 Ca 1716 - 1767 (51 år)
-
| Navn |
CASTBERG, Isach Wilhelm |
| Født |
Ca 1716 |
Lillefosen (Fosna)  |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
1366 |
| Død |
3 Nov 1767 |
Tune Prestegård, Vang I Valdres |
| Gravlagt |
9 Nov 1767 |
| Person ID |
I1366 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
20 Mar 2021 |
| Familie 2 |
LEGANGER, Catharina, f. 12 Aug 1724, d. 14 Feb 1764, Vang i Valdres (Alder 39 år) |
| Gift |
20 Jun 1747 |
Leikanger |
| Barn |
| | 1. CASTBERG, Tyge, f. 1748, d. 1750 (Alder 2 år) |
| | 2. CASTBERG, Anna Christina, f. 1750, d. Før 1767 |
| | 3. CASTBERG, Karen Maria, f. 1750, d. Før 1767 (Alder 16 år) |
| | 4. CASTBERG, Anna Christina Blixencrone, f. 1752, d. 1780 (Alder 28 år) |
| | 5. CASTBERG, Peder Leganger, f. 1753, d. 1784 (Alder 31 år) |
| | 6. CASTBERG, Catharina Wilhelmine, f. 14 Apr 1754, Eller 04.04, Vang Prestegård , d. 28 Mar 1830, Eller 29.03, Sogndal, Loftesnes (Alder 75 år) |
| | 7. CASTBERG, Tycho Didrich, f. 1755, d. 1801 (Alder 46 år) |
| | 8. CASTBERG, Ingeborg Maria, f. 1756, d. Før 1764 (Alder 7 år) |
| | 9. CASTBERG, Eric, f. 1757, d. Ja, ukjent dato |
| | 10. CASTBERG, Ulrich Friederich, f. 1759, d. Før 1764 |
| | 11. CASTBERG, Sara Dorothea, f. 1760, d. 1760 (Alder 0 år) |
| | 12. CASTBERG, Iver Leganger, f. 1761, d. Ett 1777 (Alder 17 år) |
| | 13. CASTBERG, Isaach Wilhelm, f. 1762, d. 1776 (Alder 14 år) |
|
| Sist endret |
16 Mai 2020 |
| Famile ID |
F793 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
-
| Notater |
- Det er sagt at Isach døde 23.10.1767 i Vang ?
Han fikk først undervisning i hjemmet, hvor de "forsøkte at formilde hans naturs vildskab ved hjelp av humanistiske studier". Han sier at disse ble ikke så fruktbringende som ønskelig kunne vært. Han ble i 1730 satt inn på Trondheims latinske skole, hvorfra han ble dimittert som student 1734 ved Københavns universitet. Baccalaur 1735. Han bodde i sin studietid på Regensen, hvor han hadde fri bolig, forpleining og en ukentlig lønn. På Regensen ble det klaget over maten. I 1736 klaget prosten til fakultetet over ddårlig forpleining: "Øllet var surt, Grøden snauset. Portionerne for smaa og Berg-fisken fuld af Orme". Da økonomen på Regensen døde ble det slutt på bespisningen fra 15.9.1736. Studentene fikk da 4 mark ukentlig for selv å skaffe seg mat.
Isach disputerte 26.6.1737 på Regensen over emnet: Nogle iagttagelser over de bedste maader at disputere paa. Avhandlingen var på latin, 4 oktavsider i en trykt liten samling disputaser i Videnskapernes Selskap i Trondheim.
Han ble teologisk kandidat 21.10.1737 og holdt dimispreken 29.11.1737, begge med karakteren haud illaud. I 1739 ble han personell kapellan hos sognepresten Erik Leganger i Veø (Veøy i Romsdal). Da sognepresten døde 6 måneder senere bestyrte Isach embetet til juni 1741. Da ble Veø delt i 4 sogn med hver sin prest. Av disse delene styrte Castberg Bolsø inntil den nye sognepresten tiltrådte. General-kirkeinspeksjonskollegiet hadde forutsatt at Isach og svogeren res.kap. Lars Leganger skulle overta hver sitt av de nye embetene da Veø ble delt. Men kongen endret dette slik at Isach og Lars mistet sine stillinger. Svogeren Lars (Lauritz) Eriksen Leganger fikk i 1741 Lye (Time) sognekall på Jøren.
Isach dro til København i juli 1742 for å be om å få presteembete. Etter 8 måneders forsøk på å oppnå dette, ble han 8.3.1743 utnevnt til sogneprest i Vang i Valdres. Han ble ordinert i Vor Frelsers kirke i Christiania 2.4.1743.
Etter ordinasjonen dro han til Veø, hvor han etter kgl. bevilling ble gift i Stensaasen med sin første kone. Første vielse, med Anna Christine Leganger, skjedde etter kgl. bevilling av 12.06.1743.
Etter Anna Christines død fikk Isach uskiftebevilling 7.1.1746 og bevilling til ekteskap i forbudne ledd, da hans andre kone var tremenning av hans første.
Isach tiltrådte 3.8.1743 som sogneprest i Vang, Valdres. Men formannens nådeår utløp i februar 1744. Han måtte derfor den første tiden fungere mot en betaling på 12 rdl. pr. måned.
Vang ble sagt å være det minste og det besværligste og hårdeste i hele bispedømmet. De årlige inntektene var neppe 300 rdl. I tillegg til hovedkirken var der også de to annekskirkene Øie og Hurum. Isach er karakterisert som en av de store prestene i Vang
Prestegårdens 4 våningshus og uthusene lå omkring en stor gårdsplass. Hovedbygningen tilhørte staten, to mindre bygninger var eiet av presten. Huset hadde følgende rom: Dagligstue, nye stuen, studerkammer, skolen, barneværelse, soveværelse, mr. Grøns værelse, herr Anchers værelse, Herre-Makket og Amtmandens værelse. I 1770 omtales prestegården som "den mindste og sletteste her i Walders".
Gården lå ved en hovedvei mellom øst og vest, med mange reisende som brakte nyheter. I tillegg fikk Isach for 3 rdl. pr. år tilsendt "Den skrevne Avis".
Han er omtalt som en nidkjær og oppofrende prest, som "gikk omkring i husene, lærte de vankundige og trøstet de syke og sørgende, og som et barn kunne han glede seg, når en gammel kjerring ville stanse og lytte til livets ord eller et fortørket hjerte ville åpne seg for himmelens dugg og regn. Med smil om munnen og tårer i øyet kunne han da si farvel, og han kom hjem til prestegården strålende av glede og lykke." I de 22 år han var i de besværlige Vang prestegjeld, led han mye vondt på sine embedsreiser. På grunn av vær- og føreforhold kunne bispevisitas i hele denne tid bare avholdes to ganger (1746 og 1749), forøvrig måtte de avlyses eller erstattes av prostevisitaser. For å få noe hjelp fikk Castberg 22.12.1760 ansatt Erik Ancher, 21 år gammel student, som sin personelle kapellan.
Isach var fra 1763 kirkeverge for stavkirken St. Tomaskirken på Filefjell. Isach hadde vært aktiv fra 1740-tallet for å redde kirken og tjenesten der.
Han var enda mer aktiv om Øye stavkirke (fra omkr. 1180) som sto på Øyeflaten nær nordenden av Vangsmjøsa. Da Castberg kom til Vang var alle de 4 gamle stavkirkene i bruk. Men kirken var liten og mørk, samtidig som befolkningen hadde vokst. Isach kan ha vært en drivkraft for å rive stavkirken og bygge en ny og større kirke. I 1747 var den nye kirken fremdeles uten stoler og alter. Det er spekulert på om det var Isach som tok initiativ til å bevare det meste av materialene fra den gamle stavkirken under den nye kirken. De 156 delene av materialene ble gjenoppdaget i 1735. Dette var nok til å se hvordan kirken hadde sett ut, slik at den nå er gjenreist.
Isach søkte seg bort fra Vang, først i 1761 til Stange, så i 1764 til Vinger og sist 1765 til Eidanger, samme år som han ble syk. Han fikk ikke et "fetere" og lettere kall.
Castberg hadde stadig øket sin velstand etter at han kom til Vang. I 1744 opplyste han at han ikke hadde noen formue. I 1747 opplyste han at han hadde 400 rdl i formue. Senere fikk han trolig en arv, for under skiftet 1764 forteller han at han har ulike eiendeler til verdi 6854 rdl, derav 4300 rdl i rentebærende panteobligasjoner og 250 rdl i gull og sølv og 2305 rdl i innbo, husdyr mm. I løsøre nevnes et gullur (70 rdl), sølvsaker (inkl. en brudekrone, 1 skål med lokk, 80 lodd, 1 kanne 64 lodd, 1 kanne 96 lodd, 1 lampekjele 130 lodd, 1 pokal 64 lodd, 1 melkekanne med fat 48 lodd, 2 tekanner à 36 lodd, 2 tedåser 24 lodd, 1 kopp 16 lodd, 2 sukkerskåler 16 lodd, 1 kanne 20 lodd, 5 begre 40 lodd, 4 kopper 18 lodd, 1 punsjøse, 1 fiskespade, 1 melkeøse, 12 teskjeer, 2 potageskjeer 32 lodd, 1 sølvservise 96 lodd, 24 sølvskjeer 32 lodd, etc, totalt 600 rdl) (Kanskje mye arv etter bestemoren Catharina Mühlenphort ?) Av klær etter avdøde Catharina Leganger kan nevnes: brodert damask kledning 40 rdl, damask kjole og skjørt 20 rdl, sort fløyelskåpe med gullhaker 40 rdl, rød tafts kjole og skjørt 20 rdl, 2 blå adrienner 20 rdl hver, etc, etc. Av husdyr nevnes 8 hester og 1 føll, 25 kyr, 1 okse, 12 kalver, 28 geiter, 6 engelske sauer, 15 norske sauer og 12 griser. (Ulik litteratur avviker noe om dyrene, enten ved feil eller ved å hente opplysninger fra ulike skifter ?) I skifteretten tilbød Isach seg å gi sine barn 200 rdl, som skifteretten fant rimelig.
Isach kjøpte de tre kirkene i Vang 12.2.1766 fra løytnant Stielau fpr 700 rdl. Erik Ancher overtok dem etter en panteobligasjon 2.10.1767, og de ble solgt til bygdefolket ved skjøte 2.1.1774 for 899 3/4 rdl, med tilhørende jordegods, kirkekyr, nventar, tiende og andre rettigheter.
Midt i mars (Dom. Judica) holdt han preken i Leikanger.
4 måneder etter sin tredje vielse ble han rammet av slag. Han ble helt lam i venstre side og mistet dessuten full førlighet i høyre arm. Da han forsto at han ikke kunne bli arbeidsdyktig igjen sendte han sin avskjedsøknad 23.11.1765 og ba om at kapellanen Ancher, som med "al Sømmelighed, Troskab og Kjærlighed har arbeidet med mig udi denne Menighed" må få kallet etter ham. Samtidig sendte kapellanen Erik Ancher søknad om å få Vangs sognekall, fordi Castberg "efter al menneskelig formodning maa bli bestandig sengeliggende den tid, som han kan have her tilovers at leve udi." Ancher ble utnevnt til sogneprest i Vang 17.2.1766. Men Castbergs familie ble boende i prestegården, hvor husholdningen fremdeles ble ført for hans regning. I denne situasjonen begynte Castberg å stifte gjeld ! I løpet av 1766 og 1767 utstedtes i hans navn 6 panteobligasjoner til et samlet beløp av 4043 rdl, derav 1062 rdl til Ancher. Det er ikke kjent hva disse pengene skulle brukes til. Forholdet skapte oppmerksomhet: 5.9.1766 skrev prosten Dorph til biskopen om nødvendigheten av at barnenes penger ble anbrakt med større sikkerhet.
Det er påstått at han døde 23.10.1767, men trolig var døden 3.11.1767.
Skifte etter Isach Wilhelm Castberg begynte 4.1.1768. Castberg hadde tidligere hatt en formue, i tillegg til at Mette Dorthea Geelmuyden hadde arvet 1700 rdl etter sin far. Det er derfor merkelig at hele formuen ved Castbergs død var forsvunnet, og at boet var i manko på ca. 1200 rdl. Skiftet forteller at det var derfor vanskelig å få verger til barnene, og de måtte delvis gå utenfor familien og benytte fremmede og til og med bønder i Vang som verger for barnene.
Fra 2.2.1768 ble husholdningen ikke lenger ført for avdøde Isachs regning. Men det ble ordnet slik at enken og barnene fortsatte å bo i prestegården.
5.2.1768 ble det holdt auksjon på prestegården over løsøre og over Vangs kirker, som Isach eide. Ancher kjøpte mye sølvtøy, husgeråd, møbler, etc., men enken Mette Dorthea kjøpte meget lite.
Isachs bo ble sluttet med aktiva 6562 rdl og full dekning til prioriterte kreditorer. De uprioriterte kreditorene med krav for 1255 rdl fikk ingenting.
At bygden og familien senere viste stor uvilje mot enken kan kanskje ha med pengebruken å gjøre, men også enkens forhold til kapellanen Erik Ancher. Hun ble etter Castbergs død boende i prestegården hos Ancher, som var forlovet med hennes stedatter. Forholdet mellom enken og Ancher førte til at stedatteren ikke lenger kunne holde ut i hjemmet. 4.7.1768 forlot stedatteren prestegården og reiste til sin verge, slektningen prost Lars Leganger i Aremark. Selv etter at biskopen i skriv 10.4.1769 hadde utlagt gården Qvam som enkesete for Castbergs enke, fortsatte hun å bo hos Ancher. Hennes oppførseø bøe mer og mer til forargelse for menigheten. Gjennom generasjoner gikk det frasagn om hennes dårlige liv. I en skildring fra Valdres het det om henne, at hun ble mistenkt for som ung "at have listet sig ind i Wittenberg-skolen og endog faat med sig mange blade av svarteboken". Det ble påstått at hun kunne gjøre gull, mane den onde, fjetre folk og vise frem tyver. I sin opptreden var hun delvis vennlig og innsmigrende, andre ganger rå og brutal. Således truet hun svogeren, presten Ruge i Slidre, med kniven. "Med skrik og knyttet næve byder hun staldkarlen straks at forlate prestegaarden", o.s.v. Det ble endog påstått at hun hadde drept sin mann med gift.
At Erik Ancher og enken Mette Dorthea ikke ble gift før noen uker etter sønnens fødsel, kan antyde at Erik kanskje ikke var helt villig til det ekteskapet. Det kan antyde noe om det forutgående forholdet.
Erik Ancher ble i prosteretten 1774 anklaget for leiermål, fradømt embetet og ilagt en bot på 50 rdl til bispedømmets geistlige enkekasse, i tillegg til 40 rdl. i omkostninger.
Noen år senere reiste han til København for å søke oppreisning og be om et annet kall. Han fikk ikke noe nytt kall, men fikk kort før sin død æresoppreisning. Med erklæring om uformuenhet fikke han som fattig og brødløs mann 8.6.1775 boten ettergitt av kongen (Danske kanselli).
Etter sin avskjed kjøpte Ancher gården Tune i Vang. Der ble enken boende til sin død 29.1.1818. Blant enkens sølv var den tidligere nevnte brudekronen, som skal ha vært i slekten i lang tid etter henne.
Se A. St. Castberg: Slekten Castberg gjennem 300 år (929.2 Ca27)
NST bd. 3, 1932, s. 115-118.
|
-
|
|
