 1861 - 1951 (90 år)
-
| Navn |
VÅGENES, Rasmus Martin Rasmussen |
| Født |
27 Jan 1861 |
| Døpt |
17 Feb 1861 |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
856 |
| Død |
Mai 1951 |
Vågenes, Hordabø, Radøy  |
| Person ID |
I856 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
19 Jul 2021 |
| Far |
VÅGENES ØVRE, Rasmus Martinesen, f. 15 Feb 1824, Manger Prestegjeld, Bø Sogn , d. 1910, Vågenes, Hordabø, Radøy (Alder 85 år) |
| Mor |
HÅLAND, Marte Mathiasdtr., f. 3 Sep 1826, Manger Prestegjeld, Bø Sogn , d. 1917, Vågenes, Hordabø, Radøy (Alder 90 år) |
| Gift |
15 Jul 1848 |
Manger Prestegjeld, Bø Sogn |
| Famile ID |
F541 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
| Familie |
STURE, Herborg Nilsdtr., f. 28 Mar 1854, d. 1925, Vågenes, Hordabø, Radøy (Alder 70 år) |
| Gift |
1 Des 1883 |
Hordabø I Manger Prestegjeld |
 |
Rasmus Martin Vågenes, Herborg Nilsdtr Vågenes, med Venner fra Bø Indremisjon 6 okt 1913, nummerert.bmp
|
|
|
Rasmus Martin Vågenes, Herborg Nilsdtr Vågenes, med Venner fra Bø Indremisjon 6 okt 1913, navneliste.bmp
|
|
|
Rasmus Martin Vågenes, Herborg Nilsdtr Vågenes, med Venner fra Bø Indremisjon 6 okt 1913, avfotografert kopi av bildet.bmp
|
|
|
Venner fra Bø - originalbildet.bmp
|
|
|
Venner fra Böe 1913.tif
|
| Barn |
|
| Sist endret |
13 Jun 2011 |
| Famile ID |
F528 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
-
| Notater |
- Kirkedåp etter tidligere hjemmedåp.
Bonde, leilending, fisker. Kalt Små-Rasmus, fordi også faren het Rasmus.
Dattersønnen Nils forteller (2002) at Rasmus Martin var på fiske i Kinn. De var tre mann i en seksring. En gang måtte de ro hver meter fra Kinna-Batallen til Vågen i Bergen med to stykker 3 meter lange, fulle fiskekister og en mindre på slep.
Rasmus Martin arbeidet i Racine, Wisconsin, USA, med lasting og lossing på jernbanen (jern, sement, etc.). Han var også med på å støpe grunnmurer o.l. til bolighus. Han fikk antakelig jobben ved jernbanen i Racine fordi sønnen Martinus hadde en sjefsjobb der.
Rasmus var tre ganger i Amerika, og kom sist hjem i 1925 om våren, samme året som Herborg døde. Dette var siste gang han var i Amerika. Han hadde vært der flere ganger og var der da et par år om gangen. Etter Herborgs død reiste han ikke til Amerika igjen, men dro i stedet i Sanden (Øygarden) og fisket sammen med en annen mann. Rasmus sitt barnebarn Nils O. Vågenes var med der om sommeren. Nils gledet seg når de skulle avgårde på fiske.
Rasmus hadde fagbrev som stuert.
Rasmus var to eller tre ganger utsatt for forlis med seilskip. Siste gang var med et skip med trelast ombord. Skipet var norsk. Etter forliset fløt skipet i 8 dager ved hjelp av trelasten lasten, før det gikk ned. Mannskapet gikk da i livbåtene. Antakelig neste dag ble de funnet av et skip, og hele mannskapet ble reddet.
Rasmus, konen Herborg og deres barn bodde i søre kjelleren på Vågenes. I nore kjelleren var en brønn ("kjedla"). I husets første etasje var en stue, som fungerte som "finstue", og i huset var mange oppredde senger. Det var viktig og fint å være klar til å ta imot overnattingsgjester.
Dattersønnen Nils minnes at han Beste (Rasmus Martin) fortalte at de hadde (minst) 8 oppredde senger. De hadde syskole i huset på Vågenes (lærer ukjent), antakelig i søre stuen. Beste og konen brukte selv søre kjelleren til dagligstue. De sov også i kjelleren, antakelig i dagligstuen sin. I nore kjelleren hadde de brønn ("kjedlo"). Kjøkkenet var i gangen i 1. etasje, der hvor senere gamlekjøkkenet kom, midt på husets vestside.
Da Nils sine foreldre, Ole Martin Monsen Marøen og Ingeborg Gjertine Rasmusdtr. Vågenes, ble gift bodde de i søre stuen. Rasmus og konen flyttet (antakelig da) opp og bodde i nore stuen.
Herborg var hans andre kone. Med sin første kone hadde han to barn, Nils og Marie. Marie døde i konfirmasjonsalderen. Nils reiste til Amerika, hvor han tjente bra med penger. Han sendte penger hjem til bygging av huset. Tidligere hadde bruket hatt hus i fellestunet. Huset ble bygget omkring 1905-1907. Banken i Amerika gikk konkurs, og han mistet alle sine penger. Det er fortalt at han ble "tullete" før han døde, ikke lenge etterpå.
Barnebarnet Nils fortalte at Rasmus sin løe som ble bygget etter utskiftningen, var bygget av materialer som Rasmus og andre fra Vågenes dro til Sogn for å hente. Nils (f. 1916) husket ellers ikke løen.
Nils forteller at på søndre ende av løen var plassert en gammel stuebygning som ble brukt som stall, omtrent der garasjen er i 2010. Løen og stuen skapte en krok i sydvest, hvor det ble bygget et skur med do-kagge. Engang mellom 1945 og 1950, da Rasmus hadde vært på do, kom han løpende og falt. Nils som så det begynte å le. Rasmus så da på ham og sa: "Ka slag, ler du åt meg ?" Han hadde brukket tre ribbein. Familien tilkalte legen, som skulle sette plaster to ganger rundt brystkassen for å stabilisere ribbeina: Legens kommentar da han så hvor mye plasterbånd han trengte, var "Det var en svære brystkasse". Han ble kalt Små-Rasmus, fordi han var så stor, eller fordi faren hans også het Rasmus.
Marie Mangersnes (g. Vågenes) forteller at da hun i 1943 ble gift og etter krigen flyttet til gården (som hadde vært okkupert av tyskere), bodde Rasmus Martin hos dem. Han mente at han kunne ikke spise sammen med dattersønnen Nils og konen Marie, fordi de laget det til så mye finere enn han var vant til. Hun brukte duk på bordet, og de spiste med kniv og gaffel. Selv spiste han med kniv, skje og fingrene, og mente at han sølte for mye.
Spisemåten med kniv, skje og fingre var den vanlige i Norge i eldre tid. Gaffelen ble innført på 1700-tallet, og i utgangspunktet var det kun i de "finere" lag av folket at den kom i vanlig bruk. Rasmus sin spisemåte viser derfor de konservative trekkene i samfunnet på Radøy. At spiseskikkene hadde endret seg tidligere i Maries familie er ventet: De bodde nær prestegården, og Marie nedstammet fra presten Wulff, som hørte til et lag av folket hvor vi kan vente at spiseskikkene endret seg tidlig.
Duken som Marie laget og brukte på bordet, var laget av to sukkersekker, skjøtet på midten og brodert på (visstnok med blå blomster ?). Mønsteret var tatt fra en duk som visstnok tanten hennes hadde sydd av fire sekker og brodert med litt tykkere tråd.
Som gammel var han over tid sengeliggende i stuen hos sin dattersønn Nils O. Vågenes. Han ble av Nils sine barn omtalt som gamle-besten. Fordi han var så lang la han beina opp på sengens nedre gavl. Men det førte til redusert blodomløp som skapte koldbrann under venstre stortå-negl. Det begynte som en liten prikk. Koldbrannen spredte seg og råtnet, men Rasmus nektet dem å amputere. Sønnen Nils ga ham morfin for å redusere smertene. Nils hadde strenge instrukser om nøyaktig hvor mange dråper morfin han kunne gi. Koldbrannen førte til at Rasmus døde. Han døde i nore stuen på Vågenes.
Han ble av Torill og hennes søsken kalt "Gamle-besten" (oldefar), av Nils kalt "Beste". Torill har aldri truffet ham. Han skal være død da oldebarnet Frantz eller Marit var liten.
Dattersønnen Nils O. Vågenes fortalte en historie om sin bestefar små-Rasmus. Han hadde selv hørt historien fra "Gamle-Marken", som var bestefar til Kåre "på Markjæ": Ved en begravelse på Marken (Markjæ) hadde de plassert hesten foran sleden og plasserte kisten på sleden. Men hesten var urolig og begynte å sette ut. Små-Rasmus rakk å sette foten på sleden og slang seg tvers over kisten, hvor han satt mens hesten for avgårde ute av kontroll. Med Rasmus sittende tversover kisten satte hesten ut ned mot Kuvågen og nordover et stykke i retning av Bøvågen, før Små-Rasmus endelig fikk kontroll. Det gikk bra, uten at sleden og kisten veltet, men det var ikke en kontrollert og rolig begravelsesferd.
|
-
|
|
