sogn. Her optrær den før neævnte Axel Axelssøn paa sin hustru Barbara Olufsdatters vegne, likeledes en Orm Olufssøn paa Skiftun i Ryfylke. Det omtales ogsaa her at dette gods ikke var blit skiftet mellem de to søstre hustru Margrete og hustru Anna.Disse maa sikkert være de to førstnævnte døtre av Fartegn Filippussøn paa Simling. De i dommen nævnte Barbara og Orm har vel vært søskende. En annen søster av Orm, Liva Olufsdatter var gift I. med Jacob Koll til Næsse i Ryfylke og 2. med Aage Olufssøn (se Koll-ætti i Ryfylke av Asgaut Steinnes). Disse søskende maa ha været knyttet til Losna-ætten og kunne antas at være barn av Olav Matssøn til Tysse.
(Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 22 -24)
Hans ætt fornyet senere sitt adelsskap under navnet Galtung.
--------------------
Fartegn Matssen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter, ble født ca 1480 og døde ca 1564 i Ænes, Kvinnherad, Hordaland i en alder av omkring 84 år.
Fartegn bodde i 1519 på Seim i Kvinnherad. Han var på Ænes i 1530-årene og er nevnt i live i 1563. Han var leilending på Ænes en tid, men bodde ellers på Seim. Fartegn ble gift på ny, står det, men det er ikke nevnt hva kona het.
I Rogaland Historielag sitt årshefte for 1988 side 136 står det at den andre kona var av ætta Orm fra Ryfylke. Fartegn må i tillegg ha vært gift en gang før han ble gift med Karen Koll.
Fartegn giftet seg med Karen Koll.
Barnet i dette ekteskapet var:
i. Anna Fartegnsdatter Valen. Anna giftet seg med Laurits Johannessen Galte. Anna giftet seg deretter med Knut på Valen.
Fartegn giftet seg deretter med Nn (Trolig av Orm-Slekta).
Barn i dette ekteskapet var:
i. Mats Fartegnsen Skaga ble født ca 1530 i Ænes, Kvinnherad, Hordaland og døde i Skaga, Kvinnherad. Mats giftet seg med Gyrid Jakobsdatter.
ii. Olav Fartegnsen Bagge ble født ca 1530 i Ænes, Kvinnherad, Hordaland og døde ca 1614 i Valen, Kvinnherad, Hordaland i en alder av omkring 84 år. Et annet navn for Olav var Olav Bagge. Olav giftet seg med Birgitte Lauritsdatter, datter av Laurits Johannessen Galte og Anna Fartegnsdatter Valen.
iii. Samson Fartegnsen Linga ble født ca 1535 og døde ca 1627 i en alder av omkring 92 år. Samson giftet seg med Herborg Samsonsdatter Sundal, datter av Samson Ludviksen Sundal og Ukjent.
Fartegn Matssen nevnes i Kvinnherad i 1518, og her ble han boende så lenge han levde. Han var altså en forholdsvis ung mann under Kristian den 2.s terrorregime i perioden 1506-23. Fartegn er ofte nevnt som lagrettemann. Han boddeen tid på gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsons opprinnelige slektsgård. Fartegns første hustru, Karen Koll, var enke etter Trond Sigurdsen på Seim, og det er vel på grunn av giftermålet med Karen at Fartegn bodde på Seim en tid.
Fra 1530-årene til sin død, bodde Fartegn på Ænes, som han hadde overtatt etter broren. Der bodde han fortsatt i 1563.
I 1530 blir Fartegn Matsson nevnt sammen med tre av brødrene sine. I et diplom av 1532 finner vi ham dessuten nevnt sammen med to av brødrene, og her nevnes de som væpnere.
Noe felles familievåpen har de ikke ført, for under flere dokumenter har de segl med ulike bumerker. Tord Matsson har dog under et brev brukt et våpen, en rutestav med slanger. Også Fartegns sønnesønn, Fartegn Samsonson på Linga,brukte i 1638 et våpen som ligner litt på Losnavåpenet og på Tord Matssons våpen.
Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bonde-standen, der vi møter dem igjen i bonde-aristokratiet som lensmenn, lagrettemenn og ofte som førere for bøndene. I 1557 er Fartegn nevnt i en herredagsdom i Bergen .
(Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957. / Henning Sollied og R.P. Sollied: , NST, bd. I. 1927-28. / Odd Handagård: Vår felles slektshistorie)
Fartegn Matssøn hadde flere barn. Det maa saaledes sikkert være en søn av ham, som omtales i en dom, som ogsaa findes i den før omtalte protokol (Thott 1279 fol.). Denne avskrift som mangler indledningen. men vel maa være fra før1570- eller 80-aarene, er av følgende indhold: For retten møtte Mats Farteignssøn med sin hustru Sigri (Syri) Jacobsdatter paa den ene side og paa den anden Sigrids barn med hendes første mand sal. Lauritz Gautessøn, Jacob og Samson Lauritssønner, som hadde stevnet hverandre ang. skiftet af Laurits' faste gods. Dommen gik ut paa at Sigrid skulde beholde det odelsgods i Sogn, som hun hadde arvet efter sine forældre, mens Jacob og Samson skulde ha farens odelsgods, som denne hadde arvet efter sine forældre. Denne Mats Fartegnssøn, som altsaa var gift med Sigrid Jacobsdatter, har kanskje efter sin far bodd paa Ænes. Hans søn er sandsynligvis Anders Matssøn paa Ænes, som nævnes allerede 1603 og længe efter; denne eiet meget jordegods og hadde stor etterslegt. Hans datter Kristina var saaledes gift med Anders Hanssøn paa Vaage av den gamle Onarheimæt.
Mats Fartegnssøns stedbarn, Jakob og Samson maa være identiske med de to eldste kjendte medlemmer av slegten Slee, Jakob Slee i Uppdal (ca. 1600) og Samson Lauritssøn (Slee) paa Kjærland, død 1617. Disse har altsaa vært brødre ogsønner av en Laurits Gautessøn, som maa ha levet omkring midten av det 16de aarhundrede og som sandsynligvis er identisk med Laurits Gautesson (Dal), som netop nevnes i 1550, men forøvrig er litet kjendt. Slegterne Slee og Dal vites begge at ha eiet jordegods i Sogn. Herved blir da disse slegter agnatisk knyttet til hverandre; at de forskjellige grener ikke fører samme tilnavn har ingen betydning. Navnet Dal føres saaledes kun av en enkelt gren av den slegt som almindelig gis dette navn. (Om disse slegter se: "Hardanger 1919, s. 9 ff., og 1924 s. 49. Medd. fra Det norske Riksarkiv II s. 153)
Fartegn Matssøn hadde, som bekjendt ogsaa sønnen Samfson Fartegnssøn, som nævnes 1563 som eier av jordegods i Strandebarm, hvor han endnu 1597 bodde paa gaarden Børseim (Birgisheim). Nu nævnes der en yngre Samson Fartegnssøn paa Linga i 1591 og utover; denne døde 1627 og sies da at være over 90 aar gammel. Naar Espeland opfører Samson paa Linga som sønnesøn av lagmand Niels Jenssøn til Simling er dette efter tidsforholdene urimelig, da Samson jo er født i1535. Samson paa Linga har imidlertid intet at gjøre med Niels Jenssøns slegtsgren.
Som barn av Samson paa Børseim nævnes Haldor Samsonssøn paa Vik og Gotskalk Samsonssøn paa Sundal, som var gift med Magdalena Lauritsdatter (Galtung), og mulig en datter Herborg. Som barn av Samson paa Linga nævnes bl. a. Fartegnpaa Linga, Holger paa Mæland i Ullensvang og Axel paa Mæland i Skjold. Et diplom av 1638 vedr. dette kuld er kjendt (Medd. fra Riksark. II s. 140), men gir ikke klarhet.
Det findes en herredagsdom, dat. Bergen 12 juli 1599 (N. H. D. V. 133), hvor Samson Fartegnssøn paa Linga omtales sammen med endel personer, som maa ha været hans slegtninger. Dommen angaar gaarden Amble i Sogn. Her optrær den før neævnte Axel Axelssøn paa sin hustru Barbara Olufsdatters vegne, likeledes en Orm Olufssøn paa Skiftun i Ryfylke. Det omtales ogsaa her
at dette gods ikke var blit skiftet mellem de to søstre hustru Margrete og hustru Anna. Disse maa sikkert være de to førstnævnte døtre av Fartegn Filippussøn paa Simling. De i dommen nævnte Barbara og Orm har vel vært søskende. En annen søster av Orm, Liva Olufsdatter var gift (1.) med Jacob Koll til Næsse i Ryfylke og (2.) med Aage Olufssøn (se Koll-ætti i Ryfylke av Asgaut Steinnes). Disse søskende maa ha været knyttet til Losna-ætten og kunne antas at være barn av Olav Matssøn til Tysse.
(Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 22 -24)
Fartegns ætt fornyet senere sitt adelsskap under navnet Galtung.
--------------------
Vår felles slektshistorie
kap 1 Losna-ætta
Mats (Amundson ?) noen etterkommere
--------------------
Farteign bodde 1518 på Seim, 1563 på Sandvik i Kvinnherad.
--------------------
Fartegn* MATSSON Ænes was born about 1480 in Sunnhordland, Hordaland, Norway. He died about 1564 in Ænes gård #64, Kvinnherad, Hordaland, Norway. Fartegn Matsson was descended from the lågadel branch of the Losna family and he lived his entire life in Kvinnherad. He was living at Seim in 1519, which belonged to the Rustung family. Fartegn married Karen Koll, the widow of Trond Rustung, and became the step-father of Kristoffer Trondsson Rustung. Around 1530, he probably moved to Ænes in Kvinnherad, which he rented from Archbishop Olav Engelbriktsson. He was living there in 1563, but was dead by 1564. Fartegn and his brothers were named in a series of court cases concerning inheritances between 1525 and 1532. Fartegn, himself, may have been considered a member of the lower nobility as several documents describe him as "av våpen".
Generelle notater :Sunde Bygdebok III: s.163
Fartegn på Seim i 1518, på Ænes i 1532 fikk antakelig Valen ca. 1550 og døde kanskje der. Var i livet i 1563, men død i 1564. Gift antakelig for annen gang med Karen Kold, enke etter Trond Sigurdsson Rustung på Seim i Kvinnherred. Var han sønn til Mats Samsonsson eller til Mats Amundsson? (Amund Jenson (d 1420)-Jens Holtesson (d 1370)-Holte Gunnarsson (1325).
REFN: Su3:163.V2:105
Notater og hendelser i [hans/hennes] liv var :
• He was employed. væpnar
--------------------
RESIDENCE: 1519, Bos. på Seim, Kvinnherad, Hardanger, HO (Ænes ?)
BIRTH: 1477, Ænes, Kvinnherad (til Seim, Kvinnherad)
DEATH: 1564, Ænes, Kvinnherad ?
--------------------
En av de 5 "MATSSØNNENE"
--------------------
Fartegn Matsson was descended from the lågadel branch of the Losna family and he lived his entire life in Kvinnherad. He was living at Seim in 1519, which belonged to the Rustung family. Fartegn married Karen Koll, the widow of Trond Rustung, and became the step-father of Kristoffer Trondsson Rustung. Around 1530, he probably moved to Ænes in Kvinnherad, which he rented from Archbishop Olav Engelbriktsson. He was living there in 1563, but was dead by 1564. Fartegn and his brothers were named in a series of court cases concerning inheritances between 1525 and 1532. Fartegn, himself, may have been considered a member of the lower nobility as several documents describe him as "av våpen".
--------------------
==Bodde på Kvinnherad 1518 "Fforthen Matssen wdi Quindehhærrit".==
* RESIDENCE: 1519, Bos. på Seim, Kvinnherad, Hardanger, HO (Ænes ?)
* BIRTH: 1477, Ænes, Kvinnherad (til Seim, Kvinnherad)
* DEATH: 1564, Ænes, Kvinnherad ?
Sunde Bygdebok III: s.163 Fartegn paÌŠ Seim i 1518, paÌŠ Ænes i 1532 fikk
antakelig Vale n ca. 1550 og døde kanskje der. Var i livet i 1563, men dø
d i 1564. Gift antakelig for annen gang med Karen Kold, enk e etter Trond
Sigurdsson Rustung paÌŠ Seim i Kvinnherred. V ar han sønn til Mats
Samsonsson eller til Mats Amundsson? ( Amund Jenson (d 1420)-Jens
Holtesson (d 1370)-Holte Gunnars son (1325). REFN: Su3:163.V2:105 Rogers
slektsforsking: 'Fartegn Matsson (omkr. 1480 - føre 1564) Fartegn ble
født omkring 1480. Han døde føre 1564 paÌŠ gaÌŠrde n Ænes i Kvinnherad. Han
var muligens sønn av Mats Amundso n og Anna Fartegnsdatter. (Se ogsaÌŠ
siste nytt http://slekts forskning.com/Losna_nytt.asp) Fartegn Matsson
var, i følge Velde, gift to ganger. Med si n første hustru, Karen Koll,
hadde han ei datter (Anna ?) s om var gift med Laurits Johannesson paÌŠ
Valen. Hans ætt forn yet senere sitt adelsskap under navnet Galtung. Med
sin and re hustru (ukjent, men av Orm-ætta?) hadde Fartegn Matsso n tre
barn: 1. Mats Fartegnson paÌŠ Skaga. 2. Samson Fartegnson paÌŠ Store Linga.
3. Olav Bagge paÌŠ Valen eller kona Birgitte. Fartegn Matsson ('Fforthen
Matssen Wdj Quindehærrit') nevne s i Kvinnherad i 1518, og her ble han
boende saÌŠ lenge han l evde. Han var altsaÌŠ en forholdsvis ung mann under
Kristia n den 2.s terrorregime i perioden 1506-23. Fartegn er oft e nevnt
som lagrettes-mann. Han bodde en tid paÌŠ gaÌŠrden Sei m i Kvinnherad,
admiral Kristoffer Trondsons opprinnelige s lektsgaÌŠrd før Kristoffer paÌŠ
1540-tallet fikk det danske 'Es kildsø' som sin setegaÌŠrd mot aÌŠ love
danskekongen at han ikk e skulle vende tilbake til Norge. Før det var
Kristoffer bl itt forlenet med Ebeltoft Kloster paÌŠ Sjælland. Fra 1530-aÌŠre
ne til sin død, bodde Fartegn paÌŠ Ænes i Kvinnherad. Farteg n er antagelig
født i 1470-80 aÌŠrene og død før 1564. I sitt første ekteskap er han gift
med Karen Koll (Cold) (j fr. NST. bind 8) til Nessa, Nedstrand i Tysvær.
Hun var før st gift med Trond Sigurdson til Seim, i Kvinnherad, altsaÌŠ f
ar til Admiral og sjørøver Kristoffer Trondson. Det er ve l paÌŠ grunn av
dette giftermaÌŠlet at Fartegn bodde paÌŠ Seim. H vem hans annen hustru var,
vet vi ikke sikkert, men hun va r i følge Velde, muligens av Ormætta,
jfr. prosessen om KaÌŠr hus, hvor det sies at Olav Bagge i Valen er i slekt
med Or m Eirikson Orm. I 1530 blir Fartegn Matsson nevnt sammen med tre
av brødren e sine. I et diplom av 1532 finner vi ham dessuten nevnt sa
mmen med to av brødrene, og her nevnes de som væpnere. 'Wi j
eftherscreffne Farteign Mattszøn boendis paa Æness, Siuor dt Mattszøn paa
Talge och Oluff Mattszøn paa Tysszenn szamf øde brødre aff wabenn'.
Fartegn Matsson segl Noe felles familievaÌŠpen har de ikk e ført, for
under flere dokumenter har de segl med ulike bu merker. Tord Matsson har
dog under et brev brukt et vaÌŠpen , en rutestav med slanger. OgsaÌŠ Fartegns
sønnesønn, Farteg n Samsonson paÌŠ Linga brukte i 1638 et vaÌŠpen som likner
lit t paÌŠ LosnavaÌŠpenet og paÌŠ Tord Matssons vaÌŠpen. Som flere and re av
vaÌŠre lavadelsslekter gikk ogsaÌŠ denne slekta senere ov er i bonde-standen,
der vi atter møter dem igjen i bonde-ar istokratiet som lensmenn,
lagrettesmenn og ofte som fører e for bøndene. I 1557 er Fartegn nevnt i
en herredagsdo m i Bergen . 1)' 1) Berge Velde: Slektene Velde og
Espeland og inngiftede sl ekter. 1957 Henning Sollied og R.P. Sollied:
, NST, bd. I . 1927-28. Odd HandagaÌŠrd: VaÌŠr felles
slektshistorie
Han var inngift i Rustungs-ætten. Bodde 1519 paÌŠ Seim, Kvinnherad, Hardanger, HO (Ænes ?)
NAME: _MAR Ænes
|
|
|
