 1731 - 1800 (68 år)
-
| Navn |
BOTH, Elisabeth |
| Født |
22 Jun 1731 |
Bergen  |
| Døpt |
26 Jun 1731 |
Bergen, Korskirken |
| Kjønn |
Kvinne |
| Referanse nummer |
361 |
| Død |
6 Mai 1800 |
Bergen |
| Gravlagt |
22 Mai 1800 |
| Person ID |
I361 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
1 Mar 2022 |
| Familie |
GYLDENKRANTZ, Joachim Christian Geelmuyden de, f. 1 Feb 1730, Haus Prestgjeld , d. 28 Des 1795, Damsgård (Alder 65 år) |
| Gift |
18 Sep 1753 |
Korskirken, Bergen, Hordaland, Norge [2] |
| Barn |
| | 1. GYLDENKRANTZ, Sønn Geelmuyden De, f. 1754, d. 1758 (Alder 4 år) |
| | 2. GYLDENKRANTZ, Anna Rebecka Geelmuyden De, f. 30 Aug 1755, Bergen , d. 30 Jun 1826, Eller 12.06, Bergen (Alder 70 år) |
| | 3. GYLDENKRANTZ, Sønn Geelmuyden De, f. 1756, d. 1757 (Alder 1 år) |
| | 4. GYLDENKRANTZ, Gidske Johanne Geelmuyden De, f. 1757, Bergen , d. 1758 (Alder 1 år) |
| | 5. GYLDENKRANTZ, Rebecka Geelmuyden De, f. 1757, Bergen , d. 1758 (Alder 1 år) |
| | 6. GYLDENKRANTZ, Hans Both Geelmuyden de, f. 10 Jul 1759, Bergen , d. 8 Mai 1813, Bergen (Alder 53 år) |
| | 7. GYLDENKRANTZ, Joachime Christine Elisabeth Geelmuyden de, f. 1761, d. 1761 (Alder 0 år) |
| | 8. GYLDENKRANTZ, Gerhardine Marie Charlotte Geelmuyden de, f. 1762, d. 1762 (Alder 0 år) |
| | 9. GYLDENKRANTZ, Sønn Geelmuyden de, f. 1765, d. 5 Des 1765 (Alder 0 år) |
| | 10. GYLDENKRANTZ, Christiane Marie Geelmuden de, f. 1767, Bergen , d. Bergen, Sandviken |
| | 11. GYLDENKRANTZ, Joachime Christiane Elisabeth Geelmuyden de, f. 1769, Bergen , d. 1769, Bergen (Alder 0 år) |
| | 12. GYLDENKRANTZ, Joachim Christian Geelmuyden de, f. 1771, Bergen , d. 1780 (Alder 9 år) |
|
| Sist endret |
14 Okt 2010 |
| Famile ID |
F212 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
-
| Notater |
- 18 sep 1753 ble navnet skrevet Boht (ifølge Digitalarkivet, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norge). Elisabeth kalles da pike.
Hennes bilde ble malt av Mathias Blumenthal i 1753, samme år som hun giftet seg. Drakten hun bærer er en såkalt manteau, en overkjole med ettersittende liv og langt skjørt som var åpen hele veien ned langs fronten og ble båret over et underskjørt i samme, eller et avvikende, stoff. Blumenthal har gjengitt manteauen nøyaktig, med detaljer som leggene på livet foran, de foldelagte mansjettene nederst på ermene og overkjolens skjørt fom er heftet opp ved hoftene. Den runde halsringningen adskiller seg fra det som var mest vanlig, nemlig at åpningen foran dannet en ganske rett linje fra skulderen og ned til midjen. Det finnes imidlertid manteauer med en mer avrundet utringning. I Danmark hadde manteauen sin glansperiode i de første tre tiårene av 1700-tallet, men den var også i bruk mot midten av århundret, med relativt uendret fasong. Stoffmønstrene skiftet derimot med moten. Stoffet i Elisabeths manteau, silke med mønster i kraftige blomster, blad og sprukne granatepler, er en stil som kom på moten i England og Frankrike på 1730-tallet. Det er derfor mulig, dersom Blumenthal malte henne i hennes egen drakt, at drakten var arvet eller at den var sydd av et eldre stoff, ingen av delene var uvanlig. Men stoff som minner om dette ble fortsatt produsert i Frankrike på 1750-tallet. Drakten kan derfor tenkes sydd av et nytt fransk stoff omkring 1753, kanskje som Elisabeths brudekjole ?
Dateringen av maleriet tilsier at Elisabeth antakelig hadde en lav frisyre. Den høye frisyren i bildet er overenstemmende med hårmoten på 1770-tallet. Det er derfor trolig at maleriet ble modernisert på den tid ved at håret ble overmalt etter en moderne frisyre. At håret, men ikke manteauen ble modernisert, tyder på at den stormønstrete manteauen dengang fortsatt ble ansett som elegant i Bergen, i motsetning til i mange andre land.
Elisabeth var i 40-årene da portrettet ble endret. Dersom hun selv tok initiativ til moderniseringen, må hun ha hatt en klar formening om hvordan hun ønsket å presentere seg for omverdenen, og hun må ha ment at det var viktig å være moderne. Det er derfor rimelig å anta at kjolen var gangbar mote i Bergen, uansett om drakten var hennes egen eller noe maleren hadde utformet.
(Portrett i Norge, utgitt av Norsk folkemuseum, bilde s. 110 og tekst s. 114+118.)
«u»«b»Elisabeth Boths testament«/u»«/b»
Avskrift av Elisabeth Boths testament:
N6 C7 en Riksdaler 1800
«I den hellige Treenegheds navn haver jeg undertegnede Elisabeth sal. General Krigs-Commisair Gyldenkrantz bestemt, hvad mine børn ved min dødelige Afgang hafver at rette sig etter, saavel ved min Begravelse, som det videre herefter skal meddeles:
1. Beder jeg den barmhjertige Gud, at han vil bevare mig fra en hastig og uformodende Død og af Naade for min Frelsers Jesu Christi dyrebare Lidelse og Døds Skyld, tilgive og forlade mig alle mine synder, saa at min dyrekjøpte og udødelige Sjel maa være renset og aftoet i Jesu aller helligste Bloot, forinden den forlader mit usle Legeme.
2. Min Ligkiste betrækkes med sort Flanell, da noget findes dertil i mit Huus, Resten kjøbes. En simpel Messingplade uden videre Zirater; Strophængsler med sort Flanell og mit døde Legeme maa ikke iføres mere end hvad dertil findes aflagt.
3. Min Grav ønskede jeg at maatte blive i Gulvet, midt i Koret (Korskirken) under den store Lysekrone, hvor mine Forældres for 44 á 45 aar siden ere begravede. Graven maa i det mindste være 4 alen dyp og saa bred at min sal. Mands Kiste kan staa ved Siden av mig. Om Aftenen før jeg begraves maa bæres fra Domkirken til Korskirken.
4. Ingen Barentation eller Liigprædiken vil jeg have; Kl. 2 Ettermiddagen vil jeg begraves, og maa ei ringes i fler Kirker end i Korskirken, ingen anden musik end Orgelet. Intet Følge uden allene 7 par hvori beregnes Hr. Stiftsprost Brun og de øvrige Korskirkens Præster, som skal have i Betaling 20 Rdlr skriver tyve Rigsdaler, den residerende Capellan 10 Rdlr og den personelle 6 Rdlr.
5. Til Sørgeklæder skal min Stuepige have 10 Rdlr skriver ti Rigsdaler. Karen skal have 6 Rdler og Ingeborg som er paa Damsgaard skal have 3 Rdlr, saa at denne min Begravelse ei vil blive mer end det halve af de 500 Rdlr som min Mands Begravelse kostede; men i den sted vil jeg, at der skal gives til de Fattige og elendige sengeliggende i Korskirken 100 Rdlr, skriver et hundrede Rigsdaler, som Tid efter anden skal anvendes til Lagener og Dekkener med videre Fornødenheder. Ligesaa skal der gives 100 Rdlr til alle de aller elendigste og fattige Børn af begge Kjøn i Korskirkesognet, som ere under 9 a 13 Aar, som skal anvendes til de nødvendige Klæder og Linned. Til denne Commission med Uddelingen maa mine Børn see til at formaa, enten en af Korskirkens Præster, eller en anden av Korskirkens Menighed paalidelig redelig Mand, om han end var af ringe Stand, paa det at de ringe bekjendte værdigste Fattige allene skulde nyde det.
6. Min Lauverge S. T. Hr. Stiftsprovst Brun ska for den megen Bryderie og Uleilighed, han har haft for mig faa 100 Rdlr, skriver et hundrede Rigsdaler aparte de forhen nævnte 20 Rdlr. Ligeledes skal min Pige Bertha Thommesen – ifald hun lever og er i min Tjeneste – have 50 Rdlr, skriver halvtredsindtyve Rigsdaler aparte de 10 Rdlr til Sørgeklæder og desuden den store gamle Dragkiste.
7. Min datter Joachime Christiane Elisabeth Gyldenkrantz der nu i saa mange Aar har været min Hjelp og fremdeles herefter i denne min høie Alderdom og svagelige Forfatning saalænge jeg og hun lever, skal ved min dødelige Afgang til Belønning have 500 Rdlr ligesaa skal hun istedet for Bryllup og Klæders Bekostning 500 Rdlr tilsammen altsaa et Tusinde Rigsdaler D.C.: samt den gamle Kiste med hvad derudi er, som for nærværende Tid staaer i min Svaager Frichs Huus nær Stadsporten, ligesaa det videre efter den av mig til hende overleverede Specification, de samme løse Effecter er i mit Huus beroende.
8. Min Sønnesøn Joachim Christian Gyldenkrantz skal have 1000 Rdlr, skriver et Tusinde Rigsdaler D.C., som skal deponeres i Hans Kongelige Majæstæts Kasse, paa det at han Tid efter anden kan faa Understøttelse i Fremtiden.
9. Min Dattersøn David Frich skal have 500 Rdlr, skriver femhundrede Rigsdaler D.C., saa at disse foranførte summer udgjør 2500 Rdlr – to Tusinde fem hundrede Rigsdaler D.C., skal tages Forlods av min Boets Masse, uden at inddrages i den Arv, som mine Børn tilkommer efter Loven. 10.
Og da denne Copie er ligelydende med Originalen Dokumentet, som paa behøreligt stemplet Papir er av mig selv med bedste Overlæg, fuldkommen sund Fornuft og Forstand, egenhændig skrevet og undertegnet og forseglet, saa har jeg formaaet min Lauverge S.T. Hr. Stiftsprovst Brun, S.T. Her Lector Arentz og Hr. Cammermeyer den ældre tillige med mig til Vitterlighed at underskrive og forsegle.»
Bergen 2den April 1800
Som Lauverge
Johan Nordahl Brun
Fridr. Hol. Arentz Cammermeyer
|
-
| Kilder |
- [S20] .
- [S6] www.Digitalarkivet.no, Vielser, 18.09.1753, Korskirken, Bergen (Troverdighet: 3).
|
|
|
