 1821 - Ja, ukjent dato
-
| Navn |
, Bergitte Margarethe |
| Født |
19 Sep 1821 |
Bergen  |
| Døpt |
27 Sep 1821 |
Korskirken, Bergen |
| Kjønn |
Kvinne |
| Død |
Ja, ukjent dato |
| Person ID |
I12601 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
19 Feb 2021 |
-
-
| Notater |
- I landauer-historien som følger senere, berettes det at «b»Peder Johan Monsen«/b» hadde «u»to«/u» søstre. Den ene, «b»fru Knutson«/b», kan ikke finnes i DA som så-dan. Likevel tas det for gitt at dette var Lucias eldste, «b»Bergitte Marga-rethe.«/b» Forsøk på å fravriste DA flere detaljer om de to søstrenes senere liv har gitt magert resultat. "«i»Marthe Monsen, 56, Enepige , Syerske«/i»", bor i «i»Lille 6«/i» (1891). En vet med sikkerhet at denne «i»Mar-the«/i» var med på feiringen av fiskeveierens gullbryllup i 1912 og at hun deltar på flere fotografier med andre medlemmer av fami-lien. En vet også at det var «i»Bergitte«/i» som avle-verte den utløsende replikken i landauer episoden, og at plassèrturen neppe fant sted før 1898. Men, hva som videre skjedde med hver av dem er foreløpig ukjent.
Hei Knut og takk for et hyggelig og interessant DNA møte i går.
Som nevnt så mente jeg at noen av slekts notatene i vår familie omtalte en litt trist skjebne med en av mine formødre.
Jeg har nå oppdatert meg litt og hukommelsen var ikke helt ute av kurs,- heldigvis.
Det viser seg at min tipp oldemor Lucia Maria Pedersdatter (Persdatter) Steen født 1799 (m foreldre Berthe Margaretha Falch **og Peder Olsen Steen (egentlig fra Stend i Fana) fikk barn med Jens Munthe Geelmuyden i 1821. (** Jeg strever med å finne «forgjengerne» til Falch, Brochs og Lemmichen ! )
Barnet ble døpt Bergitte Margaretha. Jeg vet ingenting om hennes videre skjebne, men hun blir halvsøster til min oldefar fiskeveier Peder Johan Monsen født i 1839. (18 år forskjell)
Lucia Maria ble tidlig foreldreløs og hadde nok en vanskelig oppvekst, strevsomt liv og døde som almisselem i 1868.
Sønnen Peder Johan Monsen (min oldefar) og oldemor Anna Helene klarte seg bedre etter hvert og eiendommen Sandsviksveien 3 ble hjemmet til bl.a. min farmor Anne Magdalene som ble gift i 1897 med min farfar Nils Johan Isaksen.
Jeg har sett av din imponerende og fantastiske webside at du har full kontroll med denne hendelsen og at det faktisk var enda et barn av Jens M. Geelmuyden !
Det er synd jeg ikke har noen flere notater /faktaopplysninger om Bergitte Margarethe, men familiehistorien omtaler henne som Fru Knutson i voksen alder.
Jeg skal sjekke videre etter hvert…
Sender over et utdrag av våre interne slekts notater som inkluderer denne hendelsen + litt til…
Jeg har markert i rødt Geelmuyden historien og min egen familietilknytning er markert i blått.
En liten kuriositet med sammenheng til ditt slektstre: Mine oldeforeldre fikk 11 barn inkl Martha Margrethe Monsen som er mor til Berit Marie Hauland som blir gift med Kåre Wendelborg.
Jeg har markert Wendelborg grenen med grønt i våre notater.
Deres barn = mine tremenninger. Men jeg kjenner de ikke…
Håper vedlegget kommer frem til deg. Det ble på 13 MB!!
Vennlig hilsen
Chris
Chris Isaksen
Mildegeilen 13, 5259 Hjellestad
Tlf 48957544
ralcis@online.no
Utdrag av vedlegget:
«b»Fiskeveier Peder Johan Monsens forgjengere
Falch-familien
F1«tab»Søren Falch«/b» (c.1719-1755), tok borgerskap som skomakermester 1744. Ble g. 24.11.1745 i NK med,
«b»Anna Maria Brochs«/b» (c. 1731-1783). Begge var tidl. ugift. Sørens opphav og fødselsår er foreløpig ikke fastslått. I forb. m. borgerska-pet står hans fødested oppført som Bergen. Nærmere detaljer har det ikke vært mulig å fra-vriste Dig.Ark. Som Sørens foreldre er imidlertid en "«i»Kiøbmand«/i»"«i» Morten Falch (Falk)«/i»" og hustru, «i»Anne Lem-michen«/i» logiske kandidater. Denne Morten tok borgerskap i Bergen
som "«i»Høker«/i»" 24.7.1721. Føde-sted: «i»Evinvik«/i» . De blir foreldre i h.h.v. 1719 og -24 til en «i»Peder«/i» og «i»Magrette Malee-ne«/i». Nok et indisi-um er «i»Pigen«/i», «i»Anne Falk«/i», ( en dtr. av Sørens antatte bror, «i»Peder«/i») som bytter bopel i «i»Y. Markvei«/i» med sin antatte kusine og Sørens datter, «b»F2h«/b» (se mer nedenfor).
Etterretninger om jomfru Brochs viser seg også å være lite til-gjengelig. Etternavnet tyder på at fami-liens opprinnelse må være nederlandene. 31.5.1708 tar en Andreas Brocks, «i»Kiøbmand«/i», borgerskap i Bergen; f.sted, Hamburg. 12.12.1731 ble en«i» Andreas Brochs«/i» (sannsynligvis den samme «i»Andreas«/i»), gravlagt i Dk. " I«i»ndsadt i hans arvebegravelse i Vaaben-huset«/i»", forteller anmerkningen. Videre er en «i»Judith Brochs«/i» grav-lagt s.s., 9.8.1748. "«i»I aaben Begra-velse ved Taarne-dørren med liigpr.«/i»". Det er vel rimelig å formode at disse to er Anna Marias (AM)'s foreldre, og at faren også «u»kan«/u» ha vært skomakermester . I 1785 grav--legges nemlig en «i»Jan Brox, «u»skoemager«/u», 60, "fra Stadens Sygehus"«/i». Han er f.c. 1725 og kan være AM's eldre bror. I 1746 blir en «i»Niels Johansen«/i», "«i»ungkar«/i» og «i»skoe-ma-ger«/i»"; g. m., en "«i»Anna Broch«/i», «i»Piige«/i»", antagelig søster av AM (Nok en Broch -"«i»Piig«/i»e ", «i»Lenche«/i», blir gift i 1749 med en «i»Niels Antonius-sen, ungkar«/i» og«i» "Mæster Kypper«/i»" . I 1754 gifter «i»Maren Kirstine Brochs, Pige«/i», seg med «i»Anders Pedersen Brose, ungkarl, skoemager«/i». Sammenhengen virker unektelig logisk. Som det jo er lov å speku--lere om slekt-skapet disse ber-gensere og innflyt-tere imellom, skal en også ha i tankene at byens befolkning på dette tids-punkt var ca. 14,000. Forholdene var gjennomsiktige og gjen-klangen omvendt proporsjonal.
En vet imidlertid at Søren og Anna Maria i hvert fall fikk 10 barn, alle dpt i NK,
F2a«tab»«i»Thomas Falch«/i», dpt. 9.11.1746.«tab»«tab»F2b«tab»«i»Anna Falch«/i», dpt. 24.11.1747.
F2c«tab»«i»Giertrud Falch«/i», dpt. 23.11.1749.«tab»«tab»F2d«tab»«i»Povel Falch«/i», dpt. 15.2.1752.
F2e«tab»«i»Mette Maria Falch«/i», dpt. 11.4.1754.«tab» F2f«i» «tab»Lene Lund Falch«/i», dpt. 18.7.1756, d. som liten.
F2g«tab»«i»Lene Lund Falch«/i», dpt. 2.2.1758.«tab»«tab»
«b»F2h«/b»«tab»«b»Berthe Margaretha Falch«/b», (dpt. 11.7.1760 - 13.4.1808) .
F2i + j«tab»«i»Thomas «/i»+ «i»Christine Falch«/i», tvillinger, dpt. 27.12.1763.
«tab»Åtte år etter at tvillingparet kom til verden gikk skomakermester Søren bort. Etter femten år som enke, ble Anna Maria, 39 år gml., gift, 6.4. 1770,
2) m.,«tab»«i»Peter Hofft«/i», ungkar og styrmann . De fikk ingen barn. Styrmannens videre skjebne er ukjent.
«b»
F2h«tab»Berthe Margaretha«/b» «b»Falch«/b» («b»F2f«/b») (1760-1808), ble g. 22.7.1798 (lysning, 3½ år tidligere: 5.12 1794) m.,
«b»Peder Olsen Steen«/b», matros, f. 1762 i "«i»Skiold Skibrede«/i»"; innrulert som matros 26.10 1798, med anmerk-ningen «i»maadelig«/i» ( middels høy) . Peder hadde tidligere "«i»fahret og Transp. fra Skiold«/i»" .
Ekteparet rakk å få kun en datter, dpt. i Dk sogn,
«b»F3ha«tab» Lucia Maria Pedersdatter Steen«/b», (11.8 1799 - 7.6 1868).
Av 1801-tellingen fremgår det at Berthe Margaretha Steen, 40 år, er enke og bor i «i»4-30 = Y. Markvei 22c«/i» med sin søs-ter, «i»Lena Falk«/i», «i»42 år«/i» og datter, Lucie Maria, «i»2 år«/i». Matros, Peder Olsen Steen er sann-synligvis omkommet på sjøen. To år senere, i 1803, dør Berthes søster. Adressen er nå «i»4-28«/i» («i»Y. Markvei 24«/i»). Når svigermoren, Berthe Margaretha, går bort i april 1808, står «i»Peder Olsen Sten's Enke«/i» anmerket som «i»forsør-ger«/i». Uhel-digvis går Berthe Margaretha selv bort syv uker senere. Lille Lucia Maria er foreldreløs.
En annen tante i huset ved siden av, «i»Pigen«/i», «i»Anne Falk«/i», 61 år gml., som altså formodes å være Søren Falchs niese, (adr.: «i»4-30«/i») går bort i 1811. Den geografiske nærhet tyder på at det var samhold, disse kusinene imellom og en våger tro at de siste år Lucia Maria opplevde i familiens skjød, var tilbrakt med «i»Anne Falch«/i». Piken som etter hvert hadde mistet "dem alle" var nå blitt 12 år; livets harde virkelighet banket på døren. Hennes videre skjebne er imid--lertid lite kjent - bortsett fra ni år senere, da vi finner henne igjen som tjenestepike.
-----«b»
Monsen-familien fra Nygaard
M1«tab»Niels Monsen«/b», forpakter, (c. 1777 - 22.04 1837). Han (gikk bort 17 dager etter sin hustru) var g. m.,
«b»Anna Monsdatter«/b», (c. 1780 - 5.04 1837). Deres opphav og tilhørende detaljer er foreløpig uvisst.
I 1807 var imidlertid Niels forpakter på gården Midtgaard i Dk sogn i Bergen. Året etter over-tok han som forpakter av Nygaard, et område som ikke lenge etter skulle utvikle seg til å bli en viktig bydel. I 1815 bor famili-en i «i»11-148 = Sydnessmuget 9«/i». DA viser at de i hvert fall fikk fire barn, dpt. i Dk,
«b»M2a«tab»Mons Nielsen«/b», f. 30. 9.1807.«tab»«tab»M2b«tab»«i»Jacob Nielsen«/i», f. 25.10.1808.
M2c«tab»«i»Ole Nielsen«/i», f. 25.7.1810.«tab»«tab»«tab» M2d«tab»«i»Anna Nielsdatter«/i», f. 3.6.1815.«b»
M2a«tab»Mons Nielsen«/b», f. 30.9 1807, tjenestekar, gesell, ble 26.10 1834 gift i Dk med,
«b»«tab»Lucia Maria Pedersdatter Steen«/b», («b»F3fa«/b») (11.8 1799 - 7.6 1868), dpt. i Dk sogn, d. a.,«b»
Peder Olsen Steen«/b», matros, f. 1762 i "Skiold Skibrede", d. før 1801, og
«b»Berthe Margaretha Falch«/b», («b»F3ha«/b») (dpt. 11.7 1760 - 13.4 1808).«tab»
Lucia Maria ble, som fastslått, alt for tidlig foreldreløs. 1815-tellingen plasserer henne i «i»5-14 = Claus Ochens Smug 10«/i» på Nordnes som «i»Lusie Maria, tjener«/i». Alderen står oppført som «i»8 - 15 år«/i». Vertskapet er «i»Fredr. & Maria Scheffer«/i». Han er "«i»Kiøbmand«/i» og«i» Huseier, paa en Reise«/i»" . En får inntrykk av at Scheffer-familien tok til seg pleiebarn, for senere å gjøre dem til tjenere i huset. Året er 1821, Lucia, 22, blir ugift mor. Hun står alene og har ingen igjen av sine nærmeste som kan dele glede med henne eller
yte noen støtte. Hun er tjenestepike; bopel: «i»Knøsesmuget/St. Hans Strædet«/i» - i hvert fall året før - og barnet er "«i»uægte«/i»". Barne-ts far: «i»Jens Munthe Gelmeyden, ugift, Bestyrer, 39 år gml«/i», (1782-1825), adr.: «i»Ø.Korskirke-alm. 13«/i». «b»[«/b»Siden 1812, «i»Bestyrer & Redaktør«/i» for «i»Bergenske Adresse Contoir«/i», siden 1765, en avis i «i»Gelmeyden«/i» og «i»Brose«/i»-famili-ens eie. Fra nr. 12, 1823 blir bladet utgitt på «i»J.M. Gelmuydens«/i» vegne, og fra nr. 86, 1825 blir bladet utgitt på «i»J.M. Gelmuydens«/i» "«i»Stervboes«/i»" vegne. Hele tiden: «i»ved Hans Gelmuyden«/i» («i»Jens«/i»' y. bror). Redaktøren blir høyst sann-synlig syk og sengeliggende, for til slutt å dø, 43½ år gml. I registreringen står han oppført som «i»Student«/i», bosted: «i»Strandgade 168«/i». En logisk familielink mellom «i»Jens M. Gelmuyden«/i» og Lucia er hennes tidligere tante, «i»Maren Kirstine «/i»Brochs, g.m., «i»Anders Pedersen Brose«/i». Bladet, «i»Bergenske Adresse Contoir«/i», ble startet av en «i»Ole Brose«/i» i 1765 og drevet videre av en «i»R. Gelmuyden«/i» i 1778.«b»]«/b»
Det er rimelig lett å forestille seg at denne hendelsen ikke ga Lucia en lettere fortsettelse i livet. Utenom den naturlige konsekvens som ligger i sakens natur er det uvisst hvilken rolle - eller innflytelse - «i»Jens Munthe Gelmeyden«/i» og/eller hans familie utøvet på Lucias liv; den gang - eller senere. Iflg. datidens innstilling var hennes situasjon slik at hun "«i»ikke kunne ha noen forhåpninger«/i»". Da Gelmuyden døde var lille Bergitte 4½ år. En kan ikke se bort fra at Lucia kan ha vært Gelmuydens husholderske og at deres tid sammen var godartet.
Lucia er fortsatt ugift når så lille Mons blir født i -31. Nå er hun to-barns mor, fortsatt uten ektefelle. Datteren er blitt 10 år gammel. Mons Nielssen står oppført som far og ung-kar; adressen er «i»21-120«/i» =«i»Ø. Fjell-smug 7«/i». De to ble gift først tre år senere. Hun er 35; han, åtte år yngre. I 1835 var bopelen «i»21-2«/i» =«i»Vetridsalm. 23«/i»; «i»22-2«/i» =«i»Øvregade 5«/i» i -37; «i»23-39«/i» = «i»Wesenbergsmuget 9«/i» i -39. (Samme år døde for øvrig redaktørens mor, «i»Margrethe Munthe«/i». I fall det noensinne var støtte fra hennes hold, forsvant den sikkert da). I 1865 er adres-sen «i»23-83c«/i» i Korskir-kens sogn (= "«i»Achjesel-skabet for Arbeider-boliger«/i»") på Mathismarken.
Mons og Lucie døde begge som almisse-lem. Hun ble mor til fire, alle dpt i KK,
«b»F4faa«tab»«i»Bergitte Margarethe Jensdtr. Gelmuyden«/i», f. 19.9 1821, dpt. 27.9. - hennes videre skjebne er ukjent.
«/b»M4cca«tab»«i»Mons Monsen«/i», skomakermester, (21.8 1831 - 8.12 1916).
M4ccb«tab»«i»Martha Margrethe Monsdatter«/i», f. 15.3 1835 i Bergen, d. e. 1912.
«b»M«/b»4ccc«tab»«i»Niels Andreas Monsen«/i», f. 18.3 1837.«b»
M4ccd«tab»Peder Johan Monsen, fiskeveier, f. i Brgn, ( 27.7 1839 - 16.7 1917).«/b» «tab»«tab»
I landauer-historien som følger senere, berettes det at «b»M4ccd«/b» hadde «u»to«/u» søstre. Den ene, «b»fru Knutson«/b», kan ikke finnes i DA som så-dan. Likevel tas det for gitt at dette var Lucias eldste, «b»Bergitte Marga-rethe.«/b» Forsøk på å fravriste DA flere detaljer om de to søstrenes senere liv har gitt magert resultat. "«i»Marthe Monsen, 56, Enepige , Syerske«/i»", bor i «i»Lille 6«/i» (1891). En vet med sikkerhet at denne «i»Mar-the«/i» var med på feiringen av fiskeveierens gullbryllup i 1912 og at hun deltar på flere fotografier med andre medlemmer av fami-lien. En vet også at det var «i»Bergitte«/i» som avle-verte den utløsende replikken i landauer episoden, og at plassèrturen neppe fant sted før 1898. Men, hva som videre skjedde med hver av dem er foreløpig ukjent.
____
Vedlegget:
«b»Fiskeveier Peder Monsens forgjengere«tab»
Anna Helene Christiansdatters forgjengere«tab»
Peder & Anna Helene Monsen og deres etterkommere«tab»
«tab»
Isaksen-slekten«tab»
Wexelsen- slekten«tab»
Fiskeveier Peder Johan Monsens forgjengere
Falch-familien
F1«tab»Søren Falch«/b» (c.1719-1755), tok borgerskap som skomakermester 1744. Ble g. 24.11.1745 i NK med,
«b»Anna Maria Brochs«/b» (c. 1731-1783). Begge var tidl. ugift. Sørens opphav og fødselsår er foreløpig ikke fastslått. I forb. m. borgerska-pet står hans fødested oppført som Bergen. Nærmere detaljer har det ikke vært mulig å fra-vriste Dig.Ark. Som Sørens foreldre er imidlertid en "«i»Kiøbmand«/i»"«i» Morten Falch (Falk)«/i»" og hustru, «i»Anne Lem-michen«/i» logiske kandidater. Denne Morten tok borgerskap i Bergen
som "«i»Høker«/i»" 24.7.1721. Føde-sted: «i»Evinvik«/i» . De blir foreldre i h.h.v. 1719 og -24 til en «i»Peder«/i» og «i»Magrette Malee-ne«/i». Nok et indisi-um er «i»Pigen«/i», «i»Anne Falk«/i», ( en dtr. av Sørens antatte bror, «i»Peder«/i») som bytter bopel i «i»Y. Markvei«/i» med sin antatte kusine og Sørens datter, «b»F2h«/b» (se mer nedenfor).
Etterretninger om jomfru Brochs viser seg også å være lite til-gjengelig. Etternavnet tyder på at fami-liens opprinnelse må være nederlandene. 31.5.1708 tar en Andreas Brocks, «i»Kiøbmand«/i», borgerskap i Bergen; f.sted, Hamburg. 12.12.1731 ble en«i» Andreas Brochs«/i» (sannsynligvis den samme «i»Andreas«/i»), gravlagt i Dk. " I«i»ndsadt i hans arvebegravelse i Vaaben-huset«/i»", forteller anmerkningen. Videre er en «i»Judith Brochs«/i» grav-lagt s.s., 9.8.1748. "«i»I aaben Begra-velse ved Taarne-dørren med liigpr.«/i»". Det er vel rimelig å formode at disse to er Anna Marias (AM)'s foreldre, og at faren også «u»kan«/u» ha vært skomakermester . I 1785 grav--legges nemlig en «i»Jan Brox, «u»skoemager«/u», 60, "fra Stadens Sygehus"«/i». Han er f.c. 1725 og kan være AM's eldre bror. I 1746 blir en «i»Niels Johansen«/i», "«i»ungkar«/i» og «i»skoe-ma-ger«/i»"; g. m., en "«i»Anna Broch«/i», «i»Piige«/i»", antagelig søster av AM (Nok en Broch -"«i»Piig«/i»e ", «i»Lenche«/i», blir gift i 1749 med en «i»Niels Antonius-sen, ungkar«/i» og«i» "Mæster Kypper«/i»" . I 1754 gifter «i»Maren Kirstine Brochs, Pige«/i», seg med «i»Anders Pedersen Brose, ungkarl, skoemager«/i». Sammenhengen virker unektelig logisk. Som det jo er lov å speku--lere om slekt-skapet disse ber-gensere og innflyt-tere imellom, skal en også ha i tankene at byens befolkning på dette tids-punkt var ca. 14,000. Forholdene var gjennomsiktige og gjen-klangen omvendt proporsjonal.
En vet imidlertid at Søren og Anna Maria i hvert fall fikk 10 barn, alle dpt i NK,
F2a«tab»«i»Thomas Falch«/i», dpt. 9.11.1746.«tab»«tab»F2b«tab»«i»Anna Falch«/i», dpt. 24.11.1747.
F2c«tab»«i»Giertrud Falch«/i», dpt. 23.11.1749.«tab»«tab»F2d«tab»«i»Povel Falch«/i», dpt. 15.2.1752.
F2e«tab»«i»Mette Maria Falch«/i», dpt. 11.4.1754.«tab» F2f«i» «tab»Lene Lund Falch«/i», dpt. 18.7.1756, d. som liten.
F2g«tab»«i»Lene Lund Falch«/i», dpt. 2.2.1758.«tab»«tab»
«b»F2h«/b»«tab»«b»Berthe Margaretha Falch«/b», (dpt. 11.7.1760 - 13.4.1808) .
F2i + j«tab»«i»Thomas «/i»+ «i»Christine Falch«/i», tvillinger, dpt. 27.12.1763.
«tab»Åtte år etter at tvillingparet kom til verden gikk skomakermester Søren bort. Etter femten år som enke, ble Anna Maria, 39 år gml., gift, 6.4. 1770,
2) m.,«tab»«i»Peter Hofft«/i», ungkar og styrmann . De fikk ingen barn. Styrmannens videre skjebne er ukjent.
«b»
F2h«tab»Berthe Margaretha«/b» «b»Falch«/b» («b»F2f«/b») (1760-1808), ble g. 22.7.1798 (lysning, 3½ år tidligere: 5.12 1794) m.,
«b»Peder Olsen Steen«/b», matros, f. 1762 i "«i»Skiold Skibrede«/i»"; innrulert som matros 26.10 1798, med anmerk-ningen «i»maadelig«/i» ( middels høy) . Peder hadde tidligere "«i»fahret og Transp. fra Skiold«/i»" .
Ekteparet rakk å få kun en datter, dpt. i Dk sogn,
«b»F3ha«tab» Lucia Maria Pedersdatter Steen«/b», (11.8 1799 - 7.6 1868).
Av 1801-tellingen fremgår det at Berthe Margaretha Steen, 40 år, er enke og bor i «i»4-30 = Y. Markvei 22c«/i» med sin søs-ter, «i»Lena Falk«/i», «i»42 år«/i» og datter, Lucie Maria, «i»2 år«/i». Matros, Peder Olsen Steen er sann-synligvis omkommet på sjøen. To år senere, i 1803, dør Berthes søster. Adressen er nå «i»4-28«/i» («i»Y. Markvei 24«/i»). Når svigermoren, Berthe Margaretha, går bort i april 1808, står «i»Peder Olsen Sten's Enke«/i» anmerket som «i»forsør-ger«/i». Uhel-digvis går Berthe Margaretha selv bort syv uker senere. Lille Lucia Maria er foreldreløs.
En annen tante i huset ved siden av, «i»Pigen«/i», «i»Anne Falk«/i», 61 år gml., som altså formodes å være Søren Falchs niese, (adr.: «i»4-30«/i») går bort i 1811. Den geografiske nærhet tyder på at det var samhold, disse kusinene imellom og en våger tro at de siste år Lucia Maria opplevde i familiens skjød, var tilbrakt med «i»Anne Falch«/i». Piken som etter hvert hadde mistet "dem alle" var nå blitt 12 år; livets harde virkelighet banket på døren. Hennes videre skjebne er imid--lertid lite kjent - bortsett fra ni år senere, da vi finner henne igjen som tjenestepike.
-----«b»
Monsen-familien fra Nygaard
M1«tab»Niels Monsen«/b», forpakter, (c. 1777 - 22.04 1837). Han (gikk bort 17 dager etter sin hustru) var g. m.,
«b»Anna Monsdatter«/b», (c. 1780 - 5.04 1837). Deres opphav og tilhørende detaljer er foreløpig uvisst.
I 1807 var imidlertid Niels forpakter på gården Midtgaard i Dk sogn i Bergen. Året etter over-tok han som forpakter av Nygaard, et område som ikke lenge etter skulle utvikle seg til å bli en viktig bydel. I 1815 bor famili-en i «i»11-148 = Sydnessmuget 9«/i». DA viser at de i hvert fall fikk fire barn, dpt. i Dk,
«b»M2a«tab»Mons Nielsen«/b», f. 30. 9.1807.«tab»«tab»M2b«tab»«i»Jacob Nielsen«/i», f. 25.10.1808.
M2c«tab»«i»Ole Nielsen«/i», f. 25.7.1810.«tab»«tab»«tab» M2d«tab»«i»Anna Nielsdatter«/i», f. 3.6.1815.«b»
M2a«tab»Mons Nielsen«/b», f. 30.9 1807, tjenestekar, gesell, ble 26.10 1834 gift i Dk med,
«b»«tab»Lucia Maria Pedersdatter Steen«/b», («b»F3fa«/b») (11.8 1799 - 7.6 1868), dpt. i Dk sogn, d. a.,«b»
Peder Olsen Steen«/b», matros, f. 1762 i "Skiold Skibrede", d. før 1801, og
«b»Berthe Margaretha Falch«/b», («b»F3ha«/b») (dpt. 11.7 1760 - 13.4 1808).«tab»
Lucia Maria ble, som fastslått, alt for tidlig foreldreløs. 1815-tellingen plasserer henne i «i»5-14 = Claus Ochens Smug 10«/i» på Nordnes som «i»Lusie Maria, tjener«/i». Alderen står oppført som «i»8 - 15 år«/i». Vertskapet er «i»Fredr. & Maria Scheffer«/i». Han er "«i»Kiøbmand«/i» og«i» Huseier, paa en Reise«/i»" . En får inntrykk av at Scheffer-familien tok til seg pleiebarn, for senere å gjøre dem til tjenere i huset. Året er 1821, Lucia, 22, blir ugift mor. Hun står alene og har ingen igjen av sine nærmeste som kan dele glede med henne eller
yte noen støtte. Hun er tjenestepike; bopel: «i»Knøsesmuget/St. Hans Strædet«/i» - i hvert fall året før - og barnet er "«i»uægte«/i»". Barne-ts far: «i»Jens Munthe Gelmeyden, ugift, Bestyrer, 39 år gml«/i», (1782-1825), adr.: «i»Ø.Korskirke-alm. 13«/i». «b»[«/b»Siden 1812, «i»Bestyrer & Redaktør«/i» for «i»Bergenske Adresse Contoir«/i», siden 1765, en avis i «i»Gelmeyden«/i» og «i»Brose«/i»-famili-ens eie. Fra nr. 12, 1823 blir bladet utgitt på «i»J.M. Gelmuydens«/i» vegne, og fra nr. 86, 1825 blir bladet utgitt på «i»J.M. Gelmuydens«/i» "«i»Stervboes«/i»" vegne. Hele tiden: «i»ved Hans Gelmuyden«/i» («i»Jens«/i»' y. bror). Redaktøren blir høyst sann-synlig syk og sengeliggende, for til slutt å dø, 43½ år gml. I registreringen står han oppført som «i»Student«/i», bosted: «i»Strandgade 168«/i». En logisk familielink mellom «i»Jens M. Gelmuyden«/i» og Lucia er hennes tidligere tante, «i»Maren Kirstine «/i»Brochs, g.m., «i»Anders Pedersen Brose«/i». Bladet, «i»Bergenske Adresse Contoir«/i», ble startet av en «i»Ole Brose«/i» i 1765 og drevet videre av en «i»R. Gelmuyden«/i» i 1778.«b»]«/b»
Det er rimelig lett å forestille seg at denne hendelsen ikke ga Lucia en lettere fortsettelse i livet. Utenom den naturlige konsekvens som ligger i sakens natur er det uvisst hvilken rolle - eller innflytelse - «i»Jens Munthe Gelmeyden«/i» og/eller hans familie utøvet på Lucias liv; den gang - eller senere. Iflg. datidens innstilling var hennes situasjon slik at hun "«i»ikke kunne ha noen forhåpninger«/i»". Da Gelmuyden døde var lille Bergitte 4½ år. En kan ikke se bort fra at Lucia kan ha vært Gelmuydens husholderske og at deres tid sammen var godartet.
Lucia er fortsatt ugift når så lille Mons blir født i -31. Nå er hun to-barns mor, fortsatt uten ektefelle. Datteren er blitt 10 år gammel. Mons Nielssen står oppført som far og ung-kar; adressen er «i»21-120«/i» =«i»Ø. Fjell-smug 7«/i». De to ble gift først tre år senere. Hun er 35; han, åtte år yngre. I 1835 var bopelen «i»21-2«/i» =«i»Vetridsalm. 23«/i»; «i»22-2«/i» =«i»Øvregade 5«/i» i -37; «i»23-39«/i» = «i»Wesenbergsmuget 9«/i» i -39. (Samme år døde for øvrig redaktørens mor, «i»Margrethe Munthe«/i». I fall det noensinne var støtte fra hennes hold, forsvant den sikkert da). I 1865 er adres-sen «i»23-83c«/i» i Korskir-kens sogn (= "«i»Achjesel-skabet for Arbeider-boliger«/i»") på Mathismarken.
Mons og Lucie døde begge som almisse-lem. Hun ble mor til fire, alle dpt i KK,
«b»F4faa«tab»«i»Bergitte Margarethe Jensdtr. Gelmuyden«/i», f. 19.9 1821, dpt. 27.9. - hennes videre skjebne er ukjent.
«/b»M4cca«tab»«i»Mons Monsen«/i», skomakermester, (21.8 1831 - 8.12 1916).
M4ccb«tab»«i»Martha Margrethe Monsdatter«/i», f. 15.3 1835 i Bergen, d. e. 1912.
«b»M«/b»4ccc«tab»«i»Niels Andreas Monsen«/i», f. 18.3 1837.«b»
M4ccd«tab»Peder Johan Monsen, fiskeveier, f. i Brgn, ( 27.7 1839 - 16.7 1917).«/b» «tab»«tab»
I landauer-historien som følger senere, berettes det at «b»M4ccd«/b» hadde «u»to«/u» søstre. Den ene, «b»fru Knutson«/b», kan ikke finnes i DA som så-dan. Likevel tas det for gitt at dette var Lucias eldste, «b»Bergitte Marga-rethe.«/b» Forsøk på å fravriste DA flere detaljer om de to søstrenes senere liv har gitt magert resultat. "«i»Marthe Monsen, 56, Enepige , Syerske«/i»", bor i «i»Lille 6«/i» (1891). En vet med sikkerhet at denne «i»Mar-the«/i» var med på feiringen av fiskeveierens gullbryllup i 1912 og at hun deltar på flere fotografier med andre medlemmer av fami-lien. En vet også at det var «i»Bergitte«/i» som avle-verte den utløsende replikken i landauer episoden, og at plassèrturen neppe fant sted før 1898. Men, hva som videre skjedde med hver av dem er foreløpig ukjent.
____
«b»
Anna Helene Christiansdatters forgjengere
Peder Wessels slekt
«/b»Den norske Wesselslektens stamfar kom først til Bergen. I 1570 ble en «i»Wessel«/i» fra Nederland, som en av flere borgere, gjort æresløs for å ha brukt utilbørlig munn mot bergenske notabili-teter. Fra omkring 1600 omtales andre ved navn «i»Wessel«/i» i Bergen; en sysselmann «i»Paal Wessel«/i», en «i»Christopher Wessel«/i», en fra Kampen i Holland og en «i»Peter Wessel«/i» fra Emden. Den siste tok borgerskap i Bergen 1625.
«b»
W1«tab»Jan Wessel«/b», var iflg. tradisjonen hollender; bodde i Tr.hjem c. 1620 og ble senere kjøpmann og
borger i Bergen 1625. Her ble han og 22 andre borgere satt under tiltale for å ha brutt kongens tol-lov. Hans sønner var sannsynligvis de to brødrene fra Tr.hjem, «b»Jørgen«/b» og «i»Hendrik Janssøn«b»«/i» Wes-sel«/b».
W2a«tab»«i»Hendrik Janssøn Wessel«/i», d. 1682.«b»
W2b«tab»Jørgen Jansen Wessel, «/b»f. i Tr.hj. (16** - 16**). Slo seg til som handelsmann i Bergen. Borgerskap,
27.10 1646. Om «i»Jørgen«/i» vet vi at hans hus i Rode 22 ble taksert til en verdi av 150 Rdl. i 1657 og at han brakte to skipslaster med levnetsmidler fra Norge til Kbnhvn under belei-rin-gen 1659-60.
Han var sannsynligvis far til,
W3ba«tab»«i»Margrethe Wesselsdatter«/i», g. m.,
«i»Ambrosius Refeld(t)«/i», vever i Bergen, borgerskap 25.9 1671. Skifte, 23.7 1721. 4 døtre.«i»
«b»«/i»W3bb«tab»Jan Jørgensen Wessel«/b», forøvrig ukjent, men far til, «b»W4baa Peder Jansen Wessel.«/b»
W2a«tab»«i»Hendrik Janssøn Wessel«/i», d. 1682. Vi vet om ham at han var kjøp-mann og skipsreder i Hollender-
i Bergen, tok borgerskap 1646. Hans formue ble i 1657 an-slått til 2000 Rdl. I -83 hadde han 2 «i»børn«/i», svarte Koppskatt i skatteklasse 3 og bodde i Rode 22. Ett av hans skip ble tatt av en ne-der-landsk kaper. Et annet ble under en sterk storm kastet i land på byens torv. Som kjøpmann had-de han enerett til å levere brød, vin og vokslys til kirkene i Bergen stift. Alt før han tok sitt borgerskap, giftet han seg med,
«i»Hermichen Jansdatter Starch«/i». Deres navn står på et glassmaleri (1663) fra en ukjent kirke, nå i Bergen museum. Iflg. en gammel familie-overlevering hadde de 12 sønner og noen døtre, men bare den eldste sønnen førte slekten videre.
W3aa«tab»«i»Jan Henrikssøn Wessel«/i» (1646-1716), f. i Bergen 11.3, fikk dåpsnavnet etter beg-ge sine beste-fed-re.
Jan synes tidlig å ha kommet fra Bergen til Tr.hjem, hvor han hadde en mor-bror, kjøp-mann «i»Bernt Janssøn Starch«/i». Familien var fra Nederland eller Altona. Starch var g. m. en datter av den rike bor-ger-mester «i»Lars Stabell«/i», som selv var g. m. en søster av den rike kjøpmann og jordgodseier
«i»Christopher Eylersønn Schøller«b»«/i» ,«/b» som igjen var g. m., «i»Karen Nielsdatter Brynie«/i».
Ekteparets eneste barn var,
«i»Maren Schøller«/i», f. 17.4 1656, d. e. 1730. Med henne ble Jan Wessel gift i 1671. Hun var 15 år gam-
-mel; han, 25. De fikk ialt 16 barn; 12 sønner og 4 døtre.
W4aaa«tab»«i»Anne Maria Wessel«/i», f. i. Tr.hj. 2.3 1672, f. før 1732.
W4aab«i» «tab»Henrik Jansen Wessel«/i», ditto 20.9 1673, gikk til sjøs, ble løytn. i K.havn, tjente 15 år i Peter den stores flåte.
W4aac«i» «tab»Christopher Jansen Wessel«/i», (1674-1754) sogneprest. i Bjørnør.
W4aad«i» «tab»Hermichen Wessel«/i», f. i Tr.hj. 5.3 1676; g. m., «i»Hans Petterss. de Junge«/i», kjøpmann. i Tr.hj.
W4aae«i» Jens Jansen Wessel«/i», ditto 22.7 1677; studerte teologi, men slo seg ned i hjembyen som kjøp-m. og stadskaptein.
W4aaf«i» «tab»Henrik Jansen Wessel«/i», ditto 2.11 1678.
W4aag«i» «tab»Eyler Jansen Wessel«/i» (1680-1740) ble hospitalprest i hjembyen, senere sogneprest på Ørlandet.
W4aah«i» «tab»Hans Jansen Wessel«/i», f. 21.3 1681«i»«tab»«tab»«/i») «tab»gikk til sjøs og fór sammen på et hollandsk
W4aai«i» «tab»Iver Christian Jansen Wessel«/i», f. 7.1 1683 «tab») «tab»fregattskip. Brødrene døde 20 & 18 år gamle.
W4aaj «tab»«i»Jan Jansen Wessel«/i», (29.9 1684 - 16.7 1729), overlos.
W4aak«i» «tab»Karen Wessel«/i», f. i Tr.hj. 20.12 1685, d. c. 1756.
W4aal«i» «tab»Ole Jansen Wessel«/i» (20.4 1687 - 12.4 1748), skipsprest på linjeskip, til slutt sogneprest i Vestby.
W4aam«tab» «i»Anna Cathrina Wessel«/i», f. i. Tr.hj. 7.5 1689.
W4aao«i» «tab» William Janss. Wessel«/i», (14.8 1692 - c. 1738; ga opp sjøen e. noen år, ble forvalter av familiens Stjørdalsgods. «i»
«/i»W4aan«tab» «i»Peter Jansen Wessel«/i», (28.10 1690 - 20.11 1720)«tab»«tab»)«tab»begge ble viseadmiraler
W4aap«i» «tab» Caspar Jansen Wessel«/i», (1.11 1693 - 9.9 1768) «tab»«tab») «tab»og adlet.
Døtrene «i»Anna Maria«/i», «i»Hermichen«/i» og «i»Karen«/i» ble g. m. hver sin kjøpmann i Tr.hjem, «i»Rasch«/i», «i»Petersen de Junge«/i» og rådmann «i»Brun«/i». «i»Anna Cathrina«/i» ble g. m., dansk prest «i»Glisborg«/i», senere sogneprest på Ørlandet.
W4aae«tab»«i»Jan Jansen Wessel«/i», (1684-1729), ble sjøløytnant, og som kaptein, overlos, nordenfjells.
Han var far til bl.a.,
W5aaea«tab» «i»Jonas Jansen Wessel«/i», (1707-1785), sogneprest i Vestby, prost i Øvre Borgesyssel, g. m.,
«i»Helene Marie Schumacher«/i» (1715-1789). De var foreldre til bl.a.,
«i»Johan Herman Jonasen Wessel«/i» (1742-1794), dikter.
«i»Ole Christopher Jonasen Wessel«/i», (1744-1794), generalauditør.
«i»Caspar Wessel«/i», (1745-1818), landmålingsinspektør, matematiker.
«b»
W4baa Peder Jansen Wessel«/b», d. etter 1723 og «b»Lene (Helene) Gydrichsdatter«/b», d. e. 1723.«b» «/b»
Detaljer vedr. bakgrunn og ekteskap er foreløpig ukjent. De fikk imidlertid fire barn, døpt i Nk,
W5baaa«tab» «i»Stinche Wessel«/i», f. 1710, begr, Dk 27.3 1786. G. i Fana m., «i»Peder Beckenhan«/i», smedsvenn; 4 barn.
W5baab «i»Christopher Peders. Wessel«/i», bøkkkersvenn, g. i Nk 18.2 1748 m, enken
«tab» An«i»na Didriksdtr. Smith«/i», begr. i Nk 22.3, s.å..
W5baac«tab» «i»Jan Pedersen Wessel«/i», dpt. 29.11 1716.«tab»«tab»
W5baad «i»Gydrich Pedersen Wessel«/i», dpt. 22.3 1720.
W5baae«tab» «i»Gydte (Gyda?) Peders. Wessel«/i», dpt. 23.2 1721.«tab»
«b»W5baaf«tab» Berithe Catrine Pedersdatter Wessel«/b», f. 10.9 1723.
«b»__«/b»
«b»Jørgen Christensen Garnaas' familie«/b»
«b»G1«tab»Jørgen Christensen Garnaas «/b»(1723-1798) Post Expresser , ( monsr .) , (dpt, 01.08), s. a.,
«b»Christen Garnaas «/b»og «b»Olaug«/b». (Konfirmert i 1742,), ble 11.11 1761 gift i Bergen Domkirke (Dk) med,
«b»Judithe «/b»(«b»Juditta«/b»)«b» Andersdatter Foss«/b», d. c. 1785. Begge var tidligere ugift. Judithe ser ikke ut til å
være født i Bergen, hvor hennes bortgang heller ikke ser ut til å være registrert. I 1786 eller tidl. er Jørgen blitt enkemann. Hans annet giftermål, inngått 29.10 1786, er med enken,
«i»Margaretha Berge«/i». Dette ekteskapet ser ikke ut til å ha resultert i noen barn.
Gjennom sitt voksne liv er Jørgen omtalt både som Postfører, Postexpreser og Postrider. Han ble født på gården Garnås, Nes i Hallingdal. Som 28-åring overdrar han i 1751 sin arverett til gården til fordel for sin y. bror, Knut. Han er på dette tids-punkt bosatt i Bergen og tjenestegjør som postjeger. Etter inngått ekteskap med Judith, reiste han til København, hvor han, på bestilling fra kong Frederich V, laget en serie elfen-bensfigurer av norske bønder i deres spesielle folkedrakter.
I«b» Store Norske«/b», under «b»Nordmandsdalen«/b» står å lese: - «i»en del av parken ved Fredensborg slott i Nord-Sjælland, planlagt av kong Frederik 5, som gav hoff-billedhuggeren Johann Gottfried Grund i oppdrag å lage statuer av norske og færøyske bønder og fiskere. De er fremstilt i tradisjonelle folkedrakter, flere med attributter som symboliserer yrket eller den viktigste næringsveien på hjem-stedet. Det er i dag 60 norske (én mangler) og 10 færøyske statuer. Forbildene for de norske har vært små benfigurer skåret av hallingdølen Jørgen Garnaas. I tiden 1764-73 ble det satt opp 55 norske statuer, og etter 1773 ble de øvrige reist. Alle norske fylker unntatt Akershus, Hedmark, Østfold, Vestfold, Møre og Romsdal og Nordland er representert. Anlegget består av en sirkel-rund slette med en seiers-støtte i midten og terrasser i to hele og en halv sirkel, hvor statuene er plassert. Nordmandsdalen er den eldste samlede fremstilling «b»"Glemt stolthet" gjenåpnet i september, 2002«tab» «/b»av norske folkedrakter«b» «/b»man kjenner og danner et verdi-fullt kildemateriale, enestående i sitt slag. - Litt.: «/i»J.G. Grund: «i»Afbildning av Nordmands-Dalen i den kongelige Lyst-Hauge ved Fredensborg Slot«/i» (1773); Aa. Noss: «i»Statuane i Nordmandsdalen«/i» (1977). «i»
«/i» «b»«i» Det er ganske naturlig at Garnaas laget En Postfører over Filefjell«/b»
«/i»
Under «b»Garnaas, «/b»Jørgen Christensen, 1723-98, står å lese: «i»født i Nes i Hallingdal, norsk billed-skjæ og postfører, også kalt Jørgen Postfører, bosatte seg i Bergen mellom 1742 og 1750. Han er sær-lig kjent for å ha skåret små figurer, 8-10 cm høye i elfenben og hvalrosstann, som fremstilte norske bønder og fiskere, kvinner og menn, i folke-drakter. Billedhuggeren Johann Gottfried Grund brukte disse som forbilder til statuene i«/i» Nordmandsdalen «i»ved Fredensborg slott på Nord-Sjælland. I 1977 kjente man 22 av de i alt 61 benfigurene som må ha vært modeller for Nord-mandsdalstauene. Kong Frederik 5 bevilget ham i 1764 en årlig pensjon for arbeidet med figurene. De er, med hensyn til draktfremstil-lingen, nøyaktig utført og er sammen med Grunds statuer en verdifull kilde til studiet av norske folke-drakter. Garnaas utførte også en serie tredukker som Det kongelige kunst-kammer kvitterte for i 1771 (solgt på auksjon i 1824). Historisk museum i Bergen har 44 dukker som sannsyn-ligvis også er hans verk.«/i»
I et eksemplar på Bergens Museum av N. H. WEINWICHs "«i»Dansk, Norsk og Svensk Kunst-ner-Lexicon«/i»" (Kbh. 1829), som opprinnelig tilhørte president «i»Christie«/i», er det tilføyet på bokens første side: "«i»forøket den med enkelte tilskrevne Notiser om nogle Norske Kunstnere«/i»" og følgende artikkel nedtegnetned med Christies hånd: «i» Garnæs (Jørgen), boe-siddende i Bergen. Omendskjøndt vandfør paa Hænder og Fødder, gjorde han allerhaande kunstige smaae Sager og Billeder, fore-stillende norske Bønder, som modtoges i det Kongelige Kunst--kammer i Kjøbenhavn.«/i» Iflg LEXOW har president Christie også skrevet noen per-son-lige betraktninger i dette leksi-konet. Foruten detaljer, allerede nevnt, står skrevet at Bergen Museum eier 4 av J.G.'s utskårne arbeider. Det ene forestiller en «i»Mann i kamp med en Bjørn«/i». Et annet er en "«i»Fisker i Bondedrakt«/i»" med fiskesnøre i hånden. Det skal ha vært enda to arbeider som forestilte en «i»Postrider til Hest«/i». Figu-rene er omtalt som en gave til museet fra generalkonsul «i»H. B. Fasmer«/i» i 1840.
"«i»Omendskjøndt vandfør paa Hænder og Fødder«/i»" er det neppe trolig at "«i»vandførhed«/i»" var en av Jørgen Garnaas' medfødte belastninger. Han kom fra en fjellgård og hans evne til å forsere et fjell eller to var vel egenskaper som måtte til for å kvalifisere ham for oppdrag i datidens Postverk. I «b»POST«/b», nr 4, 1967, er Jørgen gjenstand for en artikkel skre-vet av «i»Asbjørn Aarak«/i». Her spekuleres det at «i»Jørgen må ha fart mang en gang over Fillefjell«/i». Hans kontakt med forskjellige landsdeler syd- og vestpå, og i Bergen, med tilreisende fiskere nordfra - foruten hans kreative og nevedyktige talent - gjorde ham vel skikket for de kongelige oppdrag som han senere skulle bli tildelt. «i»(- -) Garnaas (er) jo ikke andet end en autodidakt fra en norsk fjeldbygd«/i»,«i» «/i»(LOXOW)..
I 1779 har Jørgen skiftet geskjeft. Han betegnes som «i»Regn-hat-mager«/i», et yrke den eldste sønnen,«i» Christen«/i», trer inn i c.1787. (Håndverket ble båret videre av en sønne-sønn, «i»Wilhelm Gar-næs«/i»). Da han i -86 gifter seg på ny står Jørgen oppført som «i»Post-rider«/i». I 1798 bodde familien i «i»9-43=Vestre Muralm. 9«/i». (i forb. m. begravelsen, 11.2, s.å., er han oppført som «i»Postjager«/i»).
Jørgen Garnaas og Judithe fikk i hvert fall 8 barn, alle dpt. i Nk. «i»Tre av døtrene levde ennå i 1837«/i», (pres. CHRISTIE).
G2a«tab»«i»Christen Jørgensen Garnaas«/i», dpt 29.9 1762.«tab»(borgerskap som høker i Bergen 17. mai 1780).
G2b«tab»«i»Rachael Johanne Jørgensdatter«/i», dpt 27.7 1764, døde som liten.
G2c«tab»«i»Rachael Johanne Jørgensdatter«/i», dpt 16.5 1766, døde som liten.
G2d«tab»«i»Elen Kirstine Jørgensdatter«/i», dpt. 25.11 1767.
«b»G2e«/b»«tab»«b»Anna Helene Jørgensdatter,«/b» f. 7.6 1769, lever forts. i 1801.
G2f«tab»Andreas «i»Jørgensen Garnaas«/i», dpt 13.12 1771.«tab»G2g«tab»«i»Rachael Johanne Jørgensdatter«/i», dpt 28.5 1776.
G2h«tab»«i»Jørgen Jørgensen Garnaas«/i», f. 3.2 1779.
____
«b»Christen Olsens barn«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»
O1«tab»Christen Olsen«/b», «i»arbeidsmand«/i», f. c. 1750 , ble g. m.,
«tab»«b»Sophia Synneve Olsdatter«/b», (c. 1759-1808), d. på StJ sykehus. Begge var i sitt første ekteskap. I 1801
bor familien i «i»21-114= Øvre Fjellsmug 10«/i». Ekteparet ble etter alt å dømme gift før 1788, men visstnok ikke i Bergen, hvor de imidlertid fikk fire barn dpt. i Kk,
«tab» O2a«tab»«i»Jan Henrich Christensen«/i», f. 17.8 1788,.«tab» O2b «tab»«i»Severine Christensdatter«/i», f. 21.12 1790.«tab»
«tab»O2c«tab»«i»Olina Christensdatter«/i», f. 2.2 1794. d. før 1801
«tab»«b»O2d«tab»Synneve Helene Christensdatter«/b», (15.6 1796 - 6.3 1870).
«b»____
Jon Samsonsens familie«tab»«tab»«tab»
S1«tab»Jon Samsonsen«/b», (c.1730-1793) arbeidsmann, fisker, matros, g., men sannsynligvis ikke i Bergen, m., «tab»«b»Berite Anne «u»Cathrine«/u» Pedersdtr«/b». «b»Wessel«/b», f. 10.9 1723 (dpt. i Nk) («b»W2d«/b»), d.a.,
«b»Peder Janssøn Wessel«/b» og «b»Lene Gydrichsdatter«/b» (Gytter). «b»
«/b»Jon Samsonsen, som har antatt opphav i "«i»Quindherred«/i»", ble begravet fra StJ kirke. Hans adresse var
" «i»ned ved Ped. Nielssen«/i»". Ved noen anledninger ble Cathrine også kalt «i»Anne Cathrine«/i» av kirkeskriveren. Hun og Jon fikk i hvert fall fire barn, «tab»«tab»«b»
«/b»S2a«tab»«i»Marthe Jonsdatter«/i», dpt. 8.6 1760.«tab»«tab»S2b«tab»«i»Petriche Christine Jonsdatter«/i», dpt. 7.11 1762.«tab»
«b»S2c«/b»«tab»«b»Samson Jonsen«/b», dpt. 16.6 1765.«tab»«tab»S2d«tab»«i»Anna Carine Jonsdatter, «/i»dpt. 17.2 1768.«tab»
«b»«tab»«/b»S2a eller S2b ble g. m. en «i»Jørgen«/i». En sønn av dette ekteskap, «i»Jon Christian Jørgensen«/i», 16 år, bor i 1801
«tab»med mormor, «b»Cathrine«/b», hos «b»S2c«/b» og hans familie. «b»
S2c«tab»Samson Jonsen«/b», matros & huseier («i»10-115=Nedre Banesmug 6«/i») (16.6 1765-12.11 1821), ble g. 8.11 1789 m.,«tab»«b»Anna Helene Jørgensdatter,«/b» f. 7.6 1769, («b»G2e«/b») (døpt i Nk), lever forts. i 1801, d. a.,
«b»Jørgen Christensen Garnaas«/b» (c.1723-1798) og «b»Judithe «/b»(«b»Juditta«/b»)«b» Andersdatter«/b», d. c. 1785.
Samson, beskrevet i Matrosoversikten som: "«i»liten«/i»", "«i»faret 2 reiser til Østersjøen og Mid-del-ha-vet«/i»", bor i 1815 i «i»11-112=Komediebakken 6«/i». Ved sin bortgang er han daglønner, bosatt i «i»11-130 = Teatergt. 7«/i».
Anna Helene & Jørgen, begge tidl. ugift, ble i hvert fall foreldre til fire barn,«tab»
«tab» S3ca«tab»«i»John Petter Samsonsen«/i», f. 1788 (?)«tab»«tab»«tab»S3cb «tab»«i»Jørgen Olaii Samsonsen«/i», f. 1790.
«tab»S«b»3cc«/b»«tab»«b»Christian Martin Samsonsen«/b»«i»,«/i» (5.6 1797 - 6.12 1861).«tab»«tab»«b»
«/b»«tab» S3cd«tab»«i»Ane Catrina Samsonsdatter,«/i» f. 1799, d. ant. før 1815.«tab»«tab»
S3ca«tab»«i»John Petter Samsonsen«/i», matros, f. 1788 (?), g. ant. 1815 m., «i»Christene Henriksen«/i».. I 1815 bodde de i
«tab»«i»10-40 = Kjeldersmuget 10«/i», Dk sogn. Samme år fikk de en sønn, S4aab «i»Samson Johnsen«/i», f. 12.11 1815.
«tab»
«b»S3cc«tab»Christian Martin Samsonsen«/b», matros, (5.6 1797 - 6.12 1861), g. 12.10 1823 i Dk sogn med,
«tab»«b»Synneve «/b»(«b»Synnøve«/b») «b»Helene Christensdatter«/b», («b»O2d«/b») (15.6 1796- 6.3 1870), d. a.,
«b»Christen Olsen«/b», «i»arbeidsmand«/i», og «b»Sophia Olsdatter«/b», Bergen.
I 1828 bodde Christian Martin og Synneve i «i»10-104=Nøstegaten 38«/i», da de 11.12. mistet en dtr., «i»Anna Helene«/i», ½ år gammel, og i 1833 en gutt, «i»Christian Martin Samsonsen«/i», som døde 2½ år gml.; ant. S4ccc 's tvillingbror. Familien hadde flyttet til «i»11-208=Sydneshaugen 14«/i». På omtrent samme tid gikk Christian i land. Han står senere oppført som "«i»Daglønner«/i»". Ved hver dåpshandling viser det seg at familien har skiftet bopel. Christian Martin og Synneve døde begge på Sjøfaren-des Fattig-hus og ble begr. fra Aa. Foruten de barn som gikk bort i -28 og i -33, fikk de 7 barn dpt. i Dk,
«tab» S4cca «i»Sophie Christine Christiansdtr«/i», f. 21.7 1820.«tab» S4ccb «i»Jørgen Olai Christiansen«/i», f. 18.1 1827.
«tab»S4ccc «i»Carl Ananias Christiansen«/i», f. 31.3 1830.«tab» S4ccd «i»Christiane Dorthea Christiansdtr«/i», f. 9 .4 1833.
«tab»S4cce «i»Jan Henrich Christiansen«/i» & S4ccf «i»Johan Peter Christiansen«/i», tvillinger, f. 1.12 1836.
«b»«tab» S4ccg«tab»Anna Helene Christiansdatter«/b», ( 25.7 1838 - 8.7 1923).
«b»«tab»
-------------
Peder & Anna Helene Monsen og deres etterkommere«/b»
«b»
M4ccd«tab»Peder Johan Monsen«/b», fiskeveier, (1839-1917), ble gift i Bergen, 26.10 1862, m.,«b»
«tab»Anna Helene Christiansdatter«/b», («b»S4ccg«/b») (25.7 1838 - 8.7 1923).
«i» «b»Peder og Anna Helene med Nicolaus, f. 1862;
Albert Johan, f. 1866 og Kristian, f. 1863«/b» «/i»
Ekteparets første adresse ser ut til å ha vært «i»23-114 = Henrik Werge-landsgade 18«/i») . Senere er familiens bopel «i»Øvre Blegevei 19«/i», også kjent som «i»Smaahuset«/i». Ved fol-ke-tellingen i 1900 bodde de i «i»Birke--bei-nergade 4«/i». Hjemmeboende barn var «i»Peder«/i», "«i»Bud«/i»"; «i»Helga«/i», "«i»huslig arbeide«/i»"; «i»Martha«/i», "«i»Butik-dame«/i»" og «i»John Alex-ander«/i», "«i»Urmager-«/i»
«i»Svend«/i»". Omsider flyttet de til «i»Sand-vigs-vei 3a«/i», et tidligere tollhus, som «i»"gesell Peder J. Monsen«/i»" kjøpte i 1892, og hvor de også bodde da han og Anna sene-re gikk bort. Begge disse hvite trehusene står fort-satt [2000].
Vi må kunne formode at Sand-vikshuset ble renovert - event. bortleid - samtidig med at familien bod-de i Birke-bei-ner-gaten. Iflg. over-leve-ringer skal olde-fars eien-dom i Sandviken ha strakt seg helt ned til Små-møllen ved sjøen og Mul-elven, hvor Slak-te-hu-set senere ble anla-gt. Ved Mul-elvs-fjæren var det i sin tid lang-strak sand-bunn. Her skal sand-viks-gut-tene i gamle dager ha fan-get mang en flyndre. Spreng-nings-arbei-dene var ikke innledet på Nye Sandviks-vei som senere ble anlagt rundt Rot-hau-gen. Også brann-sta-sjo-nen kom se-ne-re. Forbindelsen til byen fra "Sand-vigen" og utenfor-liggende " Aasene ", førte over Stølen og Lade-gården.
Notater i Korskirkens bok fra 1865 bekrefter at Peder had-de en bror, «i»Mons«/i», («i»11-112 = Ko-me-diebakken 6«/i») som var "«i»Sko-ma-ger«/i»", en søs-ter, «i»Mar-the«/i», om-talt som "«i»pige«/i»" («i»24-114 = Skute-viken«/i»). Anna hadde en bror, «i»Georg«/i», («i»22-62 = Nedre Fjell-smuget 22b«/i») som var "«i»Conditor«/i»". Dette fremkommer av at alle tre s. å. står oppført som fadder for «i»Pe-der«/i»
«i»Johan«/i». "Oppdagelsen" gav håp om å fravriste kirke-boken navnene på flere av Peder og Annas søs-ken ved å lete frem fadderne til resten av barneflokken. Utfallet viste seg heller å av-spei-le Peders sosialintelligens og hans avanse-ment til Fiskeveier.
Som nybakt far i 1862, var han altså «i»Tje-nestedreng«/i». Faddere, ved Ni-co-laus Andre-as' dåp, var: «i»"Madame Marie Blauw; jmf. Evina v. Tangen; kjøpm. Chris-tian v. Tan-gen; kjøpm. Ludvig Ameln og kjøpm. Christopher v. Tangen".«/i» Året etter var Peder for-frem-met til«i» ge-sell.«/i» Christian Mar-tins fadde-re var:«i» "Madame Clau-dine Ir-gens; Jmf. Marie Mohr; kjøpm. Dan-chert Kahrs; kjøpm. Johan Reusch og kjøpm. Herman v. Tangen". «/i»Peder vedblir å være gesell så langt som mikro-filmene på Riks-arkivet tillater oss å følge familiens kirkelige fore-te-el-ser. Om oldefar fremgår
det av sangene fra gullbryllupet i 1912 at«i» "Like fra den -gang han lå opp i "Kleven", nede i Bredsgården, tidig og frisk, ..har han så kyndig med hodet og neven. stullet og stellet med alle-slags fisk.. "Samfeng" og "1ste sort", "2den" og 3die";… aldrig sto han eller stuerne ledige ... Siden i Sandviken ble han jo "veier", . ..ja hver en kjøbmann nok kjente hans vekt; … og "forekåner", - de verste, han greier, … alle slags "kåner"for ham har respekt.
«/i»Det hersket "kustus" i Monsen-hjem-met. Peder sto tidlig opp om morge-nen. Presis klokken 12 var det "«i»mid-dags-maal«/i»"; noe som hin-dret even-tuelt interesserte å kunne flanere i bypar-ken mens Di-vi-sjons-musikken gav daglig konsert. Etter at døtrene var konfirmert måtte de holde seg hjem-me søndag ettermiddag. «i»
«/i»
«tab»«b»«i»Familien utenfor Sandvigsvei 3: Martha Margrethe, ant. frk. Ragna Kolstad, unge Martha, Peder og Anna. På fortauet, John Alex-ander og Peder jr. Taket i for-kant t. h. tilhører lysthuset.
«/b»«/i»
«tab»
«b»«i»På utflukt med landuer ca. 1916: Nils Isaksen m.«/i»
«i»sviger-inne, Martha; frue, Anna - og svigerfar«/b» «/i»
Når det ble mørkt var parolen: "i lallen - fort og uten tøys!" Presis kl 20 gikk oldefar til køys. Monsen-hjem-met var et "mathus". I pakt med dette had-de oldemor en grotte i bergveggen bak huset i Sand-viken hvor hun var sikret kjølig opp-be-va-ring av melk og " smorr' ". Einar, som i -91 var Smedlærling, hadde dueklev i hagen (visstnok i Bleke-veien), og Kristian kon-struerte et "«i»makeløst døråpningsaparat«/i»" som sparte mange steg.
Innen Isaksen-familien ble Peder omtalt som en "brumlebass". Iflg. en 1955-be-ret-ning fra Lucies sønn, Joh. Wilh. Fraas, var "fiske-veie-ren" en prakt-kar, dog me-get bestemt, og på mange må-ter, temme-lig steil. Men, bak alt det-te; snill, enormt hjelpsom og svært føl-som. Han hadde imidlertid svak-het for fint kjøre-tøy. Når det var ak-tu-elt med en utfart, skulle det være«i» lan-dauer.«/i» For så nøk-tern som fiske-vei-e-ren var kjent for å kunne være, og til tross for at bar-ne--flokken øket i antall, ble økonomien hans etterhvert også mer romslig. Det var varmt i været. Familien skulle på "«i»plassèr-tur«/i»" og be-stil-ling var sendt til vogn-mannen for to lan-dau-ere. Skyssen, med kus-ker og det hele, ankom til av-talt tid, men vogntypen var feil. Familien sto klar til å dra. Ukjent av hvilken grunn uteble oldefar. Mens en -ven-tet på ham ble problem-stillingen dis-kutert. De som hadde noe de skulle ha sagt var eni-ge om at fami-lien måtte kom-me seg i vei, "«i»forr det ble' mork t«/i»" - og måtte avfinne seg med de kjø-re-tøy som sto og ventet. Men nei, når ol-de-far inn-fant seg, holdt han på sitt. (Det sies at han den gang veide han 125 kg.).
«b»«i» Fiskeveieren sine døtre: Lucie og Anna; Martha og Helga, bakerst.
«/b»«/i»
Han hadde bestilt landauere; det hadde han ikke tenkt å gi seg på: - "«i»forr eg gjorr dèt , så ska' dokker få se meg flyge!«/i»". Den gang eksi-sterte ikke flymaskiner, annet enn i folks fantasi. Fiske-veierens to søstere skulle være med. Den ene, fru Knut-son , en om-fangsrik og meget myndig da-me be-merket svært så tørt til sin yngre bror:
"«i»Okk, Peder far, du detter ner, du e' mykkje for tjukk !«/i»"
Dette utløste en hjertelig latter, og så var det hele ord-net slik som resten av fami-lien hadde ønsket.
Tittelen,«i» fiskeveier,«/i» har forlengst gått ut og trenger vel nær-mere for-kla-ring. Iflg. en behjel-pelig arkivar ved Stats-ar-kivet i Bergen var det en offentlig opp-nevnt stilling på løytnants nivå. Fiske-veieren var ansvarlig for korrekt vekt og kvalitet.
Som sengeliggende på sine eldre dager, hadde Peder fått mon-tert stropper i taket over sen-gen sin; dette, for å kunne for-flytte sin tunge korpus. Oldemor huskes av alle som et godt og kjær-lig menneske. Fra hen-nes tid som enke har Lucies eldste sønne-sønn, Mogens B. Fraas, berettet at han som gutt var med sin far og onkel Nordahl til Sand-viken for å eskor-te-re henne til familie-middag i Ble-ke-vei-en. I mot-set-ning til ektefellen foretrakk hun "apostlenes hester", selv i sin alder-dom. Etter hvert som de langsomt for-flyttet seg over Rot-haugen, gjen-nom La-de-går-den opp til Øvre Blekevei, var det unge Mo-gens' opp-gave å bære på en liten krakk slik at oldemor kun-ne få sette seg og hvi-le når det ble for slitsomt.
Peder og Anna Helene fikk 11 barn,
4cca«i»«tab»Nicolaus Andreas Monsen,«/i» f. 1.11. 1862, forliste i 1883, 21 år gammel.
4ccb«tab»«i»Kristian Martin Monsen,«/i» f. 19.11. 1863 - 14.11. 1925, 62 år.
4ccc«tab»«i»Peder Johan Monsen,«/i» f. 24.7. 1865, død samme år.«tab»
4ccd«tab»«i»Albert Johan Monsen,«/i» f. 21.10. 1866; g. m.«i» Maja ......?«/i» Utvandret til Amerika i 1887.
4cce«tab»Lucie Marie Monsen, f. 24.7. 1868 - 5.9. 1958, 90 år.
4ccf«tab»«i»Peder Johan Monsen,«/i» f. 12.6. 1870 - febr. 1955, 84 år.
«b»4ccg«tab»«i»Anna Magdalene Monsen,«/i» f. 26.6. 1871 - 30.6. 1942, 71 år.
«/b»4cch«tab»«i»Einar Monsen,«/i» f. 8.2. 1875 - ????. (levde forts i febr., 1958).
4cci«tab»«i»Helga Monsen,«/i» f. 19.7 1877 - 25.9. 1950, 73 år.
4ccj«tab»«i»Martha Margrethe Monsen,«/i» f. 8.12. 1878 - 8.11. 1949, 71 år.
4cck«tab»«i»John Alexander Monsen,«/i» f. 27.6. 1880 - 20.10. 1965, 85 år.
4ccb«i»«tab»Kristian Martin Monsen,«/i» (1863-1925), styrmann, ble g. 28.8.1899 m.,
«tab»«i»Johanne «/i»(«i»Hanne«/i» ) «i»Nilsen«/i», f. 1871 i Bergen.
«tab»Kristian ble oppkalt etter sin morfar. Han og Hanne bestyrte senere Sjømannshjemmet i Narvik.
«b»4cce«tab»«/b»Lucie Marie Monsen, (1868-1958, 90 år), ble g. m.
«tab»Ole Johan Fraas, (1859 -1935), skipsfører, «tab»«tab» «tab» se: Ole Johan Fraas' familie
«b»4ccg«i»«tab»Anna Magdalene Monsen,«/i» (1871-1942), ble g. m.
«tab»«i»Nils Johan Isaksen«/i», (1864-1946). «tab»«tab» «tab» «tab»«tab» se: Isaksen-slekten
«/b»
4cch«tab»«i»Einar Monsen,«/i» ingeniør, f. 1875 ble g. m. frk. «i»Agnes Krüger,«/i» f. 15.9. 1872.
«tab»Einar var ansatt ved malmverket i Narvik. Han og Agnes fikk tre barn,
«tab»5ccha«tab»«i»Solveig Krüger Monsen,«/i» f. ??.?? ????.«tab» 5cchb«tab» «i»Alf Krüger-Monsen,«/i» lege, f. i Narvik 22.9. 1901 - ????).
«tab»5cchc«tab»«i»Åge Krüger Monsen«/i».
5ccha«tab»«i»Solveig Krüger Monsen«/i», f. ??.?? ????, g. m.
«tab»«i»???????? Næss«/i», meteorolog.
5cchb«i»«tab»Alf Krüger-Monsen,«/i» lege, f. i Narvik 22.9. 1901 - ????; gift i Oslo 14.6. 1928
m.,«tab»"«i»Judith«/i»" «i»Margrethe Mordt,«/i» f. i Østre Aker 23.9. 1906, d. a.,
«i»Henrik Mordt,«/i» boktrykker, ( 24.2. 1875 - 1932), og «i»Hanna Nicola Larsen,«/i» f. 6.8. 1876.
«tab»Alf tok eks.art. i 1921; i juni 1928 med eks (hand ill. 166). Han var kst. distr.lege i Frøya 20.6. 1928 - 31.1. 1929, og hadde fra 1.2. 1929 privat praksis i Sarpsborg; fikk justis dept.'s tillatelse til å endre familienavnet til Krüger-Monsen. Alf og Judth fikk en sønn og en datter.
«tab»6cchba«tab»«i»?????? Krüger-Monsen«/i», Tannlege.«tab»«tab»6cchbb«tab»«i»Solveig Krüger-Monsen.«/i»
5cchc«i»«tab»Åge Krüger Monsen;«/i» g. m. ????
«tab»Ekteparet bodde i Tana. En kjenner ikke til event. etterkommere.
4cci«tab»«i»Helga Monsen,«/i» ble gift med
«tab»«i»Einar Wexelsen,«/i» (1875-1963), kjøpmann, konsul, ord-fører og stor-tings-mann; «tab»«b»se«/b»: «b»Wexelsen-slekten«/b»
4ccj«tab»«i»Martha Margrethe Monsen,«/i» ( 8.12. 1878 - 8.11. 1949); drev "Bitten" Parfymeri på Lysaker.
«tab»Hun ble 2 ganger gift;
1) m.:«tab»«i»Harald Hauland,«/i» disponent, ( 31.3. 1875 - 1915); en datter.
2) m.:«tab»«i»Jacob Bjerring,«/i» disponent, ( 22.3. 1882 - 8.5. 1949); en datter.
«tab»5ccja«tab»«i»Berit Marie Hauland,«/i» f. 25.7. 1914.«tab»«tab»5ccjb«tab»«i»Inger Johanne Bjerring,«/i» f. 16.12. 1922.
5ccja«tab»«i»Berit Marie Hauland,«/i» f. 25.7. 1914, g. m.
«tab»«i»Kaare Wendelborg,«/i» advokat, f. 22.11. 1908, s. a.,
«i»Peter Wendelborg,«/i» ( 6.6. 1874 - 13.5. 1941) og «i»Mari Kristofa Kristoffersen,«/i» ( 31.3. 1878 - 28.10. 1953).
«tab»Berit og Kaare fikk to barn,
«tab»6ccjaa«i»«tab»Petter Wendelborg,«/i» oberst, f. 26.1. 1946.
«tab»6ccjab«tab»«i»Anne Helene Wendelborg,«/i» direktør, f. 16.4. 1950.
6ccjaa«i»«tab»Petter Wendelborg,«/i» oberst, f. 26.1. 1946; g. m.
«tab»«i»Gro Strandrud.«/i» Gro og Petter fikk tre barn,
«tab»7ccjaaa«i»«tab»Anne Carine Wendelborg,«/i» f. 10.9. 1970.«tab»«tab»7jaab«tab»«i»Thomas Wendelborg,«/i» f. 4.5. 1972.
«tab»7ccjaac«tab»«i»Siri Wendelborg,«/i» f. 23.1. 1976.
6ccjab«i»«tab»Anne Helene Wendelborg,«/i» forretningsdrivende, direktør, f. 16.4. 1950, g. m.
«tab»«i»Sjur Skridshol,«/i» derav tre barn; senere sambodd med,
«tab»«i»Claus Christophersen;«/i» 1 dtr..
«tab»7ccjaba«tab»«i»Janicke Skridshol,«/i» f. 5.8 .1972.«tab»«tab»«tab»7jabb«tab»«i»Ane Skridshol,«/i» f. 24.3. 1974.
«tab»7ccjabc«tab»«i»Therese Skridshol,«/i» f. 6.10. 1976.«tab»«tab»7ccjabb«tab»«i»Marthe Wendelborg Christophersen,«/i» f. 8.3. 1991.
5ccjb«tab»«i»Inger Johanne Bjerring,«/i» f. 16.12. 1922, g. m.,
«tab»«i»Robert Devold,«/i» avd. sjef, f. 24.3. 1918, s. a.,
«i»Ole Andreas Devold,«/i» fabr.eier, ( 14.3. 1893 - 1942) og «i»Aslaug Devold,«/i» (kusine), ( 7.2 .1897- 14.10. 1989). «tab»
«tab»Inger Johanne og Robert fikk 2 barn,
«tab» 6ccjba«tab»«i»Elise Margrethe Devold,«/i» f. 4.7 1949. Gift, og har tre adop-tivbarn.
«tab»6ccjbb«tab»«i»Andreas Devold,«/i» f. 10.6. 1954; g. m., «i»Grete Majlenden,«/i» f. 24.11. 1956.
«tab»«tab»Andreas og Grete har tre barn,
«tab»«tab»7ccjbba«tab»«i»Andreas Devold,«/i» f. 13.1. 1981.«tab»«tab» 7ccjbbb«tab»«i»Mats Devold,«/i» f. 5.10. 1984.
«tab»«tab»7ccjbbc«tab»«i»Ida Devold,«/i» f. 13.1. 1989.
4cck«tab»«i»John Alexander Monsen,«/i» (1880 - 1965); urmaker, g. i 1906 m.,
«tab»«i»Ragna Kolstad,«/i» f. 3.9. 1883 i Bergen; d. s.s. 24.4. 1971.
«tab»I 1901 dro John til USA, hvor han utøvet sitt fag i mange år. Han kom hjem fra Amerika i 1912 med sin hustru for å delta i feiringen av foreldrenes gullbryllup. De vendte Utah ryggen i 1927, og retur-nerte til "Gamlelandet". John kjøpte urmakerforretningen, Iversen & Co.. Den ligger nå i Småstrand-gaten (opprinnelig var den på andre side av samme kvartal, i Valckendorfsgate). Denne drev han frem til august, 1960, da urmaker «i»Robert Antonissen«/i», svoger av «i»Joh. Wilh. Fraas«/i», kjøpte forretningen.
____
«b»
«/b»-*-
|
|
|
