 1832 - 1912 (79 år)
-
| Navn |
GEELMUYDEN, Anders Dedekam |
| Født |
29 Jun 1832 |
Arendal  |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
532 |
| Død |
11 Jan 1912 |
Oslo, Oscarsgt. |
| Person ID |
I532 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
19 Sep 2018 |
| Familie |
DEDEKAM, Anna Sophie, f. 29 Jun 1835, Arendal , d. 18 Okt 1864, Arendal (Alder 29 år) |
| Gift |
12 Jan 1859 |
Arendal, Aust-Agder, Norge [2] |
| Barn |
| | 1. GEELMUYDEN, Augusta, f. 7 Apr 1861, Arendal , d. 12 Mar 1924, Oslo (Alder 62 år) |
| | 2. GEELMUYDEN, Anna Sophie, f. 18 Sep 1864, Arendal , d. Ja, ukjent dato |
|
| Sist endret |
20 Sep 2007 |
| Famile ID |
F341 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
| Notater |
- Kjøpmann, skipsreder og trelasthandler i Arendal. Det fortelles at da Anne Sophie døde tok hun det løfte av ham at han aldri skulle gifte seg igjen. Dette løftet holdt han.
Skipet Norske bonde var en brigg i tre, bygget 1836 i Grimstad, tonnasje 78 cl, mål -11,6. Hjemsted 1864 Arendal. Eier i 1864 var A. D. Geelmuyden og skipsfører var P. D. Jørgensen.
Ved folketellingen 1865 bodde han som enkemann og trelasthandler i gnr. 133a i Arendal med sine to døtre, husholderske, barnepike, stuepike, kokke, gårdsdreng og kontorbetjent..
Skipet Chineseren var 1870-1873 eiet av A. D. Geelmuyden. Det antas at dette var Anders Dedekam Geelmuyden. Skipet ble i 1873 solgt til Holland hvor det het Cato. Før Anders hadde J. Stephansen (Comp. d'Brendal) eiet skipet 1863-1870. Skipet ble brukt til fart på Kina. Det var en bark i tre, bygget 1863 i Risør på Finnes verft (J. Tellefsen, tonnasje 251 bruttotonn, mål 119,0 - 27,0 - 11,0. Det hadde 6 kanoner, og hadde 1863-1873 sin hjemmehavn i Arendal. Skipsfører var 1863-1868 G. Høier og 1868-1873 A. Møller.
Det er mulig at han var eier av skipet Queen, tidligere navn som britisk Queen of Trumps. Skipet var en bark i tre, bygget 1863 av Gough i Miramichi, New Brunswick, Canada, tonnasje 339 bruttotonn, mål 122 - 26 - 13 DNV. Hjemsted 1866-1890 var Arendal. Eier i 1878 var Geelmuyden, til 1890 Tallak Hansen. Skipet gikk på syd-Amerika, skipsførere var i 1878i T. Larsen og til 1890 T. Tallaksen. Det ble kondemnert i mars 1890.
Skipet Jotun var tidligere italiensk og het da Longobardi. Det var en bark i tre, bygget for norsk regning 1875 av Longobardi, byggested Catella Mare, Italia, tonnasje 885 netto tonn, mål 177k0 - 34,7 - 21,1. Hjemsted var 1875-1886 Arendal. A. D. Geelmuyden var eier til 1884, Gunder Olsen var eier 1885-1886. Skipet forliste i 1886.
Skipet Graziella var en bark i tre, bygget 1873 i Sikeå, Sverige av O. P. Alberg, tonnasje 412 bruttotonn, 393 netto, mål 124 - 27 - 15,7 DNV. Hjemsted var 1874-1887 Arendal og 1887-1897 Farsund. Skipets eiere var 1874-1887? A. O. Andersen, 1884 og til 1887 A. D. Geelmuyden, 1887-1897 A. E. Christoffersen. Skippere var N.L. Espeland 1874-1881, J. Larsen 1881-1887, Chr. Andreassen 1887-1894, H. T. Askeland fra 1890 og S.A. Wathne 1894-1895, Chr. Andreassen 1896-1897. Skipet kolliderte, ble kondemnert og solgt i 1897.
Skipet Charleston sin eier frem til 1887 oppgis som A. O. Geelmuyden. Dersom det er feilskrift/feillest for A. D. Geelmuyden antas det at han er Anders Dedekam Geelmuyden. Skipet var en bark i tre, bygget 1875 i Arendal av Johnsen, tonnasje 467 bruttotonn, mål 124 - 28,8 - 16,5 DNV. Skipsførere var fra 1888 C. N. Toft, og frem til 1893 A. W. Hansen. A. Geelmuyden solgte skipet i 1887 til Hans H. Pettersen, som var eier 1887-1890. 1890-1893 var J. M. A. Marcussen eier. Skipet strandet og ble vrak i oktober 1893 ved Belize i Britisk Honduras.
Identifisering av eierne av skipet Hugh Forteseue er mer usikker. Skipsfører fra 1887 var A. Geelmuyden. Skipet var en bark i tre, delvis med jernbjelker, bygget 1865 i Topsham, England, verft Holman, tonnasje 499 bruttotonn, 490 netto, mål 139,0 - 28,6 - 18,9. Etter at det ble kjøpt til Norge var brødrene Geelmuyden eiere 1887/1890-93, H. Geelmuyden var eier 1893-1894. Parallelt med disse var Axel Smith deleier i skipet 1891-1894. Skipets hjemsted var fra 1887 Arendal.
Arendal var en av Norges rikeste byer og en stor sjøfartsby. Overklassen hadde et eksklusivt forbruk og livsstil. Et problem var at byens rikdom delvis var basert på redere med mange seilskip i en periode hvor seilskipene var i ferd med å bli en foreldet teknologi.
I 1875 startet Anders Arendal Privatbank sammen med Thomas Heftye og Axel Herlofson. Formålet var å ta opp konkurransen med bankene i hovedstaden og med Arendal sparebank. Bankens virksomhet rettet seg særlig mot risikovillige redere i Arendal, som fikk lån mot dårlig sikkerhet. Banken ble raskt en av landets største forretningsbanker, allerede i 1877 med en omsetning på 30 millioner. Samtidig var statens utgifter kun 32 millioner !
Axel Herlofson kom fra en borgerfamilie i Arendal. Familiens formue kom delvis fra trelasthandel fra familiens gårder strømsbo pg Langsæ, skipsfart og annen aktiv næringsdrift i området. Faren var involvert i Arendal sparebank. Axel selv var reder, fabrikkeier og en meget stor grunneier i Arendal. Etter opprettelsen av Arendal privatbank var han også banksjef. Axel gjorde store investeringer i bryggeri, import, eksport og kjøp av seilskuter, men virksomheten ga ikke tilstrekkelige inntekter. Axel sin gjeld ble raskt stor, kun et par år etter at banken var grunnlagt, samtidig som han ble rammet av nedgangen i skipsfarten. Men som banksjef kontrollerte Axel Arendal Privatbank. I mer enn 8 år finansierte Axel sine tap og sitt overforbruk gjennom banken. Falske regnskaper ble ført slik at andre ikke skulle forstå bankens reelle økonomiske situasjon. Banker i krise kunne få innskudd fra staten. Axel fikk slik i mai 1886 utbetalt til banken kr. 300 000 fra staten, penger som han selv forsynte seg med.
Axel Herlofson sitt bedrageri ble oppdaget da partneren Anders Dedekam Geelmuyden tilfeldig så gjennom regnskapsbøkene en dag Axel ikke var på kontoret. Han så at Axel og hans brødre hadde en gjeld til banken på flere hundre tusen kroner. Anders solgte da sine aksjer til Axel, samtidig som Anders opprettholdt taushet om svindelen !
Svindelen ble likevel kort etter oppdaget. Axel ble arrestert i Kristiansand da han forsøkte å flykte til England. Han ble brakt tilbake til Arendal, hvor det var sterke reaksjoner mot ham og Anders. Det ble opplyst i avisen Fædrelandsvennen at forbitrelsen mot Axel var stor og at der var risiko for lynching. Axel fikk skylden for den krisen som var i ferd med å utvikle seg i Arendal delvis som en følge av bankkrakket, men også delvis som en bivirkning av endringene i skipsfarten. Han ble fradømt viktige stillinger og ble dømt til 6 år straffarbeid i saken.
Thomas Heftye var bankmann og bosatt i Kristiania. Han døde i oktober 1886. Det er påstått at dødsfallet skyldtes sjokket p.g.a. konkursen i Arendal Privatbank.
1886 var et dårlig år for næringsliv og skipsfart i Arendal. Konkursen i Arendal Privatbank førte til at krisen ble meget forsterket, med et meget stort antall konkurser. Omkring 2000 mennesker mistet jobben, samtidig som arbeidere i jobb ble utsatt for et press for reduksjon av lønningene. Det er antatt at Arendal mistet omkring en tredjedel av byens inntekter og formue. Fra Arendal spredte krisen seg til større områder i Norge. Den store krisen som bankkrakket skapte i Arendal-området var medvirkende til at Det Norske Arbeiderparti ble stiftet i Arendal i august 1887.
Anders var en av de tre stifterne av Arendal Privatbank. Men han ble særlig kritisert for at han solgte sine aksjer i banken på et mistenkelig tidspunkt, like før bankkrakket. Med et moderne ord foretok Anders en innsidehandel for å redde sin egen økonomi mot en økonomisk krise som han hadde oppdaget ville komme.
Anders var medlem av kontrollkomiteen i Privatbanken i Arendal. Da den gikk konkurs 1886 p.g.a. spekulasjoner av hans venn Herlofsen, solgte Anders alt han eide og flyttet til Paris. Han kjøpte en livrente og var av og til på besøk i Norge. I Paris hadde han en venninne, madame Berthe Voeglein, som drev hattebutikk der og som døde i Algier av tuberkulose. De har antakelig bodd sammen. En del av hennes eiendeler ble nedarvet til hans etterkommere. Bodde 1898 i Paris, Frankrike.
Senere bodde han i Oslo.
Vinkjenner og svært petinetet. Han ble av Alice Blydt Grung betegnet som en forfinet gammel mann. Han hadde alltid førsteklasses viner.
Ved folketellingen 1910 var han enkemann og rentier, bosted Parkveien 62c, Oslo, husleie kr. 600,-. I husstanden bodde også ugift husholderske Josefine Carlsen, født 4. desember 1857 i Vestby.
Følgende historie etter Anders Dedekam Geelmuyden og datteren Anne Sophie sin svigerfar Julius Marius Smit sies å karakterisere de to personene godt:
Geelmuyden: "Hva gjør du når du kjenner kjødets lyster ?"
Smith: "Da ber jeg en bønn."
Geelmuyden: "Du skulle heller be om en småpige."
|
-
| Kilder |
- [S20] .
- [S5] IGI, Batch no. M421373 1839-60 Source call no. 0123482 film (Troverdighet: 3).
|
|
|
