 1844 - 1920 (76 år)
-
| Navn |
GEELMUYDEN, Hans |
| Født |
10 Jan 1844 |
Fredriksvern  |
| Kjønn |
Mann |
| Referanse nummer |
594 |
| Død |
6 Mai 1920 |
Oslo, Nordmarka |
| Person ID |
I594 |
Geelmuyden_etc |
| Sist endret |
21 Mai 2020 |
| Familie |
HAGERUP, Caroline Benedicte, f. 13 Okt 1850, Fredriksvern , d. 26 Sep 1933 (Alder 82 år) |
| Gift |
9 Sep 1873 |
| Barn |
| | 1. GEELMUYDEN, Emma, f. 4 Jul 1874, Oslo , d. 22 Nov 1963, Fet (Alder 89 år) |
| | 2. GEELMUYDEN, Christian, f. 12 Nov 1875, Oslo , d. 18 Aug 1969 (Alder 93 år) |
| | 3. GEELMUYDEN, Theodora, f. 22 Jun 1877, Oslo , d. 21 Mai 1944, Oslo (Alder 66 år) |
| | 4. GEELMUYDEN, Sophie, f. 2 Sep 1882, Oslo , d. 6 Mai 1963 (Alder 80 år) |
|
| Sist endret |
20 Sep 2007 |
| Famile ID |
F378 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
-
| Notater |
- Etter morens død 1854 ble han sendt til sin farbror, overlærer ved Fredrikshalds "lærde og realskole" Ivar Geelmuyden for å gjennomgå denne skole,
ble student 1861 (laud),
2, eksamen 1862 (laud p.c.),
realskoleeksamen 1868 og
virket i studietiden som lærer ved forskjellige skoler.
1868 cand. real. (laud)
1.1.1867 ansatt som observatør ved universitetets Kristiania observatorium og holdt forelesninger i astronomi.
1878 medlem av vitenskapselskapet i Kristiania, av "astronomische Gesellschaft",
10.11.1890 professor i astronomi
21.1.1904 ridder av St. Olavs orden.
Officier av den itealienske Krone orden
Formann i den norske gradmålingskommisjon
I perioden 1814-1884 forutsatte stemmeretten at man eide eller brukte matrikulert jord på landet, var embetsmann eller hadde borgerskap eller eide hus eller grunn over en viss verdi i byene. Dette begrenset stemmeretten, og skapte myrmannsvesenet: Et lite og verdiløst stykke jord ble utskilt og matrikulert, og kjøpt som grunnlag for stemmeretten. Ifølge Wilhelm Kvalheim var muligens et av de første eksemplene på myrvannsvesenet på Hanekamb i Eid i Nordfjord, hvor stud. jur. Sofus Arctander, som huslærer hos sorenskriver Daae i Nordfjord, i 1867 kjøpte ødegården Hanekamb for 10 spd. Tre år senere, da han hadde nådd stemmerettsalderen, solgte han 10 like store parseller for 5 spd. til vennene sine, og beholdt selv en part. Partene var, for sitt formål, uvanlig store med sine 5-6 mål hver (skyld 1 øre). Blant kjøperne var cand. real. Hans Geelmuyden, som kalte sin part Spekkehatten, muligens som en spøkefull variant av Hanekamben. (Syn og Segn nr. 5/1952, se også Jacob Aaland: Nordfjord frå gamle dagar til no, bd. II Selje, Sør- og Nord-Vågsøy s. 94-95, og Edvard Os: Selje og Vågsøy. (Oslo 1957), s. 258-261. Mer om partene og om myrmannsvesenet står der.)
I 1870- og 80-årene deltok han i de astronomiske og geodetiske arbeider som var nødvendige for Norges deltakelse i den europeiske gradmåling og ble 1891 medlem av den norske gradmåling. Også for den geografiske oppmåling har han utført astronomiske bestemmelser.
1875 møtte han som jurymann for Norge ved den geografiske utstilling i Paris og deltok i en kongress i forbindelse med utstillingen.
Ved folketellingen 1875 bodde han i Observatoriegate 1 i Oslo som observatør, sammen med konen, barnene Emma og Christian, to tjenestepiker og en sykepleierske.
1890 studerte han med offentlig stipend fotografiens anvendelse i astronomien og i 1898 besøkte han en rekke observatorier i USA for å vinne erfaringer for et nytt observatorium i Voksenkollen. Han har videre forestått bearbeidelsen og utgivelsen av det astronomiske materiale som professor Fridthjof Nansen brakte hjem fra Nordpol-ekspedisjonen i 1896.
15.11.1900 professor i astronomi og bestyrer av observatoriet. 21.1.1900 ridder av St. Olavs orden, og dessuten Off. It. Kr. O.
Ved folketellingen 1900 bodde han fremdeles i Observatoriegate 1 i Oslo, nå som professor. Sammen med ham bor konen, døtrene Theodora og Sofie, og en kokkepike og en stuepike.
9.1.1909 annonse med gratulasjon til 65-årsdagen.
Ved folketellingen 1910 bodde han som professor i Observatoriegate 1, i et bolighus ved siden av observatoriet. Husleie kr. 400,- pluss utgifter til hagen og parken. Han bodde sammen med konen, en stuepike og en kokkepike.
Geelmuydentoppen på Svalbard er oppkalt etter astronomen Hans Geelmuyden (1844-1920).
Namnet blei først publisert som Geelmuyden i 1912 og seinare justert til Geelmuydentoppen.
Professor Geelmuyden er nærmare omtala i Norsk biografisk leksikon, bind 4, som kom ut i 1929.
Blant den store almenhet var hans navn kjent som redaktør av den offisielle almanakk. Han omtales som en fint dannet personlighet, en utmerket lærer og et usedvanlig elskverdig og godt menneske. Som vitenskapsmann nøt han stor anseelse, og flere viktige oppdagelser i astronomien skyldes ham. Han har også utgitt en lærebok i astronomi.
Tross sin høye alder var han en ivrig sportsmann og skiløper. Det førte til at han døde ved et ulykkestilfelle på ski i Nordmarken.
Hans portrett er malt av Asta Nørregaard.
Han arvet etter faren tippoldefarens signet.
Bok:
H. Geelmuyden und J. Fr. Schroeter:
Meridian-Beobachtungen von Sternen in der Zone 65-70 Nrdlicher Declination. I. Die Beobachtungen und Deren Resultate. / II. Katalog für das Aequintctium 1900.0.
1909/12. XV,320+xiv,318+48 s.
Se:
Naturen 20, 257
Samtiden 11, 428, Erindringer
UN 14, 13/1
|
-
|
|
