GEELMUYDEN
- slekten

Startside  |  Hva er nytt?  |  Bilder  |  Historier  |  Gravsteiner  |  Rapporter  |  Etternavn
Søk
Fornavn:


Etternavn:



ITALUS - ITALIENER, Frantz Frantzen[1, 2]

Mann - Ca 1587


Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn ITALUS - ITALIENER, Frantz Frantzen 
    Kjønn Mann 
    _UID BE9D79EA96384CFF96FF82647E436F50D28A 
    Referanse nummer 2964 
    Død Ca 1581-1587 
    Person ID I2964  Geelmuyden_etc
    Sist endret 20 Feb 2017 

    Familie 1 OLUFSDTR., Margrethe,   d. Ett 8 Feb 1615 
    Gift Før 1554 
    Barn 
     1. FRANTZDTR., Lucretia
     2. FRANTSSØN, Laurits,   f. Ca 1555,   d. 1614  (Alder ~ 59 år)
    Sist endret 11 Okt 2007 
    Famile ID F1426  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie 2 NN 
    Barn 
     1. FRANTSSØN, Augustinus,   f. Ca 1540,   d. 2 Aug 1604, Høland Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 64 år)
    Sist endret 20 Sep 2007 
    Famile ID F3442  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Bilder
    K02964 Frantz Frantzen = Franciscus vaale og Augustinus Francisci sine underskrifter 14-6-1567.bmp
    K02964 Frantz Frantzen = Franciscus vaale og Augustinus Francisci sine underskrifter 14-6-1567.bmp
    K02964 Frantz Frantzen = Franciscus vaale og Augustinus Francisci sine underskrifter 14-6-1567

    Dokumenter
    02964 Florence slektsarkiv 600 år
    02964 Florence slektsarkiv 600 år

  • Notater 
    • Også kalt Italus (Italiener). Tilnavnet Italus viser til at han er født i Italia og i ung alder kom til Danmark eller Norge og fikk sin utdannelse der.
      Familietradisjonen forteller i opptegnelser fra midten av 1700-tallet at han kom fra Firenze (Florens) i Italia til Norge som barn.

      På grunnlag av Frantz sitt eget navn, samt navnet på en datter, er det tenkelig at hans foreldre har hett Francesco og Lucrezia. Andre fremmedartede navn i slektens første norske generasjoner kan komme fra slektens italienske opphav, nemlig Cyprian, Ambrosius og Tertullian.

      Om Firenze:

      Frantz Frantzen kan være født i Firenze i begynnelsen av 1500-tallet. Fyrstestyret til renessansehumanisten Lorenzo "il Magnifico" de Medici (1449-1492) var i 1494 blitt avløst av et oligarki. Byens borgere var på denne tid sterkt preget av vekkelsen til dominikaneren Girolamo Savonarola (1452-1498). Samme år marsjerte den franske kong Karl 8. og hans armeer over Alpene for å gjøre krav på Napoli; leiesoldatene skulle bli i Italia i mange år fremover. Det var en tid som var preget av mye uro, sikkert også "dyr Tiid". Da Medici-familien etter lang tids kamp fikk tilbake makten i Firenze i 1530, var mye av byen blitt ødelagt.

      Kildene i Firenze kan inneholde interessante opplysninger. Der skal finnes dåpsregistre tilbake til rundt 1450, og omfattende skattelister (Catasti) tilbake til slutten av 1300-tallet.

      Medici-banken hadde i sin tid representanter i alle større byer i Europa, og florentinske handelsmenn fantes så langt nord som Lübeck.


      Frantz er tillagt mange barn:
      - Antakelsen om Peder Frantssøn, prost på Hadeland, skal være klart uriktig, se Biskop Jens Nielssøns visitasbøger, s. 291.
      - Den Frantsdtr som Finne-Grønn tenker seg som mor til Morten Ugle, er helt apokryf. (se S. H. Finne-Grønn: Raadmann Morten Lauritzen (Ugle) og hans slegt, Norsk personalhistorisk tidsskrift, bd. 2 (1920) s. 302-305.


      Svigerdatteren Rønnaug Sigurdsdatter er 28.3.1618 i Oslo, der hun kvitterer for 12 rdl som Jacob Hafstad har betalt for odelsløsen av 3 lispund i ødegården Røtnes i Bjørke anneks i Nannestad som "min Affgagne Mands Fader, Her Franns Italer, Sammeledis Sogneprest på forni(vnte) Nannestad, haffuer for nogenn Rom tid sidenn, sig tilkiøfft Aff Reer Odbiørnnsønn".
      (Se Riksarkivet, Diplomsamlingen, innlånt diplom, datert Oslo 28.3.1618, innlånsnummer 6/1958, Fotografi i avskriftsamlingen, foto-ordre nr. 46/1958.)

      Frantz må ha hatt en eiendom i Oslo by. I perioden 1599/1600 til 1623/1624 blir det (antakelig av arvingene) hvert år betalt 10 skilling og 2 album for Frantz Italianers "thomptt". Byen brant i august 1624.

      Se: Riksarkivet, Rentekammeret, Lensregnskaper, Akershus len, byregnskap for Oslo fra årene 1599/1600 til 1623/1624, under Penninge anammidt aff Konng. Maidz. Thompter Udi Opslo.

      Nevnt første gang 23 juni 1554 i et diplom (D.N. XXII, nr. 553) hvor han opptrer på vegne av sin svigermor, Jøran Guttormsdtr, i en rettsak vedrørende gården Trauten i Odalen.

      I Pouel Huitfeldts stiftsbok (Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-1577, s. 104) finnes en bevitnelse 11 juli 1575, med teksten "Wij Effterschreffne Franndtz Frandtzsønn Jttalianer Sogne prest paa Nannestadt". Det er altså Frantz selv som kaller seg Italiener, da han sammen med to lagrettemenn underskriver innberetningen om kirkens jordegods. Tradisjonen om slektens italienske opphav synes derfor å være bekreftet.


      Under syvårs-krigen 1563-1570 rykket svenske tropper inn på Østlandet i februar 1567, men de ble drevet tilbake igjen i slutten av mai samme året. Også Nannestad ble herjet og plyndret. "Frantz waale sognepret tiill Nannestad sogn og Augustinus Franszen", ganske sikkert far og sønn, forklarer i brev datert Oslo 14.6.1567 hvordan de ble frarøvet alt de eide ("allt hues gaadz penninge och andit wy haffde") og endog ble tvunget til å sverge svenskene troskap. I brevet forsikrer de at de for all fremtid vil være den dansk-norske konge tro.

      Brevet er skrevet av en skriver, men de to utstederne underskriver egenhendig: Franciscus vaale og Augustinus Francisci. Dessuten har hr. Frantz satt sitt segl under. (se bilde av segl og begges underskrifter)

      (Se D. N. XXII, nr. 553.)

      Vaale eller Waale antas å være Frantz Frantzen sitt tilnavn, ikke slektsnavn. I brevet er alle personnavn skrevet med stor forbokstav. I underskriften har Frantz valgt en latinisert form av fornavnet, men ikke på tilnavnet vaale, og seglet han bruker har sannsynligvis initialene F. F.
      Stamfaren skal etter tradisjonen ha kommet til Norge som barn. Kanskje kan vaale vise til den bygd hvor Frantz Frantzen vokste opp. Ved et sammentreff finner vi geistlige etterkommere etter ham i to aktuelle bygder nemlig Våle i Vestfold og Våler i Østfold. Begge disse bygdenavnene kunne på midten av 1500-tallet skrives "Våle", med varierende ortografi.


      Om hans opphav:

      Peter Augustinussøn Flor (1707-1775), sogneprest i Sandar, skrev 16.3.1756 følgende:
      "Tabelle paa de nedstammende Florer fra Florentz i Italien, følgelig fra Anti-christi Mørk, hvis Stammefader i spæde Barndom bragt over Vand til Norge, hvor hans Sæd er af Gud velsignet, at deraf, saavidt mindes og vides, er i Aggershus Stift bleven, ved Guds, Kongernes og Store Herrers høj-pristeligste Naade, følgende, ej Italienere af Tro og Sind, men (Gud være Tak!) rene, sande og retskafne Christi Menigheds Lys og Lærere. ..."
      (Gjengitt av Vilhelm Bang 1893 fra opptegnelser i den ledreborgske manuskriptsamling, se Vilhelm Bang, To smaa genealogiske Optegnelser. II Om Familien Flor. DPT (Danmarks personalhistoriske tidsskrift ?) 3:2 (1893) s. 37-38.

      Samme Peter skrev følgende "paa nogle i Præstearkivet sammesteds i 1865 opbevarede løse Blade", gjengitt av Lassen (se Riksarkivet, Lassens samlinger: Flor) :Min fædrene Afkom er ringe, dog efter gammel, forplantet og stadfæstet Tradition, merkværdig ! Den skal opstamme af et fattigt Barn, der grasserende dyr Tiid i Italien, blev bragt fra Florents til Norge, fra Antichristo opklekket og oversat i Christi Rige ! fra dette Flore-Barn opstammede, kand jeg regne mig 5e Descendent af Evangeliske Sandheds Lærere, just i dette Stift. (...) Min Sl. fader har med sine forfædre i 3de opstigende Leed alterneret med de fra Italien bragte Augustini og Ambrosii Stamme-Navne uden (Gud være Lof !) at være Italienere !!
      (Peter Flor var reelt 7. generasjon med "Evangeliske Sandheds Lærere" i Christiania stift, og i motsetning til hans bruk av navnet Flor, var navnet ikke brukt av de eldste slektsleddene som han kjente til.

      I kallsboken for Nannestad finnes følgende, antakelig skrevet i 1732:
      "Effter gamle troværdige Bønder mig gifue Underretning, skal de første Evangeliske Præster have vært kahlt Hr. Frantz, som sønnen Hr. Lars Frantzen succederede ..."


      Sogneprest i Nannestad, i annen halvdel av 1500-tallet.

      Det er sannsynlig at Frantz begynte sin prestegjerning i biskop Hans Reff (Rev) sin tid. Hans Reff var katolsk biskop i Oslo 1525-1537 og senere luthersk superintendent for det sammenslåtte Oslo og Hamar stift 1541-1545.

      De fleste katolske sogneprester i Norge fortsatte i sine kall under den nye kirkeordningen av 1537. Foruten munker og ordensbrødre var det stort sett bare kanniker i byene som levde i sølibat, før Tridentinerkonsilet (1543-1563) kan vi nærmest regne sølibatet som et elitefenomen.

      Om Frantz var sogneprest allerede før reformasjonen, er det derfor intet i veien for at han allerede da kan ha lagt seg til kone og barn.


      Omtales første gang 17.06.1556 og derpå 08.10.1570 i utrykte diplomer i Riksarkivet.
      Omtales leilighetsvis 1575 og 1578.
      I juni 1581 fikk han kongelig tilsagn om at sønnen Laurits skulle få kallet etter ham.
      Han fikk mye jordegods med sin hustru, jfr. et utrykt diplom 08.10.1570 på Riksarkivet.
      I juni 1572 hadde han en odelsak på lagtinget i Oslo, avgjort ved dom 13.10.1573.

      Innstevnet til lagtinget i Oslo hvor han møtte 26.06.1579. Nils Tomassøn fra Ullensaker hadde innstevnet ham i forbindelse med noe tiende, som imidlertid ble tilkjent Frantz Frantzen Flor.

      Frantz omtales som i live i det ekspektansebrav sønnen Laurits Frantzen 2 juni 1581 fikk på farens sognekall. (Dersom "forne/vnte/ Lauritz Frandtsen overlever hans Fader forne/vnte/ Her Frandtz Italus maa og skal han efter hans Afgang være sogneprest til forne/vnte/ Nannestad Præstegjæld).
      Se:
      Ekstrakt trykt i NRR, bd. 2 s. 410.
      Riksarkivet, Danske kanselli (innbundet avskrift), 4 Norske register 1572-1588, s. 311 (henvisning i margen til folio 323b.)

      Frantz må antas å ha vært i live da sønnen Lauritz i 1584 hadde en studiereise til Heidelberg. Sønnen hadde ekspektansebrev på farens sognekall.

      Frantz må antas å være død før 1587, da sønnen Lauritz nevnes som sogneprest.


      Geistlige etterkommere av ham tok omkring 1660 navnet Flor, som var ment å peke tilbake til den italienske byen som stamfaren kom fra.

      Selv synes Frantz Frantzen ikke å bruke noe slektsnavn.
      I 1567 undertegner han seg Franciscus vaale.
      I eldre samtidige kilder omtales han som Frants Italus.
      I 1575 kaller han seg selv Frants Frantssøn Italiener.
      I Norge var han Italiener, i Italia ville han ha vært Florentiner (florentino).

      Det finnes i Norge to andre slekter med navnet Flor eller Floor, som ikke har noen kjent forbindelse med Frantz Frantzens slekt. Den ene stammer fra øyen Amrum på Østersjøkysten i dagens Tyskland, og kom til Trondheim. Den andre synes å stamme fra to brødre som levde på ladestedet Fosna (Kristiansund) på 1660-tallet.

      Se:
      Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie 1917 h. 9 s. 302.
      A. Chr. Bang: Den norske kirkes geistlighed i reformasjons-århundredet (1536-1600) s. 54.
      Stubs optegnelsesbøker s. 18, s. 53, s. 161, s. 203.
      Huitfeldts stiftsbok fol. 59b. Riksregistranter II s. 410.

  • Kilder 
    1. [S20] .

    2. [S40] NST, bd. XXXVIII h.1 (2001) s. 3-48 (Troverdighet: 3).