 1858 - 1944 (86 år)
-
| Navn |
GEELMUYDEN, Ola Andreas Stang |
| Født |
22 Jun 1858 |
Brantenborg, Drammen  |
| Døpt |
15 Aug 1858 |
Bragernes |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
643 |
| Død |
5 Nov 1944 |
Høvik I Bærum |
| Person ID |
I643 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
20 Aug 2020 |
| Far |
GEELMUYDEN, Bernhard Fredrik De Lange, f. 23 Jun 1823, Trondheim , d. 25 Apr 1903, Oslo (Alder 79 år) |
| Mor |
STANG, Petronelle Olava, f. 2 Des 1836, Fredrikshald , d. 22 Aug 1884, Oslo (Alder 47 år) |
| Gift |
21 Jun 1857 |
Fredrikshald |
| Famile ID |
F373 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
| Familie |
PISTON, Bertha Gottliebin, f. 20 Apr 1862, Maulbronn, Württemberg , d. 12 Nov 1954, Høvik I Bærum (Alder 92 år) |
| Gift |
29 Apr 1886 |
Maulbronn, Württemberg |
| Barn |
| | 1. GEELMUYDEN, Petra Christiane, f. 25 Jan 1887, Maulbronn, Würtemberg , d. 2 Jan 1956, Høvik I Bærum (Alder 68 år) |
| | 2. GEELMUYDEN, Geert Louis Piston, f. 11 Mar 1894, Fredrikshald Sm... , d. 15 Mai 1923, Horten, Nær Hortenskrakken (Alder 29 år) |
|
| Sist endret |
20 Sep 2007 |
| Famile ID |
F409 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
| Notater |
- Ifølge folketellingen 1900 født 22.06.1857 i Drammen.
Han ble fra sitt sjette år oppdratt hos sine besteforeldre på Fredrikshald, hvor han senere gikk på den "lærde og realskole". Ved folketellingen 1865 kalles han pleiebarn. Hans og besteforeldrene bodde da i Nedre Strandgate 443 i Fredrikshald.
Kom deretter til Dresden hvor han tok eksamen ved den tekniske høyskole.
1877-1880 var han student i Dresden (maleri og arkitektur), det siste året besøkte han også kunstakademiet der og kopierte landskaper av Jacob Reuisdael og Meinert Hobemma på det store malerigalleri.
1880-1881 student ved den kgl. tegneskole i Oslo, var samtidig elev av Frits Thaulow og Christian Krohg
1881-1884 student ved kunstakademiet i Karlsruhe
1884-1885 student ved Akademie Julien i Paris og om sommeren i Barbison sammen med den franske maler Jean Francois Millet fils og engelskmannen Hawkins.
1885-1887 student i Maulbronn i Württemberg hos maleren Olav Rusti
1887-1888 var i München
1895-1900 konservator og bibliotekar ved Kunstakademiet i Oslo
Ved folketellingen 1900 bodde han som kunstmaler i en sidebygning under gården Ring-Stabæk i Bærum sammen med konen, de to barnene og tjenestepiken Marie Fries, som var født 1. februar 1871 (?) i Maulbronn, hvor konen kom fra.
Han var medlem av styret for Norsk folkemuseum i flere år til 1905.
1908 ble han inspektør og sekretær i Oslo kunstforening, statens kunstutstilling, og i 1909 også for statens kunstakademi. Disse stillingene frasa han seg 1928 og 1929 p.g.a. alderen.
Ved folketellingen 1910 bodde han i Skovhuset 2 i tellingskretsen nedre Høvik i Østre Bærum prestegjeld. Han kalles kunstmaler og bodde sammen med konen, sine to barn og tjenestepiken Marie Friis som var født 1. mars 1878 (?) i Würtemberg.
Han mottok 1929 kongens fortjenstmedalje i gull og er R' S.W. O., R' Ö.F.J.O. og Of.B.L.II O. (utenlandske ordener). Han har malt mange kjente landskaper og interiører samt dekorative arbeider og hustegninger.
I et eldre slektskjema kaller han seg sekretær, maler og arkitekt.
Ola gjorde et stort arbeid med slekten Geelmuydens historie. Han tok utgangspunkt i Fredrik Christian Dreier Geelmuyden sitt manuskrift fra omkring 1824. Ved hjelp av muntlige kilder og arkivundersøkelser laget han et nytt og atskillig mer omfattende manuskrift om slekten. Han har særlig brukt arkivene i Oslo-området (Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo) og har gitt et stort bidrag til slektens historie. Samtidig bør vi være oppmerksomme på at hans manuskrift inneholder mange mangler og feil, delvis p.g.a. muntlige opplysninger, og delvis p.g.a. at det dengang var enda mer krevende enn nå å få tilgang til arkivene i andre områder. Ola skal ha stor ære for det arbeidet han gjorde for slekten. Manuskriftet var godt for sin tid, men holder rimelig nok ikke mål i forhold til den utvikling som senere har skjedd i denne type publikasjoner. Feil er i stor grad uunngåelig i et slikt omfattende og detaljpreget arbeid. Men langsom og gradvis dataregistrering av kilder i moderne tid og tilgjengeliggjøring på internet gir også nye muligheter til å finne endel informasjon som var vanskeligere tilgjengelig for ham. Vi må tro at for hver fremtidig generasjon vil det nå bli endel lettere å finne ekstra informasjon og å korrigere feil.
Nicolai Geelmuyden forteller etter svenske Harald Geelmuyden at Ola skal ha overlatt sine slektspapirer mm til et bibliotek i London som ha med slektsforskning å gjøre. Biblioteket skal visstnok være det største i Europa.
|
-
|
|
