 1828 - 1903 (75 år)
-
| Navn |
GEELMUYDEN, Johan Joachim Zarendtz |
| Født |
4 Feb 1828 |
Bergen  |
| Døpt |
9 Mar 1828 |
Bergen, Domkirken (Kb. 12A F. 136B) |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
720 |
| Død |
7 Aug 1903 |
Oslo |
| Gravlagt |
12 Aug 1903 |
Domkirken, Bergen |
| Person ID |
I720 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
21 Aug 2020 |
| Far |
GEELMUYDEN, Hans, f. 25 Sep 1779, Bergen , d. 31 Des 1832, Bergen (Alder 53 år) |
| Mor |
ZARENDTZ, Anna Johanna, f. 4 Jan 1793, Bergen , d. 9 Mar 1884, Bergen (Alder 91 år) |
| Gift |
6 Mar 1815 |
Korskirken, Bergen, Hordaland, Norge |
| Famile ID |
F452 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
| Familie |
BØGH, Johanne Lydia Marie, f. 29 Okt 1844, Bergen, Domkirken , d. 11 Mar 1911, Bergen (Alder 66 år) |
| Gift |
20 Okt 1864 |
Domkirken, Bergen |
| Barn |
| | 1. GEELMUYDEN, Ragna Dorthea, f. 21 Apr 1868, Bergen , d. 6 Mai 1947, Bergen (Alder 79 år) |
| | 2. GEELMUYDEN, Birger Bøgh, f. 27 Okt 1869, Bergen , d. 30 Mar 1924, Oslo (Alder 54 år) |
| | 3. GEELMUYDEN, Dagni Bøgh, f. 27 Nov 1871, Bergen , d. 3 Mar 1873, Bergen (Alder 1 år) |
| | 4. GEELMUYDEN, Finn Bøgh, f. 27 Des 1874, Bergen , d. 15 Jan 1879, Bergen (Alder 4 år) |
|
| Sist endret |
10 Okt 2010 |
| Famile ID |
F467 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
-
| Notater |
- Dåp funnet i kirkebok for Domkirken 12A folio 136b.
Etter realskolen kom han på kontoret til handelshuset Herman von Tangens sønner hvor han fikk en praktisk utdannelse som handelsmann og mye erfaring. Deretter reiste han flere år utenlands som kargadør, før han kom hjem og tok borgerskapet 21 mars 1854 i Bergen. Det ble oppsagt 30.07.1895.
Johan deltok i "Fireskillings-klubben", en liten privat klubb. Medlemmene var, foruten Johan, kjøpmann Christen Kahrs, kjøpmann Hans dekker, kjøpmann Lauritz Wiborg, komandørkaptein Johan Krøpelien, kjøpmann Johan Krum og kjøpmann Johan Wilhelm Olsen. Klubbens protokoll forteller klubbens historie 1865-1868. Utgangspunktet var en avtale ca. 1860 mellom Johan og J. W. Olsen om at sistnevnte hver lørdag kl. 12.00 skulle besøke Johan, som p.g.a. arbeidet med utgivelse av Bergens Adressecontoirs Efterretninger ikke hadde tid til å gå på Børsen. På denne måten skulle han få opplysninger om hva som hadde skjedd i løpet av uken, mens de nøt en pipe tobakk og en bayer-øl. Johan utga Adressekontoret kun hvert annet år. Det førte til at han neste år ikke var opptatt, og derfor besøkte til samme tid og dag besøkte J.W. Olsen. Nå ble også et par andre menn med. Disse fire dannet nå en klubb med navnet "Ølklubben". Avtalen var at møtene hvert år etter tur skulle skje hos medlemmene. Omkostningene med ølet skulle fordeles på selskapet. Etter forslag fra H. Dekker ble fra 11. juni 1864 samliet inn 4 skilling fra hver, til veldedige formål. Johan J. Z. Geelmuyden foreslo noen uker senere at bidragene skulle nyttes til å kle byens fjell med skog. Klubben endret da navn til "Fireskillingsklubben til Beklædning af Bergens Fjelde." Ved klubbens fest 4. februar 1865 hos Johan i anledning hans 37-årsdag og Adressekontorets 100-årsfeiring ble fremflørt to sanger til Johan, som skal finnes i selskapets arkiver. I 1868 gikk klubben offentlig ut for å skape et selskap for treplantnings-formålet. I tillegg til skogplanting sto selskapet også bak bygging av veier i fjellsiden og opp mot Fløyen.
Johan Joachim ble 1866 opptatt i frimurerlosjen Leoparden i Christiania. I Bergen var han i mange år aktiv embetsmann i frimurerlosjen Oscar, og var ordførende mester 1900-1901. Frimurerlosjen Oscar til de syv Bjerge hadde 1874-1877 lokaler Grønningsalen i Kong Oscarsgt. 11. Perioden 1877-1975 holdt losjen til i Kaigaten 4.
Johan var en ledende frimurer. I 1875 var han med på start av Frimurernes sangforening, som i 2015 feirer 140-års jubileum. Han var nr. 2 som ble innmeldt i dette sangkoret. Han ga også sangundervisning til medlemmer av frimurerne.
Johan Joachim skal ha hatt sterke familiære bånd til medlemmer av frimurerlosjens sangforening i Christiania: Hans søster var gift med garnisonsprest og "sangbroder" der Joachim Brinch Lund (fra slekten Lund i Farsund), og deres sønn Joachim var med i det første styret i sangforeningen der.
Han var medeier og redaktør i Adressekontoret etter moren, inntil privilegiet ble innløst av kommunen. Bjørnstjerne Bjørnson var i 1857 kommet til Bergen som instruktør ved Det Norske Teater. Her ble han kjent med Johan Joachim og hans mor enken Anna Zahrendt gjennom Johans fetter, fiolinisten Ole Bornemann Bull. Det første selskap Bjørnson deltok i i Bergen var til ære for Ole B. Bull og Johan Joachim i huset i Markeveien. Johan Joachim var da ugift og bodde hos sin mor. Bjørnson gikk mye i dette huset. Han fikk en rekke arbeider trykt i "Geelmuydens enkes boktrykkeri", bl.a. fortellingen "Arne" i 1858 og skuespillet "Haltehulda". "Arne" begynner med ordene "Æn om vi klædde fjeldet ?".
Johan var med på starten av Bergens skog & treplantingsselskap. Han omtales som en ivrig mannsanger, en god taler, en ønsket selskapsmann og et humørmenneske av de sjeldne. Johan var en ivrig kvartett-sanger, og deltok også i "Det Behrenske sangkor" (9 menn).
Etter at familien måtte gi avkall på privilegiet til Bergen Adressekontors Efterretninger var han i 1866 med på grunnleggingen av både Bergens Brandforsikringsselskab, hvor han ble fungerende direktør. I 1882 ble han fast ansatt som administrerende direktør, som han var til sin død. Han deltok også i opprettelsen av Søforsikringsselskabet Æolus, også her var han selskapets første direktør.
Johan hørte blant bergenserne som så byen som det eneste og beste sted å bo. Han var opptatt av byens tilstand og bidro med sin aktivitet for skogplanting, som han verdsatte høyt.
Morgenavisen i Bergen gjenga 17. oktober 1981 en artikkel fra 1897, hvor Johan ble beskrevet:
"En av de vakreste og anseeligste skikkelsene i Børshallen. Snart en smule aristokratisk nedlatende, snart gemytlig smilende, alt etter møtende personer og forefallende omstendigheter."
Datteren Ragna Geelmuyden (gift Grieg) forteller i 1944 om ham:
"Far hadde overtatt avisen, kjøpte Walckendorffsgate 5, hvor mor levde til etter fars død. ... I Walckendorffsgate hadde så min far avisen (Adressekontoret) i to år. Hver lørdag samlet på hans kontor et par venner som da brakte ham nyhetene fra Børsen, hvor han ikke hadde tid til å gå. Børsen var daglig møtested for byens forretningsstand. ..." Hun forteller at planene om å skogkle fjellet førte til at vennene ble ledd ut, men viser til det store resultatet.
"Så skulle avisen utvides til politikk og så videre, hvortil min far ikke følte seg egnet. Han innbød da til et assuranseselskap for Bergen, må ha vært i 1866, som utviklet seg storartet, som du vet, vi fikk et godt solid hjem med gode minner, som jeg takker for. I 1867 innbød så far til Sjøforsikringsselskapet Æolus, som og har utviklet seg storartet. Far måtte reise meget til agenter, også til Island, hvor han red rundt omkring - ingen jernbaner eller biler - på de små hestene, og han var stor, så føttene kunne helst gå med. Den sommeren han var der bodde vi på landet ikke langt fra Svartediket, i et hvitt lite hus. ... Ved hans hjemkomst laget vi æresport, bandt kranser og dekorerte den, med dinglende peoner i midten, husker jeg.
I 1876 mistet mine foreldre en liten skjønn gutt, Fin 4 år, en liten pike Dagny var død tidligere. Hans død tok så fryktelig på min mor, og for å atsprede henne tok far oss alle med på en forretningstur til Vadsø, en vidunderlig opplevelse for oss barn, var bare ... Birger og meg igjen.
Senere bodde vi på landet på Bellevue, bortenfor den nåværende restaurant. ... Ingen "Kalvedalsvei" dengang. Far tok et lite dampskip som gikk på Lungegårdsvannet til Fløen, og spasertur derfra. Spaserturene dengang var til "Punktum" ..., for ikke å tale om "store rundt", rundt Lungegårdsvannet, det syntes vi var langt.
Jeg gikk for presten den sommer, heklet kanter til mitt utstyr så jeg verket i skulderen, 6 sett av alle sorter undertøy, tykke solide som skulle vare lenge - apropos . gikk på ski i en slik hvit bukse med heklekanter, 3 skjørt, kåpe, hatt med hattenål, og last but not least, løse ski-bindinger, oppe fra Michelsens hus på Kronstad, nedover mot Lungegårdsvannet.
Kjøpmann i Bergen. Ved vielsen kalt ungkar og kjøpmann.
Ved folketellingen 1865 kalles han Johan Geelmuyden, 37 år, handlende. Han bodde i 16. rode nr. 28b sammen med sin unge kone og to tjenestepiker. I huset bodde fire husstander, derav tre handlende og en skipper.
Bosted 14 juni 1868 i 15. rode nr. 28b, kjøpmann i Bergen.
Ved sønnens dåp 1870 kalles han kjøpmann Johan Joakim Zarentz Geelmuyden. Familien bodde fremdeles i 16. rode nr. 28b.
Ved sønnenes dåp 1870 og 1874 kalt kjøpmann, bopel 16. rode nr. 28b.
Ved folketellingen 1875 bodde familien i 16. rode nr. 28b (Rådhusgaten). De var en av to familier som bodde i andre etasje. Konen kalles Hanne. I familien bodde også barnene Ragna, Birger og Finn. De hadde to tjenestepiker.
Bosted 20 januar 1879 var 16. rode nr. 28b i Bergen.
Ved folketellingen 1885 bor familien i Walkendorfsgate 5, også nå som en av to familier i andre etasje. Barnene Ragna og Birger bor hjemme. Tjenestepiken het Iline (Oline ?) Nielsdatter Ytrebø, født 1858 i Hyllestad. Johan var assuransedirektør.
Ved folketellingen 1891 er adressen fremdeles Walkendorfsgate 5. Johan kalles også nå assuransedirektør. Barnene Ragna og Birger nevnes i familien. Sønnen Birger var student og var midlertidig i Oslo. Tjenestepiken Mette Marie Hansdatter Dybvik, født 1865 i Ibestad i Troms, kalles enepike.
Ved folketellingen 1900 er han fremdeles assuransedirektør. Konens navn må være feilskrevet som husmor Anne Dorthea Geelmuyden, født 1844. Birger var høyesterettsadvokat, og var eneste hjemmeboende barn. Familien hadde nå to tjenestepiker.
Johan døde i Oslo, men bostedet var fremdeles Walkendorfsgaten 5 i Bergen.
I dødsjournal for Bergen 1898-1904 f. 210b nevnes han som assuransedirektør, adresse Walkendorfsgt. 5. Arvingene nevnes også.
Skifte av fellesbo etter Johan og gjenlevende Hustru Hanne påbegynt 8.9.1903, skifte nr. 54. (Bergen, skiftedesignasjoner).
(Negativ til et bilde finnes i mine samlinger.)
Kilder:
Jo Gjerstad: "Æn om vi klædde fjeldet". Glimt fra Bergens Skog- og Træplantningsselskaps virksomhet 1868-1993.
|
-
|
|
