- 1771
-
| Navn |
GARBO, Peter Severin |
| Kjønn |
Mann |
| Død |
13 Nov 1771 |
København |
| Person ID |
I19008 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
7 Feb 2021 |
-
| Notater |
- Student ved Odense skole. Kom til Kristiania som fullmektig hos stiftamtmann J. Benzon.
Var ifølge skifte i Hjerm herred etter halvbroren høsten 1742 i København.
Proviant-, ammunisjons- og materialforvalter ved Bergenhus festning 5.6.1743 til november 1745, etter ansøkning visstnok dimittert da.
1745-1751 viseborgermester i Bergen.
Opprettet det første sukkerraffineri utenfor København.
I høyesterettsaken fremkommer at han var direktør ved Sukkerhuset i Bergen.
Ekteparet ble skilt, jfr. reskript av 14. mars 1760.
Paul Lakiær (f. 1713) var nevnt som konrektor først i 1742 ved katedralskolen i Bergen. Samme år som rektoren Steen døde 1749, dra Lakiær med kone på en langvarig reise til Danmark. Han hadde med seg politi- og borgermester Mathiesens ugifte, men gravide datter. Noen år senere ble det kjent at hun fødte sitt barn på Jylland, hvor Lakiær hadde hjulpet henne med falske attester og falske navn for å få barnet døpt som ekte. Det kom frem i saken ved prosteretten etter at Peter Severin Garbo hadde anmeldt sin kone for leiermål og blodskam med sin slektning Faber.
Rettsforhandlingene varte flere år og viste at Peter Severin Garboe var barnets far, og der fremkom også andre alvorlige opplysninger om "denne mand og hans ligesaa letsindige hustru". Både denne saken og bispearkivets papirer gir et klart inntrykk av stor moralsk fordervelse i byens fornemste kretser midt på 1700-tallet.
Rettsaken varte i 8 år.
se runeberg.org
Biskop Pontoppidan skrev 8. januar 1754 til kanselliet en redegjørelse om Lakiærs rolle i denne saken. Det førte til at Lakiær ble suspendert som konrektor i februar. Det påstås at det var for å hevne sin venn Lakiær og etter hans tilskyndelse at Peter Severin Garboe nå under et forhør på Jylland påsto at Pontoppidan trolig var like skyldig overfor borgermester Mathisens datter som han selv var. Pontoppidan klarte i Danmark å renvaske seg for påstandene samme sommer, men forlot Bergen. Lakiær ble i 1754 av prosteretten fradømt sitt embete, men ble frikjent i Høyesterett i 1757 og kom tilbake som konrektor.
Han reiste siden utenlands, ble hoffråd hos fyrsten av Anhalt-Bernburg, tok 1762 medisinsk doktorgrad i Halle, kom derpå til København hvor han praktiserte som lege.
Han skal være død fattig i København 1771. Hans bo var insolvent. Enken ernærte seg kummerlig ved å selge legemidler, piller og sårvann til sjøfarende, inntil hun fikk en arv.
Se:
Niels Scythe:
Efterretning om Doctorerne Johan Gottfried Erichsen og Peter Severin Garboe
som Tillæt til Frimans bergenske Skribentere
I Minerva 1803, del 1, s. 147-152.
Se:
Lampe Thrap: Bergen stifts geistlighet bd. 1 s. 97.
Bergen bys historie bd. 2 s. 817
Biografisk lex. bd. V s. 565
Gjessing: Jubellærere, bd. II, 1, s. 310
Friderich Wilhelm Wivet: Forsøg til fortælning om Mærkværdige danske og norske sager udførte i Høyeste ret. 1774
(Er tilgjengelig på Det Kongelige bibliotek, Søren Kierkegaards Plads 1, 1221 København K, Danmark. (ikke til utlån).
Bernhoft: Kirkelig kalender 1876, s. 217 ff
Personalhistorisk tidsskrift II, 2, s. 199.
Historiske samfunn for Ribe amt, 1927, s. 667f (Gedske Johanne Kaae (1749), gm Peter Severin Garboe.
A.E. Erichsen: Bergens kathedralskoles historie (Bergen 1906), s. 132-133).
|
|
|