1782 - 1825 (43 år)
-
Navn |
GEELMUYDEN, Jens Munthe |
Født |
8 Apr 1782 |
Bergen |
Døpt |
15 Apr 1782 |
Korskirken, Bergen, Hordaland, Norge |
Kjønn |
Mann |
Referanse nummer |
705 |
Død |
21 Okt 1825 |
Bergen |
Gravlagt |
29 Okt 1825 |
Nykirken, Bergen |
Person ID |
I705 |
Geelmuyden_etc |
Sist endret |
19 Mai 2020 |
Far |
GEELMUYDEN, Knud, f. 2 Apr 1752, Bergen , d. 21 Okt 1792, Bergen (Alder 40 år) |
Mor |
MUNTHE, Anna Margaretha, f. 22 Jul 1758, Luster, Kvale Gård , d. 21 Mar 1839, Bergen (Alder 80 år) |
Gift |
1776 |
Bergen Eller Halsnøy Eller Suldal ? |
Famile ID |
F360 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
-
Notater |
- Oppkalt etter morfaren.
Hans barndomshjem lå i Strandgaten, vis a vis Svaneapoteket.
Han var en meget begavet mann, skarp og vittig hode og kunne være meget behagelig i omgang.
Han var også meget musikalsk og sin søstersønn Ole Bulls første lærer i fiolinspill. Ole Bull fikk sin første fiolin av ham. Jens Munthe Geelmuyden deltok i en familiekvartett.
Han må være den Jens Geelmuyden som kullseilte på Byfjorden i Bergen. I 1798 kom en kongelig forordning som ga bergingslønn for å redde et menneske i havsnød. Bergingen måtte meldes til retten, som måtte gi kjennelse for at den var verdig bergingslønn.
På månedstinget 2. august 1810 (i Bergen eller Nordhordland ?) meldte Anders Eriksen Myrdal at han i midten av juli berget 3 personer på Morvik utenfor Danmarksneset. De hadde kullseilt og holdt seg fast i båten. Foruten Jens Geelmuyden var det kjøpmann Johan Christopher Wiese og Johan Henrich Kelting fra Bergen. Wiese og Geelmuyden møtte i retten og fortalte at de var på lystseilas. Tross godt vær og spak vind kom et vindkast som kantret båten. Fordi været var godt og båten fløt, regnet de ikke med at de hadde omkommet om de ikke hadde fått hjelp. Vitnene Nils Nilsen Morvik og Sjur Johannesen Morvik så hendelsen og mente at det måtte regnes som berging. De berget seilbåten. Om det ble tilkjent bergingslønn er ukjent.
Ordningen med bergingslønn ble i 1816 opphevet av Stortinget.
Dette er det første kjente tilfellet av lystseilas i Bergen.
(Frå Fjon til Fusa, Årbok 1967 s. 225, Edv. Haukedal: Forlis og berging i Byfjorden.)
(Kjell Magnus Økland arbeidet i 2005 med en bok om Oselveren, "Oselvaren - den levande båten". Der kan kanskje finnes flere opplysniinger.)
Han må være den Jens Geelmuyden (værende hos moren mad. Geelmuyden) som i 1812 fikk sønnen Jens Jørgen Wilhelm, som ble født utenfor ekteskap.
Ved folketellingen 1815 var han innleiet i 14. rode nr. 20 i Bergen. Han var redaktør og utgiver av Adressekontorets etterretninger.
Trolig identisk med den Jens Geelmuyden i 14. rode nr. 20 som 8.12.1816 var fadder for en datter av Hans Pedersen og Karen Martine Giemdal (kirkebok for Domkirken p. 129a).
Jens M. Geelmuyden kjøpte 1817 eiendommen 2. rode nr. 20 i Bergen ?
Testament datert 19. august 1820.
Han må være identisk med den Jens Munthe Geelmuyden som i 1821 fikk datteren Bergitte Margarethe, født utenfor ekteskap. Jens kalles da ungkar og bestyrer. Adressen 19. rode nr. 65 er mest sannsynlig morens adresse.
Han ble student 1821 og begynte å studere teologi, reiste utenlands og vendte etter et par års forløp tilbake til Bergen. Da han kom tilbake til Bergen ble han redaktør og medeier i Bergens Adressekontors efterretninger, inntil 1840 Bergens eneste avis. Han utga avisen fra 1812 av.
Etter en reise til Frankrike ble Jens Geelmyden "sinnsvak" og var i huset hos sin mor, til han døde der. Skifte 11 Des 1822 i Bergen for den umyndiggjorte Jens M. Geelmuyden. Ugift.
Død av nervesvekkelse. Ved begravelsen 1825 kalt student, 43 1/2 år gammel, begravet fra 2. rode nr. 20. (Kirkebok Nykirken A12 f. 477b.)
Byfogden i Bergen, skiftedokumenter, en hel pakke gjelder Jens Munthe Geelmuyden, skifte 1825-1828. Tidligere sto denne pakken ikke på sin logiske plass, men i en serie skiftedok som begynner 1736, som står etter en serie som slutter 1844 ! Mulig nå korrigert ?
Se også Bergen Byfogd VI.E.e.6 1817-1828 (vesentlig hans skifte).
Se i bok om Harmonien 1765-1900 (utgitt 1901) av Petersen, om flere Geelmuyden, men særlig om Ole Bulls onkel.
Adolph Berg og Olav Mosbu: Musikselskabet Harmonien 1765-1945 bd. 1 s. 54 forteller at Jens Geelmuyden i årene omkring 1800 var medlem av Harmoniens direksjon. Iflkge s, 67 ble han 2. februar 1813 utnevnt til ballinspektør sammen med Tønnes Rolfsen, trolig for å motvirke risikoen for kontroverser og uro på Harmoniens ball. Ifølge s. 68 ble han 26. september 1815 valgt til Harmoniens arkivar (i boken her kalt Jens G.? Geelmuyden ). S. 70 forteller at han (blant mange) etter oppfordring fra Direksjonen i oktober 1821 meldte seg til å fremføre et obligatorisk nummer som prøve på sin dyktighet. Han spilte fiolin. S. 73 forteller at Jens M. Geelmudyen og Lyder N. Nicolaysen av direksjonen ble ansatt som overinspektører for teaterorkesteret. S. 75: Samling med etterfølgende ball, hvor deltakerne ikke behøvde å komme i stiv selskapsdrakt, sluttet ofte ikke før langt over midnatt. Det gikk frasagn om festene på Harmonistenes sal ved Korskirken. Som de galanteste løver på disse baller nevnes Jens Munthe Geelmuyden, som kalles for en Adonis-skikkelse, og Johan Nordahl Wallem.
S. 165 nevnes at jomfru Geelmuyden sammen med jomfru Juell og hr. Campbell deltok 16. desember 1844 ved en soare i et tableau vivant som viste "Anne Colbjørnsen og hennes tjenestepike mottagende ordre fra den svenske oberst". Det ble ledsaget av kvartettmusikk. Jomfru Geelmuyden er foreløpig ikke identifisert. En mulighet er Jens M. Geelmuydens datter. Men også andre i slekten Geelmuyden hadde interesser for musikk og drama.
|
-
|
|