 1802 - Ja, ukjent dato
-
| Navn |
GEELMUYDEN, Maria Becker |
| Født |
6 Mai 1802 |
| Døpt |
27 Mai 1802 |
Nykirken, Bergen, Hordaland, Norge  [2] |
| Kjønn |
Kvinne |
| Referanse nummer |
466 |
| Død |
Ja, ukjent dato |
| Person ID |
I466 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
26 Jan 2021 |
| Far |
GEELMUYDEN, Fredrik Christian Dreyer, f. 23 Okt 1766, Bjørnør, Trondheim Stift , d. 30 Jun 1838, Sælen gård, Fyllingsdalen, Fana (Alder 71 år) |
| Mor |
SCHNITLER, Cecilia Maria, f. 3 Jun 1774, Bergen , d. 25 Jun 1804, Bergen (Alder 30 år) |
| Gift |
2 Feb 1795 |
Nykirken, Bergen, Hordaland, Norge |
| Famile ID |
F284 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
-
| Notater |
- Hjemmedøpt 13.5.1802, i kirken 27.5.1802 døpt Maria Bekker Geelmuyden. (Kirkebok Nykirken A5 folio 149b.)
Konfirmert 18 april 1819 i Nykirken, Bergen. Adresse 6. rode nr. 6. Det opplyses at hun var født 6.5.1802. (Kb. Nk Nr. 7 1770-1821 p. 82)
Hun var fadder for Marius Becher Geelmuyden, f. 22.4.1853, døpt 22.5.1853, sønn av skipper Henrich Jansen Frøchen og Birgitte Helene Hansen, som bodde i 4. rode nr. 72 i Bergen (kb NK 13 f. 83b). At Marius får mellomnavnet Geelmuyden kan antyde et mulig slektskap.
Ved folketellingen 1865 bodde hun som lærerinne i 8. rode nr. 2+3. Hun er innført innimellom tre tjenestepiker, og er i motsetning til en premierløytnant ikke oppført som logerende. Det antyder at hun kanskje ikke var logerende, men kan ha bodd i familien som lærerinne for familiens 13 år gamle pleiedatter Edvardinbe Andrea Birkeland ? Men konklusjonen er uklar. Maria bodde hos huseieren, handelsmann Petter Johan Ingebrigtsen.
Eksempel på elevattest:
At Pernille Zakariassen, tidligere Elev af Jfr. M. Geelmuydens Skole, var en flink, brav og rosværdig Elev, bevidnes herved.
Bergen den 4d. Januar 1872. Wibecke J. Olsen. Lærerinde.
At Pernille Zachariasen i nogle Aar har freqventeret min Pigeskole og under Frøken W. Olsens samvittighedsfulde Veiledning i Haandarbeide m.m. fik den bedste Undervisning
bevidner Maria B. Geelmuyden.
Ved folketellingen 1875 bodde hun i "stiftelsen for ugifte fruentimmere".
Ugift. Hun var sentral i opprettelse av Frøkenstiftelsen i Bergen. Hun bodde der fra bygget var nytt i 1873, men ble sinnsyk og døde på Eegs hospital.
Hun blir regnet som den egentlige initiativtakeren til opprettelsen av Frøkenstiftelsen i Bergen. Hun hadde allerede i 1842 begynt å samle inn penger til formålet. Byens borgerskap var bekymret for at dets egne døtre som ofret seg for å stelle for foreldrene, og derfor ikke ble gift, skulle lide en ublid skjebne i alderdommen.
"Ak, saa mangt et ædelt Fruentimmer, der engang var Sines Stolthed og Glæde maae i Alderdommens Dage hensukke sitt liv i Armod, Foragt og Elendighed. Hvor uberegnelig blidere vilde ikke disse Ulykkeliges Skjæbne blive, om de under et venligt Asyl mere sorgfrie kunde skjule sin Kummer for den Verden hvori de engang vandrede saa froe med de lyseste Forhaabninger om en herlig Fremtid." Sitatet er hentet fra et opprop skrevet av fem kvinner i 1846. I spissen for dem sto frøken Marie B. Geelmuyden.
Hennes portrett hengte på "Jomfrustiftelsen" på Nygård.
Adolph Berg forteller at hun var en sjelden godhjertet dame. Ved et skipsforlis mistet en barnerik med fattig familie i Bergen sin forsørger. Nøden var skrikende. Hurtig skaffet Marie ull fra Sælen, spinner den personlig til garn og får dette strikket til trøyer, vanter, m.m. Så leier hun en kjeller på Torvet, hvor hun selv står og selger varene til bøndene. Inntektene gikk til den nødlidende familien. Adolph Berg omtaler henne i denne sammenheng som en ung dame.
I 1847 ble Stiftelsen for ugifte Fruentimmer formelt stiftet. Men navnet hadde antakelig en dårlig klang, for etter få år ble det endret til Jomfrustiftelsen. Først på 1900-tallet ble navnet Frøkenstiftelsen tatt i bruk. Stiftelsen var avhengig av private gaver, og hadde i begynnelsen lite penger å dele ut. Noen få verdige frøkner fikk utbetalt et jevnlig beløp. I 1873 hadde stiftelsen ferdig et hus i Strømgaten 38, med plass til 30 frøkner. Initiativtakeren selv, frøken Marie B. Geelmuyden, ble den første beboer i huset. Damene fikk gratis losji, brensel og lys, samt en beskjeden ukelønn.
Byfogden, pantebok for Bergen II.B.a.40 1860-1861. Fruentimmerstiftelsens erklæring ang. Marie Geelmuyden, folio 178: Tinglyst 24. juli 1860 dokument nr. 27: Thinglyst Erklæring. Undertegnede Maria B. Gelmeyden der ifølge Forskrivelse, dateret 3die Mai 1852 thinglæst 11 Mai 1852 skylder til Stiftelsen for ugifte Fruentimmere 230 Spd., skriver To Hundrede og Tredve Speciedaler, for hvilken Gjæld haves Panteret i Gaarden 5 Rode No 181 erklærer herved, at jeg vedtager etc. /se No 22 Folio 177/. Bergen den 25d. Mai 1860. Maria B. Geelmuyden 5te Rode No 181 Tydskesmuget. Som «b»beskikket Curator«/b» H. I. Frøchsen. Til Vitterlighed Henr. P. G. Wærnæss. Peder C. Pettersen. (Det tinglyste fra dok. Nr. 22: at jeg vedtager fra 1ste Januar 1861 af Gjælden at svare 5 -fem- Procent Rente, der erlægges halvaarlig, 11. Juni og 11te December. Erlægges ikke Renter til de fastsatte Terminer, er Kapitalen forfalden og vedkommende B… til uden Lovmaal og Dom samt uden Hinder af Løsningsret, som herved fraskrives, at sælge Pantet ved Auktion til skadesløs Fyldestgjørelse for Capital, Renter og Omkostninger.)
I 1955 brente den store to-etasjes trebygningen, og seks av kvinnene i huset omkom. Ingenting var igjen, og frøknene var blitt hjemløse. Ved hjelp av rimelige lån ble et nytt bygg reist og sto klart i 1960, med 86 leiligheter. Eier var Frøkenstiftelsen, men med unntak av 30 leiligheter til frøknene ble alt leiet av Bergens Privatbank. Nybygget fikk adresse Fosswinckels gate 32a. Fra slutten av 1980-tallet er bygget gradvis overført til andre eiere.
Bilder av Marie B. Geelmuyden, det opprinnelige bygget og nybygget finnes i
Claus Daae Olsen`s bok "Frøkenstiftelsen i Bergen", utgitt 1933.
Døpt:
|
-
| Kilder |
- [S20] .
- [S11] Kirkebok for presten, Nykirken, Bergen, 5, f. 149b (Troverdighet: 3).
|
|
|
