-
| Navn |
BOLSTAD, Oluf Jokumson |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
6052 |
| Person ID |
I6052 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
11 Okt 2007 |
-
| Notater |
- Tre tidligere kjente brukere på Bolstad, bnr. 1: før 1602 Peder 1609 Oluf (1 l. krg.) 1611 Jacob (1 l. krg.)
Navnet hadde vel i gammel tid formen Bolstadr: Bosted, gård. Det er ikke funnet i eldre form enn fra 1520, da det er skrevet Bolstadt, Bolstad.
Gården er sikkert gammel, men lå øde i siste del av middelalderen. Det må være denne gården som i Bjørgvin Kalvskinn er kalt Underberghe og som lå i Gautdal (Hjelledalen). Det navnet passer godt, fordi gården ligger under en høy, tverrbratt bergside.
Av Bjørgvin kalvskinn ser en at prestebolet på Nesin eide 1/2 månedsmatabol i "Undir Bergheno" og "3 fjordunga leiga" i nedre tunet i Underberghi i Gautdal.
I Huldrehaugen fant de et kull-lag 1 dm tykt og ca. 3 alen dypt ned, antakelig etter en likbrenning.
I 1520 svarer Oluff Bolstad 4 lodd sølv i tiendepenger og 2 løp smør for jordegods, og Anders Bolstad legger 3 løp smlr i tiendepenger. I 1563 legger Anne og Ingebrigt Bolstad den vanlige leilendingskatten. I 1567 svarer Bolstad 2 bukkeskinn i leiding og skulle etter det være 2 løp. Samtidig bruker Anne Bolstad 1 løp 1 hud 1 sau krongods her, d.v.s. hele gården.
Landskylden var i 1626 2 løp 2 pd. 2 sauer. I 1653 ble gjort avtak for 2 pd., men skatteskylden var fra første del av 1600-tallet 2 løp 2 pd. I 1685 ville retten ta av 16 mrk. og i 1693 2 1/2 pd. smør.
Gården hadde i 1626 "god" avl, og brukerne hadde "god formue". I 1723 hadde gården en kvern, som også malte for andre. Seteren lå da 1 mil borte (i Glomsdalen).
I 1687 ville retten ta av 16 mrk. av skylden, fordi gården hadde lidd skade av elveløp og snøfonn. "Deres moksen (all) mark var borttaget". De fryktet for mer skade, og da ville ikke husene kunne bli stående. Storelven hadde tatt ut det meste av utmarkslette med løer. Etter all denne skaden kunne en vente at det ble gjort et vesentlig avtak. "Men Kongens indtrader måtte mindst mulig forringes (!)".
I 1693 hadde gården lidd ny stor skade på engen av Sundals- og Storelven, som hadde tatt ut over halvparten av den beste slåttemarken deres. Fehavnen var så dårlig at krøtterne sultet på høysommeren, da det var kun fonnløp, og de ikke hadde andre steder å flytte husene sine, som jevnt sto i skredfare. Skog fantes ikke, og brenneved var det smått med. Retten satte derfor avtaket til 2 1/2 pund smør. Dette avtaket ble i 1702 satt til 2 pund, da gården tidligere var satt "billigt". Gården hadde da, og sårlig i de siste 3-4 årene, lidd skade av elven, som huler ut og river bort eng og åker, enda brukerne har bygget for med steinmurer og ris så godt de kunne.
Hele gården var krongods, som i midten av 1600-tallet ble kjøpt av professor Oluf Worm i København. Godset gikk i arv til svigersønnen biskop Jens Schjelderup i Bergen. Brukerne løste inn brukene i 1698 fra biskopen sine arvinger.
Bolstad ligger under en tverrbratt fjellside, der det om vintrene går mange fonner som gjør skade på skog og mark. Tunet ligger trygt, men gården har flere ganger fått avtak for jordskade av fonn og elv, som stadig har brutt ut jord.
Til Bolstad har fra første halvdel av 1600-tallet lagt gods i Sundal, bnr. 1 og 4. Godset ble nyttet til sletter og febeite.
I 1718 ble åker og eng utskiftet. Hvert bruk fikk da 33 912 kvadratalen eller ca. 13 1/4 mål åker. Av åkre er da disse nevnt: Storåkeren, Stykket, Leirongsteigen, Store og Lille Holen, Ækra, Nedste og Øvste Gjeråkrane, Haugåkeren, Hestesprengen, Buåkeren, Rugåkeren, Hummelåkeren, Svinerumpa, Humlereinene, Ripa. De hadde da humlegård og humlereiner.
Samtidig som åkrene ble utskiftet, byttet de og skogen fra Valsnos-merket og inn til Grovmerket, og hver fekk to teiger som ble utskilt med tre merkesteiner. Inste parten ble delt i to deler, som to brukere skulle bruke i fellesskap. Flere navn på steiner, hamre eller lende er da nevnt, f. eks. Flatura, Svarthammeren, Fallesteinen, merkeskille mellom Jørgen Lassesen og Kolbein, Bombeneset, Hvedhammaren (Horg-?) mellom Kolbein og Jørgen Jørgensen, Danielbakken, Fivelsvadet mellom Jørgen Jørgensen og Elias, Svinøy, Nibbesteinen, Fosholten, Svartesvadgjelet, Stigegjelet, Bekkegjelet, Grødefaldsvadet var navn blant sameieteigene.
I 1719 ble engmark og markslette skiftet mellom brukerne ved loddtrekning, slik at hver fikk sin teig med tre eller fire "nabbar" (biter ?). Jørgen Lassesen og Elias la frivillig fra seg hver sin åker under Humlereinene og fikk tilbake hvert sitt engstykke ytterst på Vellene, det stykke Jørgen Lassesen fikk på Vellene var 891 kvadratalen. Videre ble de enige om at de innlagte engkviene skulle de nyte som hadde ryddet dem. Noen øyer og åreskogen, som ikke ble skiftet, ville de bytte seg imellom i minnelighet. Den 3 alen brede veien mellom Storåkeren og Hummelsåkeren, som ble utmålt året før, skulle de holde ved like.
I 1644 var det strid mellom Bolstad og Hjelle om et jordstykke som Laurits Lassesen Hjelle brukte, men som lå på Bolstad-siden av elven. Skriveren med 12 lagrettemenn var på stedet 14.09 1644 og dømte etter synfaring jordstykket under Hjelle. Samtidig ble 3 merkesteiner mellom Hjelle og Bolstad nedsatt. I 1774 ble det ny strid om grensen.
Ved befaring av gården 1722 ble det sagt at den siden 1702 hadde lidd mye skade på åker, eng og fehavn, så han aldri kom over skaden. Hus og gård lå i stor fare for stein- og snøskred.
Sommeren 1726 tok elven ut 752 kvadratalen av Gjeråkeren til Jørgen på bnr. 2. Han fikk da noe åker som erstatning fra de andre brukene.
I 1740 ble Småøyane, Tungene, Svinøya, Kvitlestad-øya og Bolstadøya skiftet. Kolbein (bnr. 3) byttet med Jørgen (bnr. 2) i Nygjerdsteigane. Flere steder hadde lidd skade, f.eks. Apallkvia og slettene til Jørgen og Tore oppe i berget. Rettet dømte at slettene skulle deles likt igjen, og så skulle de brukes på årsbytte. Det gamle elvefaret ble dømt som merkeskille mellom Bolstad og Grov.
I 1741 var det åstedsak om febeite mellom Bolstad og Grov.
I 1774 var det åstedsaak mellom Bolstad og Hjelle, som klaget over at Bolstad-karene hadde laget forbygning på elven, slik at den gjorde skade på Hjelle og at de hadde egnet seg til naboer i elven som Hjelle eide m.m. Partene fremla diverse dokumenter. Hjelle la frem avtaksverk fra 1702 og 1736 og byttebrev fra 1728. Bolstad la frem dommen fra 1644 og et byttebrev fra 17... To av grensesteinene fra 1644 var nå borte. En gammel kone på Berge, født på Hjelle 1698, kunne vitne at da hun i 1717 flyttet fra Hjelle gikk elven "med sit fulde løb" under Bolstad-reinene. Merkeskillet ble nå dømt å gå etter dypeste grøften og etter merkesteiner, den nederste ved en jordfast stein i Bombeneset, den øverste (nedsatt 1744) oppe med den lille øyen.
|
-
|
|
