1833 - 1906 (73 år)
-
Navn |
GEELMUYDEN, Hans Jacob |
Født |
27 Mai 1833 |
Bergen |
Kjønn |
Mann |
Navn |
Trubaduren |
Referanse nummer |
723 |
Død |
7 Sep 1906 |
Bergen |
Gravlagt |
11 Sep 1906 |
Bergen |
Person ID |
I723 |
Geelmuyden_etc |
Sist endret |
22 Aug 2020 |
Far |
GEELMUYDEN, Hans, f. 25 Sep 1779, Bergen , d. 31 Des 1832, Bergen (Alder 53 år) |
Mor |
ZARENDTZ, Anna Johanna, f. 4 Jan 1793, Bergen , d. 9 Mar 1884, Bergen (Alder 91 år) |
Gift |
6 Mar 1815 |
Korskirken, Bergen, Hordaland, Norge |
Famile ID |
F452 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
-
Notater |
- Hans begynte i første klasse ved Bergen katedralskole i 1843. Ifølge digitalarkivets register hadde han i perioden 1844 til 1851 karakteren 4. I juli 1851 ble han utmeldt for å fortsette studiene privat.
Han ble student 1853 og utdannet seg som sanger, harpespiller og komponist. Musiker.
Det er trolig han som ved folketellingen 1865 bodde tilleie i 19. rode nr. 48. Han kalles Hans Geelmuyden, informator, 33 år, født i Bergen. Der synes ikke å være andre Hans som passer med alderen.
Han nevnes i folketellingen 1875, tilsynelatende uten oppgitt adresse. Nære personer i tellingen er oppgitt med adresse Nygård. Det antyder at han bodde i Domkirken landsogn. Han kalles musicus og var losjerende. Hans søster Mette var losjerende samme sted og ble forsørget av sin bror Hans. Der var også en dansk logerende lærer ved den tekniske skolen i husstanden. De losjerte hos vinkyper Ole Klausen, f. 1844 i Lindås, og hans familie.
Han overtok ved morens død foreldrenes hus på Markeveien, hvor han drev sin musikk og hadde en kortevarehandel. Bosted Markeveien 22, Bergen.
Drev et leiebibliotek. Fra 1875 ble det drevet sammen med søsteren Mette. Biblioteket ble drevet til 1895.
Ved folketellingen 1885 bodde hans i Store Markevei 22 (rode 12 nr. 70), første etasje. Han kalles ungkar og musiker. Han bodde sammen med søsteren Mette som kalles jomfru og handlende (handelsborger). De hadde ingen tjenestefolk.
Ved folketellingen 1900 bodde han fremdeles i Store Markevei 22 sammen med søsteren Mette. Han kalles fremdeles musiker og er ugift. Den ugifte Mette var husbestyrerinne og drev leiebibliotek. Huset hadde to etasjer og tre "bekvemmeligheter". To rom var ledige i andre etasje, i tillegg til en ubebodd kvistleilighet. Huset hadde tre rom pr. etasje, men hadde kun ett kjøkken.
I valgmanntallene 1904 og 1906 kalt musiker, adresse Store Markevei 22.
Stemmeberettigede Bergen 1900: Hans Geelmuyden, musiker, Store Markevei nr. 22.
Han var en meget stor original, omstendelig og pedantisk i all sin gjøren og laden. Han vasket selv sitt hus på hollandsk vis og feiet gaten utenfor hver lørdag middag.
Ragna Geelmuyden 1868-1947 (gift Grieg) forteller:
"Hans ville bli sanger, studerte i Italia, kom hjem og holdt konsert i Arbeiderforeningen, nu Eldorado. Opptrådte i kostyme, gjorde ikke lykke, kanskje meget p.g. av kostymet, som var fremmed her hjemme. Bestemor syntes ikke hun kunne yte mer til hans utdannelse, hvorfor han ble sint på henne og sine søsken, ble selv et ensomt ulykkelig menneske og en original med navnet "Trubaduren" hengende ved seg til sin død - originaler hadde vi forresten mange av dengang. Han kjøpte huset på Markeveien 22 etter bestemor, bygget om til butikker, i en av dem hadde hans søster, Mette, leiebibliotek. Han skar ut nydelige lister, som han dekorerte huset med utvendig personlig, feiet selv gaten o.s.v., svært ualmindelig i de dager - høy markeret mann med flagrende hår og slips - da Mette døde bodde han helt alene."
Sverre Jordan forteller:
Mer en type enn en original var innehaveren av Geelmuydens leiebibliotek på Store Markevei. Det holdt til i et lite trehus, hvor fasaden ble dominert av en herlig gammel rokokke-dør. Forretningen var en fortsettelse av "Geelmuydens Enkes Officin og Forlag", som bl.a. hadde utgitt Bjørnsons "Arne". På godt bergensk lød firmaets navn slik det omtales i Wiers-Jenssens bergenskomedie "Jan Herwitz" - "Geelmuyden sin enke sitt trøkkeri". Geelmuyden fikk klengenavnet "trubaduren", antakelig fordi han spilte harpe. Notene og bøkene han leiet ut, drev av støv og smuss, men selv var han en skjønnånd, elsket musikk og blomster. Jeg husker ham så tydelig med hvite slips og de flagrende "polkalokker" når han om morgenen sto på vakt i døren for å passe på når melkebønder og bryggeri-vogner kjørte forbi. Straks noen av hestene hadde lagt fra seg en frisk "hestepære" på brostenene, var han på pletten med en sirlig spade og en liten bøtte for å skaffe verdifull gjødning til sin lille have i husets bakgård. Der hadde han tross lite sol, men med sin kjærlighet og hestenes gylne avfallsfrukter drevet frem et sant lite Eden av blomster.
(Sverre Jordan: Fra et langt kunstnerliv. s. 5.)
Det er lett å forveksle endel Hans Geelmuyden på denne tiden. Det fremgår bl.a. av følgende brev på rim, sendt til magistraten i Bergen:
Et brev fra Hans Jacob Geelmuyden til Bergens magistrat er ved journalføring påstemplet B.M.2.Afd.J. No. 0882/1899 5 jan 1899 om Store Markevei 22, Bergen (Bergens magistrat, 2. avdeling, journalnummer 882/1899). Brevet er datert 1. mai 1899 og er skrevet på rim. Han hadde ikke fått skjøte på det huset som han tidligere hadde kjøpt:
En æret Magistrat jeg vilde be
I al Ærbødighed naturligvis -
Paa min Ansøgnings Billighed at se
Naar skaffes kan authentiske Bevis.
I Aaret atten Hundred otti fir
Jeg kjøbte Huset, som jeg nu bebor.
Auctionsdirectors Sum og netop blir
Et Hundred Kroner ottifire, stor.
Nu var retmæssig Eier jeg da blit,
Min Ret som Eier var ei tat paa Borg;
Men mig det gik, som det jo gaar saa tidt,
At her begyndte justement min Sorg.
I dyre Domme jeg betalte Skat
Og feied Gaden smukt til Godtfolks Gavn;
Men aldrig blev paa Seddelen dog sat
Mit eget kristelige, stakkars Navn.
Nei, Anna Geelmuydens Arvinger syv
Det var, som gjorde hele den Bedrift;
Foruden Skjøde var jeg kun en Tyv,
Hvis Navn ei værdig var at staa i Skrift.
Du reste, min Mor ei kjendte Underskrift,
Som ei var Enke efter Kapitain
Hans Geelmuyden, til Os i Bergens Stift;
Det maa jeg vidne hendes smuldne Ben.
En skjødesløs Person er og en Mand
Og har sin Ambition à sa manière.
Jeg gad dog set, om Byen stod i Brand,
Ifald paa Sedlen stod Hans G ...., jeg ber ?
I gamle Dage bureaucratisk Skik
Befølges maatte vistnok coute que coute.
I vor oplyste Tid en let Kritik
Lar facta slaa af Mark en Lovstatut.
Hvadheller var det ei den samme Tro,
Der stod til Hinder for min Vælger-Ret ?
Den blev dog granted, jeg til Urnen fro
Gik sporenstreks, trods Skjøderne var let.
Thi stoler jeg paa Magistratens Takt,
At Billighed her taler for min Sag:
At jeg faar se mit Navn paa Sedlen bragt,
Saa er min Kjedsomhed og Alt lagt bag !
ærb.
Hans Geelmuyden
Ved begravelsen i 1906 kalles han huseier, cand. philos., ugift, f. 1833 Bergen, adresse Store Markevei. Begravelsen er innført i kirkebok for stiftelsespresten.
Følgende nekrolog er funnet i Delgobes samlinger:
En bergensk original.
Hans Jacob Geelmuyden, er i disse dage afgaaet ved døden. Den afdøde, som var søn av infanterikaptein G. og hustru, født Zahrentz, skulle, ualmindelig musikalsk som han var, og i besiddelse av en vakker sangstemme, have utdannet sig som kunstner, men maatte etter kort tids forløb opgive denne løbebane. Cand. philos. Geelmuyden vendte tilbake til hjemmet, bitter og skuffet i sine forhaabninger om at bryde sig en bane som kunstner udenlands. Han bosatte sig i sin fødeby og dyrkede musiken og gangen i en snæver kreds af venner, som efterhaanden svandt inn, og den menneskesky og nærtagende kunstner sad snart alene i sit underlige pebersvendhjem paa Markeveien. Med aarene udviklede hans bitterhed over de feilslagne forhaabninger og over medmenneskers spøgefulde trakasserier sig alt mere, og den gamle ensomme særling levede tilslut i sit hus som i en lukket borg, hvor ingen fik slippe ind. Hans tid optoges hovedsagelig af musikalske beskjæftigelser: Han trakterede med kunst forskjellige instrumenter og var en stor blomsterelsker. I flere aar var han indehaver af et leiebibliotek, som skaffede ham i en ofte meget tornefuld berøring med et ofte mer morskabslystent end hensynsfuldt publikum. Geelmuyden hadde nemlig en pudsig Svaghed for kunstnerisk schwung - han bar sit haar langt og lokket og gik med fløielsbaret og folderik kunstnerkappe. Med sin vanlige styrke i træffende udnavne døbte bergenserne ham "Trubaduren", et navn som han bar til sin dødsdag. Den gamle original var født 1833 og var ugift.
Ugift.
Født:
|
-
|
|