 1440 - 1563 (123 år)
-
| Navn |
BAGGE ÆNES, Mats Amundsson |
| Født |
1440 |
Øye  |
| Kjønn |
Mann |
| Død |
1563 |
Sandvik, Kvinherad |
| Person ID |
I33965 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
16 Jul 2021 |
| Far |
SEIM, Amund Jonson, f. 1415, Ænes , d. Ca 1480, Veset (Alder 65 år) |
| Mor |
RUSTAD, Gyrid Halvardsdatter, f. Ca 1420, Nes, Romerike, Akershus , d. Ca 1475 (Alder 55 år) |
| Gift |
1429 |
| Famile ID |
F6489 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
| Notater |
- {geni:about_me} I artikkelen «Mats-sønene og ætta deira», NST (b. 8) for 1941-42, har Asgaut Steinnes sannsynliggjort at far til Mats-sønene var bror til Anders og Erik Amundsen. Mats og broren Anders var gift med hver sin søster- Gudrid og Anna - av Losnaætten.
Mats er ellers ukjent, men det antas at han har vært en adelsmann. Dette bestyrkes ved at hans 5 sønner, som han fikk i perioden 1475-1485, alle fikk tittel væpner, som var en lavadelig tittel.
(Kilder: Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: «Losna-ætten», NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie)
--------------------
17584. Mats Samsonsson BAGGE-SANDVIK was born in 1440 in Øye.Hjelmeland.Hordaland.Norway. He died in Sandvik.Kvinnherad.Hordaland.Norway. Mats married Anna Fartegnsdatter SEMELENG. [Parents]
65200. Mats* ÅMUNDSSON (902) (776)(767) (902)(776) (767) was born about 1440 in Norway. He died after 1485 in Norway. Very little is known about Mats (Åmundsson). He is believed to have been the son of Åmund Jonsson.
17585. Anna Fartegnsdatter SEMELENG was born in 1425 in Semeleng.Slidre-Vestre.Valdres.Norway.. She died in Sandvik.Kvinnherad.Hordaland.Norway. [Parents]
ID: I48832014
Name: Mats SAMSONSSON(?)
Given Name: Mats
Surname: Samsonsson(?)
Sex: M
Birth: 1440
Change Date: 11 Jan 2000
Father: Samson FILIPSSON b: 1421 in Losna
Mother: Brynhild OLAVSDTR
Marriage 1 Anna FARTEGNSDTR b: 1435 in Semling, Valdres
Children
Fartegn på Ænes MATSSON b: 1480 in Seim
--------------------
# 2618
Losnaætta. Det antas at han har vært en adelsmann, mulig gjennom Smørætta eller Dallsætta med tilknytning til Melsætta. Dette bestyrkes ved at alle hans 5 sønner som han fikk i perioden 1475 - 1485 alle fikk tittel væpner som varen lavadelig tittel. Det spekuleres i om han mulig er en Bagge.
--------------------
Vår felles slektshistorie
kap 1 Losna-ætta
Mats (Amundson ?) noen etterkommere
Som nevt flere ganger i teksten i dette kapitlet, er far til Mtssønnene ukjent. Det har vært satt fram ulike hypoteser, bl a av Steinnes, og i tillegg har det vært antydet at Mats kanskje var innvandret fra Danmark eller Sverige. I et innlegg på Digitalarkivets debattforum den 16.09.2004 (tema 16872) offentliggjorde Jo Rune Ugulen utdrag av en upublisert artikkel der han underbygget en hypotese om at Mats kan ha vært rådmann i Bergen på slutten av 1400-tallet.
Grunnlaget for hypotesen er avskriften av et brev som ikke har vært inkorporert i Diplomatarium Norwegicum. Orginalen lå i Sinclair-arkivet i Skottland inntil det like etter første verdenskrig rett og slett ble stjålet av en forsker.
Det er i dette brevet Mattis Jensson nevnes. Ugulen lister opp en del indisier som antyder at Mattis Jensson kan være den ukjente far til Matssønnene. Han konkluderer slik: Likevel er dette for lite indisier til å påvisa at Mats Jensson verkeleg var far til Matssønnene. Det kan likevel vera verd å følgja sporet vidare.
--------------------
antas å vere av lavadelen
--------------------
Losnaætta. Det antas at han har vært en adelsmann, mulig gjennom Smørætta eller Dallsætta med tilknytning til Melsætta. Dette bestyrkes ved at alle hans 5 sønner som han fikk i perioden 1475 - 1485 alle fikk tittel væpner som varen lavadelig tittel. Det spekuleres i om han mulig er en Bagge.
--------------------
==Far ril de berømte "MATSSØNNENE"==
V2: 105. FU4: 664. LOSNA-ÆTTA Jo Rune Ugulen, Bergen, skriver i et
innleg g i Brukerforum i Digitalarkivet den 16.09.2004: 'Sidan eg har
lenge hatt liggjande eit utkast til eit lit e arbeid om dette, kan eg jo
ta eit utsnitt her. Eg vil sam stundes gjera merksam paÌŠ at eg forventar
at folk som vil br uka dette i andre samanhengar sjølvsagt maÌŠ gjera det,
men e g vil gjerne krediterast for det arbeidet eg har lagt ned h er.
Kven som var far til desse Matssønene har heile tida v ore uvisst.
Steinnes viser til at baÌŠde Danmarks Adels Aarbo g og Anton Espeland gissa
paÌŠ at denne Mats var ein son av r iksraÌŠden Samson Filippusson, men han
tek sjølv avstand fr aÌŠ denne tanken. Mot slutten av artikkelen sin kjem
saÌŠ Stein nes med si hypotese om kven far til Matssønene kan ha vore . I
mangel av høvande personar nemnte i det eksisterande kj eldematerialet,
set han her fram hypotesa om at far til Mat ssønene skulle vera ein elles
ukjend Mats Amundsson, bror t il lagmannen Erik Amundsson i Trondheim (n.
1458-1497) [Ste innes gissar vidare paÌŠ at ein tredje bror var væpnaren
Ande rs Amundsson av Holter-ætta (n. 1481-1513) trass i at han f ørte eit
anna vaÌŠpen enn Erik Amundsson og dei to Matssønen e Tord og Fartegn.
Denne hypotesa vert avvist av Anders Bjø nnes, (1960-) et al.,
Norsk slektshistorisk t idsskrift 34 (1994): s. 164-202]. Steinnes tek
likevel atte rhald om denne slutnaden, og seier sjølv paÌŠ side 345:
avgjerande prov paÌŠ at dette er rett, kan eg ikkje gje. E g set tanken
fram nærast som ein arbeidshypotese til bruk f or andre som maÌŠtte ha
interesse av aÌŠ arbeida vidare med pro blemet.> Det som er mest
overraskande i heile artikkelen ti l Steinnes, er det faktum at han ikkje
diskuterer andre per sonar med namnet Mats som kronologisk kan høva som
far ti l Matssønene. Det finst fleire potensielle kandidatar som e g skal
koma attende til nedanfor. Hypotesa om at Matssønen e kan ha vore
brorsøner til lagmann Erik Amundsson, vert og saÌŠ støtta i den neste
artikkelen som tek føre seg denne ætt a paÌŠ eit skikkeleg grunnlag . Men
atterhalda her er dei sam e som hjaÌŠ Steinnes:
Mats (paÌŠ gru nn av vaÌŠpenlikheten mellom Erik Amundsson og Tord Matsson) ,
som ellers er ukjent, far til Tord, Fartegn, Sjurd, Samso n og Olav
Matssønner (Matssønnenes ætt), fem samborne brødr e, alle av vaÌŠpen.>
Felles for begge desse arbeida er at for fattarane ikkje har funne nokon
Mats nemnt i kjeldematerial et, som kunne høva som far til desse fem
brørne. Ein slik p erson har no dukka opp, skjønt no er nok ikkje det
rette or det i denne samanhengen. Problemet ligg nok meir i at denn e
kjelda ikkje har vore utnytta i samband med dette spesiel le spørsmaÌŠlet.
Kjelda det er snakk om er eit brev som var t utferda i Bergen i 1485, og
eg vil fortelja litt om dett e brevet før eg gaÌŠr inn paÌŠ dei sentrale
aspekta i det i sam band med ætta til Matssønene. Det er forstaÌŠeleg at
tidlegar e artikkelforfattarar ikkje har nytta dette aktuelle brevet .
Det er nemleg ikkje prenta i Diplomatarium Norvegicum. De tte er noksaÌŠ
overraskande i seg sjølv, for brevet maÌŠ ha vor e kjent for fleire av
utgjevarane av DN. Etter kva eg har k unna etterrøkja har dette brevet
vorte prenta minst seks go nger sidan 1822, til og med ein gong her i
landet (sjaÌŠ neda nfor, note 1). I føreordet til Diplomatarium Orcadense
et H ialtandense vert det i tillegg fortalt at dokumenta som i u tgaÌŠva er
nummererte fraÌŠ 26 til 51, er samla inn og redigert e av professor Absalon
Taranger. Originalbrevet var paÌŠ perg ament og fanst i den delen av
arkivet til Sinclair-ætta so m laÌŠg paÌŠ Wemyss Castle i Fife i Skottland. I
1836 vert de t fortalt om segla paÌŠ dette brevet, at det var spor etter aÌŠ
tte segl, men berre to var attende. Det vert diverre ikkj e fortalt noko
meir om segla i denne samanhengen [MacKenzie , _The General Grievances
and Oppression of the Isles of Or kney and Shetland_, Appendix I, ii-iii:
avulsa su nt, duo supersunt.>]. I utgaÌŠva i Diplomatarium Orcadense e t
Hialtlandense vert det nok ein gong fortalt av originalbr evet var aÌŠ
finna i arkivet etter jarlen av Roslyn paÌŠ Wemys s Castle i Fife, men av
segla var no berre fragment av seg l nummer 3 attende. Av omskrifta kunne
likevel avskrivare n (Taranger) lesa '...END'. Dette seglet har daÌŠ truleg
vor e seglet til raÌŠdmannen Erlend Andersson Frak. Etter at Tara nger
gjorde si avskrift vart brevet liggjande paÌŠ Wemyss Cas tle til like etter
første verdskrigen. DaÌŠ forsvann det spor laust. Etter opplysningar eg har
faÌŠtt vart det bokstavele g talt stole av ein skruppellaus 'forskar'
[Opplyst til und erteikna av Michael J. Wemyss, noverande eigar av Wemyss
Ca stle, den 4. juli 2000. Samstundes vil eg retta ei takk ti l Alison J.
Lindsay ved National Register of Archives i Edi nburgh for iherdig
innsats og hjelp til aÌŠ prøva aÌŠ spora op p dette brevet i original].
Nedanfor vert brevet attgjeve i n extenso etter teksten fraÌŠ Diplomatarium
Orcadense et Hial tlandense (sjaÌŠ note 2 nedanfor). Ollom monnom theim,
som th ette breff see æder høræ, sender Sebiørn Guttormsson, Gulat ings
och Berwen lagman, Niels Willemsson, lagman i Hieltlan d, Erland
Andersson Frak, Jon Sturkarsson, Mattis Jensson , Endridh Swensson
Rostungh, Asmund Salmonsson, radmen the r samestadz, Villem Thomasson,
lagrettes man i Hieltlandh q [uedio] G[udz] och sina, kunnikt gørendes,
at mith woro m i sacristiet i Kros kyrkkio liggendes i fornempd stad Ber
wene Manedaghen nest fore Sancti Laurencii dagh anno Domin j Mcdlxxx
quinto soghom och hørdom aa, at their heldo hando m saman aff enne
halffwo beskedelig man Jeppe Zeirsson, rad man i tratnempd stad, i fullo
vmbode hwstrv Marion Jons dod der (sic) eighen kono sinne, en aff andro
halffuonne Thoma s Engilsk i fullo vmbode Dyoneth Alexanders dotter
eighen k ono sinnæ. Skildes thet i theira handerbande, at Jeppe trat
nempder och hanss hwstrv Marion skulo fylgia och til ewinne ligh egn
[haffwa] swa manga jorder, som Thomas for[nemp]d o laglighæ køpt haffde
aff Anders Skot, optnempd hwstrv Mario ns fadubroders, som ligger i
Hieltland och her effter nempn es: primo i Liwngøyo i Hwalsøyosunde thio
marker brenda vii j penninga aff mark. Jtem Vlstadh i Iala sex marker sex
pen ninga aff marken. Jtem i Hwle i Iala nyo marker sex penning a aff
marken vndan tratnempd Thomas och hanss erffuingiæ oc h vnder
op[tnemp]dom Jeppe hans hwstrv och theres erffuingi æ til ewinneligh egn
och als forrædes jnnen gardz och vtthe n til landz och fiærw i mindre
lwth æder meiræ medh allo tw i, som til liggher æder leiget hæffuer fra
forno oc nyo o c jngo vndan skildo. Til yter mere visso hengiæ wy wor
jnsi gle fore thette breff medh for[nemp]dom Thomas, som screffu et er
dagh och aar, som før sægher. [PaÌŠteikning med samtidi g hand :] This
lettir in Nornn beres all the lanndis that Z oppinn Segarson aryt be his
wif, Johne Scottis douchter, an d alsua the lanndis quhilkis he wan fra
Thom Jngliss that h e claimit of Andro Scot (i.e., that) was his wifis
fader br uder and the said Zoppynn sauld jt to Sir Dauid Sinclare: J n
primis jn Linga in Quhalissan Sound x merk at viij d. th e merk, jtem in
Herokle of Zale vii merk at ix d. the merk , jtem in Vlstaith in Zaill vi
merk at vj d. the merk, jte m in Howle of Zaile ix merk at vj d. the
merk. Aviss gif th ir lanndis be in the rentale. Det har nok ogsaÌŠ
eksistert eit dokument om salet som kje m fram i paÌŠskrifta paÌŠ brevet.
Dette kjem fram i eit 1500-ta lsregister over skøyter paÌŠ jordeigedomar
som Sir David Sinc lair og Henry, Lord Sinclair hadde tileigna seg. Heile
dett e registeret er prenta fleire gonger, sist i 1999 . Det fin st altsaÌŠ
minst ein Mattis som det ser ut til at Steinnes ik kje har vore klar
over. Brevet er altsaÌŠ dagsett Bergen maÌŠnd ag den 8. august i aÌŠret 1485.
Brevet er eit vitnemaÌŠl om e i avtale mellom Jeppe Zeirsson, raÌŠdmann i
Bergen, paÌŠ vegn e av kona si Marion Jonsdotter, og Thomas Engelsk paÌŠ vegn
e av si kone, Dyoneth Aleksandersdotter, om at Jeppe og Mar ion overtek
alle jordeigedomane paÌŠ Hjaltland som Thomas hadde kjøpt fraÌŠ
farbror til Marion, Anders Skott . Andre med namnet Mattis i siste helvta
av 1400-talet Matt is Palnesson, raÌŠdmann i Bergen, n. 1447-1472 Kan det
paÌŠvisa st noko slektskap mellom Matssønene og Mats Jensson? Argume nt for
slektskap er: ÌŠNamnelikskap. Namnet Mats/Mattis e r ikkje saÌŠ vanleg i
Noreg paÌŠ 1400-talet at det kan eksister a svært mange med dette namnet i
dei krinsane ein maÌŠ vent a aÌŠ finna far til Matssønene.
ÌŠStandstilhøyrsle. Mats Jens son er raÌŠdmann i Bergen i 1485 og opptrer i
eit adeleg milj ø. Tord Matsson er kjent som raÌŠdmann i Bergen fraÌŠ 1502, o
g var som fleire av brørne sine væpnar og dermed adelsmann .
ÌŠKronologisk og geografisk høver Mats Jensson godt som f ar til
Matssønene. Likevel er dette for lite indisier ti l aÌŠ paÌŠvisa at Mats
Jensson verkeleg var far til Matssønene . Det kan likevel vera verd aÌŠ
følgja sporet vidare. Note 1: Dei forskjellige utgaÌŠvene finst følgjande
stader: S amuel Hibbert, A description of the Shetland Islands. Compr
ising an account of their geology, scenery, antiquities an d
superstitions. With a geological map, plates, etc (Edinbu rgh: Printed
for Archibald Constable, 1822), s. 314-315; P[ eter] A[ndreas] Munch,
(1810-1863),
Hetland,> i Samlinger til de t Norske Folks Sprog og Historie, bd. 6
(Christiania: 1839) , s. 510-511; James MacKenzie, The General Grievances
and O ppression of the Isles of Orkney and Shetland (Edinburgh: L aing
and Forbes, 1836), Appendix I, ii-iii; Diplomatarium O rcadense et
Hialtlandense. FornbreÌfasafn Orkneyinga og Hjal tlendinga. Orkney and
Shetland Records, red. Alfred W[intle ] Johnston og Amy Johnston, bd. 7,
Orkney and Shetland Old- Lore Series (London: The Viking Society for
Northern Resear ch, 1907-1913), nr. 33; Records of the Earldom of Orkney
12 99-1614, red. J[oseph] Storer Clouston, (1870-1944), bd. VI I,
Publications of the Scottish History Society, Second Ser ies (Edinburgh:
The Scottish History Society, 1914), nr. XX XI Siste gong dette brevet er
prenta er saÌŠ seint som i 199 9 i engelsk omsetjing i Shetland Documents
1195-1579, red . John H. Ballantyne og Brian Smith, (1951-) (Lerwick,
Shet land: Shetland Islands Council & The Shetland Times Ltd., 1 999),
nr. 30, s.20-21 Note 2: DiplOrc nr. 33, s. 54-56, me d engelsk omsetjing
etter den mellomnorske teksten. Eg ha r valt aÌŠ nytta denne utgaÌŠva, av di
Absalon Taranger nok e r den av avskrivarane som har hatt best
føresetnader ti l aÌŠ tyda den mellomnorske teksten paÌŠ eit spraÌŠkleg
grunnlag . MacKenzie si utgaÌŠve er god, men ikkje feilfri - om eg d aÌŠ skal
vaÌŠga ei slik vurdering naÌŠr originalbrevet ikkje leng er kan oppdrivast.
Munch byggjer paÌŠ Hibberts utgaÌŠve, men bo mmar grovt paÌŠ namnet til Jeppe
Sigersson, daÌŠ han skriv (Mun ch,
Orknøerne og Het land,>, s. 510):
Zeir son, et aldeles barbarisk Navn, der umulig kan have staae t i
Originalen...>.' Jo Rune Ugulen, innlegg i brukerforum, Digitalarkivet,
16.0 9.2004
Mats Gauteson på Ænes
Det er usikkert om Mats Amundsen er Mats-sønnenes far. En hypotese er at deres far er Mats Jenssønn, rådmann i Bergen
* RESIDENCE: (id. m. Namdalsfogden Mads Jepsson Fønbo ?)
* OCCUPATION: (Fogd på Tønsberghus ?)
* BIRTH: ABT 1440, (Amundsen ?) (Jenssøn ?) (us. ident.) (us. foreldre)
* BAPTISM: (Bagge ?) (=Mads Amunds. på Ænes, Kvinnherad ?)
* DEATH: Ænes, Kvinnherad, HO
Mads kan ha vært en Bagge, trolig døde han etter 1563, eller saÌŠ var det Anna. Bodde i Kvinnherad 1518 (paÌŠ Seim), 1519, i 1563 ved Sandvik. Navnet hans kan ha vært skrevet, Mass.
NAME: _MAR Bagge Ænes
|
|
|
